13C-labelled breath tests in malabsorption : studies of patients with coeliac disease

The main aim of this thesis was to determine the clinical usefulness of breath tests with 13C-labelled substrates to diagnose small intestinal malabsorption. To this end we studied patients with coeliac disease, one of the most common causes of small intestinal malabsorption in the industrialised world today. The study showed that the radioactive 14C-D-xylose breath could be replaced by the 13C-D-xylose breath test without loss of diagnostic accuracy. The 4-hour 13C-D-xylose breath test had satisfactory sensitivity and specificity for untreated coeliac disease. The breath test index improved in treated coeliac disease, but was not normalized. A novel 1-hour 13C-sorbitol breath test was also developed. We found that this test can be used to stratify patients into high, medium and low risk for coeliac disease. The 13C-sorbitol breath test performed significantly better than the H2-sorbitol breath test. The 13C-sorbitol breath test improved in treated coeliac disease, but was not normalized. We conclude that 13C-labelled breath tests are sensitive tools for small intestinal malabsorption. Further studies are needed to determine the value of 13C-labelled breath tests in follow-up of coeliac disease

Comorbidities treated in primary care in children with chronic fatigue syndrome

Background: Chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis (CFS/ME) is a complex condition. Causal factors are not established, although underlying psychological or immunological susceptibility has been proposed. We studied primary care diagnoses for children with CFS/ME, with children with another hospital diagnosis (type 1 diabetes mellitus [T1DM]) and the general child population as comparison groups. Methods: All Norwegian children born 1992–2012 constituted the study sample. Children with CFS/ME (n = 1670) or T1DM (n = 4937) were identified in the Norwegian Patient Register (NPR) (2008-2014). Children without either diagnosis constituted the general child population comparison group (n = 1337508). We obtained information on primary care diagnoses from the Norwegian Directorate of Health. For each primary care diagnosis, the proportion and 99 % confidence interval (CI) within the three groups was calculated, adjusted for sex and age by direct standardization. Results: Children with CFS/ME were more often registered with a primary care diagnosis of weakness/general tiredness (89.9 % [99 % CI 88.0 to 91.8 %]) than children in either comparison group (T1DM: 14.5 % [99 % CI: 13.1 to 16.0 %], general child population: 11.1 % [99 % CI: 11.0 to 11.2 %]). Also, depressive disorder and anxiety disorder were more common in the CFS/ME group, as were migraine, muscle pain, and infections. In the 2 year period prior to the diagnoses, infectious mononucleosis was registered for 11.1 % (99 % CI 9.1 to 13.1 %) of children with CFS/ ME and for 0.5 % (99 % CI (0.2 to 0.8 %) of children with T1DM. Of children with CFS/ME, 74.6 % (1292/1670) were registered with a prior primary care diagnosis of weakness / general tiredness. The time span from the first primary care diagnosis of weakness / general tiredness to the specialist health care diagnosis of CFS/ME was 1 year or longer for 47.8 %. Conclusions: This large nationwide registry linkage study confirms that the clinical picture in CFS/ME is complex. Children with CFS/ME were frequently diagnosed with infections, supporting the hypothesis that infections may be involved in the causal pathway. The long time span often observed from the first diagnosis of weakness / general tiredness to the diagnosis of CFS/ME might indicate that the treatment of these patients is sometimes not optimal.publishedVersio

Lutte étagée ciblée et pulvérisation à très bas volume. Une protection insecticide du cotonnier moins onéreuse et plus respectueuse de l'environnement

