Å møte stressede individer med ulike typer informasjon: en scoping review Hvordan forskes det på sammenhengen mellom mottakerens personlighet og i hvilken grad ulike typer informasjon, gitt i stressende situasjoner, er hensiktsmessig?

Abstract

Oppsummering Mål: Undersøke hvordan det forskes på sammenhengen mellom mottakerens personlighet (Big five) og hvor hensiktsmessig det er å formidle ulike typer informasjon i stressende situasjoner. Jeg ønsker også å kartlegge hvilke sammenhenger som fremheves, hvor det mangler data og hvilke avgrensninger man bør ta hensyn til. Design: Scoping review designet etter retningslinjer gitt av Joanna Briggs Institute (JBI) i the JBI Manual for Evidence Synthesis (Aromataris mfl., 2024). Litteratur kodet og gjennomgått etter retningslinjer gitt i PRISMA Extension for Scoping Reviews (PRISMA- ScR): Checklist and Explanation (Tricco mfl., 2018). Datakilder: Det ble gjennomført søk med bestemte søkekriterier i Oria i tidsrommet 28-30.3.2025. Det ble søkt på engelsk i artikler og bok-kapitler, men ikke hele bøker. Fremgangsmåte: Kvalifisert litteratur inkluderte artikler fra fagfellevurderte publikasjons- kanaler som beskrev sammenhengen mellom personlighet og stress, stress og system 1-/system 2-tenking, system 1-/system 2-tenking og kommunikasjon og coping-strategier og kommunikasjon. Totalt 32 artikler ble inkludert. Konklusjon: Hoveddelen av kildene svarte ikke direkte på forskningsspørsmålet, men på viktige deler av det store bildet. Man har mye informasjon om teoriene som ligger bak, men det er mange begreper som ikke er tilstrekkelig definert, det er flere viktige sammenhenger som ikke er tilstrekkelig utforsket og det foreligger ikke noe rammeverk som beskriver hvordan en leder, eller andre, kan bruke denne informasjonen til å bedre tilpasse informasjon som blir gitt i stressende situasjoner. På tross av av at mye mangler, så har jeg allikevel oppsummert det jeg har funnet i et sett med forslag til hvordan informasjonsflyten kan håndteres. I tillegg er det også avdekket flere interessante funn, og det kan blant annet se ut som om mestringsstrategien monitorering ikke kun er én type adferd, men to separate og svært forskjellige handlingsmønstre som skilles av i hvilken grad individet har ressurser til å løse en oppgave eller ikke. Konsekvenser: Jeg mener at det som har kommet frem i gjennomgangen av kildene er viktig med tanke på videre forskning på formidling av informasjon og hvilken påvirkning stress, personlighet og miljø har på hvordan formidlingen bør struktureres. Det kan være nyttig å etablere et felles språk som kan brukes til å kartlegge de forskjellige komponentene og hvordan de påvirker hverandre. Om man til slutt kan utarbeide et rammeverk til bruk i lederutdanninger og annen opplæring av ledere, så vil dette kunne føre til personalgrupper som opplever mindre stress, mer trivsel på jobb, lavere turnover i personalgruppen, høyere kunnskapsnivå og reduserte kostnader til kursing og utdanning av ansatte. Kort kan dette oppsummeres med at bedre tilpasning av informasjon vil føre til redusert entropi