Klima, fjellene og den nye demografien

Artikkelen er en invitasjon til diskusjon. Kan verden forvente betydelig migrasjon – frivillig eller tvunget – som følge av klimautviklingen? Det er avhengig av hvordan klima utvikler seg. Artikkelen drøfter hva som kan være et utgangspunkt for diskusjonen hva angår globale og regionale temperaturendringer fram mot 2100, og argumenterer for at en økning av globalt gjennomsnitt på et sted fra 2,2 ̊C og opp mot 3,5 ̊C er et realistisk utgangspunkt. Hvordan kan en slik verden se ut, og hvor skal folk leve? Hvilke faktorer bestemmer emigrasjon og immigrasjon under nye klimaregimer? Artikkelen argumenterer for en mulig migrasjonstrend utover dette århundre, fra dagens tropiske og delvis subtropiske belte og nordover på kloden, og også til høyreliggende landskap. Det drøftes, eller si spekuleres i, hva Skandinavias og Norges situasjon kan bli i den sammenheng, både som attraktor for migranter og i hvilket omfang migrasjonen kan utspille seg. Avslutningsvis drøftes hvilke samfunnsmessige funksjoner dagens rurale områder med sine utmarksressurser – inklusive boligressursene i disse områdene – kan vokse på seg mot år 2100.This article is an invitation to discuss whether the world can expect significant migration – voluntary or forced – because of climate change. It depends on climate developments. The article discusses what could be a starting point for the discussion regarding global and regional temperature changes towards 2100, arguing that an increase in the global average in a range from 2.2 °C to up to 3.5 °C is a realistic starting point. What might such a world look like, and where will people live? What factors determine emigration and immigration under new climate regimes? The article argues that a migration trend will move from the current tropical and subtropical belt northward across the globe and to higher-altitude landscapes. It discusses, or speculates on, what Scandinavia's and Norway's situation might be in this context, both as an attractor for migrants and to what extent this migration could unfold. Finally, it considers what societal functions today's rural areas, with their vast natural resources as well as housing resources, can develop towards by the year 2100

Fritidsbygg i fjellområdet – en egen boligstruktur?

There are as many leisure and second homes in the mountainous region of Southern Norway as there are primary detached house residences, and since 2000, more than three second homes have been built for every detached house. The balance in housing stock between primary and second homes is rapidly shifting towards secondary homes. More than half of the second homes in the region, and practically all those built since 2000, have high technical standards (water, sewage, road access, Internet service, electricity, etc). On average they are used 60 to 90 days a year (chiefly weekends and holidays), with frequency depending on their technical standard. A recent demographic report reveals a declining and aging fixed population in the region and forecasts a continuing decline. Second homes in the region are mainly owned by those living in urban coastal areas outside the region, persons who are “invisible” in the local population analysis. A good half of all second homes, particularly the high-standard ones, are in agglomerations in outlying areas, forming a “recreational sprawl” where urban and rural residences are linked by “recreational commuting”. Covid-19 experiences, with widespread remote working from the second home, has also shown the elastic ity between the two residential platforms. More than just a leisure home, the second home agglomerations may be viewed more accurately as a unique housing stock being developed in mountain areas for part-time rural community inhabitants. A new demographic approach will be nec essary to monitor this aspect of the population in many modern rural societies.publishedVersio

Fritidsboliger som vekstimpuls i fjellområdet

Oppdragsgiver: Oppland FylkeskommuneDette er, så langt vi kjenner til, et av få prosjekt som konsentrerer seg om tilbudssiden i fritidshusmarkedet. Prosjektet setter søkelys på fritidshus i fjellområdet. Prosjektet Fritidsboliger som vekstimpuls har følgende konkrete delmål: • Samle og systematisere eksempler på og erfaringer med verdiskaping, lokale leveranser og innovasjon som utnytter fritidsboligmarkedet som vekstimpuls i ulike deler av fjellområdet • Analysere hvordan fritidsboliger har påvirket nærings- og befolkningsutvikling i kommunene i Fjellområdene • Kartlegge og analysere hvordan arbeidskraften utvikler kunnskap og kompetanse og hva som kjennetegner destinasjonene som lærende og kunnskapsoverførende økonomier. • Vise hvilke faktorer som hemmer og fremmer nyskaping rettet mot fritidsboligmarkedet • I samarbeid med grunneiere, næringsliv og det offentlige drøfte nærings- og planleggingsstrategier som er effektive for å utvikle den lokale økonomien. • Drive aktiv formidling av kunnskap opparbeidet i prosjektet til relevante aktører grunneiere, næringsliv, kommunene, destinasjonsorganisasjonene mv.) i hele fjellområdet, og til det nasjonale og internasjonale forskningsmiljøet. Utbygging av fritidsboliger er den største næringen i mange deler av fjellområdene, og økt kunnskap om hvordan dette markedet kan utnyttes og utvikles bedre for lokal verdiskaping støtter direkte opp under hovedmålsettingen for utviklingsmidlene for fjellområdene

