Jakten på den norske lykken starter med en forbilledlig behandling av ulike variabler for hva som gjør at folk beskriver seg som lykkelige. Den viser meget godt hvor viktig tilfredshet med nære relasjoner og helse er avgjørende for lykken. Men derfra har boka mange fundamentale svakheter, som denne artikkelen vil behandle. Hellevik baserer seg på ââ¬Âverdierââ¬Â som forklaringsnivå for både holdning og handling, men tar ikke med den kritikken som er blitt rettet mot fravær av sosioøkonomiske variabler i en slik analyse. Boken essensialiserer også verdidimensjonene som kommer fram i Norsk Monitors modell som ââ¬Âkulturerââ¬Â. Et kontekstuelt fellesskap på gruppenivå konstrueres altså fra kategorielle egenskaper på nominalnivå. Boken framstår også som moralistisk med et borgerlig dannelsesideal, samtidig som den motsetter seg en diskusjon om dette ståstedet. Det største problemet ifølge denne leser er at de som har flest ting blir kalt for ââ¬Âidealisterââ¬Â, mens de som ønsker seg de samme tingene kalles for ââ¬Âmaterialisterââ¬Â. Konsekvensen er at det blir verdier/holdninger og ikke handling, som tolkes som det store samfunnsproblemet, og et hinder for et bærekraftig forbruk
