KARAKTERISTIK PENGGUNAAN LAHAN DI KECAMATAN MBELILING KABUPATEN MANGGARAI BARAT

Kecamatan Mbeliling merupakan salah satu daerah yang memiliki potensi terjadinya bencana tanah longsor yang terletak di sebelah timur Kabupaten Manggarai Barat. Penelitian ini bertujuan untuk mengetahui karakteristik penggunaan lahan. Metode yang digunakan dalam penelitian ini adalah deskriptif kuantitatif dengan teknik analisis digitasi dengan variabel yang digunakan adalah permukiman, perkebunan, hutan, sawah, serta tegalan atau ladang. Berdasarkan hasil analisis,. karakteristik penggunaan lahan di Kecamatan Mbeliling didominasi oleh jenis penggunaan lahan tegalan dan ladang, dengan luas total mencapai 152,91 Km2 dengan persentase sebesar 61 % . Hal ini dikarenakan berdasarkan data dari Kecamatan Mbeliling dalam angka 2020, sebagian besar penduduk Kecamatan Mbeliling berprofesi sebagai petani tanaman musiman

Fordeler og ulemper ved bruk av beslutningsstøtteverktøy i hjemmesykepleien

De senere år har etterspørselen etter tjenester i hjemmesykepleien økt drastisk som følge av en aldrende befolkning og at pasienter ønsker å forbli hjemme så lenge som mulig. Når det samtidig er langt rimeligere for kommunene å behandle pasienter i deres hjem fremfor på et sykehjem, kan hjemmesykepleie beskrives som en vinn-vinn situasjon for alle parter. Beslutningsstøtteverktøy og optimering brukes i dag i en rekke bransjer og sørger for effektiv ressursutnyttelse. Laps Care er et slikt system for planlegging av besøk i hjemmesykepleien og har i Sverige hatt stort suksess både ved å sørge for mer effektiv ressursbruk og høyere kvalitet på tjenestene som utføres. Denne masterutredningen ser nærmere på utnyttelsen av slike systemer i Norge og utreder fordeler og ulemper ved bruken av beslutningsstøtteverktøy i hjemmesykepleien. Gjennom en analyse både av tidligere studier på område og gjennom intervjuer av i alt seks hjemmetjenester, fokuseres det på hvordan bruken av et beslutningsstøtteverktøy påvirker hverdagen til forskjellige grupper tilknyttet tjenesten. Mer spesifikt handler oppgaven om hvilke følger digitalisering av oppdragsplanlegging og bruk av optimering har for pasienter, ansatte og administrasjonen i kommunen. Oppgaven konkluderer med at selv om det er store utfordringer knyttet til omveltningen av organisasjonen, initialt stor tids- og ressursbruk i tillegg til en del andre ulemper som organisasjonene må leve med, så er tilbakemeldingen samstemt om at fordelene utveier ulempene. De største fordelene inkluderer en langt bedre ressursoversikt, jevnere arbeidsfordeling, mindre glemsel og kortere planleggingstid

Attributes of Embodied Leadership: A beginning in the next chapter of leadership development

Research and guidance on leadership behaviour has been documented throughout history, from the epics to more recent leadership theories, evolved over the last century. Why then, when there is so much research and advice available are leaders still making so many errors? A review of literature in leadership studies reveals that recommendations have often been descriptive, assumptive and prescriptive without considering various differences in individuals. Additionally, leadership development often utilises methodologies in which individuals are trained to ‘act’ as leaders rather than fully embody leadership behaviour. This paper explores the generic attributes that describe embodied leadership behaviour. Semistructured interviews were performed on a panel of individuals from different backgrounds and analysed using a grounded theory approach. Along with the interviews, the works of Scharmer (2008) and behavioural traits identified in leadership by Derue, Nahrgang, Wellman and Humphrey (2011) were also taken into consideration. A final consensus was reached using a set of ten attributes that potentially contribute to embodied leadership behaviour; being non-judgemental, embracing uncertainty, active listening, congruence (morals and ethics), intuition, reflective practice, sense of meaning/purpose, holistic decision making, authentic presence and intention

