Utfisking av rømt oppdrettsfisk på oppdrag for OURO i utvalgte vassdrag i Sør-Norge høsten 2021

Høsten 2021 ble det planlagt utfisking av rømt oppdrettslaks i 13 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Arbeidet omfattet kartlegging av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene gjennom drivtelling, og utfisking ved bruk av harpun og not. I tillegg ble det utført utfisking med stangfiske i samarbeid med lokale grunneierlag og/eller fiskerlag i åtte av elvene. Det ble fanget oppdrettsfisk i 8 av de 13 vassdragene. Totalt ble det tatt ut 138 oppdrettsfisk, hvorav 135 oppdrettslaks og 3 regnbueaure. Av disse ble 120 fisket ut av lokalt organiserte uttaksgrupper (grunneierlag/lokale fiskerlag) med stang eller utsortering i fisketrapp, 10 ble tatt ut av prosjektgruppen ved snorkling og bruk av harpun eller not, mens 8 laks tatt i kilenot driftet i regi av OURO i fjordsystemet utenfor Vossovassdraget. Det ble tatt ut rømt oppdrettsfisk med størrelse fra 0,6-8,1 kg (gjennomsnitt 2,8 kg). Det foreligger informasjon om kjønnsmodning for 37 av fiskene, hvorav 32 % var kjønnsmoden. De øvrige fiskene var umodne, og dermed ikke gyteklare høsten 2021. For mange av fiskene som er fanget ved lokalt fiske med stang mangler det informasjon om kjønnsmodning, men det er sannsynlig at mange av disse er umodne, og at andelen umodne fisk totalt sett er høyere. Lokalt uttaksfiske med stang er i de fleste tilfellene konsentrert i nedre del av elvene og i elveosen ved utløp i sjø, som også er det området hvor umodne rømt fisk erfaringsmessig ofte oppholder seg. Uttak med harpun, not og garn utføres i hovedsak på gyteplassene oppe i elven, hvor en finner den rømte oppdrettsfisken som er kjønnsmoden og gyteklar. Ved utfisking ble det avlivet til sammen 15 villaks som ble feilaktig bestemt som oppdrettslaks, eller som følge av skader oppstått under fiske. Basert på resultater fra drivtellinger ble andelen rømt oppdrettslaks i gytebestandene før utfisking beregnet å være lavere enn 4 % i de 6 elvene hvor det foreligger data. Uttak bidro også til å redusere innslaget ytterligere av rømt laks ytterligere i flere av elvene. I flere av elvene ble det observert og fanget færre rømt oppdrettslaks høsten 2021 sammenliknet med tidligere år.publishedVersio

Utfisking av rømt oppdrettsfisk på oppdrag for OURO i utvalgte vassdrag i Sør-Norge høsten 2022

Høsten 2022 utførte LFI NORCE, i samarbeid med Rådgivende Biologer AS, utfisking av rømt oppdrettslaks i 13 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Forekomst av oppdrettsfisk ble kartlagt ved snorkling/drivtelling. Utfisking ble utført med harpun, garn, not, samt lokal utfisking ved stangfiske av lokale grunneierlag/fiskerlag etter ordinær fiskesesong. Totalt ble det høsten 2022 fisket ut 273 oppdrettsfisk fra de aktuelle vassdragene, fordelt på 266 oppdrettslaks og 7 regnbueaure.publishedVersio

Iteroparity and its contribution to life-history variation in Atlantic salmon

Evolution of iteroparity is shaped by the trade-off between current and future reproduction.We studied variation in iteroparity among 205 050 individual Atlantic salmon caught in 179 rivers spanning 14◦ of latitude. The proportion of repeat spawners (iteroparous individuals) averaged 3.8% and ranged from 0% to 26% across rivers. Females were more often repeat spawners than males and had lower cost of reproduction in terms of lost body mass between spawning events. Proportion of repeat spawners for a given sea age at maturity, and the ratio of alternate to consecutive repeat spawners, increased with increasing population mean sea age at maturity. By combining smolt age, sea age at maturity, and age at additional spawning events, we identified 141 unique life-history types, and repeat spawners contributed 75% of that variation. Our results show that repeat spawners are important for life-history variation and suggest that the association between mean sea age and the frequency of repeat spawning is adaptive rather than a pleiotropic side effect arising from selection on sea age. age at maturity, life-history evolution, local adaptation, repeat spawning, trade-offpublishedVersio

