Fostering or stifling innovation? Investigating the consequences of a horizontal merger in Cournot and Bertrand markets.

For decades countries have tried to impose strong regulations on mergers and acquisitions through competitive law. How a merger might affect a market prior to the merger happening is almost impossible to determine, especially if you look at how it might affect innovation. This thesis considers how a merger in a continuous market might affect Bertrand and Cournot competition in a simultaneous game, where they compete through price/output and cost-reducing R&D with technological spillover and product differentiation. The study supports the view presented by Jullien and Lefouili (2018): the overall impact of a merger on innovation might be either positive or negative. This study finds that if the market has significant technological spillover among firms, the merger increases the probability of reducing the firms’ investments, regardless of the competitive form. Furthermore, the study finds that price competition incentivizes a more competitive market, leading to a consistently lower required degree of spillover for a merger to affect the industry negatively.MasteroppgaveECON391PROF-SØKMASV-SØ

"Ikke lett å være svaksynt" : skoletrivsel hos elever som er svaksynte sammenlignet med andre elever i videregående skole

Trivsel har i en årrekke stått sentralt i undersøkelser som generelt er rettet mot elever i videregående skole. Elever som er svaksynte i videregående skole er en uensartet og lavfrekvent gruppe. Lite forskning er knyttet til denne ungdomsgruppen i Norge. Formålet med undersøkelsen har vært å få mer kunnskap om hvordan svaksynte elever trives i videregående skole, og hvilke synspedagogiske utfordringer som kan ligge i dette. Problemstilling I hvilken grad trives elever som er svaksynte i videregående skole faglig og sosialt i forhold til sine medelever, og hvilke behov for synspedagogisk bistand indikerer dette? Metodisk tilnærming og teoretisk grunnlag Survey er valgt som design, basert på en kvantitativ, deskriptiv tilnærming. Primærutvalget (P) består av 23 elever som er svaksynte i videregående skole. Prosjektet inkluderer en kontrollgruppe (K) på 45 elever. Et eget spørreskjema er laget for denne undersøkelsen, med felles mal for begge grupper, supplert med synsspesifikke spørsmål til elevene som er svaksynte. Skjemaet inneholder òg åpne enkeltspørsmål. Ut fra en modell er det til drøftingen utarbeidet samlevariabler (additive indekser). Disse inngår som dimensjoner ved faglig og sosial trivsel, og gir grunnlag for å beregne gjennomsnittsverdier for variablene for enkeltelever eller grupper. Det statistiske dataprogrammet SPSS har blitt brukt som verktøy for å analysere svar fra informantene. Begrepet ”trivsel” defineres og operasjonaliseres. Det vises til teori og forskning knyttet til trivsel og ungdom. Svaksynthet defineres og begrepet ”i videregående skole” gis innhold. Synets betydning for sentrale dimensjoner ved trivsel på skolen gjennomgås, og mulige konsekvenser av svaksynthet poengteres. VI Resultater og konklusjon Undersøkelsen indikerer at elever som er svaksynte trives i videregående skole, og at forholdet til lærer har stor betydning for deres trivsel. Den sosiale trivselen på skolen er bedre enn den faglige, spesielt for gruppen av elever som er sterkt svaksynte. Resultatene samsvarer generelt med måleresultater for kontrollgruppen. Det kan likevel ses forskjeller mellom gruppenes måleresultater på enkelte samlevariabler. Primærgruppen synes å ha noe lavere trivsel med medelever enn kontrollgruppen. Selv om flere svaksynte elever synes å slite faglig, opplever de motivasjon og mestring på høyde med kontrollelevene. At svaksynte elever har noe bedre sosial trivsel enn elevene i kontrollgruppen, kan skyldes at skolen er deres viktigste sosiale arena, mens medelevene i større grad også har andre arenaer å operere på. Resultater fra enkeltelever viser at flere svaksynte elever sliter faglig og/ eller sosialt. Bedre hjelpemidler, opplæring, metoder og tiltak knyttet til synshemmingen etterlyses, og en del elever hadde ønsket tettere kontakt med synspedagogtjenesten. Et bilde gis også av enkeltelever som er ensomme. I tillegg synes svaksynte elever i videregående skole å være for dårlig forberedt på utdanning og yrkeslivet som senere venter dem. Dette synliggjøres blant annet ved at flere bruker kort tid på lekser, de mangler jobberfaring og har liten tro på egne muligheter videre. Større grad av tilpasset opplæring og mer fokus på enkeltindividers behov, synes stå sentralt for at alle elever med svaksynthet skal oppleve god faglig og sosial trivsel. Synspedagogisk kompetanse må foreligge nærmere eleven og det miljøet svaksynte elever er del av. Det må også legges til rette for flere sosiale arenaer som elever med svaksynthet kan være en naturlig del av

Skjøtselsplan for Laukvika, Karlsøy kommune i Troms og Finnmark fylke – oppfølging av tradisjonell slåttemark som utvalgt naturtype

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Statsforvalteren i Troms og Finnmark fikk NIBIO v/Ellen Elverland, i 2021 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den ca. 12 daa store slåttemarka i Laukvika i Karlsøy kommune. Slåtteenga har verdi B. Utarbeiding av skjøtselsplanen har bestått i besøk på lokaliteten, samtaler med grunneier, befaring av området og naturkartlegging utført av Hilde Riksheim Tandstad i Sállir Natur AS. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med Tone Kanestrøm og Per-Ludvig Kanestrøm.Skjøtselsplan for Laukvika, Karlsøy kommune i Troms og Finnmark fylke – oppfølging av tradisjonell slåttemark som utvalgt naturtypepublishedVersio

Avdelingsbefalets motivasjon: hvorfor slutter avdelingsbefal før tiden?

