Den tause profesjonsutøveren Barnehagelærerens profesjonsutøvelse og standardiserte programmer i barnehagen

Dette masterprosjektet har kommet frem gjennom en nysgjerrighet knyttet til den økende bruken av standardiserte programmer i barnehagen (Pettersvold & Østrem, 2019, s. 7) som har ført til debatt både i media og i fagmiljøet generelt. Gjennom den økende bruken av standardiserte programmer har jeg i tillegg utviklet en undring knyttet til hvordan barnehagelæreren som profesjonsutøver stiller seg i forhold til bruken av de standardiserte programmene, og om barnehagelærererne erfarer at de standardiserte programmene har en innvirkning for deres profesjonsutøvelse. På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til problemstillingen: Hvilke erfaringer har barnehagelærere med standardiserte programmer og har disse erfaringene innvirkning på barnehagelærerens profesjonsutøvelse? Jeg har valgt en fenomenologisk tilnærming på bakgrunn av at jeg er ute etter barnehagelæreres erfaringer med standardiserte programmer, hvor man gjennom fenomenologisk forskning undersøker første persons erfaringer med et fenomen (Kvarv, 2010, s. 87). Som metode har jeg valgt en kvalitativ undersøkelse, hvor jeg har gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med barnehagelærere. I analysen har jeg brukt en kombinert analysemetode, hvor jeg først tok i bruk en deduktiv analysemåte som av Gleiss og Sæther (2021, s. 171) blir beskrevet som at «kategoriene er etablert på forhånd», og etter gjennomføringen av datainnsamlingen fant jeg ytterligere kategorier som var interessante, og brukte en induktiv analysemåte hvor jeg fant kategorier gjennom det innsamlede datamaterialet.The subject matter of my master thesis derives from a personal curiosity about the increased application of standardized learning programs in kindergartens (Pettersvold & Østrem, 2019, s. 7), which has been a topic of general discussion both in the media and among professionals. A question closely related, is how the application of standardized learning programs is viewed from the perspective of kindergarten teachers, and to which extent this impacts their professional practices. On this basis, the research question for my thesis is: To which extent do kindergarten teachers have experience working with standardized learning programs, and in which ways does such experiences influence their professional practices? I have decided to apply a phenomenological approch in order to answer this question, whwere first hand experiences of certain phenomena are subject to examination (Kvarv, 2010, s. 87). During the research I adopted a qualitative methodology, doing four semi structured interviews with different kindergarten teachers. I have adopted a combined method of analysis, first taking in use a deductive methodology, where the categories are established prior to the research phase (Gleiss & Sæther, 2021, s. 171). When carrying out the research work I also identified other interesting categories, through the application of inductive analysis

Written Statement of Robert B. Willumstad

Written Statement of Robert B. Willumstad, Former Chief Executive Officer of the American International Group before the Congressional Oversight Pane

Synthesis of highly substituted benzo-fused nitrogen heterocycles via tandem benzannulation/cyclization strategies

Thesis (Ph. D.)--Massachusetts Institute of Technology, Dept. of Chemistry, 2013.Cataloged from PDF version of thesis.Includes bibliographical references.Benzannulations employing ynamides and vinylketenes (generated in situ from [alpha]-diazo ketones) were investigated. Irradiation of the diazo ketones using a batch or continuous-flow reactor leads to the formation of vinylketenes via a photo-Wolff rearrangement. The vinylketenes then react with ynamides via a pericyclic cascade process to produce highly substituted aniline derivatives. Using this vinylketene-based benzannulation, tandem strategies for the synthesis of highly substituted benzo-fused nitrogen heterocycles were investigated. A tandem benzannulation-iodocyclization method for the synthesis of polysubstituted quinolines was established. In addition, a tandem strategy for the synthesis of carbazoles was developed and applied in the total synthesis of the carbazole alkaloid carazostatin as well as formal syntheses of the alkaloids carbazoquinocin C and antiostatin A₄.by Thomas P. Willumstad.Ph.D

H&Ms klesinnsamling; Kartlegging av kjennskap og utvikling av tiltak for økt kundeengasjement