Fritidsboliger og skoggrensen i fjellområder

Oppdragsgiver: Klima- og miljødepartementetKlima- og miljødepartementet har bestilt denne analysen som inngår i et arbeid med å vurdere behov for utbyggingsgrenser som virkemiddel for arealbruksmyndighetene. Utredningen gir i den sammenheng et faggrunnlag blant annet for vurdering av mulige statlige planretningslinjer for deler av fjellområdene. Analyseområdet i utredningen er 113 kommuner i det indre av Sør-Norge fra og med Trøndelag. Dette området benevnes Fjellkommuner og Tilliggende fjellkommuner. Verneområdene er medtatt i analyseområdet. Analyse viser utviklingen av fritidsboliger i skoggrensesonen for hele analyseområdet, og en detaljstudie av (15) utvalgte områder hvor det har vært størst utviklingsdynamikk i skog / snaufjell – grenseland

Chemical and Enzyme-Assisted Extraction of Fucoidan from two Species of Brown Macroalgae (Ascophyllum nodosum and Saccharina latissima)

publishedVersio

Chemical and Enzyme-Assisted Extraction of Fucoidan from two Species of Brown Macroalgae (Ascophyllum nodosum and Saccharina latissima)

Poster presentation at the 4th SEAWEED FOR HEALTH conference, Ourense, Galicia, Spain, 24.08.22 - 26.08.22, arranged by DIS Congress Cervice A/S. https://www.seaweed4health.org/.Macroalgae are vital species and are known to produce a wide range of bioactive compounds including polysaccharides, such as fucoidan. Traditionally, these compounds are extracted using hazardous solvents that leads to environmental pollution and waste. Considering this, more sustainable technologies are being investigated as greener alternatives. The main goal of this study was to compare the fucoidan yield of a conventional extraction (CE) with a new, greener extraction method (enzyme-assisted extraction, EAE) from two species commonly found in Norway: Ascophyllum nodosum and Saccharina latissim

Boplikt : en analyse av erfaring i Hedmark

Rapporten inneholder resultater fra en analyse av erfaringer med boplikt på landbrukseiendommer i Hedmark. En spørreundersøkelse til eiere av landbrukseiendommer er sentral i analysen

Erverv av landbrukseiendommer – eiendomsstruktur og mulige konsekvenser av endringer i konsesjonsreglementet