Time series covering up to four decades reveals major changes and drivers of marine growth and proportion of repeat spawners in an Atlantic salmon population

publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 205 vassdrag i 2018. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende og adferd i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 123 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 122 elver.Resultatene fra alle 205 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. Vurderingen som ble gjort av vassdragene i 2018 skiller seg derfor noe fra vurderingene i tidligere år, hvor vi har vurdert om innslaget med sikkerhet kan sies å være over eller under 10 %, og med en usikker kategori for vassdragene hvor vi hvor det ble vurdert at innslaget av oppdrettslaks ikke kunne fastslås med sikkerhet. I 2018 ble til sammen 153 elver (75 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 33 vassdrag (16 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 19 (9 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var en økning i både antall og andel elver med høyt innslag i 2018 sammenliknet med 2017 (15 vassdrag, 8 %). Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Hardangerfjorden, som i tidligere år, hadde mange av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 4,1 % (med median på henholdsvis 1,0 og 0,2 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,7 og 1,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket, og særlig i høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, mens tallene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere. Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2022 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt Oppdrettslaks

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslakshar vurdert innslaget av rømt oppdrettslaks i 195 vassdrag i 2022. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en 'årsprosent' som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 122 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 131 elver.Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2022 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt OppdrettslakspublishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2020 - Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

I 2014 ble et nytt nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Dette overvåkingsprogrammet bygger på tidligere overvåking som ble etablert i 1989. Det overordnete målet for programmet er å øke både kvantitet og kvalitet på overvåkningsdata som gir grunnlag for å estimere prosentandel rømt oppdrettslaks i vassdrag. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser utført i 2020.publishedVersio

Evaluering av kultivering av laks i Korsbrekkelva

Hagen, I.J., Karlsson, S., Urdal, K. & Hellen, B.A. 2021. Evaluering av kultivering av laks i Korsbrekkelva. NINA Rapport 1961. Norsk institutt for naturforskning. I dette prosjektet har vi benyttet genetiske analyser til å spore utsatt laks i Korsbrekkelva til stamlaksforeldre brukt i gyteårene 2013, 2014 og 2015. Andelen kultivert laks fra disse gyteårene var henholdsvis 4, 2,5 og 2,5 %. I forhold til effektivt antall stamlaks og effektivt antall vill gytefisk er dette tilslaget fra kultivering lavt og bidrar lite til den totale bestanden i Korsbrekkelva. Kultiveringen forventes dermed å ikke ha medført noen endring i effektiv bestandsstørrelse eller vesentlig påvirket genetisk variasjon i bestanden. Stamfiskens størrelse (lengde og vekt) og frekvensen av to forskjellige varianter (alleler) i genet Vgll3 som har stor betydning for alder ved kjønnsmodning (som igjen kan overføres til størrelse) ble sammenliknet med tilsvarende informasjon for individer fanget under sportsfiske i årene 2018 – 2020. Resultatene fra denne analysen viste at stamfisken i disse fangstårene var betydelig større enn det som er gjennomsnittet i sportsfiskefangster, og at stamfisken hadde tilsvarende høyere frekvens av genet som er assosiert med høy sjøalder og høy vekt, sammenliknet med individer fanget under sportsfisket. Dette kan tilsi at stamfisken samlet inn i årene 2018 – 2020 ikke har vært et tilfeldig utvalg av gytebestanden. En slik kunstig seleksjon i kultivering er ikke understøttet av forvaltningens anbefalinger, og kan føre til utsettinger av individer som er dårli-gere tilpasset det elvespesifikke miljøet. På grunn av det lave tilslaget i Korsbrekkelva er det lite sannsynlig at denne kunstige seleksjonen har medført noen endring i genfrekvensen for Vgll3 på bestandsnivå. Grad av innkrysning med rømt oppdrettslaks ble kvantifisert for individer fanget under sportsfisket. Innkrysning i dette materialet er på samme nivå som i stamfisken for de samme årene. En samlet vurdering av kultiveringen i Korsbrekkelva tilsier at kultiveringen i de evaluerte gyteårene har hatt lite tilslag og dermed liten effekt i denne bestanden. Det ble dermed ikke observert noen sterke negative eller positive effekter av kultiveringen. Korsbrekkelva har for gyteårene 2013 – 2015 hatt høy egenproduksjon, slik at gytebestandsmålet for denne bestanden var oppnådd og det var et høyt høstbart overskudd i elven. Ettersom det var en svært lav andel kultivert fisk i bestanden er konklusjonen at kultiveringen ikke har bidratt til dette resultatet. I og med at kultivering ikke har medført en økning i bestandsstørrelse i Korsbrekkelva, har kultiveringen vært lite hensiktsmessig i de tre evaluerte gyteårene. Vi anbefaler derfor at det enten gjøres tiltak for å øke overlevelsen til utsatt fisk, alternativt at kultiveringsprogrammet avsluttes. At gytebestandsmålet er oppnådd ved naturlig produksjon bør tas med i denne vurderingen. Vi påpeker at dette prosjektet omfatter tre gyteår og det er mulig at andel kultivert laks fra senere gyteår kan være større. Hvis utsettinger av laks i Korsbrekkelva blir videreført i kommende år anbefaler vi at det blir lagt vekt på å velge stamfisk som i større grad representerer bestandens sammensetning i individstørrelse og alder og at slektskapsanalyser som ble gjort i 2020 blir videreført for å unngå krysninger mellom nært beslektede individer

