Resourse Management Tool

This thesis has been solved according to the need Cegal has. Cegal wanted us to create a product as part of a Cegal internal improvement project. The program should be able to assign resources to projects or engagements based on the consultant's availability and skills. In addition to these main categories, Cegal asked for a possibility to get the name of the engagement manager and a resource owner tied to engagement and resource. Cegal's last wish was to have the opportunity to add un-named consultants to the program for employees who have not started yet. The security requirements set by Cegal were that it should have strict access management, availability to managers only and General Data Protection Regulation (GDPR) compliance. The main focus has been to streamline Cegal's allocation processes by developing an application that compares consultants' skills to skills needed in a specific engagement. In addition to comparing skills, showing the consultant's utilization has been a high priority. This resource management tool will help Cegal give the consultants the best-suited engagement and ensure that all the consultants are given engagements. The code was developed in systems within Cegal's infrastructure. To develop this tool, it has used external Application Programming Interfaces (APIs) to collect information from already existing programs in Cegal, together with creating a solid and well-functioning code. The user experience has also been essential to ensure that the resource management tool will be used in the future. Because this resource management tool contains personal data, security has been in focus from the beginning to the end. Azure Active Directory (Azure AD) has been used to maintain Cegal's login systems and especially for protection. By using Azure AD, the application is protected as it includes two-factor authentication. In addition, only the needed information is saved in the database to secure the application even more

Resource Management Tool

This thesis has been solved according to the need Cegal has. Cegal wanted us to create a product as part of a Cegal internal improvement project. The program should be able to assign resources to projects or engagements based on the consultant's availability and skills. In addition to these main categories, Cegal asked for a possibility to get the name of the engagement manager and a resource owner tied to engagement and resource. Cegal's last wish was to have the opportunity to add un-named consultants to the program for employees who have not started yet. The security requirements set by Cegal were that it should have strict access management, availability to managers only and General Data Protection Regulation (GDPR) compliance. The main focus has been to streamline Cegal's allocation processes by developing an application that compares consultants' skills to skills needed in a specific engagement. In addition to comparing skills, showing the consultant's utilization has been a high priority. This resource management tool will help Cegal give the consultants the best-suited engagement and ensure that all the consultants are given engagements. The code was developed in systems within Cegal's infrastructure. To develop this tool, it has used external Application Programming Interfaces (APIs) to collect information from already existing programs in Cegal, together with creating a solid and well-functioning code. The user experience has also been essential to ensure that the resource management tool will be used in the future. Because this resource management tool contains personal data, security has been in focus from the beginning to the end. Azure Active Directory (Azure AD) has been used to maintain Cegal's login systems and especially for protection. By using Azure AD, the application is protected as it includes two-factor authentication. In addition, only the needed information is saved in the database to secure the application even more

Home administration of needle injections for children with rheumatic diseases: A qualitative study on nurses’ perception of their educational role

Purpose - To explore nurses' perceptions of their educational role, pedagogical competence, and practice in teaching children with rheumatic diseases and their parents to manage subcutaneous injections at home. Design and methods - In this qualitative study, we used thematic analysis to analyze data from three focus groups with 14 nurses responsible for patient education at one pediatric ward and two outpatient clinics. Results - We identified three main themes capturing nurses' perceptions of their educational role: myriad expectations, awareness of own competence, and facilitation and prioritization of patient education. Nurses perceived patient education as an expected but challenging duty of their work. They described a lack of pedagogical competence, insecurity in managing parents' and children's fears and worries, and limited organizational structures guiding their educational role. Nurses who worked in outpatient clinics felt freer to individualize education compared to ward nurses. Conclusions - Nurses perceive their educational role as significant in enabling children and parents to manage subcutaneous injections at home; however, they require pedagogical competence integrated with daily practice to provide high-quality care. Short-term admissions require a different organization of patient education than before

"Mine ord stoppet et sted på vei til skolen" : Elevsamtalen som virkemiddel til å styrke selvoppfatningen hos ungdomsskoleelever med emosjonelle vansker

