Møte mellom den kirurgiske pasient og sykepleier

Bakgrunn for valgt tema: I møte mellom pasient og sykepleier spiller vi som sykepleiere en viktig rolle. Sett i forhold til den kirurgiske pasient har informasjon og kommunikasjon en viktig funksjon for å kunne fremme trygghet. Jeg ønsker med denne oppgaven å få mer kunnskap om informasjonens betydning i forhold til å fremme trygghet hos disse pasientene. Problemstilling: ”Hvordan kan vi ved hjelp av informasjon i møte med den kirurgiske pasient, ivareta pasientens trygghet?” Oppgavens hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å få økt kunnskap om betydningen av det første møte med den kirurgiske pasient. Samtidig er hensikten å belyse hvor viktig det er med grundig informasjon i den preoperative fasen, og hvordan dette gjenspeiler seg i pasientens trygghet. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. For å finne forskningsartikler ble det brukt databaser som blant annet CINHAL, SveMed+, PubMed, Proquest og søkebaser i Sykepleien- forskning. Jeg brukte søkeord som pasientmøte, informasjon, sykehusinnleggelse, preoperativ sykepleie, preoperativ kommunikasjon, trust, nurs-patient, preoperative information, surgery og safety for å finne relevante studier. Ut i fra dette endte jeg opp med fem (hoved) forskningsartikler. Disse vil bli presentert senere i oppgaven og drøftet opp mot teori. Funn: Funnene viser at preoperativ informasjon, kommunikasjon og gode relasjoner bidrar til trygghet hos den kirurgiske pasient i den preoperative fasen. Konklusjon/oppsummering: Det kommer frem i artiklene at ved elektiv innleggelse er pasientene ofte redde og utrygge ved innkomst. Informasjon står sentralt for pasienter som skal gjennomgå kirurgisk inngrep. For å ivareta pasientens trygghet er det nødvendig å ha et tillitsfullt forhold mellom pasient og sykepleier, møte pasientens behov, tilpasse informasjon, og se pasienten der den er. Ved å møte pasienten ved innleggelse, vil en bli kjent med pasienten som et medmenneske. På denne måten får sykepleieren kunnskap om pasienten og innsikt i hva pasienten anser som utrygt, og eventuelt gruer seg til med hensyn til opphold og 5 operasjon. Det er nødvendig å finne en balanse mellom for mye og for lite informasjon, og hva som er nødvendig å informere om. Grundig, tilstrekkelig og individtilpasset informasjon har vist seg å være effektivt for å fremme og ivareta pasientens trygghet

Lærernes tilrettelegginger for utvikling av leseforståelse i norsk for minoritetsspråklige elever i grunnskolen.

