Tilsynelatende felles hensikt: Om hvordan praksis kan ta en annen vei

Abstract

Denne studien tar for seg samspillet mellom hensikt (purpose) og praksis på individ- og organisasjonsnivå, med utgangspunkt i tre offentlige virksomheter med hvert sitt samfunnsoppdrag. Internasjonalt har det vært stor interesse for formålsdrevne organisasjoner, særlig i selvutviklings- og ledelseslitteratur. Til tross for populær gjennomslagskraft, er slik litteratur ofte kritisert for manglende vitenskapelig forankring. I Norge har hensikt liten plass i bevisstheten hos individer, og er lite brukt i organisatorisk kontekst. Formål har historiske røtter i klassisk ledelsesteori og har de siste tiårene fått fornyet interesse som motvekt til rent strategiske tilnærminger. Litteraturen peker på at hensikt kan skape mening, motivasjon og emosjonelt engasjement hos ansatte, og bidra til sterkere relasjoner og økt innovasjon. Samtidig er begrepet preget av konseptuell uklarhet og begrenset empirisk forskning. Studien søker å forstå hvordan hensikt faktisk praktiseres i arbeidshverdagen, og hvordan ansatte og organisasjoner samspiller i dette. Det rettes et spesielt blikk mot institusjonell logikk og meningsskaping, og hvordan ansatte ser sin praksis i lys av organisasjonens hensikt. Forskningsspørsmålet lyder: Hvordan utfolder samspillet mellom hensikt og praksis seg på individ- og organisasjonsnivå? Utvalget består av ansatte fra politiet, Nav og barnevernet, men funnene hevdes å ha overføringsverdi til andre typer organisasjoner både offentlig og privat. Studien fremmer et ønske om å gi purpose (hensikt) en tydeligere og mer nyansert stemme i både forskning og praksis