Lederskifte – Betydningen av formaliserte prosesser og et forberedt onboardingprogram for å lykkes

I denne oppgaven har vi gjennomført en kvalitativ studie om betydningen av formalisering i innfasingsperioden ved skifte av ledere. Vi har sett nærmere på hvordan ledere opplever lederskifter, og hvordan formalisering av innfasingsperioden kan påvirke suksessen av et lederskifte. Data i oppgaven er basert på empiri fra intervjuer av ledere som de siste 3 år har erfart å bli ansatt som leder ved en stor norsk organisasjon. Vår masteroppgave handler om hvordan organisasjoner kan lykkes med lederskifter. På bakgrunn av oppgavens omfang har vi valgt å avgrense ved å kun fokusere på mellomledernivå. Vi har undersøkt hvordan ledere opplever formaliserte samarbeidsprosesser med organisasjonen under lederskiftet. Her har vi utforsket hvilke konsekvenser et fravær eller tilstedeværelse av formaliserte prosedyrer har på lederskifter, og dens suksess. I tillegg til dette har vi undersøkt om det finnes formelle elementer i lederskifteprosessen som må være til stede for å lykkes med skifte av ledere. Formålet med vår oppgave er å finne ut av problemstillingen: I hvor stor grad bør innfasingsperioden formaliseres for å oppnå suksess i skifte av ledere? Gjennom masteroppgaven ser vi at lederskifter er en komplisert prosess hvor man kan møte en rekke utfordringer. Analysen vår viser at nye ledere møter mange av de samme utfordringene i innfasingsprosessen uavhengig av lederskiftets kontekst. Her finner vi flere avgjørende formelle elementer som bør være til stede for å gjennomføre et suksessfullt lederskifte. Samtidig viser analysen vår at hvert lederskifte er unikt og må behandles deretter. Vi konkluderer med at organisasjoner i stor grad bør formalisere onboarding- og innfasingsperioden til nye ledere. Derfor bør organisasjoner utarbeide formelle planer for alle faser i innfasingsperioden til nye ledere. Likevel erfarte vi at det ikke finnes en perfekt plan som vil fungere i alle lederskifter, og at organisasjoner derfor må være forberedt på å tilpasse hvert enkelt lederskifte og innfasingsperiode. Våre funn viser at nye ledere, som gjennomgår en formalisert innfasing, raskere finner seg til rette i sin nye rolle. Dette fører til at den nye lederen blir raskere effektiv i sin nye jobb. På den andre siden viser også våre funn at en fraværende formalisering av innfasingsperioden har flere negative konsekvenser for den nye lederen. Uten en formalisert innfasingsprosess opplevde nye ledere å bruke unødvendig tid på å skaffe de nødvendige verktøyene og kunnskapene for å være effektiv i sin nye jobb. Dette skapte en kjedereaksjon, der den nye lederen blir ineffektiv i startfasen, som igjen fører til at det tar lengre tid for den nye lederen å bidra til å oppnå organisasjonens mål. Lederskifter er en svært ressurs- og tidkrevende prosess som mange organisasjoner i større grad bør ta høyde for. Derfor mener vi at organisasjoner bør strebe etter å utarbeide en formalisert onboardingplan for innfasingen av nye ledere.In this thesis, we have conducted a qualitative study on the importance of formalization in processes when changing managers. We have closely studied at how managers experience a change of leadership, and how formalization of this period can affect the success of a change in leadership. Data in the thesis are based on empirical data from interviews with managers who in the last 3 years have experienced being employed as a leader at a large Norwegian organization. Our master thesis focuses on how organizations can succeed with leadership changes. Based on the scope of the task, we have chosen to delimit by only focusing on the middle management level. We have investigated how managers experience formalized collaboration processes with the organization during the change of leadership. Here we have explored the consequences of an absence or presence of formalized procedures in leadership changes, and its success. In addition to this, we have investigated whether there are formal elements in the leadership change process that must be present to succeed in changing leaders. The purpose of our thesis is to examine the question: To what extent should the phasing-in period be formalized in order to achieve success in the change of leaders? Through the master thesis, we see that change of leadership is a complicated process where you can meet a number of challenges. Our analysis shows that new leaders face many of the same challenges in the phasing-in process, regardless of the context. Here we find several crucial formal elements that should be present to carry out a successful change of leadership. At the same time, our analysis shows that each leadership change is unique and must be treated accordingly. Our findings show that new leaders, who are undergoing a formalized onboarding process, are more likely to adapt to their new role. This means that the new manager becomes more efficient in their new job. On the other hand, our findings also show that an absent formalization of the onboarding period has several negative consequences for the new leader. Without a formalized onboarding process, new managers experienced spending unnecessary time acquiring the necessary tools and knowledge to be effective in their new job. This created a chain reaction, where the new leader becomes ineffective in the start-up phase, which in turn means that it takes longer for the new leader to contribute to achieving the organization's goals. Change of leadership is a very resource and time-consuming process that many organizations should consider to a greater extent. Therefore, we believe that organizations should strive to prepare a formalized onboarding plan for the phasing in of new leaders

