Complement aberrations and autoantibodies to complement proteins in relation to disease mechanisms.

The complement system, a part of the innate immune system with several links to the adaptive immune system, plays an important role in the pathogenesis of many diseases. The purpose of this thesis was to document and clarify some of these mechanisms. The thesis is based on four papers (I-IV). (I and II) Autoantibodies to the C3 cleaving enzyme complex of the alternative pathway, C3 nephritic factors (C3 NeF), cause partial C3 deficiency and are associated with increased susceptibility to bacterial infections. By analysis of samples from 20 patients with C3 NeF, it was confirmed that C3 NeF are of at least 2 types; one with fluid phase (C3 NeF type I) and one with solid phase (C3 NeF type II) activity. Different types of C3 NeF were associated with different serum complement profiles and symptoms. Only C3 NeF type II were found to be associated with circulating autoantibodies to the collagenous region of C1q (aC1qCLR). Defense against Neisseria meningitidis in 26 patients with low C3 concentrations due to C3 NeF was investigated. In patients and control children, homozygosity for the IgG1 and IgG3 IGHG alleles G1M*f and G3M*b was found to be associated with higher serum bactericidal activity (SBA) than was heterozygosity. IGHG alleles correlated to IgG subclass binding to live meningococci, while IgG subclass binding did not correlate to SBA. Thus, the mechanism of influence from IGHG genes on SBA is unclear. IGHG variants are important for immune defense against meningococci in states of deficient complement function. This relationship should be examined further. (III) Serum levels of mannan-binding lectin (MBL) and antibodies to proteins from a potentially nephritogenic Streptococcus pyogenes strain (serotype M1 strain AP1) were investigated in 73 patients with acute poststreptococcal glomerulonephritis (AGN). Antibody responses to the serotype M1-related antigens M1, protein H and streptococcal inhibitor of complement were increased in patients compared to controls. The presence of MBL deficient individuals (serum concentration <0.1 mg/L) among AGN patients showed that the lectin pathway is not required in the pathogenesis of AGN. (IV) Autoimmunity has been implied to participate in the pathogenesis of idiopathic sudden hearing loss (ISHL). Autoantibodies were analysed in sera from 92 patients with ISHL. The most frequently occurring antibody was aC1qCLR, detected in 12 patients (13 %), all with normal serum concentrations of C1q. In ISHL, aC1qCLR probably represents cross-reactivity between C1q and inner ear protein(s)

Mål for produksjonen av livssynsprogram i radioallmennkringkastingen

Formålet med denne masteroppgaven er å belyse mål for produksjonen av livssynsprogram i norsk radioallmennkringkasting. Undersøkelsen tar utgangspunkt i ulike dokumenter som gir retningslinjer for livssynsprogrammene, samt intervju med programansvarlige i kanalene. Livssynsprogrammene i radioallmennkringkastingen sees i lys av allmennkringkastingsoppdraget. Vi ser at livssynsprogrammene i dag dekker både religiøse og sekulære livssyn, og at de nyere allmennkringkasterne åpner opp for en ”lettere” og mindre tradisjonell tilnærming til området. Pluralistiske, postmoderne trender kommer til uttrykk. Kanalenes økonomi, tradisjon og profil virker inn på målene med livssynsformidlingen. Et begrepsapparat blir formet for å belyse ulike mål i forbindelse med livssynsformidlingen i kanalene. Det skilles mellom ønske om formidling i, av eller om livssyn. Livssynsprogrammene i norsk allmennkringkasting er lite forsket på. Denne oppgaven gir et bidrag til kartleggingen av området

Personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet : en underutnyttet ressurs?

Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse – Universitetet i Agder 2014De siste tiårene har det blitt et økende politisk fokus på personer med nedsatt funksjonsevnes situasjon på arbeidsmarkedet. Arbeidslivsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå har vist at opp mot 90 000 personer med funksjonsnedsettelser, som i dag er utenfor arbeidslivet, ønsker å få seg en jobb. Mye av fokuset i den eksisterende forskningen har ligget på barrierer og diskriminering som hindrer personer med nedsatt funksjonsevne fra å delta aktivt i arbeidslivet. Denne oppgaven introduserer et syn på personer med nedsatt funksjonsevne som en ressurs for organisasjoner, og anlegger et organisasjonsteoretisk perspektiv for å strukturere dette forskningstemaet. Ambisjonen for oppgaven er å lage et rammeverk for å stimulere til videre forskning rundt et komplekst og spennende temaområde. Metodedesignet er eksplorerende, og består av systematiske søk på foreliggende forskningslitteratur kombinert med en casestudie i en virksomhet som har fått positive effekter av å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne. Det første jeg gjorde var å gå nøye gjennom ulike perspektiver på funksjonshemming, og vurdere hva som kunne være det beste utgangspunktet for å undersøke problemsstillingen. Dette ble også gjort med bakgrunn i en erkjennelse av de metodiske og etiske utfordringene som ligger latent i de sentrale begrepene i oppgaven. De perspektivene som synes mest lovende som utgangspunkt for studier av forskningstemaet, er såkalte kroppsliggjorte og affirmative perspektiver. Kroppsliggjorte perspektiver ser på de levde erfaringene til personer med nedsatt funksjonsevne, og hvordan slike personer er aktive agenter som handler i forhold til omgivelsene. Affirmative modeller ser på de potensielt positive sidene ved å leve med funksjonsnedsettelse og funksjonshemming, og hvordan funksjonshemming kan være en del av en persons identitet og selvforståelse. Gjennom litteraturstudien og casestudien fant jeg at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha noen særegne og positive bidrag til organisasjoner, og at det å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne kan føre til noen bestemte effekter for organisasjoner. Blant annet indikerer litteraturen at personer med nedsatt funksjonsevne kan, som følge av å leve med nedsatt funksjonsevne, utvikle noen kreative egenskaper som organisasjoner kan dra nytte av gjennom innovasjon og utvikling. Personer med nedsatt funksjonsevne synes også å tilføre noen effekter på organisasjonsklimaet og kulturen, som for eksempel å bidra til læring, åpenhet, og glede i arbeidet. Et sentralt funn er imidlertid at både bidrag og effekter er avhengig av mellomliggende variabler, både knyttet til personen med nedsatt funksjonsevne, den bestemte organisasjonen, og omgivelsene. Siste delen av diskusjonskapittelet er derfor viet å skissere opp ulike mellomliggende variabler som synes å påvirke hva personer med nedsatt funksjonsevne kan tilføre organisasjoner, og hvilke effekter som kan høstes av inkludering. Forskningstemaet er svært komplekst, og jeg argumenterer for at den beste tilnærmingen til å generere kunnskap om temaet er gjennom multiple casestudier med rike data, hvor man også kan ta hensyn til etiske og metodiske spørsmål på en god måte