Problemområde og problemstilling: Elever med emosjonelle vansker er ofte preget av en negativ selvoppfatning, og de kan være engstelige, sjenerte, ensomme og deprimerte. I ungdomstiden møter elever mange utfordringer som kan gjøre dem sårbare, både for å utvikle en negativ selvoppfatning, og for å utvikle emosjonelle vansker. Fordi elever som har emosjonelle vansker ofte trekker seg tilbake og er lite synlige i klassen, er det lett for læreren å overse utfordringene disse elevene strever med. Forskning viser imidlertid at omfanget av elever med emosjonelle vansker i skolen er på høyde med omfanget av elever med sosiale vansker. Fordi elever som har emosjonelle vansker strever med utfordringer som stort sett kun går ut over dem selv, har disse elevene fått mye mindre oppmerksomhet, både i forskningen, og i skolen, enn elever med sosiale vansker. Elevsamtalen ble i 2009 innført som et obligatorisk tiltak i grunnskolen. Gjennom den formelle og uformelle elevsamtalen skal læreren være i dialog med eleven om elevens faglige, sosiale og personlige utvikling. Elevsamtalen kan fungere som en arena der læreren kan komme i kontakt med elever som har emosjonelle vansker, fordi elevene her slipper å dele lærerens oppmerksomhet med andre elever. Elever med emosjonelle vansker har ofte en negativ oppfatning av seg selv, noe som kan virke hindrende på elevenes muligheter for læring og utvikling. Et viktig tiltak ovenfor denne elevgruppen kan derfor være å styrke deres selvoppfatning. Elevsamtalen foreslås som et virkemiddel for å få til dette. Det vil i oppgaven bli tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: ”Kan elevsamtalen bidra til å styrke selvoppfatningen hos ungdomsskoleelever med emosjonelle vansker?” Oppgavens teorigrunnlag baseres på et subjekt-subjektsyn, som fordrer at læreren forholder seg til eleven som et subjekt med egne opplevelser, tanker og følelser. I kapittelet om selvoppfatning blir det tatt utgangspunkt i de to pedagogiske forskningstradisjonene selvvurderingstradisjonen og forventningstradisjonen, med hovedvekt på henholdsvis Rosenberg og Bandura. Metode: Den metodiske tilnærmingen som er benyttet i oppgaven er teoretisk. Etablerte teorier og tidligere forskningsfunn blir derfor sammenfattet og analysert for å belyse problemstillingen. Begrepene elevsamtalen, selvoppfatning, emosjonelle vansker, og ungdomstiden, diskuteres hver for seg. I det siste kapittelet vil de teorier og forskningsfunn som er drøftet tidligere i oppgaven utgjøre hovedgrunnlaget for å besvare problemstillingen. Det vil i denne sammenheng bli drøftet flere forhold som kan bidra til at læreren kan styrke selvoppfatningen hos ungdomsskoleelever med emosjonelle vansker gjennom elevsamtalen. Kilder: Drøftingen i oppgaven er hovedsakelig basert på primærkilder, supplert med noen sekundærkilder. Kildene er både norske og internasjonale, og består av hovedsakelig trykte bøker og forskningsartikler. Kildene består av ulike forskningsfunn og teoretiske ”klassikere” innenfor temaene elevsamtalen, selvoppfatning, emosjonelle vansker, og ungdomstiden, som eksempelvis Limstrand; Nordahl; Skjervheim; Hattie; Skaalvik og Skaalvik; Shavelson, Hubner og Stanton; Rosenberg; Mead; Cooley; Bandura; Lund; Sørlie og Nordahl; Haugen; og Erikson. Hovedkonklusjoner: Basert på drøftingen i oppgaven kan elevsamtalen virke som en gunstig arena for å styrke