I dette kvalitative studie har jeg forsket på problemstillingen om hvordan lærere tilrettelegger for utvikling av leseforståelse i norsk for minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Mitt studium er plassert innen konstruktivt paradigme. Jeg har gjennom oppgavens norske kontekst, forsknings- og kunnskapsstatus samt teori, tolket ved hjelp av hermeneutikken kvalitative forskningsfunn fra fem semistrukturerte intervjuer med grunnskolelærere. Studiet belyser to forskningsspørsmål. Studiet første forskningsspørsmål dreier seg om hvordan lærere organiserer opplæringen for minoritetsspråklige elever for å utvikle deres leseforståelse i norsk i grunnskolen. Studiets funn tyder på at opplæringene av de minoritetsspråklige elevene organiseres både som tilrettelagt opplæring i ordinær klasse sammen med norskspråklige elever, i egne grupper med andre minoritetsspråklige elever, samt en kombinasjon av disse to. Videre tyder funn på at nivådeling av de minoritetsspråklige elevene er en vanlig form for elevsammensetninger som lærerne benytter for å utvikle elevenes leseforståelse i norsk. Studiets andre forskningsspørsmål omhandler hvilke arbeidsmetoder som kjennetegner lærernes opplæring for å utvikle minoritetsspråklige elevers leseforståelse i norsk i grunnskolen. Studiets funn tyder på at lærerne har ulik tilnærming til avkoding og språkforståelse når de tilrettelegger for utvikling av leseforståelsen i norsk til minoritetsspråklige elever. Funn tyder på at det er særlig fem arbeidsmetoder som kjennetegner lærernes opplæring for å utvikle minoritetsspråklige elevers leseforståelse i norsk. Den første arbeidsmetoden er knyttet til lærernes bruk av læreplaner, læremidler og tilpasninger. Studiets funn tyder på at lærerne hovedsakelig benytter læreplanene som er i henhold til Utdanningsdirektoratet sine føringer. Funn indikerer på at lærerne bruker ulike læremidler og tilpasninger. Videre tyder funn på at flere lærere har utfordringer med å finne læremidler som imøtekommer elevenes behov og at noen av lærerne lager egenproduserte materiell og læringsmidler for å kunne tilpasse elevenes behov. Den andre arbeidsmetoden kjennetegnes av at lærerne er positive til og opptatt av å benytte elevenes allerede utviklet språkkompetanse og morsmål som en ressurs i opplæringen. Videre viser funn at lærerne har ulike tilnærminger til hvordan de bruker elevenes morsmål og flerspråklige ferdigheter som en ressurs for å utvikle leseforståelsen i norsk. Den tredje arbeidsmetoden kjennetegnes av funn som viser at flertallet av lærerne tilrettelegger for at de minoritetsspråklige elevene får opplæring i leseforståelsesstrategier for å utvikle leseforståelsen i norsk. Funn tyder på at lærerne i ulik grad og på ulike måter bruker leseforståelsesstrategier i opplæringen. Den fjerde arbeidsmetoden kjennetegnes av funn som tyder på at lærerne på ulike måter og i varierende grad arbeider med ord, ordforråd og begreper for å utvikle leseforståelsen i norsk til de minoritetsspråklige elevene. Dernest kan funn tyde på at ikke alle lærerne har et klart skille mellom ord og begreper, og at dette er benevnelser som lærerne blander. Videre indikerer funn på at flere lærere opplever at de minoritetsspråklige elevene har utfordringer med kunnskapsspråket som brukes i skolen. Den femte arbeidsmetoden kjennetegnes av at funn indikerer på at lærerne er opptatt av å tilrettelegge for samarbeid mellom elevene for at de skal utvikle leseforståelse i norsk. Funn tyder på at lærerne bruker ulike former for samarbeidsmetode. Videre indikerer funn på at noen av lærerne opplever at de minoritetsspråklige elevene er lite aktive i undervisningen for å utvikle leseforståelsen i norsk. Oppsummert indikerer funn på at den måten lærerne organiserer opplæringen på, samt arbeidsmetoder som kjennetegner opplæringen av de minoritetsspråklige elevene kan bidra til utvikling av leseforståelse i norsk for minoritetsspråklige elever. Videre tyder funn på at det er en del variasjoner og ulik praksis i opplæringstilbudet som lærerne gir til de minoritetsspråklige elevene for å utvikle leseforståelsen i norsk i grunnskolen.In this qualitative study have I researched the thesis on how teachers facilitate for development of reading comprehension in Norwegian for minority languages students. My study Is placed within constructive paradigm. Through the study’s Norwegian context, research- and knowledge status as well as theory, have I interpreted with the help of the hermeneutics qualitative research findings from five semi-structured interviews with teachers from primary school and secondary school. The study illuminates two different research questions. The first research question is about how teachers organize education for minority speaking students to develop their reading comprehension in the Norwegian primary school and secondary school. The study’s findings suggest that education off the minority languages students organizes both as education in ordinary classes with other Norwegian speaking students, in separate groups with minority speaking students, and a combination of these two. Furthermore, findings suggest that level division of minority-language students are a common form of student grouping that teachers use to develop the student’s reading comprehension in Norwegian. The study’s second research question deals with which working methods characterize the teaching methods used by teacher to develop minority-language students’ reading comprehension in Norwegian in primary school and secondary school. The findings of the study indicates that the teachers have different approaches to decoding and language comprehension when facilitating the development of reading comprehension in Norwegian for minority-language students. Findings indicates that there are five working methods as characteristics the education to develop minority-language students reading comprehension in Norwegian. The first working method is linked to the teachers’ use of curriculum, teaching aids and adaptions. The study's findings indicate that the teachers mainly use the curricula that are in accordance with the Utdanningsdirektoratets guidelines. The study’s findings indicate that teachers use different and varied teaching aids and adaptions in the education. Furthermore, findings indicate that several teachers have challenges in finding teaching aids that meet the pupils' needs. The second working method characterized by the fact that the teacher focuses on using the student`s already developed language competence and mother tongue as a resource in education. The third working method characterized by the fact that teacher in the education use reading comprehension strategies to varying degrees and in different ways. The fourth working method is characterized by the fact that the teacher works with developing the minority language student’s words, vocabulary, and concepts. The teachers have different approaches to methods that they use in the education. The fifth working method is characterized by the fact that the teachers to varying degrees and with different methods, facilitate cooperation between the students in the education, to facilitate that minority-language students develop reading comprehension in Norwegian. In summary, findings indicate that the way teachers organize education, as well as working methods that characterize the education of the minority-language students, is a contribution to students` development of reading comprehension in Norwegian. Findings may indicate that there are some variations in the education offered by the teachers to the minority-language students to develop reading comprehension in Norwegian

