Bioprospecting of marine phytoplankton from large scale cultivation - Effect of culture conditions on bioactivity and biochemistry of the diatom Porosira glacialis

The diatoms make up the largest and most important group of marine microalgae. They are responsible for a quarter of all inorganic carbon fixation in the ocean and are thus of immense importance for global CO2 sequestration. This makes them good candidates for biological carbon capture and utilization (CCU) by mass cultivation using CO2 emissions from industrial point sources. Large scale cultivation of marine diatoms will produce valuable biomass containing marine lipids and proteins with possible commercial application. Commercial production of biomass requires extensive knowledge on the species to be cultivated in terms of optimal cultivation conditions, but also on the bioactivity, cytotoxicity and how the species responds to changing cultivation conditions. Most studies on the bioactivity and biochemistry of marine diatoms have been performed on species cultivated in the laboratory. Cultivation conditions are known to affect the biochemistry of diatoms, and large-scale cultivation will inevitably lead to a change in the environmental conditions. The present study was therefore designed to investigate how Porosira glacialis cultivated in large scale responds to changes in abiotic and biotic cultivation conditions. The first study was designed to investigate whether the direct addition of factory smoke as a source of CO2 would trigger production of bioactive or cytotoxic compounds in P. glacialis. Bioactivity testing revealed activity in anticancer, antibacterial and antibiofilm assays, in addition to cytotoxicity against human lung fibroblasts and effect on the development of sea urchin larvae. Nonetheless, the addition of factory smoke did not increase the cytotoxicity of P. glacialis, nor did it change the beneficial antibacterial and antibiofilm activity. These results are favourable for further development of large-scale production of diatom biomass. P. glacialis was co-cultivated with zooplankton to investigate whether the bioactivity and metabolic expression of the diatom would change when exposed to grazing pressure. The bioactivity testing revealed that the presence of zooplankton increased the cytotoxicity of P. glacialis towards human normal lung fibroblasts. Investigation of active compounds and metabolomic analysis showed that the grazing pressure possibly influence the carotenoid concentration in P. glacialis. It was also found that the bioactivity might be traced to primary metabolites such as chlorophyll derived compounds. The study also showed that the use of OSMAC (one strain many compounds) could be a useful method for further investigation of the bioactivity of diatoms. Investigation of the antibiofilm activity of P. glacialis resulted in isolation of two compounds showing inhibition of biofilm formation by Staphylococcus epidermidis. The compounds isolated were methyl 3-hydroxyoctadecanoate and a pheophorbide-like compound. This is the first time compounds with antibiofilm activity have been isolated from P. glacialis as well as the first evidence of such activity from both the isolated compounds.Kiselalgene utgjør den største og viktigste gruppen av marine mikroalger. De er ansvarlige for en fjerdedel av all uorganisk karbonfiksering i havet og er dermed av enorm betydning for det globale CO2 opptaket. Dette gjør dem til gode kandidater for biologisk karbonfangst og -utnyttelse (CCU) i massedyrking ved bruk av CO2 fra industrielle punktutslipp. Storskala dyrking av marine kiselalger vil produsere verdifull biomasse som inneholder marine lipider og proteiner med mulig kommersiell anvendelse. Kommersiell produksjon av biomasse krever stor kunnskap om arten som skal dyrkes med tanke på best mulige dyrkingsforhold, men også om bioaktivitet, toksisitet og hvordan arten reagerer på endrede dyrkingsforhold. De fleste studier på bioaktivitet og biokjemi av marine kiselalger er utført på arter dyrket i laboratoriet. Det er kjent at dyrkingsforhold påvirker biokjemien til kiselalger, og dyrking i stor skala vil uunngåelig føre til en endring i miljøforholdene. Denne studien ble derfor designet for å undersøke hvordan Porosira glacialis dyrket i stor skala reagerer på endringer i abiotiske og biotiske dyrkingsforhold. Den første studien undersøkte om direkte tilsetning av fabrikkrøyk som kilde til CO2 ville endre produksjon av bioaktive eller toksiske forbindelser i P. glacialis. Bioaktivitetstesting avdekket aktivitet i alle tester: anticancer, antibakteriell og anti-biofilm. I tillegg viste resultatene toksisitet som hemmet utvikling av kråkebolle-larver og humane lungefibroblaster. Likevel økte ikke tilsetting av fabrikkrøyk toksisiteten til P. glacialis, og den hemmet heller ikke den gunstige antibakterielle og anti-biofilm-aktiviteten til algene. Disse resultatene er svært positive for videre utvikling av storskala produksjon av kiselalger. P. glacialis ble dyrket sammen med dyreplankton for å undersøke om bioaktiviteten og utrykket av metabolitter ville endre seg når de ble utsatt for stress i form av beitetrykk. Testing av bioaktivitet avslørte at tilstedeværelsen av zooplankton økte toksisiteten til P. glacialis mot humane normale lungefibroblaster. Undersøkelse av aktive forbindelser og metabolittprofiler viste at beitetrykket muligens påvirker konsentrasjonen av karotenoider i P. glacialis, og at bioaktiviteten muligens kan spores til primære metabolitter som klorofyllderivater. Studien viste også at bruk av OSMAC (one strain many compounds) kunne være en nyttig metode for videre undersøkelse av bioaktiviteten til kiselalger. Undersøkelse av anti-biofilm-aktiviteten til P. glacialis resulterte i isolasjon av to forbindelser som viser inhibering av biofilmdannelse av bakterien Staphylococcus epidermidis. De isolerte forbindelsene var metyl-3-hydroksyoktadekanoat og en pheophorbid-lignende struktur. Dette er første gang en forbindelse med anti-biofilm-aktivitet er blitt isolert fra P. glacialis, og det første beviset på slik aktivitet fra begge de isolerte forbindelsene