Stoichiometry control of magnetron sputtered Bi2_2Sr2_2Ca1−x_{1-x}Yx_xCu2_2Oy_y (0≤\lex≤\le0.5) thin film, composition spread libraries: Substrate bias and gas density factors

A magnetron sputtering method for the production of thin-film libraries with a spatially varying composition, x, in Bi2Sr2Ca1-xYxCu2Oy (0<=x<=0.5) has been developed. Two targets with a composition of Bi2Sr2YCu2O_{8.5 + \delta} and Bi_2Sr_2CaCu_2O_{8 + \delta} are co-sputtered with appropriate masks. The target masks produce a linear variation in opposite, but co-linear radial direction, and the rotation speed of the substrate table is sufficient to intimately mix the atoms. EDS/WDS composition studies of the films show a depletion of Sr and Bi that is due to oxygen anion resputtering. The depletion is most pronounced at the centre of the film (i.e. on-axis with the target) and falls off symmetrically to either side of the 75 mm substrate. At either edge of the film the stoichiometry matches the desired ratios. Using a 12 mTorr process gas of argon and oxygen in a 2:1 ratio, the strontium depletion is corrected. The bismuth depletion is eliminated by employing a rotating carbon brush apparatus which supplies a -20 V DC bias to the sample substrate. The negative substrate bias has been used successfully with an increased chamber pressure to eliminate the resputtering effect across the film. The result is a thin film composition spread library with the desired stoichiometry.Comment: 16 pages, 12 figures, 4 tables, submitted to Physica C - Superconductivity (April 15, 2005), elsart.st

Lederskifte – Betydningen av formaliserte prosesser og et forberedt onboardingprogram for å lykkes

