Formative assessment in EFL writing: A case study of pupils´ perceptions of their feedback practice and attitudes to receiving and using feedback

Læreres tilbakemeldingspraksis på elevtekster er alltid aktuelt, og i løpet av det siste tiår har den norsk skolen hatt et særlig fokus på formativ vurdering igjennom den statlige satsingen Vurdering for Læring (Utdanningsdirektoratet, 2014). Hensikten med denne studien i engelsk fagdidaktikk har vært å se nærmere på formativ vurdering i skriftlig engelsk gjennom å studere én spesifikk tilbakemeldingspraksis. Kort sammenfattet, innebærer tilbakemeldingspraksisen at elevene får skriftlig tilbakemelding på tekstskriving, der styrker og svakheter skal presiseres innenfor tre hovedområder: språk, innhold og struktur. Sentralt i praksisen er tekstrevisjon og videre utnyttelse med utgangspunkt i den skriftlige tilbakemeldingen. Studien har benyttet et kvalitativt case- studie design, og det empiriske materialet består av dybdeintervju med åtte elever fra to engelskklasser på 10. trinn. Studiet tar utgangspunkt i hvordan elever oppfatter og opplever denne tilbakemeldingspraksisen, og undersøker hvordan elevene mener at de utnytter informasjonen de får fra de skriftlige tilbakemeldingene. Sentrale tema i tillegg til formativ vurdering er elevenes bruk av læringsstrategier og metakognisjon i læringsprosessen. Tidligere forskning innen fremmedspråksdidaktikk i Norge har i liten grad rettet fokus mot elevers bruk av informasjonen fra tilbakemeldinger, og studien bringer dermed et viktig tema til refleksjon og forbedret praksis. Resultatene av studien viser at elevene har tro på tilbakemeldingspraksisen som hjelp i læringsprosessen, men et kriterium er at tilbakemeldingene må være spesifikke. Funnene uttrykker også et behov for mer tydelighet i kommunikasjon av fremovermeldinger. Funnene presiserer behov for tydelighet ikke bare i hva man skal forbedre, men også hvordan man bør gå frem for å klare det, og elevene utrykker et ønske om økt lærerinvolvering i denne prosessen, et funn som igjen kan indikere mangler i deres metakognisjon. Studiens funn antyder at elevene har fokus på sine svakheter i arbeid med tekstrevisjon, og at de hovedsakelig bearbeider tilbakemeldinger som er relatert til det lokale tekstnivå (Hoel, 2000). Disse funnene danner grunnlag for implikasjoner for praksis med hensyn til hvordan tekstskriving og tekstrevisjon blir praktisert. Der i blant er viktigheten av tydeligere kommunikasjon mellom lærer og elever med hensyn til hva skriving og tekstrevisjon innebærer, for å sikre at elevene tilegner seg en mer helhetlig forståelse av målet med tekstrevisjon og hvordan de kan dra nytte av alle aspektene i tilbakemeldingen i videre tekstproduksjon. I tillegg antyder funnene at det er behov for økt fokus på språklæringsstrategier som et verktøy i videre utnyttelse av tilbakemeldinger og tekstskriving.Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i engelskVID-MAUENGENGMAU65

Effects of land cover on ecosystem services in Tanzania: A spatial assessment of soil organic carbon