La lutte étagée ciblée consiste à évaluer le niveau des populations de ravageurs la veille du traitement. Les insectes observés sont les chenilles des capsules ou des feuilles, les acariens, les aleurodes et les pucerons. Les niveaux de population sont confrontés à des seuils d'intervention et les résultats obtenus guident les choix des doses et des types d'insecticides utilisés. En 1995, 1 519 postes d'observateurs saisonniers ont été créés, pour une rémunération globale de 56 millions de francs CFA. Prévulgariséesur 407 ha en 1990, la lutte étagée ciblée a été vulgarisée sur 85 000 ha en 1995. Cette innovation nécessite la mise en oeuvre d'importants moyens dans le domaine de la formation et du suivi. La pulvérisation à très bas volume (TBV) épand 10 litres de bouillie aqueuse par hectare. Les insecticides utilisés sont des concentrés émulsionnables, moins chers que les insecticides pour ultra bas volume. A dose de matière active égale, un traitement TBV est 20 % moins cher qu'un traitement ULV. Les anciens appareils de traitement ultra bas volume ont été adaptés pour la pulvérisation TBV par un changement de buse et l'adjonction d'un réservoir auxiliaire. L'utilisation de la pulvérisation TBV a réduit les risques d'intoxication des opérateurs par inhalation (nuage de pulvérisation moins volatile) et par contact (bouillies insecticides aqueuses et moins concentrées). En permettant des économies de matières actives atteignant 30 à 40 %, la lutte étagée ciblée a permis de limiter les effets néfastes potentiels de la protection insecticide sur l'environnement. En 1992, la protection insecticide coûtait 9 005 francs CFA à l'hectare. En 1995, malgré la dévaluation, elle a coûté 10 700 francs CFA à l'hectare. En francs CFA constants, le coût de la protection insecticide a chuté de 41 % entre 1992 et 1995. Pour la campagne agricole 1995, l'économie réalisée a dépassé 900 millions de francs CFA

Far min ligg for døden, og svelt og tyrster i hel

Introduksjon: Pasientar ved livets slutt har redusert behov for væske og ernæring. Det kan vere vanskeleg for dei næraste å sjå sin pårørande ikkje klare å ete og drikke meir, og derfor ynskje å sette i gang av væske- og ernæringsbehandling. Hensikt: Klargjere ulike faktorar som kan skapa splid i spørsmålet rundt væske og ernæring blant pasient, pårørande og helsepersonell. Metode: Oppgåva er basert på litteraturstudie som metode. Det er utført systematisk søk i databasene Ovid nursing og CINHAL Complete. Hovudresultat: Manglande informasjon, kunnskap, religiøse og kulturelle forskjellar kan vere årsakar til at splid oppstår rund besluttningsprosessen om væske- og ernæringsbehandling ved livets slutt. Det vert avdekka at helsepersonellet ikkje har klare nok rutinar rundt informasjonsgiving til dei pårørande og når den palliative fasen skal starte. Funn viser at pårørande har eit behov for å få betre kunnskap og informasjon om fysiologiske endringar hos pasienten ved livets slutt. I tillegg treng både pasienten og deira pårørande informasjon rundt verknad og biverknad ved væske- og ernæringsbehandling. Konklusjon: Helsepersonell har ei viktig oppgåve i å sørge for at pasient og deira pårørande er innforstått med verknad og biverknad av væskebehandling. Utan denne forståinga klarer ikkje pasienten å ta ei beslutning på riktig grunnlag. Tydelig og relevant informasjon er derfor heilt sentralt for å førebyggje ueinegheitar i væske og ernæringsspørsmålet ved livets slutt