I denne oppgaven har vi gjennomført en kvalitativ studie om betydningen av formalisering i innfasingsperioden ved skifte av ledere. Vi har sett nærmere på hvordan ledere opplever lederskifter, og hvordan formalisering av innfasingsperioden kan påvirke suksessen av et lederskifte. Data i oppgaven er basert på empiri fra intervjuer av ledere som de siste 3 år har erfart å bli ansatt som leder ved en stor norsk organisasjon. Vår masteroppgave handler om hvordan organisasjoner kan lykkes med lederskifter. På bakgrunn av oppgavens omfang har vi valgt å avgrense ved å kun fokusere på mellomledernivå. Vi har undersøkt hvordan ledere opplever formaliserte samarbeidsprosesser med organisasjonen under lederskiftet. Her har vi utforsket hvilke konsekvenser et fravær eller tilstedeværelse av formaliserte prosedyrer har på lederskifter, og dens suksess. I tillegg til dette har vi undersøkt om det finnes formelle elementer i lederskifteprosessen som må være til stede for å lykkes med skifte av ledere. Formålet med vår oppgave er å finne ut av problemstillingen: I hvor stor grad bør innfasingsperioden formaliseres for å oppnå suksess i skifte av ledere? Gjennom masteroppgaven ser vi at lederskifter er en komplisert prosess hvor man kan møte en rekke utfordringer. Analysen vår viser at nye ledere møter mange av de samme utfordringene i innfasingsprosessen uavhengig av lederskiftets kontekst. Her finner vi flere avgjørende formelle elementer som bør være til stede for å gjennomføre et suksessfullt lederskifte. Samtidig viser analysen vår at hvert lederskifte er unikt og må behandles deretter. Vi konkluderer med at organisasjoner i stor grad bør formalisere onboarding- og innfasingsperioden til nye ledere. Derfor bør organisasjoner utarbeide formelle planer for alle faser i innfasingsperioden til nye ledere. Likevel erfarte vi at det ikke finnes en perfekt plan som vil fungere i alle lederskifter, og at organisasjoner derfor må være forberedt på å tilpasse hvert enkelt lederskifte og innfasingsperiode. Våre funn viser at nye ledere, som gjennomgår en formalisert innfasing, raskere finner seg til rette i sin nye rolle. Dette fører til at den nye lederen blir raskere effektiv i sin nye jobb. På den andre siden viser også våre funn at en fraværende formalisering av innfasingsperioden har flere negative konsekvenser for den nye lederen. Uten en formalisert innfasingsprosess opplevde nye ledere å bruke unødvendig tid på å skaffe de nødvendige verktøyene og kunnskapene for å være effektiv i sin nye jobb. Dette skapte en kjedereaksjon, der den nye lederen blir ineffektiv i startfasen, som igjen fører til at det tar lengre tid for den nye lederen å bidra til å oppnå organisasjonens mål. Lederskifter er en svært ressurs- og tidkrevende prosess som mange organisasjoner i større grad bør ta høyde for. Derfor mener vi at organisasjoner bør strebe etter å utarbeide en formalisert onboardingplan for innfasingen av nye ledere.In this thesis, we have conducted a qualitative study on the importance of formalization in processes when changing managers. We have closely studied at how managers experience a change of leadership, and how formalization of this period can affect the success of a change in leadership. Data in the thesis are based on empirical data from interviews with managers who in the last 3 years have experienced being employed as a leader at a large Norwegian organization. Our master thesis focuses on how organizations can succeed with leadership changes. Based on the scope of the task, we have chosen to delimit by only focusing on the middle management level. We have investigated how managers experience formalized collaboration processes with the organization during the change of leadership. Here we have explored the consequences of an absence or presence of formalized procedures in leadership changes, and its success. In addition to this, we have investigated whether there are formal elements in the leadership change process that must be present to succeed in changing leaders. The purpose of our thesis is to examine the question: To what extent should the phasing-in period be formalized in order to achieve success in the change of leaders? Through the master thesis, we see that change of leadership is a complicated process where you can meet a number of challenges. Our analysis shows that new leaders face many of the same challenges in the phasing-in process, regardless of the context. Here we find several crucial formal elements that should be present to carry out a successful change of leadership. At the same time, our analysis shows that each leadership change is unique and must be treated accordingly. Our findings show that new leaders, who are undergoing a formalized onboarding process, are more likely to adapt to their new role. This means that the new manager becomes more efficient in their new job. On the other hand, our findings also show that an absent formalization of the onboarding period has several negative consequences for the new leader. Without a formalized onboarding process, new managers experienced spending unnecessary time acquiring the necessary tools and knowledge to be effective in their new job. This created a chain reaction, where the new leader becomes ineffective in the start-up phase, which in turn means that it takes longer for the new leader to contribute to achieving the organization's goals. Change of leadership is a very resource and time-consuming process that many organizations should consider to a greater extent. Therefore, we believe that organizations should strive to prepare a formalized onboarding plan for the phasing in of new leaders

Augmentation of Labour- A Comparison of Oral Misoprostol and Intravenous Titrated Oxytocin Infusion

