Motivational factors influencing behavioural responses to charging measures in freight operator sector

The present paper aims to provide insights into freight operators’ attitudes with differentiated charges and their opinions about charges’ effectiveness and future behavioural responses. Thereby, we investigate whether motivational factors, particularly acceptability towards road charges, play an important role on future behavioural adaptations according to charging schemes. Interview surveys have been conducted and have focused on freight operators and road hauliers’ perception and attitudes towards differentiated transport charges and several aspects of differentiation. Results show that a global index of acceptability of differentiation elements is particularly strongly correlated to the likelihood of future behavioural changes in medium terms as well as in long terms. These findings indicate that positive attitudes towards differentiated prices are also in the freight sector relevant for prospective success and effectiveness of pricing measures. Differences in likelihood of behavioural responses between several time horizons imply that effects of differentiated pricing in the freight operator sector affect behaviour more in the long run than in short term. Further findings show that the attitudes of the surveyed freight companies towards various elements of differentiation differ. Results suggest that differentiation elements which relate to changes at vehicle side are rated as more acceptable than differentiation elements which refer to concrete behavioural changes

Alternative Strategies for Coping with Traffic Congestion

Traffic congestion is a disruptive fact of urban life. It inflicts delays and frustrations in virtually all major cities in the world, new or old, rich or poor. Although many countermeasures have been tried, it is hard to name a city in which there is much satisfaction with the existing state of affairs. About the only positive aspect of congestion is that it reflects the pulse of life, a demand for travel and trade that typically accompanies economic activity

Samvarokompetens i förskolan : En kvalitativ intervjustudie om förskollärares erfarenheter av att stödja barns samvarokompetens

Syftet var att synliggöra förskollärares erfarenheter av att stödja barns sociala utveckling i förskolan. Mer specifikt syftade studien till att beskriva förskollärarnas tankar kring användningen av olika strategier och arbetssätt för att möta varje barn och stödja varje barns utveckling av samvarokompetens som här ses som en del av barns sociala utveckling. Begreppet samvarokompetens innefattar sociala förmågor som att kunna vara delaktig i förskolans vardag, kunna ta och ge plats i lek och samspel med andra samt kunna ge uttryck för sin egen vilja och samtidigt vara lyhörd för andra (Sommer, 2005a). I bakgrunden belystes även teorier och forskning kring lek och samspel samt enligt forskning lyckade strategier för att främja social utveckling hos barn. Samspelsvårigheter kan enligt Kadesjö (2010) ses som en riskfaktor hos barn och verka negativt på barnets fortsatta utveckling och skapa problem och svårigheter senare i livet. Därför är det viktigt att uppmärksamma samspelsproblem redan i förskolan och arbeta med att främja god social utveckling hos alla barn. För att genomföra undersökningen gjordes kvalitativa intervjuer med sex olika förskollärare på olika förskolor. I resultatet beskrev förskollärarna att en bra värdegrund och ett bra förhållningssätt hos pedagogen där den vuxne är engagerad och närvarande både mentalt och fysiskt är betydelsefullt i arbetet med barns samvarokompetens. Informanterna betonade även att tydliga regler, en struktur i vardagen och att dela in barnen i mindre grupper är a och o i arbetet med att skapa ett gott socialt klimat i barngruppen där varje barns sociala utveckling får ta plats

Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole

I forbindelse med KVU for transportsystemet i Hønefossområdet ønsker Statens vegvesen Region sør bistand til å finne reisemiddelfordelingen for Ringerike, Jevnaker og Hole. Utvalget fra NRVU 2009 anses å være for lite til at det kan gi et presist nok anslag på reisemiddelfordelingen. Heller ikke en lokal RVU fra 2001 anses å ha god nok pålitelighet til at reisemiddelfordelingen kan bestemmes. Konklusjonen i rapporten er at utvalgsområdet i NRVU 2009 utvides med kommunene Modum, Gran, Kongsberg, Øvre Eiker og Notodden. Dette gir grunnlag for å bestemme reisemiddelvalget i Hønefossområdet med større grad av sikkerhet

Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole

I forbindelse med KVU for transportsystemet i Hønefossområdet ønsker Statens vegvesen Region sør bistand til å finne reisemiddelfordelingen for Ringerike, Jevnaker og Hole. Utvalget fra NRVU 2009 anses å være for lite til at det kan gi et presist nok anslag på reisemiddelfordelingen. Heller ikke en lokal RVU fra 2001 anses å ha god nok pålitelighet til at reisemiddelfordelingen kan bestemmes. Konklusjonen i rapporten er at utvalgsområdet i NRVU 2009 utvides med kommunene Modum, Gran, Kongsberg, Øvre Eiker og Notodden. Dette gir grunnlag for å bestemme reisemiddelvalget i Hønefossområdet med større grad av sikkerhet.publishedVersio