My father is dying, and he's starving and thirsting to death

Introduksjon: Pasientar ved livets slutt har redusert behov for væske og ernæring. Det kan vere vanskeleg for dei næraste å sjå sin pårørande ikkje klare å ete og drikke meir, og derfor ynskje å sette i gang av væske- og ernæringsbehandling. Hensikt: Klargjere ulike faktorar som kan skapa splid i spørsmålet rundt væske og ernæring blant pasient, pårørande og helsepersonell. Metode: Oppgåva er basert på litteraturstudie som metode. Det er utført systematisk søk i databasene Ovid nursing og CINHAL Complete. Hovudresultat: Manglande informasjon, kunnskap, religiøse og kulturelle forskjellar kan vere årsakar til at splid oppstår rund besluttningsprosessen om væske- og ernæringsbehandling ved livets slutt. Det vert avdekka at helsepersonellet ikkje har klare nok rutinar rundt informasjonsgiving til dei pårørande og når den palliative fasen skal starte. Funn viser at pårørande har eit behov for å få betre kunnskap og informasjon om fysiologiske endringar hos pasienten ved livets slutt. I tillegg treng både pasienten og deira pårørande informasjon rundt verknad og biverknad ved væske- og ernæringsbehandling. Konklusjon: Helsepersonell har ei viktig oppgåve i å sørge for at pasient og deira pårørande er innforstått med verknad og biverknad av væskebehandling. Utan denne forståinga klarer ikkje pasienten å ta ei beslutning på riktig grunnlag. Tydelig og relevant informasjon er derfor heilt sentralt for å førebyggje ueinegheitar i væske og ernæringsspørsmålet ved livets slutt.Introduction: Patients at the end of life have a reduced need for fluids and nutrition. It may be hard for the closest family to see their loved ones not being able to eat or drink anymore. They may therefore wish for their loved ones to get fluid and nutrition therapy. Purpose: Specify various factors, which could create conflict in question around fluid and nutrition therapy among patients, families and health care professionals. Methods: The thesis is based on a literature study. Structured searches are made in the databases Ovid Nursing Database and Cinahl Complete. Main results: Some of the key causes of disagreement around the decision making process is lack of information and knowledge, and religious and cultural differences. The results show that health care professionals lack good procedures when it comes to giving information to near family. They also should be more clear when it comes to starting the palliative phase. The results show that the family have a need for more knowledge when it comes to fluid and nutritional therapy, and the changes in a dying body. Furthermore, both patients and their family need more information about the cost and benefit of fluid and nutritional therapy. Conclusion: Health care professionals have an important job in ensuring that patients and their family are aware of the benefits and burden hydration therapy can give. Without this understanding, patients cannot take a well-qualified decision. It is important that patients and their families get relevant information on the issue from health care professionals, to prevent disagreement when the patient is approaching death

My father is dying, and he's starving and thirsting to death

Introduksjon: Pasientar ved livets slutt har redusert behov for væske og ernæring. Det kan vere vanskeleg for dei næraste å sjå sin pårørande ikkje klare å ete og drikke meir, og derfor ynskje å sette i gang av væske- og ernæringsbehandling. Hensikt: Klargjere ulike faktorar som kan skapa splid i spørsmålet rundt væske og ernæring blant pasient, pårørande og helsepersonell. Metode: Oppgåva er basert på litteraturstudie som metode. Det er utført systematisk søk i databasene Ovid nursing og CINHAL Complete. Hovudresultat: Manglande informasjon, kunnskap, religiøse og kulturelle forskjellar kan vere årsakar til at splid oppstår rund besluttningsprosessen om væske- og ernæringsbehandling ved livets slutt. Det vert avdekka at helsepersonellet ikkje har klare nok rutinar rundt informasjonsgiving til dei pårørande og når den palliative fasen skal starte. Funn viser at pårørande har eit behov for å få betre kunnskap og informasjon om fysiologiske endringar hos pasienten ved livets slutt. I tillegg treng både pasienten og deira pårørande informasjon rundt verknad og biverknad ved væske- og ernæringsbehandling. Konklusjon: Helsepersonell har ei viktig oppgåve i å sørge for at pasient og deira pårørande er innforstått med verknad og biverknad av væskebehandling. Utan denne forståinga klarer ikkje pasienten å ta ei beslutning på riktig grunnlag. Tydelig og relevant informasjon er derfor heilt sentralt for å førebyggje ueinegheitar i væske og ernæringsspørsmålet ved livets slutt.Introduction: Patients at the end of life have a reduced need for fluids and nutrition. It may be hard for the closest family to see their loved ones not being able to eat or drink anymore. They may therefore wish for their loved ones to get fluid and nutrition therapy. Purpose: Specify various factors, which could create conflict in question around fluid and nutrition therapy among patients, families and health care professionals. Methods: The thesis is based on a literature study. Structured searches are made in the databases Ovid Nursing Database and Cinahl Complete. Main results: Some of the key causes of disagreement around the decision making process is lack of information and knowledge, and religious and cultural differences. The results show that health care professionals lack good procedures when it comes to giving information to near family. They also should be more clear when it comes to starting the palliative phase. The results show that the family have a need for more knowledge when it comes to fluid and nutritional therapy, and the changes in a dying body. Furthermore, both patients and their family need more information about the cost and benefit of fluid and nutritional therapy. Conclusion: Health care professionals have an important job in ensuring that patients and their family are aware of the benefits and burden hydration therapy can give. Without this understanding, patients cannot take a well-qualified decision. It is important that patients and their families get relevant information on the issue from health care professionals, to prevent disagreement when the patient is approaching death