Årsaker til sykefravær

Masteroppgaven er en kunnskapsstatus på årsaker til sykefravær. Oppgaven tar utgangspunkt i at sykefraværet har økt over tid, og er skrevet med det mål å redegjøre for ny forskningslitteratur som ser på årsaker til sykefravær. Liknende oppsummeringer har tidligere blitt gjort av Allebeck og Mastekaasa(2004, Marklund et al(2005) og Ose et al(2006). I de senere årene er det kommet en del ny forskningslitteratur som blant annet ser på betydningen av livsstil, holdninger, økonomiske incentiver og legens rolle for sykefraværet. Jeg ser nærmere på disse faktorene, samt redegjør for ny forskning på helse generelt og konjunkturene i arbeidsmarkedet, og studerer om det foreligger endringer her som kan være med og forklare økningen i sykefraværet. Resultatene av studien viser at det er en økt forekomst av subjektive helseplager og psykiske lidelser i befolkningen. Videre at mange mennesker lever et inaktivt liv, har et for dårlig kosthold og høyt alkoholinntak, og at overvekt og fedme er et økende problem. Sykefraværet blant gravide og unge er også økende. Holdninger til arbeid har endret seg, og sammen med økonomiske incentiver og legens sykemeldingspraksis, er dette medvirkende årsaker til økningen i sykefraværet. Flere studier fremhever at mer oppmerksomhet må rettes mot det enkelte individ i fremtiden, da observerbare og ikke observerbare individuelle egenskaper i mange tilfeller er en viktig forklaring på et individs sykefravær. Arbeid kan med fordel også brukes mer bevisst enn det gjøres i dag, både for å fremme god helse, men også for å forhindre utvikling av psykiske lidelser og sikre individ en sosial arena for mestring, utvikling og fellesskap. Flere i arbeid vil også gi et mindre trykk på de offentlige budsjettene

Fordeler og ulemper ved bruk av beslutningsstøtteverktøy i hjemmesykepleien

De senere år har etterspørselen etter tjenester i hjemmesykepleien økt drastisk som følge av en aldrende befolkning og at pasienter ønsker å forbli hjemme så lenge som mulig. Når det samtidig er langt rimeligere for kommunene å behandle pasienter i deres hjem fremfor på et sykehjem, kan hjemmesykepleie beskrives som en vinn-vinn situasjon for alle parter. Beslutningsstøtteverktøy og optimering brukes i dag i en rekke bransjer og sørger for effektiv ressursutnyttelse. Laps Care er et slikt system for planlegging av besøk i hjemmesykepleien og har i Sverige hatt stort suksess både ved å sørge for mer effektiv ressursbruk og høyere kvalitet på tjenestene som utføres. Denne masterutredningen ser nærmere på utnyttelsen av slike systemer i Norge og utreder fordeler og ulemper ved bruken av beslutningsstøtteverktøy i hjemmesykepleien. Gjennom en analyse både av tidligere studier på område og gjennom intervjuer av i alt seks hjemmetjenester, fokuseres det på hvordan bruken av et beslutningsstøtteverktøy påvirker hverdagen til forskjellige grupper tilknyttet tjenesten. Mer spesifikt handler oppgaven om hvilke følger digitalisering av oppdragsplanlegging og bruk av optimering har for pasienter, ansatte og administrasjonen i kommunen. Oppgaven konkluderer med at selv om det er store utfordringer knyttet til omveltningen av organisasjonen, initialt stor tids- og ressursbruk i tillegg til en del andre ulemper som organisasjonene må leve med, så er tilbakemeldingen samstemt om at fordelene utveier ulempene. De største fordelene inkluderer en langt bedre ressursoversikt, jevnere arbeidsfordeling, mindre glemsel og kortere planleggingstid