Background: To compare oral misoprostol with intravenous oxytocin for labour augmentation in nulliparous women .Methods: Women(n=500) with regular contractions and an effaced cervix dilated between 3 and 9 cm, and who had inadequate uterine contractions (two or fewer contractions every 10 minutes) during the first stage of labour, were augmented with 75 μg oral misoprostol (single dose) or intravenous oxytocin. The primary parameters used to evaluate efficacy of misoprostol were the interval from the beginning of augmentation to vaginal delivery and the percentage of women who delivered their newborns vaginally within 6 to 12 hours of this interval. The primary parameters used to evaluate adverse events were incidence of tachysystole, hypertonus and uterine hyperstimulation. The secondary parameters used to evaluate efficacy or adverse events were rates of cesarean births, failure to progress and fetal distress.The neonatal outcomes included low Apgar score (less than 7 at 5 minutes after birth) and admission to the neonatal intensive care unit (NICU). Statistical significance was given to p&lt; 0.05.Results: Of the 500 women, 250 were augmented with 75 μg oral misoprostol and 250 with titrated intravenous oxytocin.The mean interval from the beginning of augmentation to vaginal delivery was 6.53 hours in the misoprostol group, and 6.01 hours in the intravenous oxytocin group. Complete vaginal delivery occurred within 6 hours in 102 women (48.11%) in the misoprostol group and in 93 women (46.03%) in the oxytocin group (p value 0.647). There was no significant difference between the two groups who delivered vaginally within 12 hours. Side effects and neonatal outcomes also did not differ significantly between the two groups.Conclusion: Oral misoprostol may be an acceptable alternative to the traditional oxytocin for augmentation of labour

Patient-reported experience of clinical care of osteogenesis imperfecta (OI) during the COVID-19 pandemic

Background: Research on the effects of the COVID-19 pandemic on people with rare diseases is limited. Few studies compare healthcare throughout the progression of the ongoing pandemic. Aims: To assess the impact of the pandemic on individuals with osteogenesis imperfecta across two consecutive years, understand what challenges were encountered, and analyse the experience of remote consultation. Methods: An initial survey was distributed following the first lockdown in August 2020, and a second survey in April 2021. The surveys explored four themes- effects on therapy, alternatives to consultation, effect on mental health, and perceived risks of COVID-19. Results: In the 2020 survey, of the 110 respondents, 69 (63%) had at least one appointment delayed due to the lockdown, compared with 89 of the 124 respondents (72%) in 2021. Of the 110 respondents in 2020, 57 (52%) had a remote consultation, increasing to 92 of 124 (74%) in the follow-up survey. In the 2020 survey 63 of 91 respondents (69%) expressed anxiety due to lockdown, compared with 76 of 124 (61%) in 2021. The percentage of total respondents expressing a preference for remote consultation was 48% in 2020, increasing to 71% in 2021. Conclusions: The pandemic has had widespread effects on the mental and physical health of those with OI. These effects, alongside appointment delays, have increased as the pandemic progresses. Encouragingly, the increasing preference for remote consultation may indicate that this could be a viable long-lasting alternative to face-to-face appointments, especially for patients who previously traveled vast distances for specialist care

Efficacy and safety of baricitinib in hospitalized adults with severe or critical COVID‑19 (Bari‑SolidAct): a randomised, double‑blind, placebo‑controlled phase 3 trial

Background Baricitinib has shown efcacy in hospitalized patients with COVID-19, but no placebo-controlled trials have focused specifcally on severe/critical COVID, including vaccinated participants. Methods Bari-SolidAct is a phase-3, multicentre, randomised, double-blind, placebo-controlled trial, enrolling participants from June 3, 2021 to March 7, 2022, stopped prematurely for external evidence. Patients with severe/ critical COVID-19 were randomised to Baricitinib 4 mg once daily or placebo, added to standard of care. The primary endpoint was all-cause mortality within 60 days. Participants were remotely followed to day 90 for safety and patient related outcome measures. Results Two hundred ninety-nine patients were screened, 284 randomised, and 275 received study drug or placebo and were included in the modifed intent-to-treat analyses (139 receiving baricitinib and 136 placebo). Median age was 60 (IQR 49–69) years, 77% were male and 35% had received at least one dose of SARS-CoV2 vaccine. There were 21 deaths at day 60 in each group, 15.1% in the baricitinib group and 15.4% in the placebo group (adjusted absolute diference and 95% CI −0.1% [−8·3 to 8·0]). In sensitivity analysis censoring observations after drug discontinuation or rescue therapy (tocilizumab/increased steroid dose), proportions of death were 5.8% versus 8.8% (−3.2% [−9.0 to 2.7]), respectively. There were 148 serious adverse events in 46 participants (33.1%) receiving baricitinib and 155 in 51 participants (37.5%) receiving placebo. In subgroup analyses, there was a potential interaction between vaccination status and treatment allocation on 60-day mortality. In a subsequent post hoc analysis there was a signifcant interac‑ tion between vaccination status and treatment allocation on the occurrence of serious adverse events, with more respiratory complications and severe infections in vaccinated participants treated with baricitinib. Vaccinated partici‑ pants were on average 11 years older, with more comorbidities. Conclusion This clinical trial was prematurely stopped for external evidence and therefore underpowered to con‑ clude on a potential survival beneft of baricitinib in severe/critical COVID-19. We observed a possible safety signal in vaccinated participants, who were older with more comorbidities. Although based on a post-hoc analysis, these fnd‑ ings warrant further investigation in other trials and real-world studies