Investing in Human Resource Planning: An International Study

In this paper we study drivers of firms’ human resource planning practices. This is done by analyzing two central parts of personnel planning, formal HRM strategies and analyses of competence development needs. Data collected from 3,877 firms in 21 countries are applied in the analysis. Nine out of ten firms conduct analyses of needs for competence development to some extent, while every second firm in the sample has elaborated a formal HRM strategy. Results indicate that resources (size, having an HRM department and corporate affiliation) and to some degree cost-benefit considerations are the main determinants of these human resource planning arrangements. Moreover, institutional factors have an impact on firms’ use of competence needs analyses

Determinants of executive incentive pay in Europe

In this paper we study possible determinants of the use of incentive pay for managers in European companies. Data from 5,000 firms in 15 countries are used to analyze the degree to which incentive pay is associated with national embeddedness, local labour market institutions, ownership, and internationalization of markets. We find that companies in countries with high scores on power distance and individualism tend to use incentive schemes for managers more frequently than companies with lower scores on these cultural dimensions. Centralized wage bargaining and unionization at the firm level tend to reduce the prevalence of such schemes. Incentive pay is less common in state-owned companies than in privately owned firms. The findings also reveal that the more global the market in which a firm operates, the greater the probability that it will implement incentive pay elements for its managers. Our results suggest that unions, national labour market institutions and social and cultural norms serve as buffers against the introduction of US-style compensation system

Kompetansevurdering og kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren

Realkompetansevurdering innebærer at kompetanse opparbeidet gjennom erfaring blir dokumentert og anerkjent på linje med formell kompetanse. Basert på en spørreundersøkelse blant 213 medarbeidere i seks kommuner oppsummerer artikkelen erfaringer med slik vurdering i tilknytning til kompetanseheving for ufaglærte i den kommunale pleie- og omsorgssektoren. Sektoren har en stor andel ufaglærte og innvandrere og står foran tiltagende knapphet på arbeidskraft. Informasjon til målgruppen om retten til realkompetansevurdering, formidlet av arbeidsgiver, er avgjørende særlig for minoritetsspråklige. Realkompetansevurdering er for de fleste et trinn på veien til fagbrev og til en styrket stilling hos nåværende arbeidsgiver. Tilgang til relevant praksis og oppmuntring fra arbeidsgiver er viktig i denne prosessen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet er den anerkjennelse medarbeideren tilfører lederen og kan blant annet være et resultat av lederens måte å lede på. Vi undersøker hvordan formalisering av ledelsesprosessen bidrar til å bygge opp eller bryte ned medarbeiderens respekt for lederens måte å lede på. Data fra 223 medarbeidere i statlig, kommunal og privat revisjon støtter antakelsen om at formalisering har betydning for lederens legitimitet. Mer konkret betyr dette at i avdelinger der det finnes klare regler og lover og der lederen er nøye med å følge slike regler, oppnår også lederen respekt blant medarbeiderne. I tillegg viser resultatene at revisorer i offentlig sektor har en større tendens til å anerkjenne lederens måte å lede på, enn revisorer i privat sektor. Resultatene har viktige praktiske implikasjoner for ledelse av revisorer så vel som andre profesjoner