Denne bacheloroppgaven er et resultat av et samarbeid med Hennes&Mauritz Norge (H&M). H&M er en svensk bedrift med klesbutikker verden over og er markedsledende innen klesbransjen i Norge. H&M har stort fokus på sitt CSR-arbeid hvorav klesinnsamling, at en kan levere inn brukte klær og tekstiler til H&Ms butikker, er et av deres fysiske tiltak. Basert på hypotesen om at mange ikke vet om eller benytter klesinnsamlingen, er formålet med oppgaven å kartlegge kjennskapen til tiltaket og utvikle en kommunikasjonsstrategi med en tilhørende kreativ løsning for å skape større engasjement blant kundene slik at innsamlingen øker. Gjennom to kvantitative markedsundersøkelser og fem kvalitative intervjuer har vi avdekket både faktorer som påvirker H&Ms kundegruppe i valg av klesinnsamlingsaktør, og hvilke utfordringer H&M står overfor når det gjelder sin klesinnsamling. Markedsundersøkelsen ble gjennomført i for- og etterkant av H&Ms kjennskapskampanje World Recycle Week. Markedsundersøkelsene viste at kjennskapen til H&Ms klesinnsamling økte signifikant etter World Recycle Week, mens anvendelsen av tilbudet nesten var uendret. Utfordringene vi fant det interessant å utvikle kreative løsninger for var: kundenes manglende kunnskap om hvordan innsamlingsprosessen gjennomføres og forbedring av tilretteleggelse. Det er disse utfordringene og funnene som danner grunnlaget for utviklingen av kommunikasjonsstrategien og de kreative tiltakene. Forskningsprosessen, kommunikasjonsstrategien og løsningsforslaget har alle til hensikt å besvare problemstillingen: Har World Recycle Week bidratt til økt kjennskap til H&Ms klesinnsamling og hvordan kan H&M øke innsamlingen av tekstiler ytterligere? Vi anvendte noen av utfordringene som fremkom i undersøkelsenes resultater til å utvikle løsningsforslag, men hadde ikke ressurser eller innsikt til å ta for oss alle. Dermed ble noen av disse heller fremstilt som forslag til videre forskning. Vi forsøkte å løse utfordringene på en gjennomførbar, kreativ og interessant måte, både for kundene og for H&M, uten å vike fra H&Ms retningslinjer og tone of voice. Løsningsforslaget består av en kampanje med en rekke markedsføringsaktiviteter, arrangementet ”Byttekveld” og ulike permanente tiltak

An Efficient Route to Highly Substituted Indoles via Tetrahydroindol-4(5H)-one Intermediates Produced by Ring-Opening Cyclization of Spirocyclopropanes with Amines

An efficient route to highly substituted indoles was developed. It includes regioselective functionalization of tetrahydroindol-4(5H)-ones, prepared by ring-opening cyclization of cyclohexane-1,3-dione-2-spirocyclopropanes with primary amines, and subsequent oxidation. 6-Substituted indoles were synthesized from a readily available 5-substituted cyclohexane-1,3-dione-2-spirocyclopropane. Synthesis of 5- and 7-substituted indoles was achieved by regioselective electrophilic alkylation of tetrahydroindol-4(5H)-one, followed by oxidation. 4-Substituted indoles were synthesized by nucleophilic alkylation of the corresponding pyrrole derivative, prepared by partial oxidation of tetrahydroindol-4(5H)-one, and a sequential oxidation. Synthesis of 4-substituted indoles was also accomplished by Pd-catalyzed coupling of 4-hydroxyindole-derived triflates. Furthermore, synthesis of 4,5,6,7-tetrasubstituted indoles was achieved by using these regioselective alkylations

