Ablasjonsbehandling av atrieflimmer ved UNN Tromsø

Bakgrunn Kateterablasjon er en veletablert behandlingsmetode for pasienter med symptomatisk atrieflimmer, og har vært utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2009. Formålet med studien var å evaluere behandlingsresultatene etter kateterbasert ablasjonsbehandling av atrieflimmer ved UNN Tromsø fra 2013 til og med 2019. Materiale og metode Retrospektiv kohortstudie basert på 574 ablasjonsprosedyrer (radiofrekvens og kryo-ablasjon) for atrieflimmer fordelt på 452 unike pasienter i tidsrommet 2013 til 2019 ved UNN Tromsø. Pasientene ble fulgt opp med kontroll etter 3 og 6 måneder. Kontroll innebar anamnese, klinisk undersøkelse og langtids EKG-registrering. Residiv ble definert som atrieflimmer eller flutter >30sek eller innleggelse grunnet atrieflimmer eller elektrokonvertering/farmakologisk konvertering av atrieflimmer eller ny ablasjon eller angitt som mislykket av legen om kriterier ikke var spesifisert. Opplysninger fra prosedyre og kontroller ble innhentet i elektronisk pasientjournal via DIPS. Logistisk regresjonsanalyse basert på førstegangs prosedyre ble utført for å finne prediktorer for residiv. Resultater 97 kvinner og 355 menn ble inkludert i studien. Gjennomsnittlig alder var 60.2 år, gjennomsnittlig KMI var 28.6 kg/m2. 79% hadde paroksysmal atrieflimmer. De vanligste risikofaktorene var forstørret venstre atrium og hypertensjon. 56% av pasientene hadde sinusrytme ved kontroll 3 eller 6 måneder etter første prosedyre. I en justert analyse var kroppsmasseindeks (OR 1.07, 95% KI 1.02-1.12) og kjent koronarsykdom (OR 2.06, 95% KI 1.08-3.94) prediktorer for tilbakefall av atrieflimmer ved kontroll 3-6 måneder etter prosedyren. Konklusjon Hovedfunnet ved studien er at 56% av pasientene som var behandlet med ablasjon for atrieflimmer ved UNN hadde sinusrytme ved kontroll 3-6 måneder etter første prosedyre. Det forekom alvorlige komplikasjoner ved 3% av prosedyrene. Selv om resultatene kan være sammenlignbare med publiserte resultater fra andre enheter, er det store svakheter ved å vurdere behandlingsresultater gjennom retrospektive journalgjennomganger. Nasjonalt register for ablasjonsbehandling og elektrofysiolog (AblaNor) vil gjøre at man i fremtiden prospektivt kan evaluere resultatene etter ablasjonsbehandling i UNN

Design av smarthus

Formålet med dette arbeidet har vært å kartlegge aktuelle smarte komponenter samt implementere løsninger til bruk i smarthuslaboratoriet som skal utvikles på NTNU. Laboratoriet skal fungere som en nasjonal testingsplattform for uttesting av smarte komponenter samt kartlegging av effektiv energibruk i smarthus. I sin videste forstand er et smarthus et hus eller en bolig med smarte elektriske installasjoner. En smart, elektrisk installasjon er definert som «Elektriske installasjoner utstyrt med et kommuniserende og strukturert installasjonsnettverk hvilket gir beboerne eller operatører muligheten til å fjernstyre og/eller programmere de elektriske apparatene». Et smarthus kan brukes innen mange sektorer, og det satses i dag mye midler på å utvikle smartboliger, eller livsløpsboliger, til folk med spesielle pleiebehov slik som for eksempel kognitiv svikt. Formålet med smarthuslaboratoriet er dog fokus på effekt- og energiforbruk og besparelse, samt uttesting av nye komponenter og løsninger fra industrien. Denne oppgaven tar for seg ulike komponenter som kan være med på å danne en grunnmur i det fremtidige smarthuslaboratoriet. Det fysiske systemet som legges frem baseres på styringssystemet LonWorks, grunnet NTNUs kjennskap til systemet og dets gode markedsposisjon. I tillegg legges det frem forslag til ytterlige komponenter fra trådløse styringssystemer, ZigBee og EnOcean, som kan benyttes dersom laboratoriet skal ha et trådløst alternativ. Oppgavens hovedfunn kan oppsummeres som følger: Smarthuslaboratoriet må baseres på åpne, standardiserte løsninger og interoperabilitet mellom disse. Per dags dato fremstår EnOcean som et bedre supplement til LonWorks enn ZigBee, grunnet manglende interoperabilitet mellom ZigBee og LonWorks. Komponentene i dagens system vil kunne benyttes videre, dog krever det anskaffelse av flere komponenter for å danne et komplett system. Planlegging og utvikling av et smarthus er mer tidskrevende og utfordrende enn et konvensjonelt hus, dette medfører at det er mye arbeid igjen før smarthuset vil bli komplett. Mye av dette arbeidet har vært umulig å gjennomføre i forbindelse med denne oppgaven grunnet manglende tilgang til ulike systemer i det som skal bli smarthuset