Recombination rates in pigs differ between breeds, sexes and individuals, and are associated with the RNF212, SYCP2, PRDM7, MEI1 and MSH4 loci

publishedVersio

Towards a quantitative understanding of the MITF-PIAS3-STAT3 connection

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Expression of the two transcription factors microphthalmia-associated transcription factor (MITF) and signal transducer and activator of transcription 3 (STAT3) are tightly connected to cell proliferation and survival, and are important for melanocyte development. The co-regulation of MITF and STAT3 via their binding to a common inhibitor Protein Inhibitor of Activated STAT3 (PIAS3) is intriguing. A better quantitative understanding of this regulation is likely to be important for elucidation of the melanocyte biology.</p> <p>Results</p> <p>We present a mathematical model describing the MITF-PIAS3-STAT3 signalling network. A default parameter set was developed, partly informed by the literature and partly by constraining the model to mimic reported behavioural features of the system. In addition, a set of experiment-specific parameters was derived for each of 28 experiments reported in the literature. The model seems capable of accounting for most of these experiments in terms of observed temporal development of protein amounts and phosphorylation states. Further, the results also suggest that this system possesses some regulatory features yet to be elucidated.</p> <p>Conclusions</p> <p>We find that the experimentally observed crosstalk between MITF and STAT3 via PIAS3 in melanocytes is faithfully reproduced in our model, offering mechanistic explanations for this behaviour, as well as providing a scaffold for further studies of MITF signalling in melanoma.</p

Level-biases in estimated breeding values due to the use of different SNP panels over time in ssGBLUP

International audienceAbstractBackgroundThe main aim of single-step genomic predictions was to facilitate optimal selection in populations consisting of both genotyped and non-genotyped individuals. However, in spite of intensive research, biases still occur, which make it difficult to perform optimal selection across groups of animals. The objective of this study was to investigate whether incomplete genotype datasets with errors could be a potential source of level-bias between genotyped and non-genotyped animals and between animals genotyped on different single nucleotide polymorphism (SNP) panels in single-step genomic predictions.ResultsIncomplete and erroneous genotypes of young animals caused biases in breeding values between groups of animals. Systematic noise or missing data for less than 1% of the SNPs in the genotype data had substantial effects on the differences in breeding values between genotyped and non-genotyped animals, and between animals genotyped on different chips. The breeding values of young genotyped individuals were biased upward, and the magnitude was up to 0.8 genetic standard deviations, compared with breeding values of non-genotyped individuals. Similarly, the magnitude of a small value added to the diagonal of the genomic relationship matrix affected the level of average breeding values between groups of genotyped and non-genotyped animals. Cross-validation accuracies and regression coefficients were not sensitive to these factors.ConclusionsBecause, historically, different SNP chips have been used for genotyping different parts of a population, fine-tuning of imputation within and across SNP chips and handling of missing genotypes are crucial for reducing bias. Although all the SNPs used for estimating breeding values are present on the chip used for genotyping young animals, incompleteness and some genotype errors might lead to level-biases in breeding values

Accuracy of genomic prediction of maternal traits in pigs using Bayesian variable selection methods

publishedVersio

Allele Interaction – Single Locus Genetics Meets Regulatory Biology

Background: Since the dawn of genetics, additive and dominant gene action in diploids have been defined by comparison of heterozygote and homozygote phenotypes. However, these definitions provide little insight into the underlying intralocus allelic functional dependency and thus cannot serve directly as a mediator between genetics theory and regulatory biology, a link that is sorely needed. Methodology/Principal Findings: We provide such a link by distinguishing between positive, negative and zero allele interaction at the genotype level. First, these distinctions disclose that a biallelic locus can display 18 qualitatively different allele interaction sign motifs (triplets of +, – and 0). Second, we show that for a single locus, Mendelian dominance is not related to heterozygote allele interaction alone, but is actually a function of the degrees of allele interaction in all the three genotypes. Third, we demonstrate how the allele interaction in each genotype is directly quantifiable in gene regulatory models, and that there is a unique, one-to-one correspondence between the sign of autoregulatory feedback loops and the sign of the allele interactions. Conclusion/Significance: The concept of allele interaction refines single locus genetics substantially, and it provides a direct link between classical models of gene action and gene regulatory biology. Together with available empirical data, our results indicate that allele interaction can be exploited experimentally to identify and explain intricate intra- and inter-locu

Correcting for base-population differences and unknown parent groups in single-step genomic predictions of Norwegian Red cattle

publishedVersio