Effects of Anacetrapib in Patients with Atherosclerotic Vascular Disease

BACKGROUND: Patients with atherosclerotic vascular disease remain at high risk for cardiovascular events despite effective statin-based treatment of low-density lipoprotein (LDL) cholesterol levels. The inhibition of cholesteryl ester transfer protein (CETP) by anacetrapib reduces LDL cholesterol levels and increases high-density lipoprotein (HDL) cholesterol levels. However, trials of other CETP inhibitors have shown neutral or adverse effects on cardiovascular outcomes. METHODS: We conducted a randomized, double-blind, placebo-controlled trial involving 30,449 adults with atherosclerotic vascular disease who were receiving intensive atorvastatin therapy and who had a mean LDL cholesterol level of 61 mg per deciliter (1.58 mmol per liter), a mean non-HDL cholesterol level of 92 mg per deciliter (2.38 mmol per liter), and a mean HDL cholesterol level of 40 mg per deciliter (1.03 mmol per liter). The patients were assigned to receive either 100 mg of anacetrapib once daily (15,225 patients) or matching placebo (15,224 patients). The primary outcome was the first major coronary event, a composite of coronary death, myocardial infarction, or coronary revascularization. RESULTS: During the median follow-up period of 4.1 years, the primary outcome occurred in significantly fewer patients in the anacetrapib group than in the placebo group (1640 of 15,225 patients [10.8%] vs. 1803 of 15,224 patients [11.8%]; rate ratio, 0.91; 95% confidence interval, 0.85 to 0.97; P=0.004). The relative difference in risk was similar across multiple prespecified subgroups. At the trial midpoint, the mean level of HDL cholesterol was higher by 43 mg per deciliter (1.12 mmol per liter) in the anacetrapib group than in the placebo group (a relative difference of 104%), and the mean level of non-HDL cholesterol was lower by 17 mg per deciliter (0.44 mmol per liter), a relative difference of -18%. There were no significant between-group differences in the risk of death, cancer, or other serious adverse events. CONCLUSIONS: Among patients with atherosclerotic vascular disease who were receiving intensive statin therapy, the use of anacetrapib resulted in a lower incidence of major coronary events than the use of placebo. (Funded by Merck and others; Current Controlled Trials number, ISRCTN48678192 ; ClinicalTrials.gov number, NCT01252953 ; and EudraCT number, 2010-023467-18 .)

Conceptual study of Connections using Glulam and long threaded Bars exposed to Fire Loading