Stortinget har bedt regjeringen komme med forslag til endring av konsesjonsvilkår med tilhørende lovverk og forskrifter for landbrukseiendommer. Forslagene behandler både vilkår knyttet til landbrukseiendommenes karakter (arealtyper og - størrelser, bebyggelse, omsetningspris), erververs stilling (familietilknytning) og delingsvilkår. Endringene kan dermed omfatte både kon-sesjonsloven, odelsloven og jordloven. Regjerings forslag foreligger, soen ultimo juni 2016, som et høringsdokument. Rapporten gjennomfører på oppdrag fra Norges Bondelag en vurdering av hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene har for eiendomsstrukturen i landbruket. Analysene i rapporten bygger på kobling av tallmateriale fra Landbruksregistrert (per 20. april 2016) (arealdata og produsentnummer), Statistisk sentralbyrå for data om omsetning av land-brukseiendommer (omsetningsbeløp, fritt salg eller familieerverv) og grunneiendom, adresse og bygningsregistret (GAB). Det er 204 096 landbrukseiendommer i analysen, hvorav 165 975 har minst 5 dekar jord (overflatedyrket eller fulldyrket) eller minst 25 dekar produktiv skog og 57 158 landbrukseiendommer har tilknyttet produsentnummer (og et utvalg av disse igjen mottar produksjonstilskudd – hvor mange inngår ikke i denne analysen). I dette sammendraget gjengis kun enkelte tall for landet som helhet. For variasjon mellom landsdeler og fylker, vises til teksten. Det er videre gjennomført en sammenlikning med rele-vante landbrukspolitiske problemstillinger i Sverige og Sveits. Det vises også her til de respektive avsnittene. Tallmaterialet gir ikke grunnlag for kvantitativt basert analyse av hvilke konsekvenser endringer i delingsreglementet (tilhørende jordloven) kan ha for eiendomsstrukturen. Den problematikken er derfor kun behandlet i den avsluttende drøftingen, og da i forhold til formålet med konsesjonsloven. Analysene viser at endringer i arealvilkår for konsesjonsfrihet (økning fra ikke mer enn 25 dekar jord til 35 dekar jord, uendret krav om ikke mer enn 100 dekar totalt), fører til at andelen fritatte erverv øker fra 33,7 % til 36,2 % av landbrukseiendommene, det vil si en økning på 7,4 %. Økningen er om lag den samme enten eiendommene har tilknyttet produsentnummer eller ikke. Det er 31 263 landbrukseiendommer som krever konsesjon dersom fritt salg, men som er konsesjonsfri uten boplikt om den selges innen familie. Dette tallet øker med 25 % eller 8010 med 35 dekar dyrkbar jord som ny regel. Skogareal er 500 dekar skog uansett regelendring eller ikke i dette tallet. Konsekvenser for unntak på grunn av erververs stilling (erverv innen familie og boplikt uten konsesjon) i kombinasjon med areal jord (fra 25 til 35 dekar overflate- og fulldyrket) viser at nye 7,4 % av landbrukseiendommer (med bolig / beboelseshus – totalt 155 766 landbrukseiendommer i vårt materiale) blir unntatt boplikt med foreslåtte endringer. Hva angår jord, skog og erverv innen familie og forholdet til konsesjon og boplikt på de 157 566 eiendommene som har beboelseshus, så vil nye 11 503 eiendommer bli unntatt dersom kravet til jordareal endres fra inntil 25 dekar til inntil 35 dekar; det er 7,3 % av totalen. Arealbetraktet medfører endring i konsesjonsbetingelsene fra maksimalt 25 til 35 dekar til at mens 4,6 % av jordarealet (fulldyrket og overflatedyrket) er konsesjonsfritt, så blir 6 % av area-let konsesjonsfritt. Selv om dette er en økning på 31,9 %, så er det allikevel relativt små tall. Jordbruksareal (overflatedyrket og/eller fulldyrket) og for landet under ett som blir «frigitt» som følge av regelendring knyttet seg til erververs stilling, blir i underkant av 350 000 dekar jord. Det tilsvarer 4,3 % av jordarealene (overflate- og fulldyrka). Det gis ikke her noen sammendrag av den avsluttende drøftingen, men vises til teksten her.publishedVersio

Fritidsboligene i fjellene – Oppspill til kommunal hyttepolitikk for Lillehammer-regionen

© Forfatter/ Høgskolen i InnlandetLillehammer-regionen er avgrenset av de tre kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer. Det er gjennomført en drøfting av hvordan kommunal og regional policy kan bidra til at fritidsboligutviklingen gir størst mulig lokal verdiskaping (verdiskaping defineres som lønn pluss profitt) og andre fordeler for regionen. Det sentrale spørsmålet handlingsrom for kommunal og regional policy for å fremme den fritidsboligbetingede verdiskapingen og tilhørende muligheter for næringsstrukturen i Lillehammer-regionen. Oppgaven er derfor først og fremst en drøfting av strategier og mekanismer tilgjengelig for kommunal og regional policyutvikling i den sammenheng.publishedVersio

Comparison of two multiple plankton samplers: MOCNESS and Multinet Mammoth

To ensure an optimal continuation of a long time series of zooplankton monitoring surveys, two types of equipment for depth-stratified mesozooplankton sampling were compared. The Institute of Marine Research (Norway) has applied the MOCNESS with good results since 1985, but recent events have made it necessary to change to the Multinet Mammoth. During a cruise in March 2019, both sampling devices were calibrated before 17 paired deployments of the 2 gears were undertaken. During each deployment, three nets and depth-strata covering ~ 425–200, 200–100, and 100–0 m were sampled. All samples were size-fractionated or taxonomically fractionated into 10 different biomass categories. The results revealed no significant differences between the two gears when comparing total depth-integrated biomass (2.46 ± 0.36 vs. 2.61 ± 0.59 gDW m−2) or depth-integrated biomass of any specific biomass category. Running paired t-tests separately for all combinations of biomass categories and nets, the differences were only significant for zooplankton biomasses in the 180–1000 μm size fraction and only for Net 2. Possible reasons for this result are discussed in the paper. Gears produced similar catches whether sampling during day or night. We conclude that the MOCNESS and Multinet Mammoth in this study provided comparable results regarding abundances of various zooplankton categories.publishedVersio