The Death of Kim Jong Il – a comment by Professor Arne Westad

The news of Kim Jong-il’s death have been received with hopefulness in the West and with a certain sense of dread in East Asia. While Western policy-makers first a foremost saw Kim as the tyrannical head of a despotic state, a monster who mistreated his own population while himself living in luxury, an increasing number of Asians came to view him, in all his grotesqueness, as a guarantor for some form of stability on the Korean peninsula. For the latter, it was hard to imagine any change that would be – at least in the short run – for the better. So great is the fear of the consequences of a North Korean collapse in the region that even Kim’s belated turn to China was seen as a plus by other countries in the region, in the vague hope that Beijing would help steer North Korean foreign policy along a smoother course

Effective and Engaging Ways of Teaching the Civil Rights Movement to K-2 Students by Sarah Westad

The research question addressed in this project is, what are the most effective and engaging ways to teach K-2 students about the Civil Rights Movement while fostering meaningful connections to history? It documents the research and creation of a curriculum unit discussing the Civil Rights Movement as it existed in the past as well as in the 21st century. The curriculum unit developed in this capstone covers eleven instructional days beginning with slavery and ending with current events discussions. The capstone chapters address issues like master narrative myths, incorporating student experiences and interest, and research based practices. It looks at current ways that state standards and nationwide perceptions of the movement impact student learning. The capstone looks into theories and frameworks supporting interdisciplinary lessons and allowing students to construct individualized interpretations of the movement based on what it means to them on local community, state, and national levels. (164 words

The Global Cold War

Streaming video requires RealPlayer to view.The University Archives has determined that this item is of continuing value to OSU's history.Odd Arne Westad is Professor of international History at the London School of Economics and Political Science (LSE) and one of the world's leading experts on the history of the Cold War. His main fields of interests are the international history of the Cold War and contemporary East Asian history.Ohio State University. Mershon Center for International Security StudiesEvent webpage, streaming video, event photo

Introducing our series on the Dahrendorf Symposium 2013

As part of the Dahrendorf Symposium, being held on 14-15 November in Berlin, EUROPP will be hosting a series of articles framed around the symposium’s topic: ‘Changing the European Debate: Focus on Climate Change’. To kick off the series, Dahrendorf Academic Co-Directors Helmut K. Anheier and Arne Westad outline some of the main issues surrounding this year’s topic

A Q‐methodology study of the type of support mentors need when assessing underperforming nursing students

Aims To identify and describe patterns of the shared viewpoints of nurse mentors about the support obtained from link lecturer in assessing underperforming students. Design Non‐experimental, exploratory research design. Methods Q‐methodology was applied to explore the viewpoints of 26 mentors about support. The data were collected from May–September 2018. During the development of the Q‐set, we combined a naturalistic and theoretical approach, resulting in 27 statements. The participants ranked statements into a Q‐sort grid. PQ‐Method 2.35 software was used to perform a principal component analysis to identify different patterns of the mentors' viewpoints. Results Five factors of shared viewpoints, which accounted for 62% of the total variance, were derived from the factor analysis: (a) Confident in professional assessment and expects respect from link lecturer; (b) confident about the limit but need guidance in documentation. (c) Confident in the assessment but need support to manage concerns; (d) require knowledge and skills but not emotional support; and (e) dialogue and collaboration rather than information. Conclusions Based on our findings, all mentors need different types of support from the link lecturer, depending on their experience as a mentor and nurse and educational credits in mentorship. The central principle identified in this study was that mentors need to feel secure in their role. The accessibility, approachability, and willingness of the link lecturer to participate in dialogue and collaboration are important, but emotional support is not. Impact Our findings provide insights into the type of support mentors need when assessing underperforming students. The findings highlight the necessity of a link lecturer who is accessible and is meeting the mentors' need for knowledge and skills about assessment and mentoring. The nurse education programme must prioritize resources to ensure that the link lecturer can follow‐up with the student and the mentor.publishedVersio

Byutvikling gjennom offentlig samarbeid med kunstnere, en kunst i seg selv? En studie av Tromsø kommunes KORO-prosjekt og samarbeid med lokale kunstnere rettet mot byens sentrumsutvikling

