Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1: Resipientundersøkelser 2006-2008 (Tekstdel)

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøko­logien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe mindre grad Torpevannet. Det var ingen økolog­iske eller bruksmessige påvirkninger i Hallevannet. Nordre del av Varildfjorden i Viksfjord, var periodevis sterk påvirket av slamtilførsel, men noen økologisk effekt synes ikke utslippet å ha. Det samme kan sies om Mørje­fjorden, innerst i Sildevika og ut for Kastet. I ekelte av de små bekkene var det negative effekter både på begroing, bunndyr og fisk. Dette gjaldt øverst i Tveidalsbekken, Mørjebekken, Askedalsbekken, Håkestadbekken, og Haslebekken. Det kunne ikke påvises negative økologiske effekter i de viktige lokalitetene som Istreelva, Mørjerød­bekken, Mørjetjernbekken, og Eikedalsbekken. Kun få år etter at et brudd er avsluttet, avtar konsentra­sjonene av forurensninger i avrenningen til uproblematiske nivåer. Med tanke på eutrofieringsvirkninger ble biotilgjengeligheten av fosfor i finknust larvikitt funnet å være lav, omtrent som fra turbid isbreavrenning og bare ca 1/5 av biotilgjengeligheten av fosfor fra erosjonsavrenning fra dyrket mark. Larvikitt inneholder ikke nitrogen. Alu­miniums­innholdet i larvikitten ble ikke funnet å kunne opptre i giftige former ved den pH og ionestyrke som er tilstede i de aktuelle resipientene.Larvikittprodusentenes forening (LPF

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik Del 1 Resipientundersøkelser 2006-2008 (Datarapport)

Rapporten inneholder: Stasjonsregister med koordinater Alle stasjonene vist på karter Alle fysiske, kjemiske, og biologiske primærdata i tabellerLarvikittprodusentenes Forening (LPF

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik Del 1 Resipientundersøkelser 2006-2008 (Datarapport)

Rapporten inneholder: Stasjonsregister med koordinater Alle stasjonene vist på karter Alle fysiske, kjemiske, og biologiske primærdata i tabelle

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1: Resipientundersøkelser 2006-2008 (Tekstdel)

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøko­logien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe mindre grad Torpevannet. Det var ingen økolog­iske eller bruksmessige påvirkninger i Hallevannet. Nordre del av Varildfjorden i Viksfjord, var periodevis sterk påvirket av slamtilførsel, men noen økologisk effekt synes ikke utslippet å ha. Det samme kan sies om Mørje­fjorden, innerst i Sildevika og ut for Kastet. I ekelte av de små bekkene var det negative effekter både på begroing, bunndyr og fisk. Dette gjaldt øverst i Tveidalsbekken, Mørjebekken, Askedalsbekken, Håkestadbekken, og Haslebekken. Det kunne ikke påvises negative økologiske effekter i de viktige lokalitetene som Istreelva, Mørjerød­bekken, Mørjetjernbekken, og Eikedalsbekken. Kun få år etter at et brudd er avsluttet, avtar konsentra­sjonene av forurensninger i avrenningen til uproblematiske nivåer. Med tanke på eutrofieringsvirkninger ble biotilgjengeligheten av fosfor i finknust larvikitt funnet å være lav, omtrent som fra turbid isbreavrenning og bare ca 1/5 av biotilgjengeligheten av fosfor fra erosjonsavrenning fra dyrket mark. Larvikitt inneholder ikke nitrogen. Alu­miniums­innholdet i larvikitten ble ikke funnet å kunne opptre i giftige former ved den pH og ionestyrke som er tilstede i de aktuelle resipientene

Corrigendum to “3rd ESO-ESMO international consensus guidelines for advanced breast cancer (ABC 3)” [Breast 31 (February 2017) 244–259]

Item does not contain fulltex

Corrigendum to “3rd ESO-ESMO international consensus guidelines for advanced breast cancer (ABC 3)” [Breast 31 (February 2017) 244–259]

International audienc