PROLONGED GRIEF DISORDER: Clinical utility and consequences

Forstyrret sorg rammer et vesentlig mindretall av etterlatte etter dødsfall og er assosiert med alvorlige, negative konsekvenser. Den planlagte inklusjonen av diagnosen 6B42 Prolonged Grief Disorder (PGD) i The International Classification of Diseases 11 har vært preget av flere debatter omkring diagnosekriterienes utvikling og validitet. Målsettingen for denne hovedoppgaven er en kritisk drøfting av diagnosekriteriene for PGD, med fokus på disse kriterienes kliniske nytte, slik dette er definert av Verdens helseorganisasjon. Vi påpeker det vi mener er mangler i diagnosens empiriske grunnlag, og diskuterer rasjonalene for innføringen av PGD. Selv om målsetningene bak diagnosen er gode, forsøker vi i oppgaven å vise at forskningsgrunnlaget for PGD blant annet er basert på ulike diagnosekriterier som sannsynligvis reflekterer ulike diagnostiske konstrukter. Dette kan skape problemer for kalkuleringer av PGDs sensitivitet, spesifisitet og prediktive verdi. Likevel stiller vi oss ikke utelukkende negative overfor innføringen av PGD. Dersom alternativet er å fortsette som i dag – å diagnostisere og behandle PGD som en depressiv reaksjon – er dette noe som strider mot det tilgjengelig forskning på tapsrelaterte konsekvenser skulle tilsi. En parallell diskusjon har tatt opp de mer prinsipielle sidene ved innføringen av en sorgdiagnose, hvor det har vært fokusert på risiko for overdiagnostisering og endringer i hvordan mennesker forholder seg til lidelse. Vi redegjør også for innvendingene mot innføringen av PGD ved hjelp av begreper hentet fra kritisk psykologi, og reflekterer rundt hvilke konsekvenser denne avgjørelsen kan ha for fagfeltet og samfunnet forøvrig.Disturbed grief affects a substantial minority of bereaved individuals following a death loss and is associated with serious negative consequences. The planned inclusion of the diagnosis 6B42 Prolonged Grief Disorder (PGD) in The International Classification of Diseases 11 has spurred numerous debates surrounding the validity and development of the diagnostic criteria. This thesis consists of a critical appraisal of the diagnostic criteria for PGD focusing on clinical utility, as defined by World Health Organization. We point out what we suggest are insufficiencies in the empirical support for the diagnosis and discuss rationales for the inclusion of PGD. Although the rationales for the diagnosis may be good, we demonstrate throughout this thesis that for instance the research corroborating PGD is based on different sets of diagnostic criteria, probably reflecting different diagnostic constructs. This may be problematic when calculating PGD’s sensitivity, specificity and predictive value. Yet we are, however, not entirely opposed to the inclusion of PGD. If the alternative is to continue today’s practice of diagnosing and treating PGD as a depressive reaction, this is opposed to available research of bereavement-related consequences. A parallel discussion surrounding the inclusion of PGD has been the more principal properties of diagnosing grief. This debate has focused on risk of overdiagnosis and changes in how human beings relate to suffering. We account for the objections towards PGD using terminology from critical psychology and reflect on possible consequences the inclusion may have for this field of research and the society at large.Hovedoppgave psykologprogrammetPROPSY317PRPSY

Den tause profesjonsutøveren Barnehagelærerens profesjonsutøvelse og standardiserte programmer i barnehagen

Dette masterprosjektet har kommet frem gjennom en nysgjerrighet knyttet til den økende bruken av standardiserte programmer i barnehagen (Pettersvold & Østrem, 2019, s. 7) som har ført til debatt både i media og i fagmiljøet generelt. Gjennom den økende bruken av standardiserte programmer har jeg i tillegg utviklet en undring knyttet til hvordan barnehagelæreren som profesjonsutøver stiller seg i forhold til bruken av de standardiserte programmene, og om barnehagelærererne erfarer at de standardiserte programmene har en innvirkning for deres profesjonsutøvelse. På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til problemstillingen: Hvilke erfaringer har barnehagelærere med standardiserte programmer og har disse erfaringene innvirkning på barnehagelærerens profesjonsutøvelse? Jeg har valgt en fenomenologisk tilnærming på bakgrunn av at jeg er ute etter barnehagelæreres erfaringer med standardiserte programmer, hvor man gjennom fenomenologisk forskning undersøker første persons erfaringer med et fenomen (Kvarv, 2010, s. 87). Som metode har jeg valgt en kvalitativ undersøkelse, hvor jeg har gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med barnehagelærere. I analysen har jeg brukt en kombinert analysemetode, hvor jeg først tok i bruk en deduktiv analysemåte som av Gleiss og Sæther (2021, s. 171) blir beskrevet som at «kategoriene er etablert på forhånd», og etter gjennomføringen av datainnsamlingen fant jeg ytterligere kategorier som var interessante, og brukte en induktiv analysemåte hvor jeg fant kategorier gjennom det innsamlede datamaterialet