Arkitekturer innen Internettprogrammering for e-handel innen turisme

I denne oppgaven prototypet jeg 3 prototyper for hvordan en virtuell bedrift, bestående av flere mindre bedrifter, kunne samarbeide ved å samkjøre og integrere informasjon og tjenestene de tilbød over Internett. Jeg lagde en bestillingsløsning for aktiviteter og overnatting. Eksempelet jeg brukte som bedrift var Authentic Norway Project, som er en samling mindre aktører innen autentisk turisme. Prototypene var: Prototyp 1: En sentralisert 2-lags Web applikasjon med relasjonsdatabasen MySQL, implementert i HTML og PHP • Prototyp 2: En sentralisert 2-lags Web applikasjon med XML databasen Tamino, implementert i HTML og PHP • Prototyp 3: En distribuert 2-lags Web applikasjon som kommuni- serte via Web Services på Internett over SOAP, implementert med AXIS, HTML, PHP, Java og relasjonsdatabasen MySQL. Jeg ønsket å sammenligne kompleksiteten og gevinsten ved disse to prototypene (2 og 3) mot prototyp 1, som er en mer tradisjonell måte å utvikle Internettsider på, der man har applikasjonen og en relasjonsdatabase i samme lokalnettverk(LAN). I oppgaven fant jeg endel vanskeligheter rundt web services og XML databaser, og jeg veide fordelene ved Web Services og XSL-transformajoner opp mot kompkleksiteten

Medvirkning som drivkraft i lærings- og innovasjonsarbeid

Denne masteravhandlingen handler om medvirkning som verdi og medvirkningsbaserte metoder som strategi for å styrke lærings- og innovasjonsprosesser. Forskningsstudien ble gjennomført i, og i samarbeid med, barnehagevirksomheten Kanvas, våren 2010. Det ble inngått en avtale som forankret samarbeidet og rammene for studien. Grunnlaget for studien bygger på organisasjonens ønske om å bygge medvirkning inn i organisasjonens kjerneområde for kometanse og organisasjonsutvikling

Nurses' perceptions of aids and obstacles to the provision of optimal end of life care in ICU

Contains fulltext : 172380.pdf (publisher's version ) (Open Access

Musikk i barns perspektiv

I denne bacheloroppgaven vil jeg foreta meg temaet musikk og hva barns tanker er om musikk i barnehagen. Bakgrunnen for at jeg har valgt dette temaet er fordi musikk er noe jeg selv som barn var opptatt av, og som satte mange spor i min oppvekst. Og jeg har også under disse tre årene på Dronning Maud blitt ekstra interessert og glad i musikk. Jeg har også observert i løpet av mine praksisperioder at det er en stor forskjell på hvordan barna reagerer på musikk, og dette har vekket en interesse i meg, og er noe som jeg har lyst å finne ut mere om. Musikk er noe som har vært viktig for folk i hundrevis av år, og det er noe som kommer til å være aktuelt i mange hundre år fremover også. Det er også et viktig tema i rammeplanen. I rammeplanen står det at man skal “motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer” (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.52). Som det da står her i rammeplanen så mener de det er viktig at man som voksen i barnehagen skal motivere barna til å uttrykke seg å føle glede både gjennom musikk og dans. Dette er noe jeg selv også er enig i, og noe som bør være fremhevet i alle barnehager. Dette er da grunnene til at jeg til slutt havnet på dette temaet, der jeg da også har valgt problemstillingen: Hvordan kan man legge til rette for musikk ut i fra barns perspektiv i barnehagen

Hvordan kan man legge til rette for musikk ut i fra barns perspektiv i barnehagen?

I denne bacheloroppgaven vil jeg foreta meg temaet musikk og hva barns tanker er om musikk i barnehagen. Bakgrunnen for at jeg har valgt dette temaet er fordi musikk er noe jeg selv som barn var opptatt av, og som satte mange spor i min oppvekst. Og jeg har også under disse tre årene på Dronning Maud blitt ekstra interessert og glad i musikk. Jeg har også observert i løpet av mine praksisperioder at det er en stor forskjell på hvordan barna reagerer på musikk, og dette har vekket en interesse i meg, og er noe som jeg har lyst å finne ut mere om. Musikk er noe som har vært viktig for folk i hundrevis av år, og det er noe som kommer til å være aktuelt i mange hundre år fremover også. Det er også et viktig tema i rammeplanen. I rammeplanen står det at man skal “motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer” (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.52). Som det da står her i rammeplanen så mener de det er viktig at man som voksen i barnehagen skal motivere barna til å uttrykke seg å føle glede både gjennom musikk og dans. Dette er noe jeg selv også er enig i, og noe som bør være fremhevet i alle barnehager. Dette er da grunnene til at jeg til slutt havnet på dette temaet, der jeg da også har valgt problemstillingen: Hvordan kan man legge til rette for musikk ut i fra barns perspektiv i barnehagen?publishedVersio

