I dette kvalitative studie har jeg forsket på problemstillingen om hvordan lærere tilrettelegger for utvikling av leseforståelse i norsk for minoritetsspråklige elever i grunnskolen.
Mitt studium er plassert innen konstruktivt paradigme. Jeg har gjennom oppgavens norske kontekst, forsknings- og kunnskapsstatus samt teori, tolket ved hjelp av hermeneutikken kvalitative forskningsfunn fra fem semistrukturerte intervjuer med grunnskolelærere.
Studiet belyser to forskningsspørsmål.
Studiet første forskningsspørsmål dreier seg om hvordan lærere organiserer opplæringen for minoritetsspråklige elever for å utvikle deres leseforståelse i norsk i grunnskolen. Studiets funn tyder på at opplæringene av de minoritetsspråklige elevene organiseres både som tilrettelagt opplæring i ordinær klasse sammen med norskspråklige elever, i egne grupper med andre minoritetsspråklige elever, samt en kombinasjon av disse to. Videre tyder funn på at nivådeling av de minoritetsspråklige elevene er en vanlig form for elevsammensetninger som lærerne benytter for å utvikle elevenes leseforståelse i norsk.
Studiets andre forskningsspørsmål omhandler hvilke arbeidsmetoder som kjennetegner lærernes opplæring for å utvikle minoritetsspråklige elevers leseforståelse i norsk i grunnskolen. Studiets funn tyder på at lærerne har ulik tilnærming til avkoding og språkforståelse når de tilrettelegger for utvikling av leseforståelsen i norsk til minoritetsspråklige elever. Funn tyder på at det er særlig fem arbeidsmetoder som kjennetegner lærernes opplæring for å utvikle minoritetsspråklige elevers leseforståelse i norsk.
Den første arbeidsmetoden er knyttet til lærernes bruk av læreplaner, læremidler og tilpasninger. Studiets funn tyder på at lærerne hovedsakelig benytter læreplanene som er i henhold til Utdanningsdirektoratet sine føringer. Funn indikerer på at lærerne bruker ulike læremidler og tilpasninger. Videre tyder funn på at flere lærere har utfordringer med å finne læremidler som imøtekommer elevenes behov og at noen av lærerne lager egenproduserte materiell og læringsmidler for å kunne tilpasse elevenes behov.
Den andre arbeidsmetoden kjennetegnes av at lærerne er positive til og opptatt av å benytte elevenes allerede utviklet språkkompetanse og morsmål som en ressurs i opplæringen. Videre viser funn at lærerne har ulike tilnærminger til hvordan de bruker elevenes morsmål og flerspråklige ferdigheter som en ressurs for å utvikle leseforståelsen i norsk.
Den tredje arbeidsmetoden kjennetegnes av funn som viser at flertallet av lærerne tilrettelegger for at de minoritetsspråklige elevene får opplæring i leseforståelsesstrategier for å utvikle leseforståelsen i norsk. Funn tyder på at lærerne i ulik grad og på ulike måter bruker leseforståelsesstrategier i opplæringen.
Den fjerde arbeidsmetoden kjennetegnes av funn som tyder på at lærerne på ulike måter og i varierende grad arbeider med ord, ordforråd og begreper for å utvikle leseforståelsen i norsk til de minoritetsspråklige elevene. Dernest kan funn tyde på at ikke alle lærerne har et klart skille mellom ord og begreper, og at dette er benevnelser som lærerne blander. Videre indikerer funn på at flere lærere opplever at de minoritetsspråklige elevene har utfordringer med kunnskapsspråket som brukes i skolen.
Den femte arbeidsmetoden kjennetegnes av at funn indikerer på at lærerne er opptatt av å tilrettelegge for samarbeid mellom elevene for at de skal utvikle leseforståelse i norsk. Funn tyder på at lærerne bruker ulike former for samarbeidsmetode. Videre indikerer funn på at noen av lærerne opplever at de minoritetsspråklige elevene er lite aktive i undervisningen for å utvikle leseforståelsen i norsk.
Oppsummert indikerer funn på at den måten lærerne organiserer opplæringen på, samt arbeidsmetoder som kjennetegner opplæringen av de minoritetsspråklige elevene kan bidra til utvikling av leseforståelse i norsk for minoritetsspråklige elever. Videre tyder funn på at det er en del variasjoner og ulik praksis i opplæringstilbudet som lærerne gir til de minoritetsspråklige elevene for å utvikle leseforståelsen i norsk i grunnskolen.In this qualitative study have I researched the thesis on how teachers facilitate for development of reading comprehension in Norwegian for minority languages students.
My study Is placed within constructive paradigm. Through the study’s Norwegian context, research- and knowledge status as well as theory, have I interpreted with the help of the hermeneutics qualitative research findings from five semi-structured interviews with teachers from primary school and secondary school.
The study illuminates two different research questions.
The first research question is about how teachers organize education for minority speaking students to develop their reading comprehension in the Norwegian primary school and secondary school. The study’s findings suggest that education off the minority languages students organizes both as education in ordinary classes with other Norwegian speaking students, in separate groups with minority speaking students, and a combination of these two. Furthermore, findings suggest that level division of minority-language students are a common form of student grouping that teachers use to develop the student’s reading comprehension in Norwegian.
The study’s second research question deals with which working methods characterize the teaching methods used by teacher to develop minority-language students’ reading comprehension in Norwegian in primary school and secondary school. The findings of the study indicates that the teachers have different approaches to decoding and language comprehension when facilitating the development of reading comprehension in Norwegian for minority-language students. Findings indicates that there are five working methods as characteristics the education to develop minority-language students reading comprehension in Norwegian.
The first working method is linked to the teachers’ use of curriculum, teaching aids and adaptions. The study's findings indicate that the teachers mainly use the curricula that are in accordance with the Utdanningsdirektoratets guidelines. The study’s findings indicate that teachers use different and varied teaching aids and adaptions in the education. Furthermore, findings indicate that several teachers have challenges in finding teaching aids that meet the pupils' needs.
The second working method characterized by the fact that the teacher focuses on using the student`s already developed language competence and mother tongue as a resource in education.
The third working method characterized by the fact that teacher in the education use reading comprehension strategies to varying degrees and in different ways.
The fourth working method is characterized by the fact that the teacher works with developing the minority language student’s words, vocabulary, and concepts. The teachers have different approaches to methods that they use in the education.
The fifth working method is characterized by the fact that the teachers to varying degrees and with different methods, facilitate cooperation between the students in the education, to facilitate that minority-language students develop reading comprehension in Norwegian.
In summary, findings indicate that the way teachers organize education, as well as working methods that characterize the education of the minority-language students, is a contribution to students` development of reading comprehension in Norwegian. Findings may indicate that there are some variations in the education offered by the teachers to the minority-language students to develop reading comprehension in Norwegian