Kriminalomsorgens adgang til å anvende digital teknologi overfor domfelte ved straffegjennomføring med elektronisk kontroll En analyse av om straffegjennomføring utenfor fengsel med elektronisk kontroll er i samsvar med retten til privatliv etter Grunnloven § 102

Tema for avhandlingen er straffegjennomføring utenfor fengsel med elektronisk kontroll. Problemstillingen i oppgaven knytter seg til kriminalomsorgens adgang til bruk av digital teknologi for å kontrollere de domfelte under soning, og hvorvidt denne adgangen er i samsvar med retten til respekt for privatlivet etter Grunnloven § 102. Behandlingen av avhandlingens tema har to hovedformål. Det første formålet er å avklare i hvilken grad og under hvilke omstendigheter kriminalomsorgen har adgang til å iverksette digitale kontrolltiltak overfor domfelte som gjennomfører straff under elektronisk kontroll, samt hvor langt denne adgangen rekker. Avhandlingen vil gjøre rede for de tiltakene som allerede eksisterer, og legge hovedfokus på de nye digitale kontrolltiltakene kriminalomsorgen har adgang til å benytte. Det andre formålet er å undersøke hvorvidt reglene om digital teknologi etter straffegjennomføringsloven § 16 a er i samsvar med de konstitusjonelle rammene etter Grunnloven § 102 og de internasjonale forpliktelse som gjør seg gjeldende etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8

Radiologisk utredning av primære hjernesvulster, nytte av nyere MR-teknikker.

Background and purpose: Medical imaging has come a long way from CT was invented in the 70s to today's CT- and MRI-technology. With today's technology we can produce detailed images of the brain tumor's size and location, damage to the blood-brain barrier and relationship to adjacent structures. The aim of the thesis is to present an overview of the modern MRI-techniques and the extent to which they provide additional information about a tumor's malignancy and growth pattern. Material and methods: The thesis is based on medical textbooks and articles found by systematic and non-systematic search in Pubmed/Medline and UpToDate, as well as articles and illustrations given by supervisor. Medical websites such as www.legehandboka.no (NEL) and www.tidsskriftet.no were also used. Results/Conclusions: Advanced MRI methods such as diffusion, perfusion and spectroscopy can give us a better understanding of the pathophysiological features of brain tumors. These methods can be seen as a complementary tool to conventional MRI. Thus, it is hoped that they can help to better differentiate and grade brain tumors as well as to distinguish between neoplastic and non-neoplastic lesions

LEP – verdens hurtigste accelerator

Steno Museets udstilling Det nysgerrige menneske rummer et afsnit, der handler om, at udforskningen af naturen ofte kræver særlige redskaber. F.eks. at man er nødt til at bygge nogle af verdens største måleinstrumenter for at studere stoffets mindste dele

Hörselrehabilitering och nya apparater

English summar