Denne oppgaven best&#229;r av et konseptstudie utf&#248;rt p&#229; knutepunkt i limtre og lange aksialb&#230;rende treskruer. Et litteraturstudie, dimensjonering og gjennomf&#248;ring av seks fors&#248;k faller innenfor konseptstudiet. Det ble gjennomf&#248;rt et litteraturstudie som omhandlet tema knyttet til tremateriale, knutepunkt og brann. En viktig del av litteraturstudiet gikk ut p&#229; &#229; presentere forskningsresultater med tilknytning til knutepunkt i limtre sammensatt av lange aksialb&#230;rende treskruer. Da det fram til i dag kun har v&#230;rt gjennomf&#248;rt et begrenset antall fors&#248;k p&#229; denne typen knutepunkt, har det v&#230;rt naturlig &#229; ta for seg andre knutepunkt med n&#230;rliggende egenskaper. Forskningsresultatene var knyttet opp mot forbindelsenes kapasitet i b&#229;de normaltemperatur og i brann. Regelverk og dimensjoneringsmetoder som ble lagt til grunn ved fastsettelse av knutepunktets utforming, og ved beregning av tilh&#248;rende kapasitet og temperaturer, har ogs&#229; blitt lagt til dette litteraturstudiet. Det ble foretatt testing av knutepunktets kapasitet og brannmotstand. Fire av fors&#248;kene var tilknyttet kapasitet i normaltemperatur (referansefors&#248;k) og to av fors&#248;kene var tilknyttet knutepunktets brannmotstand ved p&#229;kjent standard tid/temperatur kurve. Alle fors&#248;kene ble gjennomf&#248;rt med p&#229;kjent punktlast. I tillegg ble det gjennomf&#248;rt stivhets- og svingningsfors&#248;k p&#229; alle referansefors&#248;kene. Knutepunktets utforming baserte seg p&#229; dimensjoneringsregler fastsatt NS-EN 1995-1-2 og personlige vurderinger. En s&#248;yle og en bjelke, begge utf&#248;rt i limtre (GL32c), ble festet sammen ved bruk av lange aksialb&#230;rende skruer. Disse ble skr&#229;stilt, ved at to skruer, med en lengde p&#229; 1 meter, ble festet i &#248;vre del av bjelketverrsnittet, med en vinkel p&#229; 15 grader mellom skrueakse og fiberretning. En skrue, med lengde 750 millimeter, ble plassert midt i bjelketverrsnittet, med en vinkel p&#229; 45 grader mellom skrueakse og fiberretning. Det ble produsert to ulike typer knutepunkt, hvor kantavstanden mellom senter av skruene i den &#248;vre delen av bjelketverrsnittet og bjelkekanten varierte. Overdekningen (kantavstanden) til skruene, ble fastsatt ut i fra effektiv forkullingsdybde og et brannforl&#248;p i 60 minutt og var p&#229; 59 millimeter. Halvparten av knutepunktene ble utf&#248;rt med denne kantavstanden, og halvparten med en kantavstand p&#229; 2/3 av denne, p&#229; 43 millimeter. Fire referansefors&#248;k, med to ulike kantavstander, ble p&#229;kjent last i henhold til NS-ISO 6891. Alle knutepunktene viste duktil oppf&#248;rsel, og evnen til &#229; oppta en maksimal lastp&#229;kjenning p&#229; 40 til 54 kilonewton. Knutepunktene som var utf&#248;rt med minst kantavstand oppn&#229;dde st&#248;rst kapasitet. Forskyvningen av bjelken under punktlasten ble m&#229;lt til om lag 3 centimeter. En