Årlig flomvariabilitet i Øyeren de siste 250 år basert på sedimentkjerner

Flomskader er en av de mest kostbare naturfarene i Norge. Å innhente ny kunnskap om hvordan de varierer over lengre tidsintervall kan gi verdifull kunnskap om hva det er som driver variasjonen, og i hvilken grad den er koblet til klimaendringer. Dette er nyttig informasjon for et samfunn som planlegger infrastrukturendringer med lang levetid. Glomma er Norges lengste elv og har et enormt dreneringsfelt som konvergerer med Nita og Leira ved innsjøen Øyeren. Etablerte instrumentelle målestasjoner og innsamlet data ved Solbergfoss demning like sør for utløpet av Øyeren, har registrert vannføringsdata siden år 1901. Utover det finnes det spredte historiske observasjoner av kjente flommer som Storofsen i 1789 og andre. Målet med denne studien er å produsere en sediment-basert flom-rekonstruksjon som overlapper og komplementerer moderne og historiske data. Det ble tatt opp tre stempelkjerneprøver og tre UWITEC gravitasjonskjerneprøver fra tre borelokaliteter i Øyeren, 14 km sør for deltaet sommeren 2021. Sedimentanalysene, magnetisk susceptibilitet (MS), røntgenfluorescense (XRF) og computertomografi (CT), ble brukt for å analysere sedimentenes beskaffenhet, og for å identifisere individuelle flomlag. Tolkninger av analysene viser at sedimenter avsatt av vårflommer har en lysere grålig fremtoning, høyere tetthet, høye MS verdier og tilsvarende høye verdier i de geokjemiske parameterne (K, Ca, Ti, Fe og Sr). De skiller seg derfor klart fra det gjennomsnittlige bakgrunnssignalet. Sedimentlag avsatt under det som tolkes til å være vintervannføring – mye lavere enn både vårflommene og gjennomsnittlig vannføring – har en grå-brunlig farge, lavere tetthet, lavere MS verdier og tilsvarende lave verdier i de geokjemiske parameterne. En statistisk behandling av datasettet med hovedkomponentanalyse (PCA) viser at flomsignalet i Øyeren slår ut i de fleste XRF-parametere, og endringsraten av Ti/(inc+coh) er derfor brukt til å beregne flomfrekvens. En alder-dyp modell er basert på blydateringer (210Pb). De dekker tidsintervallet fra 1880 CE til nåtid i sedimentkjerne 600-21-0102, med en videre interpolert tidsserie som strekker seg til 1777 CE. Dateringer basert på telling av individuelle sedimentlag avsatt av årlig våravrenning/vinteravrenning viser en alder på år 1761 CE hvilket understøtter den bly-baserte aldersmodellen. Den nye sediment-baserte flomrekonstruksjonen fra Øyeren viser at det er en høyere flomfrekvens mellom 1824 og 1890, etterfulgt av en nedgående trend mot år 1927, før det igjen er en økning i flomfrekvens mot nåtid.Masteroppgave i geovitenskapGEOV399MAMN-GEO

Ungdomsskolelæreres undervisning -og vurdering av elevers kompetanse i naturfag.