Affordanser i ungdoms bruk av Snapchat - En kvalitativ intervju-undersøkelse av ungdoms refleksjoner rundt egen Snapchat-bruk

The theme for the project is young people on Snapchat, and how they experience and reflect on the use of this application. The research design is qualitative, and consists of eight interviews with school students at the age of 17. The following question has been answered: How do eight teenagers experience the use of the social medium Snapchat? The results from the study show that the teenages use Snapchat to build relations, affiliation, community and unity. They have a very frequent use, with reportings of sending up to 1000 snaps every day. The study shows that many of the informants send «common» snaps and want to maintain Snap-streaks with their friends. The informants prefer to connect to new people they meet on Snapchat – they do not add people on Facebook anymore. The study also shows how the affordances in Snapchat bring new opportunities, as well as new challenges to the users: they can nurse their releationships, and play out various roles – but at the same time, the «geosocial» aspect, where users are visible, can also lead to new dilemmas within the Snapchat use Tema for studien er ungdommer på Snapchat, og hvordan de opplever og reflekterer rundt bruken av denne applikasjonen. Forskningsdesignet er kvalitativt og består av åtte intervjuer med elever på 17 år. Følgende problemstilling av blitt belyst: Hvordan reflekterer åtte ungdommer om egen bruk av det sosiale mediet Snapchat? Resultatene fra studien viser at informantene sin bruk av Snapchat i stor grad handler om relasjonsbygging, tilhørighet, fellesskap og samhold. De har et veldig hyppig bruk, med rapportert sending av opp imot 1000 snapper hver dag. Studiet viser at mange av informantene sender fellessnapper, samt er opptatt av å opprettholde streaks med venner. Informantene har Snapchat som foretrukken for å legge til nye bekjentskap – de bruker ikke Facebook for etablering av nye vennskap lengre. Studiet viser også hvordan affordancer i Snapchat både fører med seg nye muligheter, samt fører til nye utfordringer for brukerne: de kan enklere pleie relasjoner, samt spille ulike roller – men samtidig kan blant annet det «geososiale» aspektet hvor brukerne er synlige hele tiden føre til nye dilemma i bruken

Risikoeksponering for selskapet og kontraktøren ved en rammeavtale i petroleumsnæringen