kombinasjon av uttrekk og tverrbelastning av skruene ble sannsynligvis begrensende faktor med tanke p&#229; knutepunktets kapasitet. Brannmotstanden til to knutepunkt, med ulik kantavstand, ble unders&#248;k med brannp&#229;kjenning i henhold til ISO 834. Resultatene fra fors&#248;kene, viste at begge knutepunktene tilfredsstilte en brannmotstand p&#229; over 60 minutt. Begge testene ble avsluttet etter at forskyvningsm&#229;leren hadde brent av. En konstant punktlast ble p&#229;f&#248;rt ved fri bjelkeende, og denne ble opprettholdt i 79 minutt for knutepunktet med st&#248;rst kantavstand, og i 71 minutt for knutepunktet med minst kantavstand. Et egendesignet lastp&#229;f&#248;ringssystem i st&#229;l ble n&#248;dvendig for &#229; p&#229;f&#248;re denne lasten. Dette ble l&#248;st ved &#229; benytte kvadratiske st&#229;lprofil, hvor en s&#248;yle ble boltet fast i gulvet. En bjelke var festet til s&#248;ylen med et trykkstag i hver ende. Trykkstaget som var plassert ved bjelkens ende var utformet som en halvm&#229;ne, og det ble sk&#229;ret hull i brannisolasjonen for plassering av denne. Trykkstaget p&#229; motsatt side var montert p&#229; en jekk. Observasjoner som ble utf&#248;rt i etterkant av testene, viste at punktlasten hadde f&#248;rt til knusning ved bjelkens ende, og knutepunktet viste ingen synlige tegn til forskyvning av bjelke eller noen form for &#229;pning mellom bjelken og s&#248;ylen. Det ble vurdert at dette trolig var et resultat av en redusert oppleggsflate og forkulling fra bjelkens sidekanter. En mulig l&#248;sning p&#229; dette problemet ville v&#230;rt &#229; endre utforming p&#229; punktlasten eller p&#229;lagt ytterligere brannisolering i omr&#229;det hvor punktlasten ble sentrert. Det er likevel stor usikkerhet i om lasten kunne blitt opprettholdt i s&#230;rlig lang tid etter at testene ble avsluttet. For &#229; f&#229; en st&#248;rre forst&#229;else for knutepunktets oppf&#248;rsel, er det n&#248;dvendig &#229; utf&#248;re flere testfors&#248;k. Dette gjelder ogs&#229; referansefors&#248;kene. Det ble gjennomf&#248;rt stivhetsfors&#248;k p&#229; referanseforbindelsene med st&#248;rst kantavstand, hvor egenfrekvenser og dempningstall ble presentert. En tydelig responstopp ble for disse fors&#248;kene registret ved 14 Hertz. I tillegg ble det gjennomf&#248;rt svingningsfors&#248;k p&#229; de to referanseforbindelsene med minst kantavstand, for &#229; finne egenfrekvens og dempningstall. Usikre opplagerbetingelser og vanskeligheter med &#229; oppta vibrasjoner gjorde at disse m&#229;lingene ble vurdert &#229; v&#230;re sv&#230;rt usikre. Bruk av lange aksialb&#230;rende skruer i et knutepunkt i limtre har i disse fors&#248;kene vist seg &#229; ha gode lastb&#230;rende egenskaper og en brannmotstand i over 60 minutt. For at disse resultatene skal v&#230;re representative og for &#229; bekrefte resultatene vil det v&#230;re behov for &#229; gjennomf&#248;re ytterlige testfors&#248;k p&#229; denne typen knutepunkt