AbstractThe multiple ecosystem services provided by healthy soil are well known and include soil carbon sequestration to mitigate climate change, a medium for plant and agricultural production and regulating the hydrologic cycle. Despite the wide recognition of the importance of these services, drivers of soil organic carbon (SOC) dynamics across various land uses in East Africa are poorly understood. The objectives of this study were threefold: to quantify SOC stocks across Tanzania; assess the effect of land cover and erosion on SOC; and investigate the relationship between inherent and dynamic soil properties under diverse land uses. The Land Degradation Surveillance Framework (LDSF) was used to assess the variability of ecological metrics at different spatial scales. SOC was quantified within and between different land cover types (forest, woodland, shrubland, grassland and cropland) in Tanzania. A total of 2052 soil samples from 1082–1000m2 plots were collected from seven 100-km2 sentinel sites in 2010. Composite soil samples were collected at each plot from two depths (0–20 and 20–50cm) and cumulative soil mass samples were collected to 100cm. Soil samples were analyzed using a combination of traditional analytical laboratory methods and mid-infrared spectroscopy (MIR). Model performance of MIR spectral predictions for carbon was good, with an R2 of >0.95 and RMSEP of 4.3gkg−1, when using an independent validation datasets. Woodland and cropland were the most frequently occurring vegetation structure types in the sampled sites, with 388 and 246 plots, respectively. Average topsoil OC (and range) was 12.4 (1.5–81.4) gCkg−1 (n=1082) and average subsoil OC (and range) was 7.3 (0.64–53.8) gCkg−1 (n=970) for the seven sites. Forested plots had the highest mean topsoil organic carbon concentrations (17.3gCkg−1) followed by cropland (13.3gCkg−1), for all sites included in the study, but with high levels of variability between sites. Soil mass at 30cm was measured and these data were used to calculate carbon stocks for the different land cover types. An approach based on remote sensing was explored for the mapping of SOC stocks at 30cm for Tanzania using Moderate Resolution Imaging Spectroradiometer (MODIS) imagery from 2012. Results indicate that the use of image reflectance for the mapping of SOC stocks has promising potential, with R2 values ranging from 0.77 to 0.81 and RMSEP values from 0.90 to 1.03kgm−2 for the three validation datasets. There is high utility of these maps for strategic land management interventions that prioritize ecosystem services

Burde du bli Facebook-venn med de ansatte? Om erfaringer ledere og ansatte har med Facebook-vennskap

Er det lurt å være Facebook-venn med lederen sin? Og bør man som leder aktivt legge til sine ansatte som Facebook-venner? Bruker man Google for å finne svar, dukker det opp mange, men sprikende råd. Det samme er rådene man får dersom man ser til tidligere forskning gjort på teamet. Dette trigget nysgjerrigheten min og ble utgangspunktet for en studie om Facebook-vennskap på arbeidsplassen. Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvilke erfaringer har ledere og ansatte med å være Facebook-venner?». Jeg har gjort en kvalitativ studie med semi-strukturerte intervju der fokuset har vært å dykke ned i erfaringer, historier og meninger hos til sammen syv informanter bestående av både ansatte og ledere. Intervjuene ble transkribert og analysert med Malterud (2017) sin systematiske tekstkondensering. Funnene i undersøkelsen problematiserer argumentene som både støtter og fraråder Facebook-vennskap presentert i relevant teori og tidligere empiri. De viser at Facebook vennskap både styrker og svekker relasjonen mellom leder og ansatt. Facebook-vennskapene kan føre til uklare roller, følelsen av kontroll og overvåkning, at skillet mellom jobb og fritid svekkes, samt at det problematiserer grensesetting. På den andre siden kan Facebook vennskap være en lettvint og god kommunikasjonskanal for informasjons- og erfaringsdeling, en arena for faglig og sosialt fellesskap, og noe som er inkluderende, anerkjennende og relasjonsbyggende. Ikke overraskende, så konkluderer heller ikke denne undersøkelsen med et entydig svar, men basert på funnene som er presentert konkluderer oppgaven med å gi noen konkrete råd: • Snakk om dilemmaet knyttet til Facebook-vennskap på arbeidsplassen. • Unngå å være Facebook-venner, dersom det er mulig. • Lage tydelige retningslinjer rundt bruk av Facebook som gjelder for arbeidsplassen. • Bruk Facebook-vennskapet til det det er tenkt

Undersøkende journalistikk i TV-serien "De siste dødsdømte" (NRK)

Masteroppgaven tar utgangspunkt i den historiske, undersøkende TV-serien "De siste dødsdømte" (NRK) som handler om 25 nordmenn som ble henrettet etter norsk lov etter andre verdenskrig. Oppgaven består av to deler, en metoderapport og en teorioppgave. Metoderapporten viser hvordan politiets motstand mot å henrette de dødsdømte ble avslørt gjennom arkivarbeid og hvordan en visuell fortellerstil kan heve spenningen i en undersøkende TV-serie. Teorioppgaven er en kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse som viser hvordan tre journalister i "De siste dødsdømte" brukte åpne spørsmål i fem intervjuer. Undersøkelsen presenterer fire former for åpne spørsmål der noen av spørsmålene inkluderer en kommentar i forkant av spørsmålet som ikke spørsmålet har behov for. En årsak til at journalistene legger til unødvendige opplysninger i forkant av spørsmålet kan være at de forsøker å gjøre intervjuet mer lik en samtale for å øke tilliten mellom dem og intervjuobjektet. Hovedvekten av åpne spørsmål gir gode svar, men kun omtrent en fjerdedel av journalistenes utsagn er åpne spørsmål. En årsak kan være at andre spørsmål som lukkete spørsmål også kan gi gode svar.Masteroppgave i undersøkende journalistikkUJO350MASV-UJ