Oppgaven handler om Tromsø kommune og KORO- Kunst i offentlige rom sitt samarbeid med lokale kunstnere i forbindelse med det pågående Tromsø Sjøfront-prosjektet. Hensikten har vært å undersøke utfordringer og potensialer for slike samarbeid mellom det offentlige og kunstnerne. Oppgaven tar for seg perspektivene til to kommunale planleggerne og fire av de lokale kunstnerne som har deltatt både i forprosjektet «Ka No?» og hovedprosjektet Tromsø Sjøfront. Grunnlaget for oppgavens analyse er de to aktørgruppenes perspektiver på sentrale temaer ved byutviklingsprosjektene og kunstneres opplevelse av samarbeidet. Oppgaven forsøker å bidra til forskningsfeltet kulturdrevet byutvikling ved å legge hovedvekt på å belyse kunstneres perspektiver i samarbeid med planlegging og det offentlige. Forprosjektet «Ka No?» var en byromsfestival som ble holdt over en helg i 2017. Hovedprosjektet Tromsø Sjøfront er en forlengelse av forprosjektet. Tromsø kommune deltar som en av tre pilot-kommuner i et samarbeid med KORO- Kunst i offentlige rom om å integrere kunst i sentrumsuterom og kunstnere i planprosessen. Til Tromsø kommune har KORO valgt ut et internasjonalt arkitektkollektiv ved navn Raumlabor Berlin, som skal delta, lede og gi råd i prosjektene. Kommunen ønsker å gi Sjøfronten et nytt innhold og gjøre den mer attraktiv ved å bruke kunst og perspektiver fra kunstnere i by- og sentrumsutviklingen. Denne typen samarbeid med kunstnere vil Tromsø kommune integrere som en del av måten kommunen planlegger, etter at KORO-prosjektet er over. En håndfull lokale kunstnere har i løpet av disse prosjektene bidratt på ulike måter med kunstutrykk, arbeids- og tilnærmingsmetoder og perspektiver. Studien er gjort ved kvalitative intervjuer av planleggerne og de lokale kunstnerne. Det teoretiske rammeverket bygger på annen forskning av lignende samarbeid med kreative aktører i byutvikling. Gjennom en eksperimentell og improviserende prosess forsøker Tromsø kommune å oppnå sine mål knyttet til byens sentrumsutvikling og Sjøfronten. I intervjuene gir kunstnerne eksempler på ulike måter å forstå sted og bruk av kunst som interaktivitet, aktivitet, utforskning. Samtidig gir kunstnerne uttrykk for at kunsten kan åpne for mer enn implementering av kunstverk i det offentlige rom, hvor det at kunsten er fri kan by på utfordringer i forbindelse med planprosess og planregime

Er sær skriving ny norsk? : ei samanlikning av allmennlærarstudentar si rettskriving i båe målformer

Masteroppgave i nordisk språk og litteratur- Universitetet i Agder 2011Eg vart merksam ein plakat i gangen på universitetet som meldte at "ALLMENNE LÆRER BØKER SELGES", og han starta det som no er blitt til denne avhandlinga. Eg fatta interesse for allmennlærarstudentar og lurte på korleis det stod til med rettskrivinga hjå framtidige lærarar. Kan hende feilskrivinga i overskrifta på plakaten meldte kvifor bøkene skulle seljast? Gjennom ein empirisk studie har eg freista å danne eit bilete av kor godt eit utval på 34 studentar frå to klassar på allmennlærarstudiet ved Universitetet i Agder meistrar rettskrivingsnormer i båe målformer. Eg har undersøkt 68 tekster, som desse studentane har skrive. Kvar student har skrive ei tekst på sitt tidlegare hovudmål og ei tekst på det som har vore sidemålet. I allmennlærarstudiet er det båe målformer som gjeld, utan nivåskilnad. Gjennom analyse av desse tekstene håpa eg å kunne svare på hovudproblemstillinga for avhandlinga, som er; Kor godt meistrar eit utval allmennlærarstudentar ved Universitetet i Agder rettskrivingsnormer i båe målformer? I analysen av tekstene har eg retta fokus på to ulike feiltypar: Særskriving og samansetjing (i båe målformer, feiltype 1) og avvik i bøyingsmorfemet i substantiv (i nynorsk, feiltype 2). Funna i tekstene er kvantifiserte og gjort om til talfesta storleikar. Desse vert drøfta og presenterte i tabellar i avhandlinga. Avhandlinga er teoretisk plassert i ei forlenging av språkhistoria innan båe målformer. Det er dei fastsette språknormene i dag som er sentrale, og vona er at dei to feiltypane vil kunne gje eit bilete av om desse studentane har internalisert dei fastsette normene og kor godt dei meistrar dei. Vidare høyrer avhandlinga heime under det overordna omgrepet språkstyring. Under språkstyringa er det i denne samanhengen særleg språknormering og språkrøkt som er viktig. Interessene til lesaren er i fokus, og perspektivet til framtidige elevar vert òg sentralt. Hovudfunna i avhandlinga er desse: - Det er stor variasjon i kor godt dei 34 allmennlærarstudentane meistrar rettskrivingsnormene. - Det er flest avvikande særskrivingar og samansetjingar i tekstene på hovudmålet til informantane. - Det er få samansetjingsavvik i tekstene. Det er ingen klar samanheng mellom avvikande særskrivingar og avvikande samansetjingar. - Det er mange fleire avvik i feiltype 2 (substantivsbøying) enn i feiltype 1 (særskriving og samansetjing), men det er likevel ingen klar samanheng mellom mengda på avvik i feiltype 1 og feiltype 2 hjå dei enkelte informantane. - Alle informantane hadde registrerte avvik innan substantivsbøyinga på nynorsk