Older people's involvement in activities related to meals in nursing homes

Aims and objectives: To explore how residents in nursing homes perceive their participation in activities related to food and meals, and possible factors influencing their involvement. Background: Eating and drinking are fundamental human needs and consequently essential parts of nursing and nursing care. Therefore and as part of nursing care, encouraging older people in nursing homes to engage in different mealtime activities could be one way to increase participation in activities of daily living and more optimal nutrition status among older people. Design: A cross-sectional survey design was used. Methods. A total of 204 residents (88%) in one Norwegian county agreed to participate and completed a face-to-face interview questionnaire about food and meal experiences. Descriptive and comparative statistics was used. Results: Close to 30% of the residents were vulnerable to malnourishment. None of the residents were involved in menu planning, and more than 90% did not participate in food preparation or setting/clearing tables. Ten per cent were able to choose where they could eat and 5% when they could eat. Older persons living in nursing homes with more than 80 residents and those younger than 65 years of age participated the most, while older people with poor appetites were able to choose more often where they wanted to eat, compared to those with a healthy appetite. Conclusion: The residents in this study appeared to be vulnerable to malnourishment. The results indicated that they only to a limited extent were involved in activities concerning food and meals at the nursing homes. Implications for practice. Management and nurses should focus on residents’ eating and drinking, which are essentials of nursing care. The residents should be asked whether they would like to participate in different mealtime activities. Further, a person-centred care approach that facilitates activities concerning food and meals should be promoted

Development of a short form of the questionnaire quality from the patient’s perspective for palliative care (QPP-PC)

Purpose: Patients’ views on quality are important to improve person-centered palliative care. There is a lack of short, validated instruments incorporating patients’ perspectives of the multidisciplinary palliative care services. The aim of this study was to develop a short form of the instrument Quality from the Patient’s Perspective for Palliative Care (QPP-PC) and to describe and compare patients’ perceptions of the subjective importance (SI) of care aspects and their perceptions of care received (PR). Methods: A cross-sectional study was conducted in Norway including 128 patients (67% response rate) in four palliative care contexts. The QPP-PC, based on a person-centered theoretical framework, incorporating the multidisciplinary palliative care, comprises 4 dimensions; medical–technical competence, physical–technical conditions, identity-oriented approach and sociocultural atmosphere, 12 factors (49 items) and 3 single items. The instrument measures SI and PR. Development of the short form of the QPP-PC was inspired by previously published methodological guidelines. Descriptive statistics, paired t-tests, confirmatory factor analysis and Cronbach’s α were used. Results: The short form of QPP-PC consists of 4 dimensions, 20 items and 4 single items. Psychometric evaluation showed a root-mean-square error of approximation (RMSEA) value of 0.109 (SI). Cronbach’s α values ranged between 0.64 and 0.85 for most dimensions on SI scales. Scores on SI and PR scales were mostly high. Significantly higher scores for SI than PR were present for the identity-oriented approach dimension, especially on items about information. Conclusion: RMSEA value was slightly above the recommended level. Cronbach’s α was acceptable for most dimensions. The short form of QPP-PC shows promising results and may be used with caution as an indicator of person-centered patient-reported experience measures evaluating the multidisciplinary palliative care for patients in a late palliative phase. However, the short version of QPP-PC needs to be further validated using new samples of patients.publishedVersio