Denne oppgaven er avsluttende del av masterstudiet i realfagenes didaktikk ved Høgskolen i Innlandet. Mitt forskningsarbeid er rettet mot naturfaglærere på ungdomstrinnet. Min problemstilling er: “Ungdomsskolelæreres undervisning -og vurdering av elevers kompetanse i naturfag”. For å belyse problemstillingen min, har jeg brukt de fire læringstrådene til Duschl et al. (2007) og Utdanningsdirektoratets definisjon av kompetanse etter LK20 som teoretisk rammeverk for oppgaven. Gjennom to forskningsspørsmål har jeg sett nærmere på hvilken kompetanse lærerne bruker tid på i sin undervisning og hvilken kompetanse de legger vekt på når de vurderer elevens kompetanse i naturfag. Denne oppgaven er en kvalitativ studie. Som metode for datainnsamling har jeg brukt semistrukturert intervju. Her har jeg fulgt en mal med hovedspørsmål, samt brukt oppfølgingsspørsmål dersom informantene ikke selv har kommet inn på disse når han eller hun besvart hovedspørsmålene. Dette har bidratt til at informantene har kunnet snakke fritt, samtidig som jeg har kunnet styre samtalen i ønsket retning uten å legge for mange føringer. Analysearbeidet har hatt en deduktiv tilnærming, ved at jeg har tatt utgangspunkt i teori om de fire læringstrådene av Duschl et al. (2007) og Utdanningsdirektoratets definisjon av kompetanse i naturfag når jeg har drøftet funn i lys av problemstillingen min. Noen hovedfunn viser at lærerne er på vei fra å undervise kunnskapsbasert og fragmentert til å undervise mer helhetlig med fokus på dybdekompetanse og en tydeligere progresjon innad i faget. Knyttet opp mot de fire læringstrådene betyr dette at lærerne tidligere har jobbet med læringstrådene hver for seg, men at de nå ser disse mer i sammenheng med hverandre slik som Duschl et al. (2007) skriver at er viktig for å oppnå dybdekompetanse. Funn viser videre at lærerne bruker liten tid på tverrfaglig arbeid i undervisningen. Når vi ser på innholdet i de fire læringstrådene så dekker lærerne langt på vei den kompetansen LK20 beskriver i sin undervisning, men at innhold i læringstråd 3 i liten eller ingen grad blir brukt tid på. Det kan se ut til at lærerne snakker om helhetlig kompetanse, samtidig som de vektlegger enkelte av læringstrådene mer enn andre. Funn viser tydelig at mangel på tid, organisering av timer og gruppestørrelse har betydning for hvilken kompetanse læreren bruker tid på i sin undervisning. Selv om funn i analysen viser at læreren bruker et variert utvalg av vurderingsformer i sin vurdering, kommer det også frem at de ulike vurderingsformene tester mye av den samme kompetansen. Mesteparten av kompetansen som blir vurdert kan knyttes til kompetanse fra læringstråd 1. Kompetansen som blir vurdert handler i stor grad om å beskrive –og forklare naturvitenskaplige fenomener. Kompetanse knyttet til læringstråd 2, 3 og 4 blir i liten eller ingen grad vurdert. Funn viser også her at rammefaktorer som tid og gruppestørrelser er avgjørende for hva som blir vurdert av lærerne. Disse funnene viser at lærerne kun vurderer en begrenset del av innholdet i de fire læringstrådene og kompetansebegrepet som elevene jobber med i undervisningen gjennom skoleåret. Denne studien viser at det blant mine informanter er en forskjell mellom den kompetansen som blir undervist og den kompetansen som blir vurdert av lærerne. Når tiden er knapp og lærerne må velge, prioriteres tid til undervisningsinnhold fremfor tid til vurdering.This thesis is the final part of the master's study in science didactics at the University College in Innlandet. My research work is aimed at science teachers at secondary school. My problem is: " The secondary school teachers' teaching and assessment of pupils' competence in science". To illuminate my problem, I have used the four learning strands of Duschl et al. (2007) and the Norwegian Directorate of Education's definition of competence according to LK20 as the theoretical framework for the task. Through two research questions, I have taken a closer look at which competence the teachers spend time on in their teaching and which competence they emphasize when assessing the pupil's competence in science. This thesis is a qualitative study. As a method for data collection, I have used a semi-structured interview. Here I have followed a template with main questions, as well as used follow-up questions if the informants have not addressed these themselves when he or she answered the main questions. This has contributed to the informants being able to speak freely, while at the same time I have been able to steer the conversation in the desired direction without imposing too many guidelines. My analysis work had a deductive approach, because I have taken a starting point in the theory of the four learning strands by Duschl et al. (2007) and the Norwegian Directorate of Education's definition of competence in science when I have discussed the findings in light of my problem. Some main findings show that the teachers are on their way from teaching knowledge-based and fragmented to teaching more holistically with a focus on in-depth competence and a clearer progression within the subject. Linked to the four learning strands, this means that the teachers have previously worked with the learning strands separately, but that they now see these in connection with each other, as Duschl et al. (2007) write that is important for achieving in-depth competence. Findings also show that teachers spend little time on interdisciplinary work in teaching. When we look at the content of the four learning strands, the teachers cover a long way the competence LK20 describes in their teaching, but that little or no time is spent on content in learning strand 3. It may appear that the teachers talk about overall competence, while at the same time emphasizing some of the learning strands more than others. Findings clearly show that lack of time, organization of lessons and group size have an impact on which competence the teacher spends time on in his teaching. Although findings in the analysis show that the teacher uses a varied selection of forms of assessment in his assessment, it also show that the different forms of assessment test much of the same competence. Most of the competence that is assessed can be linked to competence from learning strand 1. The competence that is assessed is largely about describing and explaining natural scientific phenomena. Competence related to learning strands 2, 3 and 4 is assessed to little or no extent. Findings also show here that framework factors such as time and group sizes are decisive for what is assessed by the teachers. These findings show that the teachers only assess a limited part of the content of the four learning strands and the concept of competence that the pupils work with in teaching throughout the school year. This study shows that among my informants there is a difference between the competence that is taught and the competence that is assessed. When time is short and teachers need to choose, they prioritize time for teaching content over time for assessment