Utfisking av rømt oppdrettsfisk på oppdrag for OURO i utvalgte vassdrag i Sør-Norge høsten 2021

Høsten 2021 ble det planlagt utfisking av rømt oppdrettslaks i 13 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Arbeidet omfattet kartlegging av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene gjennom drivtelling, og utfisking ved bruk av harpun og not. I tillegg ble det utført utfisking med stangfiske i samarbeid med lokale grunneierlag og/eller fiskerlag i åtte av elvene. Det ble fanget oppdrettsfisk i 8 av de 13 vassdragene. Totalt ble det tatt ut 138 oppdrettsfisk, hvorav 135 oppdrettslaks og 3 regnbueaure. Av disse ble 120 fisket ut av lokalt organiserte uttaksgrupper (grunneierlag/lokale fiskerlag) med stang eller utsortering i fisketrapp, 10 ble tatt ut av prosjektgruppen ved snorkling og bruk av harpun eller not, mens 8 laks tatt i kilenot driftet i regi av OURO i fjordsystemet utenfor Vossovassdraget. Det ble tatt ut rømt oppdrettsfisk med størrelse fra 0,6-8,1 kg (gjennomsnitt 2,8 kg). Det foreligger informasjon om kjønnsmodning for 37 av fiskene, hvorav 32 % var kjønnsmoden. De øvrige fiskene var umodne, og dermed ikke gyteklare høsten 2021. For mange av fiskene som er fanget ved lokalt fiske med stang mangler det informasjon om kjønnsmodning, men det er sannsynlig at mange av disse er umodne, og at andelen umodne fisk totalt sett er høyere. Lokalt uttaksfiske med stang er i de fleste tilfellene konsentrert i nedre del av elvene og i elveosen ved utløp i sjø, som også er det området hvor umodne rømt fisk erfaringsmessig ofte oppholder seg. Uttak med harpun, not og garn utføres i hovedsak på gyteplassene oppe i elven, hvor en finner den rømte oppdrettsfisken som er kjønnsmoden og gyteklar. Ved utfisking ble det avlivet til sammen 15 villaks som ble feilaktig bestemt som oppdrettslaks, eller som følge av skader oppstått under fiske. Basert på resultater fra drivtellinger ble andelen rømt oppdrettslaks i gytebestandene før utfisking beregnet å være lavere enn 4 % i de 6 elvene hvor det foreligger data. Uttak bidro også til å redusere innslaget ytterligere av rømt laks ytterligere i flere av elvene. I flere av elvene ble det observert og fanget færre rømt oppdrettslaks høsten 2021 sammenliknet med tidligere år