Mat og måltider i sykehjem 3

Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og tiltakspakkene om underernæring fra I trygge hender 24-7 (1, 2) utgjør Kosthåndboken (3) hovedrammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (3) gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Et oppfølgingspunkt som løftes fram i Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (4), er behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, og for å vurdere om det er grunnlag for eventuell revidering. I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (5) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten». Studien er en nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere av sykehjemstjenesten, ansatte i sykehjem og ledere av kjøkkentjenesten. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om ernæringspraksis på sykehjem, rutiner for hvordan det legges til rette for at mat- og ernæringsoppfølgingen er tilpasset den enkeltes behov, og hvordan brukerne kan medvirke i utformingen av mat- og ernæringsoppfølgingen. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i sykehjem» (6, 7). Studien har et kvantitativt design og gjennomføres som en tverrsnittstudie bestående av tre datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av tre strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/leder av sykepleietjenesten ved det enkelte sykehjem, målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell ved utvalgte sykehjem, og målgruppe for delstudie 3 er ledere av sentralkjøkken/kjøkkentjenesten i kommunen/sykehjemmet. Resultatene viser at samtlige av landets 11 fylker er representert i studien. Totalt deltok 350 ledere av sykehjem, 108 helsepersonell og 231 ledere av kjøkkentjenesten. Blant ledere av sykehjem var ni av ti sykepleiere, og helsepersonell bestod av cirka like mange sykepleiere som helsefagarbeidere/hjelpepleiere. Ledere av kjøkkentjenesten ledet i sju av ti tilfeller kjøkken på sykehjem og sju av ti hadde utdanning som kokk. Samarbeidet mellom sykehjem og kjøkkentjeneste: over halvparten av ledere for sykehjemmene og helsepersonellet sier at ordningen med matverter eksisterer, mens kun fire av ti kjøkkenledere svarer ja på dette spørsmålet. Det ble i liten grad stilt krav om faglige kvalifikasjoner for å være matvert, og pr i dag er de stor sett knyttet til det enkelte sykehjem. Samarbeidet mellom sykehjem og de som lager maten, ble vurdert til å være godt av alle tre parter. Serveringstilbudet: nøkkelrådskost og kost tilpasset allergier tilbys hyppigst i sykehjem, mens kost tilpasset religion/livssyn, vegetarkost og vegansk kost tilbys sjeldnest. Kjølt mat som kommer til avdelingene, blir varmet opp av helsepersonell i fire av ti tilfeller ifølge helsepersonellet. De fleste sykehjemmene tilbyr både et tidlig morgenmåltid og et sent kveldsmåltid, men under 20 prosent av lederne for sykehjem og 10 prosent av helsepersonellet sier at tiden mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag er mindre enn 11 timer. Vurdering av maten: Et mindretall av helsepersonellet er helt enige om at maten som serveres er tilpasset beboerens energibehov og proteinbehov. Maten som serveres ble i overveiende grad vurdert å være delikat og appetittvekkende av både ledere og helsepersonell, men kun en tredjedel av helsepersonellet kunne tenkt seg å spise maten som serveres hver dag. Rutiner og tiltak knyttet til beboernes ernæringsstatus: de to hyppigst brukte verktøyene for å kartlegge og identifisere beboernes ernæringsmessige risiko ved innkomst er mini nutritional assessment (MNA) og ernæringsjournal. Flere av lederne og helsepersonellet sier at de har gått over til malnutrition screening tool (MST), og nærmere 50 prosent oppgir at det er beboere i risiko for underernæring ved deres sykehjem. Kosthåndboken brukes som oppslagsverk av fire av ti ledere for sykehjem, sju av ti ledere for kjøkkentjenesten og i underkant av 15 prosent av helsepersonellet. Kun seksti prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved innleggelse på sykehjemmet, mens medikamentbruk følges opp i samarbeid med lege av tilnærmet alle. I alt 20 prosent av lederne og 30 prosent av helsepersonellet sier at de ikke vet eller at det ikke er rutine å regne ut beboerens KMI ved innkomst, og i underkant av 20 prosent oppgir at det er rutine å måle beboerens overarmskrets. Hos beboere med dårlig ernæringstilstand benyttes vanligvis mellommåltider, næringsdrikker og ønskekost ifølge rundt 70 prosent av lederne. Tilsvarende tall fra helsepersonellet viser at i underkant av 50 prosent svarer at mellommåltider og ønskekost vanligvis benyttes, mens seks av ti vanligvis tilbyr næringsdrikker. Munnhulen blir kun inspisert ved halvparten av tilfellene, ifølge lederne, og ifølge helsepersonellet kun i 35,5 prosent av tilfellene. Beboernes deltakelse i ernæringsarbeidet og miljøet rundt måltidene: beboerne kan vanligvis velge om de vil spise alene eller sammen med andre, men bare fire av ti ledere og tre av ti helsepersonell svarer at beboerne kan velge hvem de vil sitte sammen med å spise. Nærmere 20 prosent svarer at flere beboere mates samtidig av samme pleier. Samtidig svarer tre av fire ledere og helsepersonell at beboerne får lang nok tid til å spise og får den hjelpen de har behov for. Kompetanse i ernæringsarbeidet: nesten seks av ti ledere av sykehjem, sju av ti helsepersonell og ni av ti ledere av kjøkkentjenesten ønsker seg mer kunnskap om ernæring, og da fortrinnsvis mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Ledere for sykehjem og kjøkkentjeneste ønsket primært at opplæringen skulle foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsket kurs internt på sykehjemmet. Henholdsvis vel 30 prosent av ledere og helsepersonell på sykehjemmet og vel 40 prosent av lederne av kjøkkentjenesten ønsket mer samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Halvparten av lederne sier at det er rutiner i sykehjemmene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis, mens kun to av ti helsepersonell sier at sykehjemmet deres har rutiner for systematisk opplæring. Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av beboernes ernæringstilstand er kunnskap. Andre viktige forutsetninger er tid, ressurser, organisering og engasjement. Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold. Vi ønsker å takke ledere av sykehjem, helsepersonell og ledere av kjøkkentjenesten som deltok i studien. Samtidig ønsker vi å takke Verona Salihu som har bidratt til å kartlegge sykehjemstjenesten i Norge, Trine Tingelholm Karlsen og Grethe Gluppe ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold som har bidratt til søk etter og innhenting av relevant litteratur og Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering

Quality of care in a nursing home as experienced by patients with dementia

Background: Dementia care is one of the most rapidly growing areas in health care. Despite this, relatively little is known about the experiences of persons with dementia in relation to quality of care. Objective: The aim of this study was to describe how persons with dementia in nursing homes experience the quality of care. Design: A cross-sectional design was used. Setting and Participants: The study was conducted in a nursing home in Norway. A total of 33 persons with dementia participated. Results: Respondents’ mean age was 86.7 years. More than 80% reported their health as bad/neither good nor bad. Concerning their satisfaction with staying in the nursing home, two in ten were satisfied. Nearly half answered that they received or sometimes received good help and support when anxious. More than 50% reported that they only sometimes received or never received good help and support when they felt lonely. The majority perceived that the nurses came/or sometimes came when needed (79%) and that the nurses had time/sometimes had time to talk with them (73%). Conclusion: This study reveals that the voice of persons with dementia must be listened to, in order to increase the quality of care in nursing homes. The challenge concerning how living in nursing homes can be more satisfying must be addressed by leaders and nurses in nursing homes, as well as researchers. Special attention must be paid to anxiety, loneliness, and going outdoors.publishedVersio

Prehospital assessment and management of postpartum haemorrhage– healthcare personnel’s experiences and perspectives

Background Postpartum hemorrhage (PPH) is a serious obstetric emergency, and one of the top five causes of maternal mortality globally. The most common causes of PPH include uterine atony, placental disorders, birth trauma and coagulation defects. Timely diagnosis and early management are critical to reduce morbidity, the need for blood transfusion or even mortality. External, manual aortic compression (AC) has been suggested as an intervention that reduce PPH and extend time for control of bleeding or resuscitation. This procedure is not commonly utilized by healthcare personnel. The incidence of home-births is increasing, and competence in PPH assessment and management is essential in prehospital personnel. The objective was to explore prehospital personnel’s competence in PPH and AC, utilizing different tools. Methods The study was conducted in a county in South-eastern Norway, including five ambulance stations. All prehospital personnel (n = 250) were invited to participate in a questionnaire study. The questionnaire included the PPH self-efficacy (PPHSE) and PPH collective efficacy (PPHCE) tools, as well as tool developed utilizing the Delphi technique. Descriptive statistics were used to analyze the quantitative data, while quantitative content analysis was used to analyse free-text responses. Results A total of 87 prehospital personnel responded to the questionnaire, 57.5% male, mean age 37.9 years. In total, 80.4% were ambulance workers and/or paramedics, and 96.6 and 97.7% respectively reported to need more education or training in PPH. Moreover, 82.8% reported having managed patient(s) with PPH, but only 2.9% had performed AC. Prehospital personnels’ responses varied extensively regarding knowledge about what PPH is, how to estimate and handle PPH, and how to perform AC. Mean self-efficacy varied from 3.3 to 5.6, while collective efficacy varied from 1.9 to 3.8. Conclusions This study indicates that prehospital personnel lack knowledge about PPH and AC, due to various responses to the developed questionnaire. Even though AC is an acknowledged intervention in PPH, few participants reported that this was utilized. Our findings emphasize the need for education and training in PPH and PPH handling generally, and in AC specifically.publishedVersio

The use of life stories and its influence on persons with dementia, their relatives and staff - a systematic mixed studies review

publishedVersio

The personnel's experiences with the implementation of an activity program for men in municipal health services

The aim of this study was to explore the personnel's experiences with the implementation of an activity program for male residents in municipal care services. The design was inspired by a grounded theory approach. The data were collected by means of two focus group interviews with 11 participants in total. The findings showed that the personnel experienced that continuity was a prerequisite to being and remaining motivated when taking part in the activity program. Therefore, a lack of continuity was an obstacle. The categories ‘to be prepared’, ‘to be responsible for a sense of fellowship’, and ‘to gain new perspectives’ illuminate the personnel's experiences. Different conditions had an impact on how the personnel experienced the implementation of the activity program and whether they stayed motivated for being a part of the program in the future. More attention should be given to ward routines that, with only minor changes, may strengthen the activity leader role.acceptedVersio

Nurses' experiences of delirium and how to identify delirium - A qualitative study

Aim: Delirium is a serious, acute medical condition which places a heavy burden on the patient, his or her family and healthcare professionals. There have been only a limited number of studies to explore nurses' experiences of delirium and how delirium is identified in community care. The research questions of the study are as follows: “How do community care nurses' experience delirium?” and “How is delirium identified?”. Design: This study has been designed as an explorative and descriptive study. Methods: A topic-based interview guide was developed containing questions associated with the Registered Nurses' experiences of their meetings with people with delirium and their identification of delirium. Results: Nurses working in the community care need to know more about delirium as they play a key role in treatment. Our results also show that the participants have difficulty in establishing whether a patient is suffering from acute confusion/delirium, depression or dementia.publishedVersio

Health care quality from the patients' perspective: a comparative study between an old and a new, high-tech hospital

publishedVersio

Evaluating patient experiences in decentralised acute care using the Picker Patient Experience Questionnaire; methodological and clinical findings

publishedVersio