Master's thesis in Industrial economicsEn utvalgt rammeavtale mellom Statoil og en leverandør vil være utgangspunktet for rapporten. Rammeavtalen omfatter marine installasjoner. En rammeavtale fastsetter vilkår for kontrakter som skal tildeles. Rapporten vil ta for seg viktige forhold tilknyttet arbeidet og gjeldende bestemmelser rundt disse forholdene i rammeavtalen. Betraktninger og vurderinger vil bli sett på i et kontraktsteoretisk perspektiv og sammenligninger vil bli gjort i forhold til teorien. Hensikten er å se om avtalen følger anbefalinger fra kontraktsteori. Rapporten dekker kun forhold mellom partene som strekker seg fra oppstart av arbeidet til tildeling av sertifikat for ferdig arbeid. Denne tiden, som vil utgjøre tidsperioden for selve arbeidet på feltet, vil inneholde mange risikoer som partene tar på seg. Bestemmelsene bør være tilpasset forholdene som faktisk er til stede under arbeidet. Mye kan gå galt under arbeidsforløpet og det er en mulighet for at partene ikke kan oppfylle sine plikter med hensyn til kontrakten. Mulige trusler kan være tilknyttet for eksempel uhell, svikt i forhold til HMS og dårlig fremdrift. Hvem som bærer risikoen for slike forhold bør være tydelig beskrevet i rammeavtalen. Et viktig motiv for vurderingen er også å se på hvordan bestemmelsene påvirker partene, hvilken atferd de motiverer til. Det er vanskelig å regulere alle mulige forhold fullt ut i slike rammeavtaler og mange implisitte elementer forekommer. Det vil si at noen bestemmelser bygger på tillitt og relasjoner mellom partene. Når partene på en troverdig måte kan binde seg til slike elementer fungerer det bra, men det bør så langt som mulig være klare bestemmelser med hensyn til plikter og ansvar. Dette er et av momentene som gikk igjen i vurderinger rundt hvordan bestemmelsene regulerte forhold under arbeidet. Men rammeavtalen inneholder veldig mange insentivordninger som alene eller sammen vil stimulere partene til å forsøke å oppfylle sine plikter. Etter de forhold tilknyttet arbeidet er vurdert vil rapporten inneholde vurderinger omkring to viktige tema rundt bestemmelser i rammeavtalen. Det første temaet tar for seg de forskjellige kompensasjonsformatene i rammeavtalen. Jeg ser nærmere på hvilke risikoer de forskjellige kompensasjonsformatene representerer. Flere av forholdene under arbeidet blir behandlet forskjellig i bestemmelsene avhengig av hvordan de kompenseres. Måten tilpasningene er gjort med hensyn til kompensasjonsformat bør være mest mulig riktig i forhold til egenskapene til kompensasjonsformatene og teori rundt dette. En del av bestemmelsene er fra før nøye utformet, men ikke særlig tilpasset enkelte av kompensasjonsformatene. Justeringene i forhold til enkelte kompensasjonsformat i rammeavtalen løser dette problemet, slik at bestemmelsene er tydelig definerte uansett hvilket kompensasjonsformat som er brukt. Vurderingene viser at tilpasningene er gjort på en god måte som er tilpasset egenskapene til kompensasjonsformatene og kan forsvares ut i fra kontraktsteori. Tilpasningene har klare hensikter for bl.a. risikodeling, insentiver, regulere endringer og sikre selskapet større innsikt i arbeidet. Tilpasningene fungerer slik som de skal i forhold til disse. Det andre temaet på slutten av rapporten tar for seg noe som er svært aktuelt for petroleumskontrakter. Partene involvert, selskapet og kontraktøren, har gjerne veldig forskjellige forutsetninger økonomisk sett. Det er en klar tendens i petroleumsnæringen at selskapet har mye større finansiell styrke enn kontraktøren. Selskapet har gjerne en portefølje av mange prosjekter slik at deres risiko blir spredd og negative konsekvenser på et enkelt prosjekt vil oppleve en generell utjevning når alle prosjektene er sett under ett. Dessuten er selskap gjerne en del av lisensgrupper der flere selskap deler risikoen ved en utbygging. Kontraktøren derimot har gjerne svakere økonomi og kan ofte ha mindre leveranser. Verdien av kontraktørenes del av prosjektet er ofte lavere enn selskapets investeringer. Hvis kontraktøren er en mindre leverandør eller nettopp har startet opp er de enda mer sårbare for tap. I rapporten er det presentert vurderinger omkring hvordan rammeavtalen har tatt hensyn til partenes ulike evne til å påta seg risiko. Omfattende grep er gjort i rammeavtalen for å beskytte kontraktøren mot store potensielle tap. Vurderingene bekrefter at risikoen gjerne er flyttet over på selskapet slik at kontraktøren kan gå inn i kontrakten med en viss trygghet. Men for selskapet, som er villig og i stand til å ta på seg slik risiko, er det flere fordeler med denne fordelingen. Kontraktsprisen blir lavere som resultat av at kontraktøren slipper unna en del risiko. Dessuten inneholder rammeavtalen flere rettigheter selskapet kan benytte seg av for å motvirke kontraktørens svekkede insentiver som følge av å bære mindre risiko

Hvilke konsekvenser har implementering av ABE-reformen for NTNU og Lånekassen? En kvalitativ undersøkelse av ressurser, tiltak og virkninger.