selvoppfatningen hos elever med emosjonelle vansker. Flere forhold som kan bidra til å styrke elevens selvoppfatning gjennom elevsamtalen, kan identifiseres gjennom sammenfatningen og analysen. De ulike bidragsfaktorene som kommer fram i konklusjonen, vil sammen kunne fremme de åtte påvirkningskildene som er omtalt i selvoppfatningskapittelet; reflekterte vurderinger fra andre, sosial sammenligning, selv-attribusjon, psykologisk sentralitet, direkte mestringserfaringer, vikarierende erfaringer, verbal overtalelse, og fysiologiske og affektive tilstander. Basert på reflekterte vurderinger fra andre og verbal overtalelse kan betydningen av lærerens dialog- og relasjonskompetanse trekkes fram. Som en grunnleggende forutsetning for en god elevsamtale er det svært viktig med en trygg relasjon mellom eleven og den læreren som skal være elevens dialogpartner. Dette fordi en god og gjensidig dialog, der eleven tør å åpne seg opp for læreren, er avhengig av et tillitsforhold mellom partene. Videre er lærerens evne til å speile eleven i dialogen, og til å lytte og vise anerkjennelse for elevens tanker, følelser og opplevelser, svært viktig. At læreren har initiativ og pågangsmot vil være spesielt viktig i møtet med elever som har emosjonelle vansker. Lærerens relasjons- og dialogkompetanse kan derfor ha en grunnleggende betydning for hvilke muligheter læreren har til å styrke selvoppfatningen til elever med emosjonelle vansker gjennom elevsamtalen. For å sikre en slik kompetanse kan det etterlyses et større fokus på lærernes relasjons- og dialogkompetanse i lærerutdanningen. Med en god relasjons- og dialogkompetanse til grunn er det flere tiltak læreren kan gjøre, både i samtale med hele klassen, og i samtale med eleven som har emosjonelle vansker alene, for å styrke elevens selvoppfatning. Disse tiltakene er basert på påvirkningskildene vikarierende læring, sosial sammenligning, direkte mestringserfaringer, selv-attribusjoner, fysiologiske og affektive tilstander, og psykologisk sentralitet. I samtale med hele klassen kan bruk av gruppesamtaler, og det å fremme et mestringsorientert læringsmiljø, være nyttig. Dette kan også bidra til å styrke det psykososiale miljøet i klassen. Et godt psykososialt klassemiljø beskrives som en forutsetning for at læreren skal kunne utfordre eleven til å være mer aktiv på skolen. Gjennom samtalen med eleven alene får læreren en unik mulighet til å bli kjent med eleven både faglig, sosialt, og emosjonelt, og til å få økt sin egen forståelse for hvilke utfordringer eleven strever med gjennom skoledagen. En økt forståelse for eleven kan gjøre det enklere for læreren å se eleven som et ”subjekt”, med egne tanker, følelser og opplevelser. Det kan også gjøre læreren bedre rustet til å kunne tilrettelegge for elevens mestring. Eleven bør få være med på å bestemme innholdet i dialogen. Med en trygg relasjon og et godt psykososialt klassemiljø til grunn finnes en trygg ramme for at læreren kan utfordre eleven til å være mer aktiv. Læreren bør hjelpe eleven med å sette adekvate læringsmål som både opprettholder elevens motivasjon, fremmer elevens læring, og demper angstreaksjoner hos de elevene som er engstelige. Videre vil måten læreren gir tilbakemelding til eleven kunne ha betydning. I denne sammenheng bør læreren gi en reell attribusjonsfeedback som kan fremme et gunstig attribusjonsmønster hos eleven