Konseptstudie av knutepunkt i limtre og lange aksialbærende treskruer utsatt for brannbelastning

Denne oppgaven består av et konseptstudie utført på knutepunkt i limtre og lange aksialbærende treskruer. Et litteraturstudie, dimensjonering og gjennomføring av seks forsøk faller innenfor konseptstudiet. Det ble gjennomført et litteraturstudie som omhandlet tema knyttet til tremateriale, knutepunkt og brann. En viktig del av litteraturstudiet gikk ut på å presentere forskningsresultater med tilknytning til knutepunkt i limtre sammensatt av lange aksialbærende treskruer. Da det fram til i dag kun har vært gjennomført et begrenset antall forsøk på denne typen knutepunkt, har det vært naturlig å ta for seg andre knutepunkt med nærliggende egenskaper. Forskningsresultatene var knyttet opp mot forbindelsenes kapasitet i både normaltemperatur og i brann. Regelverk og dimensjoneringsmetoder som ble lagt til grunn ved fastsettelse av knutepunktets utforming, og ved beregning av tilhørende kapasitet og temperaturer, har også blitt lagt til dette litteraturstudiet. Det ble foretatt testing av knutepunktets kapasitet og brannmotstand. Fire av forsøkene var tilknyttet kapasitet i normaltemperatur (referanseforsøk) og to av forsøkene var tilknyttet knutepunktets brannmotstand ved påkjent standard tid/temperatur kurve. Alle forsøkene ble gjennomført med påkjent punktlast. I tillegg ble det gjennomført stivhets- og svingningsforsøk på alle referanseforsøkene. Knutepunktets utforming baserte seg på dimensjoneringsregler fastsatt NS-EN 1995-1-2 og personlige vurderinger. En søyle og en bjelke, begge utført i limtre (GL32c), ble festet sammen ved bruk av lange aksialbærende skruer. Disse ble skråstilt, ved at to skruer, med en lengde på 1 meter, ble festet i øvre del av bjelketverrsnittet, med en vinkel på 15 grader mellom skrueakse og fiberretning. En skrue, med lengde 750 millimeter, ble plassert midt i bjelketverrsnittet, med en vinkel på 45 grader mellom skrueakse og fiberretning. Det ble produsert to ulike typer knutepunkt, hvor kantavstanden mellom senter av skruene i den øvre delen av bjelketverrsnittet og bjelkekanten varierte. Overdekningen (kantavstanden) til skruene, ble fastsatt ut i fra effektiv forkullingsdybde og et brannforløp i 60 minutt og var på 59 millimeter. Halvparten av knutepunktene ble utført med denne kantavstanden, og halvparten med en kantavstand på 2/3 av denne, på 43 millimeter. Fire referanseforsøk, med to ulike kantavstander, ble påkjent last i henhold til NS-ISO 6891. Alle knutepunktene viste duktil oppførsel, og evnen til å oppta en maksimal lastpåkjenning på 40 til 54 kilonewton. Knutepunktene som var utført med minst kantavstand oppnådde størst kapasitet. Forskyvningen av bjelken under punktlasten ble målt til om lag 3 centimeter. En kombinasjon av uttrekk og tverrbelastning av skruene ble sannsynligvis begrensende faktor med tanke på knutepunktets kapasitet. Brannmotstanden til to knutepunkt, med ulik kantavstand, ble undersøk med brannpåkjenning i henhold til ISO 834. Resultatene fra forsøkene, viste at begge knutepunktene tilfredsstilte en brannmotstand på over 60 minutt. Begge testene ble avsluttet etter at forskyvningsmåleren hadde brent av. En konstant punktlast ble påført ved fri bjelkeende, og denne ble opprettholdt i 79 minutt for knutepunktet med størst kantavstand, og i 71 minutt for knutepunktet med minst kantavstand. Et egendesignet lastpåføringssystem i stål ble nødvendig for å påføre denne lasten. Dette ble løst ved å benytte kvadratiske stålprofil, hvor en søyle ble boltet fast i gulvet. En bjelke var festet til søylen med et trykkstag i hver ende. Trykkstaget som var plassert ved bjelkens ende var utformet som en halvmåne, og det ble skåret hull i brannisolasjonen for plassering av denne. Trykkstaget på motsatt side var montert på en jekk. Observasjoner som ble utført i etterkant av testene, viste at punktlasten hadde ført til knusning ved bjelkens ende, og knutepunktet viste ingen synlige tegn til forskyvning av bjelke eller noen form for åpning mellom bjelken og søylen. Det ble vurdert at dette trolig var et resultat av en redusert oppleggsflate og forkulling fra bjelkens sidekanter. En mulig løsning på dette problemet ville vært å endre utforming på punktlasten eller pålagt ytterligere brannisolering i området hvor punktlasten ble sentrert. Det er likevel stor usikkerhet i om lasten kunne blitt opprettholdt i særlig lang tid etter at testene ble avsluttet. For å få en større forståelse for knutepunktets oppførsel, er det nødvendig å utføre flere testforsøk. Dette gjelder også referanseforsøkene. Det ble gjennomført stivhetsforsøk på referanseforbindelsene med størst kantavstand, hvor egenfrekvenser og dempningstall ble presentert. En tydelig responstopp ble for disse forsøkene registret ved 14 Hertz. I tillegg ble det gjennomført svingningsforsøk på de to referanseforbindelsene med minst kantavstand, for å finne egenfrekvens og dempningstall. Usikre opplagerbetingelser og vanskeligheter med å oppta vibrasjoner gjorde at disse målingene ble vurdert å være svært usikre. Bruk av lange aksialbærende skruer i et knutepunkt i limtre har i disse forsøkene vist seg å ha gode lastbærende egenskaper og en brannmotstand i over 60 minutt. For at disse resultatene skal være representative og for å bekrefte resultatene vil det være behov for å gjennomføre ytterlige testforsøk på denne typen knutepunkt