Landskap og levemåte i små kystsamfunn. Tarva i Bjugn og Borgan i Vikna ca. 1865-2000

This historical study takes into account the development in population, land use and resource management during the last approximately 150 years in the local societies of the two islands Tarva in Bjugn and Borgan in Vikna. Some similarities in natural conditions and human impact are to be found. Acreage and resources are much the same, and at both places people have based their way of living on a combination of farming, fishing and hunting/trapping. But differences occur when it comes to way of production. The heathland at Tarva has been used for pasture for free range sheep, but not at Borgan, and the flock of sheep has been 3-4 times larger at Tarva. At Borgan they have had summer farms at the neighbouring island Kalvøya until the 1890ies. Fishing seems to have been more important at Tarva than at Borgan, growing grain more important at Borgan. The population has varied between the islands. In the 19th century Borgan was a stable, selfrecruiting society, but Tarva was a society to which people moved, thus increasing the population strongly towards the end of the century. At Borgan people already from 1946 started moving out, at Tarva this did not happen until after 1960. 1960 marks a crossroads in the development at both places. Then the modern times fully arrive. They no longer grow grain at Borgan, and the cultivated area is reduced. At Tarva on the contrary they increased the area for gras production in the 1960'ies. Differences in population can only partly explain the dissimilarities in land use. Land ownership is also an important factor of explanation. Tarva has been dominated of one great farm unit with several cotters/smallholders. Borgan had for a long time eight farm units of approximately the same size. Large areas lay in joint ownership, which have been consolidated in several steps. An important distinction due to different land ownership, has been different access to resources in outlying fields. At Tarva the cotters had the right to let their cattle graze in the outfields and the right to cut peat, but not the right to keep free range sheep, neither did they have access to egg and down and seal nor the right to collect driftwood. At Borgan all these resources have been in joint ownership, also the right to pick cloudberries. Both the dominating ownership regimes can have advantages and disadvantages.Den historiske undersøkelsen følger utviklinga i befolkning og areal- og ressursbruk gjennom omlag de siste 150 år i de to øysamfunna Tarva i Bjugn og Borgan i Vikna. De to områdene har en del likhetstrekk i naturgitte forutsetninger og menneskelig bruk. Areal og ressurstilgang er nokså lik, og begge steder har folk basert levemåten sin på en kombinasjon av jordbruk, fiske og fangst. Forskjeller blir det derimot når en kommer til driftsmåte mer spesielt. På Tarva har lyngheiene vært utnyttet til vinterbeite for utgangersau, men ikke på Borgan, og sauetallet har vært 3-4 ganger større på Tarva enn på Borgan. På Borgan har man drevet seterdrift på naboøya Kalvøya fram til 1890-åra. Fiske ser ut til å ha betydd relativt mer på Tarva enn på Borgan, mens åkerbruket har vært viktigere på Borgan. Befolkninga har variert mellom øyene. På 1800-tallet var Borgan et stabilt, sjølrekrutterende samfunn, mens Tarva var et tilflyttingssamfunn med sterk befolkningsvekst mot slutten av århundret. På Borgan starta fraflyttinga allerede fra 1946, men på Tarva skjedde det først etter 1960. 1960 markerer et klart skille i utviklinga begge steder. Da kommer den moderne tid for fullt. Kornproduksjonen avvikles på Borgan, og dyrkaarealet blir redusert. På Tarva økte derimot dyrkaarealet for grasproduksjon på 1960-tallet. Forskjeller i folketall kan bare delvis forklare ulikheter i drifta. Eiendomsforholda er også en viktig forklaringsfaktor. Tarva har vært dominert av ett stort bruk med en rekke plasser/småbruk. På Borgan var det lenge åtte nokså jevnstore bruk. Store arealer har ligget i fellesskap som er utskiftet i flere etapper. Et viktig skille som følge av ulike eiendoms-forhold, har vært ulik tilgang til utmarksressurser. På Tarva hadde plassfolket rett til beite i utmark og rett til torv-skjæring, men ikke rett til å holde utgangersau og heller ikke adgang til egg- og dunvær og kobbevær eller til å sanke rakved. På Borgan har alle disse utmarksressursene ligget i sameie. Det gjaldt også molteplukking. Begge de domine-rende eierskapsformene kan ha fordeler og ulemper i forhold til arealbruken