Følelsene går det ikke an å skjære vekk : En sammenlignende kasusstudie av to terapiforløp med godt utfall i et affektintegrasjonsperspektiv

Bakgrunn: Utgangspunktet for denne studien er to terapiforløp med godt utfall, som følger ulike terapeutiske metoder: Det ene forløpet (terapi 1) følger affektbevissthetsmodellen (ABT; Monsen & Monsen, 1999; Monsen & Solbakken, 2013), det andre forløpet (terapi 2) er en kognitiv/integrativ terapi. Med utgangspunkt i et voksende fokus på viktigheten av et affektfokus i behandlingen av psykiske lidelser på tvers av terapeutiske retninger, undersøkes terapiprosessene i lys av affektintegrasjonsteori. Basert på ABT er det utviklet et kodingsverktøy kalt ARIF (Affektrepresentasjon og Intervensjonsfokus) som brukes i forskning på terapiprosess. I denne studien brukes ARIF både for å studere terapiprosessene på mikronivå, og for å undersøke endringer hos de to pasientene. Metode: Studiens datagrunnlag består av lydopptak av to terapiforløp hentet fra Norsk Multisenterstudie av prosess og utfall i psykoterapi. Et utvalg transkriberte terapitimer fra hvert terapiforløp er kodet ut ifra fokusnivå, affektkategori og relasjonstema, slik de angis i ARIF. Deskriptiv statistikk er brukt til å belyse dialogenes struktur og innhold innad i hver time og på tvers av forløpene. Kvalitative observasjoner er tatt med for å supplere og utvide forståelsen av likheter og forskjeller i struktur og innhold i de to terapiene. Kvalitative observasjoner er også lagt til grunn for å beskrive hvordan de to pasientene kan sies å ha endret seg i løpet av forløpene. Resultater/diskusjon: Terapiprosessene ser ut til å være preget av visse likheter i form av arbeidsallianse og andel tid brukt på arbeid med maladaptive mønstre, samt betydning av tidlige opplevelser med tilknytningspersoner for utvikling av disse. Samtidig er prosessene preget av omfattende forskjeller. Terapi 1 har et tydelig fokus på affekt, og det arbeides med integrasjon av differensierte affekttilstander i en interpersonlig kontekst. Terapi 2 kjennetegnes av et mer intrapersonlig fokus på reduksjon og kontroll av udifferensiert ubehag og frykt ved tilegnelse av kompensatoriske ferdigheter og endring av maladaptive tankemønstre. Dette kan ha hatt betydning for forskjeller i endring: Pasient 1 ser ut til å ha oppnådd en høyere grad av affektbevissthet og en mer grunnleggende endring i mentale representasjoner enn pasient 2. Videre kan endringene hos pasient 1 se ut til å være av en mer omfattende karakter sammenlignet med endringene hos pasient 2, som ser ut til å være mer avgrenset og knyttet til økt mestring av spesifikke problemer. Disse forskjellene i prosess og endring fremkommer ikke når utfall kun måles med SCL-90-R og IIP-64, og det drøftes ulike måter å forstå dette på. Konklusjon: Resultatene indikerer at det ved bruk av ARIF og utfyllende kvalitative observasjoner er mulig å beskrive betydningsfulle likheter og forskjeller i prosess og endring i to vellykkede terapiforløp som bruker ulike terapeutiske metoder. Affektintegrasjon ser kun ut til å ha vært sentral i prosessen i terapiforløpet som følger ABT. Denne forskjellen mellom prosessene ser ut til å ha hatt betydning for hvordan pasientene har endret seg, når en undersøker endring utover tradisjonelle utfallsmål