Holdninger til likestilling og vold mot kvinner

Partnervold er et globalt problem med store helsemessige, sosiale og økonomiske kostnader. Kvinner er særlig utsatt. Gjennom analyser av en spørreundersøkelse (N=1029) om holdninger til likestilling og holdninger til vold i nære relasjoner analyserer vi i) hvordan nordmenn vurderer ulike holdninger som trivialiserer og minimerer vold i parforhold, og ii) hvordan variasjoner i slike holdninger kan forklares av holdninger til likestilling. Funnene viser signifikante sammenhenger mellom holdninger til likestilling og holdninger til vold. Blant respondenter med negative holdninger til likestilling finner vi en gruppe som bagatelliserer vold mot kvinner. Studien viser at menn rapporterer mer negative holdninger til likestilling enn kvinner. Menn med negative holdninger til likestilling er langt på vei de samme som er tilbøyelige til å unnskylde vold og mene at vold bør holdes i familien. Vi argumenterer for å se dette i sammenheng med en individualisering i samfunnet som stiller den enkelte til ansvar for sine valg. Vi stiller spørsmål om dette ansvaret blir større for kvinner som lever i en velferdsstat som slutter opp om likestilling og tilbyr hjelp til voldsutsatte.  publishedVersio

Modellering av fartsvalg

Theory of Planned beahvior estimert ved bruk av Structural Equation Modelling (SEM) er ofte benyttet til å modellere atferd. Metoden dette gjøres på kan imidlertid være problematisk. Dette paperet foreslår en ombygging av SEM-modellen for å unngå statistiske problemer og øke modellens forklaringskraft

Handlingsrommet for personvern og trafikksikkerhet – hvor går grensene?

Det er i dag utviklet trafikksikkerhetsteknologier som er rettet mot å gjøre bilkjøring tryggere med ved hjelp a) av innebygde systemer som gir signaler eller overprøver fører (for eksempel blokkeringsfrie bremser, antiskrens, varsling når fører blir trøtt, hjelp til feltskifte, alkolås), b) innebygde systemer som gir signaler til eller overstyrer førerens tilpasninger på grunnlag av kommunikasjon med omverden (for eksempel, automatisk fartstilpasning (ISA)), nødanropsystem (eCall)) eller c) kontrollsystemer langs veien (for eksempel automatisk fartskontroll (ATK), kameraovervåking). Systemene er ulike ut fra hvor langt de er kommet i den tekniske uttestingen og implementeringen. Systemene har imidlertid det til felles at informasjon om hendelser blir eller kan lagres elektronisk. Bruk av slike systemer utfordrer dermed vår aksept for at teknologiske systemer brukes som virkemiddel for å skape sikrere ferdsel, og for at de samme systemer både kan true personvernet og representere løsninger for å sikre det. International Research Institute of Stavanger (IRIS) gjennomfører for tiden et prosjekt der vi utforsker handlingsrommet til å innføre nye teknologier for å skape sikrere ferdsel. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Statens vegvesen, Vegdirektoratet og er ett av tre prosjekter som inngår i Statens vegvesens etatsprogram spesifikt rettet inn mot personvern og trafikksikkerhet. Dette paperet rapporterer funn fra prosjektets innledende faser. Formålet med paperet er å diskuteres hvilke faktorer som bidrar til å utvide og innsnevre handlingsrommet for ulike former for denne typen teknologier

A System Perspective on Implementation and Usage of the Da Vinci Technology at a Large Norwegian Regional Hospital

The aim of this research paper is to identify advantages and barriers to implementation and usage of robotic-assisted surgery (RAS), specifically the Da Vinci robot, at a larger regional hospital in Norway and from a multiple stakeholder perspective. The identified advantages and barriers are connected to the socio-technical system framework SEIPS, thereby establishing a broader contextual system perspective on RAS implementation and usage. Our findings both align and extend upon existing human factors and ergonomics (HFE) knowledge on RAS in the operating room. In terms of specific future directions, we believe that a pressing concern for both management and current HFE research involving RAS implementation and usage relates to exploring and accounting for the close connections between the organization itself and the external stakeholders that exert a considerable influence on the internal work system and processes and the ability to achieve cost-efficiency and safety levels. We further conclude that the SEIPS framework can be a powerful tool in drawing or eliciting the larger contextual picture of RAS implementation and usage, and we encourage further HFE research to explore its application in different contexts to improve the current knowledge base.publishedVersio

Ethics of care in technology-mediated healthcare practices: A scoping review

Background Introducing new technologies into healthcare practices may challenge professionals' traditional care cultures. The aim of this review was to map how the ‘ethics of care’ theoretical framework informs empirical studies of technology-mediated healthcare. Method A scoping review was performed using eight electronic databases: CINAHL with full text, Academic Search Premier, MEDLINE, the Philosopher's Index, SocINDEX with Full Text, SCOPUS, APA PsycInfo and Web of Science. This was followed by citation tracking, and articles were assessed against the inclusion criteria. Results Of the 443 initial articles, 18 met the criteria and were included. We found that nine of the articles used the concept of ‘ethics of care’ (herein used interchangeably with the terms ‘feminist ethics’ or ‘relational ethics’) insubstantially. The remaining nine articles deployed care ethics (or its equivalent) substantially as an integrated theoretical framework and analytical tool. We found that several articles suggested an expansion of ethics of care to encompass technologies as part of contemporary care. Furthermore, ethics of care contributed to the empirical research by recognising both new relationships between patients and healthcare professionals as well as new ethical challenges. Conclusion Ethics of care is sparsely used as a theoretical framework in empirical studies of technology-mediated healthcare practices. The use of ethics of care in technology-mediated care brings new dilemmas, relational tensions and vulnerabilities to the foreground. For ethics of care to be used more explicit in empirical studies, it is important that it is recognised by research community as an adequate, universal ethical theory.publishedVersio