Kommunikasjon i et mangfoldig samfunn – En kvalitativ studie av koronakommunikasjon til norsksomaliere

Interkulturell kommunikasjon handler om hvordan en interagerer i møte med mennesker fra andre kulturer enn sin egen. Kommunikasjon kan defineres som utveksling av meningsfylte tegn (Eriksen og Sajjad 2015, 124), og hvilken mening tegnene har er gjerne tillært gjennom kulturen. Interkulturell kommunikasjon kan være utfordrende fordi kulturen legger føringer for hvordan mennesker tenker, handler og oppfatter. Det er med andre ord ikke uvanlig at det oppstår mistolkninger i interkulturell kommunikasjon, eller at budskap ikke oppfattes i det hele tatt (Neuliep 2012). Under covid-19-pandemien har innvandrergrupper stått for store deler av smittetallene i Norge, og somaliere er blant de som var høyest representert i første bølge. Forskere har identifisert flere faktorer som kan ha bidratt til denne smitten, deriblant sosioøkonomiske forhold, trangboddhet, medisinske risikogrupper, normer for fysisk og sosial nærhet og språkbarrierer. Søegaard og Kan (2021) skriver at det også kan eksistere systematiske misforståelser om smitte og smittebegrensende tiltak. Dette betyr vi har stått overfor interkulturelle utfordringer. Av denne årsaken ønsket vi å undersøke hvilken sammenheng kommunikasjon kan ha hatt med smitten blant somaliere i Norge, med følgende problemstilling: Hvilke faktorer har stått i veien for vellykket kommunikasjon til norsksomaliere under første bølge av koronapandemien? For å besvare problemstillingen har vi foretatt kvalitativ metode. Vi har gjennomført dybdeintervjuer av seks informanter med relevans til temaet gjennom roller i arbeid og frivillighet. I tillegg har vi tatt noen utvalgte kilder fra mediene med i diskusjonsgrunnlaget. Våre hovedfunn viser at kommunikasjonen ikke har nådd frem til alle i den aktuelle målgruppen, og at det er sammensatte årsaker til dette. Blant disse er manglende innsikt og strategi, kulturforskjeller, språkbarrier, tillitt, kommunikasjonform og kanalvalg. Dette er faktorer som kan tas med i videre forskning på temaet, slik at vi kan øke kunnskapen om hvordan vi bedre kan inkludere denne gruppen i kommunikasjon til det mangfoldige Norge

Newborn screening for presymptomatic diagnosis of complement and phagocyte deficiencies

The clinical outcomes of primary immunodeficiencies (PIDs) are greatly improved by accurate diagnosis early in life. However, it is not common to consider PIDs before the manifestation of severe clinical symptoms. Including PIDs in the nation-wide newborn screening programs will potentially improve survival and provide better disease management and preventive care in PID patients. This calls for the detection of disease biomarkers in blood and the use of dried blood spot samples, which is a part of routine newborn screening programs worldwide. Here, we developed a newborn screening method based on multiplex protein profiling for parallel diagnosis of 22 innate immunodeficiencies affecting the complement system and respiratory burst function in phagocytosis. The proposed method uses a small fraction of eluted blood from dried blood spots and is applicable for population-scale performance. The diagnosis method is validated through a retrospective screening of immunodeficient patient samples. This diagnostic approach can pave the way for an earlier, more comprehensive and accurate diagnosis of complement and phagocytic disorders, which ultimately lead to a healthy and active life for the PID patientsThis work was supported by the Swedish Research Council (VR) and grants provided by the Stockholm County Council (ALF)