Party–Interest Group Ties and Patterns of Political Influence

Organizational ties between political parties and interest groups are common in contemporary democracies, but little is known about the political effects of such ties. This article examines whether the strength of organizational ties between parties and interest groups affects the probability of (1) interest group influence on parties, (2) party influence on interest groups, and (3) mutual party–interest group influence in decision-making. Using novel interest group survey data from six democracies, we are the first to systematically examine the relationship between organizational ties and perceived and attributed influence across multiple policy areas. The findings indicate that one-sided influence is more likely when the actors have stronger ties but that such ties also increase the likelihood of influence going both ways. Close party–interest group relationships hence likely involve give-and-take across policy issues. These findings shed important new light on the role of parties and interest groups as intermediaries in democracies.Party–Interest Group Ties and Patterns of Political InfluencepublishedVersio

The core qualities and competencies of the intensive and critical care nurse, a meta-ethnography

Aim To develop a conceptual framework of the core qualities and competencies of the intensive and critical care nurse based on the experiences of intensive care patients, their relatives and the intensive and critical care nurses. Design Meta-ethnography. Data sources A comprehensive, systematic search in seven databases supplemented with hand, citation and reference search. Sources published from 2007 to 2019 were included. Review Methods Noblit and Hare's understanding of meta-ethnography and the work of the eMERGE project have directed the synthesis. Results Nineteen studies were included and synthesized into a conceptual framework. Overarching theme: ‘feeling safe and being safe’, subtheme: ‘creating confidence and motivation’ and conceptual categories (CCs): ‘technical skills and biophysical knowledge’; ‘inter/intra professional teamwork skills’; ‘communication skills (with patients and their relatives)’; ‘constant and attentive bedside presence’; ‘creating participative care’; ‘creating confidence through daily care’; ‘creating a good atmosphere and having a supportive and encouraging attitude’; and ‘building relationship to maintain self-esteem’. Conclusion By including the perspectives of intensive care patients, their relatives and intensive and critical care nurses, the core qualities and competencies comprise elements of both patient safety and the feeling of safety. The framework outlines concepts necessary to ensure person-centred and safe intensive care. Further research should involve each perspective to validate and strengthen the findings. Impact The development of standards and competence guidelines expressing the learning outcomes and qualification of intensive and critical care nurses should be based on input from intensive care patients, their relatives and intensive and critical care nurses. A variety of core qualities and competencies are necessary to create confidence and motivation, and to make the patient feel safe and be safe. This conceptual framework might form a basis for development of a program or assessment tool to facilitate excellence in education and practice in intensive care.publishedVersio

Explaining participation bias in EU online consultations

Consulting individuals and groups who might be affected by a new policy is one of the cornerstones of democratic decision-making. However, such consultations can often suffer from a participation bias if actors require large levels of funding or expertise to play an active role in the process. Drawing on evidence from a new study, Maiken Røed and Vibeke Wøien Hansen illustrate the extent to which participation in EU online consultations is contingent on the salience and complexity of the policy issue being debated by the EU

Competition and interaction: Party ties to interest groups in a multidimensional policy space

Political parties and interest groups play a vital role in incorporating societal interests into democratic decision‐making. Therefore, explaining the nature and variation in the relationship between them will advance our understanding of democratic governance. Existing research has primarily drawn attention to how exchange of resources shapes these relationships largely neglecting the role of contextual conditions. Our contribution is to examine whether parties’ structured interactions with different categories of interest groups vary systematically with the pattern of party competition at the level of policy dimensions. First, we argue that higher party fragmentation in a policy space makes organisational ties to interest groups more likely, due to fears of voter loss and splinter groups. Second, we expect higher polarisation between parties on a policy dimension to make ties to relevant groups less likely due to increased electoral costs. We find support for both expectations when analysing new data on 116 party units in 13 mature democracies along nine different policy dimensions. Our findings underline the value of considering the strategic context in which parties and interest groups interact to understand their relationship. The study sheds new light on parties and interest groups as intermediaries in democracy and contributes to a new research agenda connecting interest group research with studies of parties’ policy positions and responsiveness.publishedVersio

Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 2. Beredskapsorganisering i møte med fremtiden

Delrapport 1 så først og fremst på trender som antas å påvirke fremtidig behov for beredskap (for eksempel flere aksjoner og hendelser, befolkningsvekst og klimaendringer). I delrapport 2 ser vi disse trendene i sammenheng med trendene som påvirker samfunnets, Røde Kors’ og andre frivillige organisasjoners kapasitet til å møte beredskapsbehov i fremtiden. Rapporten forsøker å svare på disse hovedspørsmålene: •Hva er det som fungerer godt i dagens Beredskaps-Norge? Og hva bør bli bedre for at man skal kunne oppfylle fremtidens beredskapsbehov? •Hvordan påvirker samfunnstrender lokale og nasjonale beredskapsbehov? •Hvordan vurderes beredskapskapasiteten i dag, og tåler man med dagens kapasitet en økning i antall hendelser i fremtiden? Hvilke krav til kompetanse og ressurser vil de skisserte endringene og trendene kunne føre med seg for beredskapen i fremtiden? •Hvem vil være de viktigste beredskapsaktørene lokalt? Og hva kan vi gjøre for å sikre den lokale beredskapen i møte med en sannsynlig økning (se delrapport 1) i uønskede hendelser? For å besvare disse spørsmålene bruker vi data samlet inn gjennom intervjuer med offentlige og frivillige beredskapsaktører i Norge og spørreundersøkelser til frivillige og ledere i Røde Kors. Ved hjelp av vårt eget innsamlede datamateriale, sekundærlitteratur på feltet og strategisk fremtidstenkning løfter og drøfter vi en rekke aktuelle problemstillinger som Beredskaps-Norge generelt og frivilligheten spesielt vil stå overfor i tiden frem mot 2050