CARING FUTURES: a study protocol for transdisciplinary qualitative research on technology-mediated care practices and theory development for ethics of care

Introduction The world’s population is ageing. As older persons live longer and increase in number, society faces a greater disease burden and, in public welfare, a corresponding resource deficit. New technology is one solution to this deficit but there is scarce knowledge about ethical aspects of such innovations in care practices. In CARING FUTURES, we address this scarcity by interrogating how new technology in care can become ethically sound and, correspondingly, how ethics of care can become more technology aware. Our concern is to protect quality care for the future. Methods and analysis CARING FUTURES advances transdisciplinarity through knowledge exchange around technology-mediated care and ethics of care, involving key stakeholders. We rely on established and innovative methods to generate experience-near and practice-near knowledge. Through this empirical research, we seek to expand understanding of technology-mediated care and to enrich ethics of care theory. Ethics and dissemination Empirical studies have been approved or await approval by national ethics committees. CARING FUTURES is designed to create societal impact through Knowledge Transfer Events targeting stakeholders in health, care and welfare, and Educational Packages for students of care—providing knowledge-exchange forums for future academics and practitioners of care. The project’s societal impact is also ensured in that participating researchers are also practitioners and/or educators of care personnel for the future. Project findings will be disseminated through scientific publications and conference presentations. Through communication in both traditional and digital media platforms, we engage in dialogues between researchers, user groups, policy makers and the wider public.publishedVersio

En kvalitativ studie av samstyring i en kommunal akutt døgnenhet

I denne artikkelen analyserer vi en spesifikk kommunal akutt døgnenhet (KAD) som ble etablert i 2013. Vi undersøker hvordan etableringen og organiseringen av enheten utfolder seg i praksis, og hvordan denne etableringen og organiseringen kan forstås som ulike former for «samstyring». Studien er basert på 28 kvalitative intervjuer med ledere og helsepersonell ved enheten, i kommunene og på sykehuset. Studien viser hvordan samstyring kan nyanseres i flere former for styring der «egenaktiv styring», «interaktiv styring» og «transaktiv styring» viser til ulike grader av autonomi og handlingsrom i styringsrelasjonene. Studien utvider vår forståelse av begrepet samstyring.publishedVersio

Sosialfagleg arbeid med familieoppfølging i Nav – ein vignettstudie

Samhandling med og om familiar i utsette situasjonar er ei viktig oppgåve i sosialt arbeid. Fleire velferdstenester har roller og ansvar, deriblant Nav. Gjennom fokusgruppeintervju har vi fått innsikt i korleis sosialarbeidarar i Nav vurderer handtering av ein konstruert familiesituasjon der det er ulike utfordringar. Når sosialarbeidarane drøftar kva som kan gjerast for å hjelpe, vurderer dei handlingsalternativ i ein bestemt institusjonell kontekst. Dei nyttar eit vidare perspektiv enn primært arbeid, bustad og økonomi som imperativ, dei vurderer ansvar og grenser, og dei trekkjer fram samarbeid med omkringliggande tenester. Barnevernet framstår som ei sentral teneste å kontakte, men vi oppfattar at det manglar erfaring, rutinar, rammer og dialog omkring korleis ein skal samarbeide. Studien bidrar med kunnskap om vilkår for å arbeide med familieoppfølging i Nav.publishedVersio

Kommunal akutt døgneining i historisk lys

Med samhandlingsreforma vart kommunane pålagt å opprette kommunal akutt døgneining (KAD). Eit hovudformål med denne nye institusjonen var å avlaste spesialisthelsetenesta. KAD-institusjonen er eit sengeposttilbod for pasientar med akutte allmennmedisinske problemstillingar. Han representerer eit omsorgsnivå i grensesnittet mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta der kommunale lege- og omsorgstenester samhandlar med spesialisthelsetenesta om pasientane. Idéen om ei lokal teneste som skulle avlaste dei akutte døgntilboda i sjukehusa har spor langt bakover i tid. I artikkelen skildrar vi ut frå eit stiavhengigheitperspektiv korleis KAD-institusjonen vart danna som resultat av tre stiar som samverkar. Ein helsepolitisk sti handlar om korleis utvikling av lovverket opna for auka kommunalt ansvar for helsetenester. Ein annan sti handlar om gradvis aukande differensiering av dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Ein tredje sti tar for seg korleis kjenneteikn ved tidlegare etablerte helseinstitusjonar har påverka og forma KAD-en som helseinstitusjon.publishedVersio