Denne masteroppgaven har undersøkt hvilke konsekvenser ABE-reformen har for NTNU og Lånekassen. ABE-reformen har som mål å skape en mer omstillingsvillig sektor og med dette en effektiv statlig drift, der et årlig kutt i driftsbevilgningene skal være med å motivere sektoren til å effektivisere driften og dermed produsere de samme tjenestene til en lavere kostnad. Gevinsten av denne effektiviseringen skal skape mer handlingsrom til å finansiere andre prioriterte områder til nytte for fellesskapet. For å undersøke problemstillingen har vi analysert årsrapporter og tildelingsbrev i perioden 2015-2020 samt gjennomført dybdeintervjuer med et utvalg informanter i begge organisasjonene. Vi fant en del likheter mellom NTNU og Lånekassen om hvordan reformen virker, men også en god del ulikheter. Gjennom tre forskningsspørsmål undersøkte vi om hva som påvirker implementeringen av reformen, hvilke tiltak som er iverksatt og planlegges framover og hvilken innvirkning reformen har på innovasjon og ny teknologi. I vår analyse har vi sannsynliggjort at utgangspunktet for effektivisering ved starten av reformen var forskjellig i organisasjonene. Både Lånekassen og NTNU har blitt påvirket av andre reformer og politiske endringsprosesser, noe som gjør det vanskelig å skille ABE-reformens konsekvenser fra andre endringstiltak. Begge organisasjonene har hatt en nedbemanning og en økning i oppgaveløsningene, samt innført mange store og små effektiviseringstiltak med hovedvekt på digitalisering, redusert bemanning, omorganiseringer og endrede arbeidsprosesser. Vi fant at ABE-reformen kan bli en bremsekloss for utviklingen framfor å bygge opp under nye teknologiløsninger, siden ny teknologi krever store beløp i investeringer og ikke minst budsjett til framtidig drift. Vår undersøkelse viser også at det er motsetning mellom ABE-reformens mål og virkemidler ved at virksomhetene får kutt i bevilgning før effektivisering har skjedd. Samtidig sier flere av våre informanter i undersøkelsen at ABE-reformen kan være et insentiv for effektivisering, i og med at kutt i budsjetter tvinger organisasjoner til å finne nye tiltak for kostnadsreduksjon. Verken informantene til NTNU eller Lånekassen anser ABE-reformen som årsak til effektivisering, men mer som et redskap for omfordeling av midler fra politisk hold

Påvirkning av Geotrichum candidum på karakteristikk i Camembert

Bakgrunnen for denne oppgaven var å svare på problemstillingen: «Hvilken effekt har tilsetning av melkesoppen Geotrichum candidum i kombinasjon med Penicillium candidum på utviklingen av mugglaget, samt sensoriske egenskaper til Camembert?» Det ble ystet to batcher Camembert, med to ukers mellomrom. Første ysting var med kun P. candidum som sekundærkultur og denne osten ble kalt PC. Andre ysting var med både P. candidum og G. candidum (1:1 blandingsforhold) som sekundærkultur og denne ble kalt Geo. Utenom disse endringene ble ystingene utført likt. pH-målinger av ostemassen i midten, og ostemassen ut i kantene ble tatt jevnlig gjennom ysteprosessen og modningsprosessen for å observere utviklingen av pH i de forskjellige ostene. Det ble tatt teksturmålinger av ostene ved flere uttak under modningen. Saltnivå i ostene ble målt ved salttitrering på NTNU Kalvskinnet, og ved FoodScan av TINE Dovre. Uformelle sensoriske vurderinger ble gjort underveis og ved slutten av modning, i tillegg til bedømming av trente ostedommere ved TINE Dovre, der kjemiske analyser også ble utført. Det ble observert synlig mugglag på Geo tidligst, ved dag 7. Dette var to dager tidligere enn PC. Teksturmålingene viste at Geo hadde mykere mugglag allerede ved første teksturmåling, som var ved pakking, og den forble signifikant mykere ved alle målingene (p 0,05, T-test). Ystingen av Geo ga høyere osteutbytte, og ostene fra denne ystingen hadde høyere vanninnhold (55,4%) enn PC (51,4%). pH-målingene viste signifikant forskjell (p < 0,05, anova) mellom pH i kanten av Geo sammenlignet med kanten i PC. Det ble også målt signifikant forskjell (p < 0,05, anova) i midten av ostemassen til Geo sammenlignet med ostemassen i midten av PC. Trente ostedommere ved TINE Dovre mente det var forskjell i smak mellom ostene. Resultatene fra forsøket viser at Camemberten ystet med G. candidum i tillegg til P. candidum var signifikant mykere i mugglaget og hadde mindre fast konsistens. Den hadde også synlig dannelse av mugglag to dager tidligere enn PC. De sensoriske vurderingene viste at det var forskjell i smaken mellom ostene, men ikke hvilken spesifikk forskjell