Estimating the burden of minor ailment consultations in general practices and emergency departments through retrospective review of routine data in North East Scotland

Minor ailment attendances in general practices and emergency departments (EDs) place significant burden on health care resources

Alminnelige helseplager i legevakt

Introduksjon: Alminnelige helseplager hevdes å stå for en betydelig andel legekonsultasjoner. Med alminnelige helseplager menes i denne sammenheng helseplager som pasienten med enkle tiltak selv kan håndtere. Hensikten med denne studien var å kartlegge alminnelige helseplager i legevaktkonsultasjoner; andel, art, tidsbruk, samt pasienter, primær kontaktmåte til legevakt og om tilstanden kan vente til neste virkedag. Materiale og metode: Det ble gjort samtykkebasert deltagende observasjon av 210 legevaktkonsultasjoner på kveldstid og i helger ved seks ulike legevakter i Hordaland. Alminnelige helseplager ble registrert ved å benytte en observasjonsmanual vedrørende tilstander som oppfyller definisjonen av alminnelige helseplager. Observatøren reklassifiserte konsultasjoner etter fastsatte kriterier dersom tilstandene viste seg å trenge vurdering av lege. Resultater: I alt 230 konsultasjoner ble inkludert i studien. Etter ekskludering av 20 konsultasjoner ble 210 konsultasjoner analysert. Pasientene var mellom 0 og 94 år, med et gjennomsnitt på 28 år. Barn mellom 0 og 10 år utgjorde 33 % av pasientene, og 30 % var mellom 21 og 40 år. I 114 konsultasjoner var en eller flere alminnelige helseplager tema. Totalt 211 alminnelige helseplager ble registrert hvorav hoste, feber, sår hals, øvre luftveisinfeksjon og øreverk til sammen utgjorde 76 %. Etter reklassifisering falt andelen av disse tilstandene til 30 %. Antall konsultasjoner med konkluderte alminnelige helseplager var 58 (28 %, n = 210). Dette utgjorde 18 % av total konsultasjonstid. Etter observatørens klassifisering gjaldt 62 % av alle konsultasjonene alminnelige helseplager eller tilstander som kunne ventet til neste virkedag. Konklusjoner: I denne studien ble 28 % av de 210 observerte legevaktkonsultasjonene konkludert med å inneholde alminnelige helseplager som pasientene med enkle tiltak selv kan håndtere. Dette viser et klart potensial for helseopplysning og praktisk forebyggende medisin i den hensikt å styrke pasienter til egenomsorg for alminnelige helseplager. Dette vil også bidra til å sikre hensiktsmessig bruk av legevakt som akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehus

Alminnelige helseplager i legevakt

Introduksjon: Alminnelige helseplager hevdes å stå for en betydelig andel legekonsultasjoner. Med alminnelige helseplager menes i denne sammenheng helseplager som pasienten med enkle tiltak selv kan håndtere. Hensikten med denne studien var å kartlegge alminnelige helseplager i legevaktkonsultasjoner; andel, art, tidsbruk, samt pasienter, primær kontaktmåte til legevakt og om tilstanden kan vente til neste virkedag. Materiale og metode: Det ble gjort samtykkebasert deltagende observasjon av 210 legevaktkonsultasjoner på kveldstid og i helger ved seks ulike legevakter i Hordaland. Alminnelige helseplager ble registrert ved å benytte en observasjonsmanual vedrørende tilstander som oppfyller definisjonen av alminnelige helseplager. Observatøren reklassifiserte konsultasjoner etter fastsatte kriterier dersom tilstandene viste seg å trenge vurdering av lege. Resultater: I alt 230 konsultasjoner ble inkludert i studien. Etter ekskludering av 20 konsultasjoner ble 210 konsultasjoner analysert. Pasientene var mellom 0 og 94 år, med et gjennomsnitt på 28 år. Barn mellom 0 og 10 år utgjorde 33 % av pasientene, og 30 % var mellom 21 og 40 år. I 114 konsultasjoner var en eller flere alminnelige helseplager tema. Totalt 211 alminnelige helseplager ble registrert hvorav hoste, feber, sår hals, øvre luftveisinfeksjon og øreverk til sammen utgjorde 76 %. Etter reklassifisering falt andelen av disse tilstandene til 30 %. Antall konsultasjoner med konkluderte alminnelige helseplager var 58 (28 %, n = 210). Dette utgjorde 18 % av total konsultasjonstid. Etter observatørens klassifisering gjaldt 62 % av alle konsultasjonene alminnelige helseplager eller tilstander som kunne ventet til neste virkedag. Konklusjoner: I denne studien ble 28 % av de 210 observerte legevaktkonsultasjonene konkludert med å inneholde alminnelige helseplager som pasientene med enkle tiltak selv kan håndtere. Dette viser et klart potensial for helseopplysning og praktisk forebyggende medisin i den hensikt å styrke pasienter til egenomsorg for alminnelige helseplager. Dette vil også bidra til å sikre hensiktsmessig bruk av legevakt som akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehus.publishedVersio

Safety of telephone triage in out-of-hours care: A systematic review

Contains fulltext : 96318.pdf (publisher's version ) (Open Access)Objective.Telephone triage in patients requesting help may compromise patient safety, particularly if urgency is underestimated and the patient is not seen by a physician. The aim was to assess the research evidence on safety of telephone triage in out-of-hours primary care. Methods. A systematic review was performed of published research on telephone triage in out-of-hours care, searching in PubMed and EMBASE up to March 2010. Studies were included if they concerned out-of-hours medical care and focused on telephone triage in patients with a first request for help. Study inclusion and data extraction were performed by two researchers independently. Post-hoc two types of studies were distinguished: observational studies in contacts with real patients (unselected and highly urgent contacts), and prospective observational studies using high-risk simulated patients (with a highly urgent health problem). Results. Thirteen observational studies showed that on average triage was safe in 97% (95% CI 96.5-97.4%) of all patients contacting out-of-hours care and in 89% (95% CI 86.7-90.2%) of patients with high urgency. Ten studies that used high-risk simulated patients showed that on average 46% (95% CI 42.7-49.8%) were safe. Adverse events described in the studies included mortality (n = 6 studies), hospitalisations (n = 5), attendance at emergency department (n=1), and medical errors (n = 6). Conclusions. There is room for improvement in safety of telephone triage in patients who present symptoms that are high risk. As these have a low incidence, recognition of these calls poses a challenge to health care providers in daily practice