Jordbærdyrking i økologisk landbruk. Dyrkingsrettleiing

Jordbær er den viktigste bærveksten i Norge, men bare en liten del av dette dyrkes økologisk. Økende etterspørsel gir rom for økt økologisk produksjon. Heftet tar for seg viktige sider ved økologisk jordbærdyrking, blant annet jord, vekstskifte, gjødsling, sorter, ulike dyrkingssystem, plantevern og høsting/lagring/omsetning

Kompetanseutviklingsprogrammets første år : en foreløpig oversikt og vurdering

Notatet gir en oversikt over og foreløpig vurdering av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP). Hensikten med evalueringen er å undersøke om programmet gir resultater i samsvar med programmets intensjoner, samt å vurdere om organisering, planlegging og iverksetting er hensiktsmessig. KUP ble etablert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i første halvår 2000, og fikk i løpet av år 2000 inn omkring 600 søknader. På tross av små ressurser har programsekretariat og -styre på kort tid klart å etablere rutiner for å administrere den store og uensartede søknads-mengden for et innovativt program-. Søkerne som hadde vært i kontakt med sekretariatet, var meget godt fornøyd med behandlingen de fikk der. Vårt hovedinntrykk er at programmet får i gang prosjekter som i grove trekk er i samsvar med hovedmålsettingene. KUP bør imidlertid vurdere å intensivere informasjons- og motivasjonsarbeid for utvalgte grupper; bør legge vekt på å gi søkerne realistiske forventninger; bør vurdere å øke støttebeløpene og samtidig opprettholde kravet om egenandel; bør legge vekt på at prosjektene har mulighet til å gi varig effekt; og bør ikke støte fra seg interessante prosjekter som ikke passer inn i skillet mellom arbeids-giver-arbeids-taker

Ottar Hellevik: Jakten på den norske lykken. Norsk Monitor 1985â2007

Jakten på den norske lykken starter med en forbilledlig behandling av ulike variabler for hva som gjør at folk beskriver seg som lykkelige. Den viser meget godt hvor viktig tilfredshet med nære relasjoner og helse er avgjørende for lykken. Men derfra har boka mange fundamentale svakheter, som denne artikkelen vil behandle. Hellevik baserer seg på ââ¬Âverdierââ¬Â som forklaringsnivå for både holdning og handling, men tar ikke med den kritikken som er blitt rettet mot fravær av sosioøkonomiske variabler i en slik analyse. Boken essensialiserer også verdidimensjonene som kommer fram i Norsk Monitors modell som ââ¬Âkulturerââ¬Â. Et kontekstuelt fellesskap på gruppenivå konstrueres altså fra kategorielle egenskaper på nominalnivå. Boken framstår også som moralistisk med et borgerlig dannelsesideal, samtidig som den motsetter seg en diskusjon om dette ståstedet. Det største problemet ifølge denne leser er at de som har flest ting blir kalt for ââ¬Âidealisterââ¬Â, mens de som ønsker seg de samme tingene kalles for ââ¬Âmaterialisterââ¬Â. Konsekvensen er at det blir verdier/holdninger og ikke handling, som tolkes som det store samfunnsproblemet, og et hinder for et bærekraftig forbruk

Decarnivering. En analyse av Guds lam, steken og kosedyret

The sheep provides man with meat, and also the form for cuddly lamb toys. How does this transformation take place, i.e. from animal to food and toy? It seems that the animal must go through a reification process for it to become food, and that this process happens simultaneously with an extensive nostalgic idyllisation of agriculture. This article takes text sources as its point of departure, primarily the Bible; it will focus on the production of lambs for meat, and the production of cuddly toy lambs, as being two opposing processes. In the former process, the process of âdeanimationâ, the âanimal is removed from the meatâ in order for it to become food; in the latter process, the process of âdecarnalisationâ, the meat is âremovedâ from the animal and transformed into an anthropomorphic idyllised being to become a cuddly toy. However, it seems as if modern urban man is not completely able to distance himself from the animal, or the holy relationship between the sheep and man as expressed in western cultural history. In contrast to the public ritual slaughter of the animal as practiced by the Jews in the Old Testament, the modern secular state âconcealsâ the slaughter of the animal for food production from the public. The slaughter of the animal is taken over by seemingly instrumental meat processing companies, such as the Norwegian company Gilde, which in turn lets âthe role of Godâ be taken on by the Norwegian Food Safety Authority (Mattilsynet), which functions as a witness of everything being carried out the right way. The article argues that although the slaughter (and âsacrificeâ) of the animal has let out of view of the public in the modern secular Norwegian state, considerable ambivalence still surrounds the commoditisation of the sheep