Årsstudium i organisasjon og ledelse, 2012. Prosjektoppgave i metodeundervisning og veiledning.Dette prosjektet er utarbeidet i forbindelse med avsluttende oppgave, i vårt årsstudium i organisasjon og ledelse ved Høyskolen i Hedmark og Studiesenteret.no. Vi har tatt utgangspunkt i pensum fra hele studiet, men spesielt fra arbeidspsykologien og organisasjonsteorien. Valg av tema har hatt sitt utspring i utfordringer vi har sett med dagens befalsordning, og problemet med å beholde befal i lavere stillinger; I den hensikt å sikre kompetanse og kontinuitet på lavere gradsnivå. Avdelingsbefal slutter i snitt når de er 26 år, i stedet for å jobbe til kontraktslutt ved 35 år. Vi gjennomførte en kvantitativ spørreundersøkelse for å finne ut hva som skal til for at avdelingsbefalet ikke slutter. Vår problemstilling var: Hva påvirker motivasjonen til avdelingsbefal, med tanke på å stå lengre i stilling? Vi utarbeidet en hypotese på at grunnen til at avdelingsbefal slutter, er mangel på motivasjonsfaktorer, og/eller helhetlige ordninger for gruppen. Konklusjonen er at aldersgrensen på 35 år, i tillegg til for dårlig lønnsutvikling på lavere nivå, overveier den høye motivasjonen befalet har til jobben sin. Kort sagt: Hæren har ett meget dyktig og kompetent avdelingsbefalskorps, som stortrives i jobben og gjerne vil fortsette. Men, fordi de ikke ser noen fremtid i det å jobbe i Hæren, slutter lenge før tiden

Utvikling av maskinkontroller til CNC-fres

Motivasjonen for oppgaven var å lage en maskinkontroller til en CNC-maskin for å kunne frese ut deler ved bruk av datamaskinstøttet design. Arbeidet i bacheloroppgaven har gått ut på å lage en maskinkontroller til en CNC-maskin. Rapporten innebærer fremgangsmåte på hvordan en maskinkontroller lages. Det innebærer design, kobling av ledninger og komponenter, endebrytere, stegmotorer og brukergrensesnitt. Vi sammenligner maskin- kontrolleren og brukergrensesnitt med en åpen kilde-programvare GRBL. Den benyttes som maskinkontroller med UGS som brukergrensesnitt. CNC-maskinen er satt sammen av blant annet 3D-printede deler, stegmotorer med drivere og elektronisk utstyr som nødstopp, aluminiumsprofiler, gjengestenger og plattform. De elektriske forbindelsene er organisert i et elektrisk panel for å holde det ryddig og oversiktlig. Maskinen styres med vår egen maskinkontroller og eget brukergrensesnitt. Ved å kjøre brukergrensesnittet fra Raspberry Pi med Arduino Uno via seriekommunikasjon, kan vi oversette G-kode til motorkommandoer. G-koden produseres i Fusion 360. Resultatet er en forenklet maskinkontroller inspirert av GRBL. Maskinkontrolleren kan bevege et verktøy fritt innenfor et arbeidsområde. Resultatet er at vi kan bruke maskinkontrolleren til å tegne alle typer 2D-figurer som sirkler, diagonaler og firkanter på papir.The objective of this project was to develop a custom machine controller for a CNC machine, specifically designed for woodworking, in order to manufacture unique parts using computer-aided design. The work in this bachelor's thesis has consisted of creating a machine controller for a CNC machine. The report includes steps on how a machine controller is made. It involves design, connection of components in an electrical panel, setup of limit switches, stepper motors and user interface. We compare our machine controller and user interface with open software GRBL for Arduino as machine controller and UGS as user interface. The CNC machine is assembled from, among other things, 3D printed parts, stepper motors with necessary drivers and other electronic equipment, emergency stop, aluminum profiles, threaded rods and a platform. The connections are placed in an electrical panel with a wiring diagram to keep it tidy and clear. The machine is controlled by our own machine controller, which we call "Maskinkontrolleren" and the user interface "Brukergrensesnittet". By running the user interface from Raspberry Pi or a laptop connected with Arduino via USB, we can translate G-code into motor commands and moving tools in the work area. G-code is produced in computer-aided design using Fusion 360. The result was a simplified machine controller inspired by GRBL. The machine controller can move freely within the work area and can draw all types of 2D figures such as circles, diagonals and squares on paper

Utvikling av maskinkontroller til CNC-fres

Motivasjonen for oppgaven var å lage en maskinkontroller til en CNC-maskin for å kunne frese ut deler ved bruk av datamaskinstøttet design. Arbeidet i bacheloroppgaven har gått ut på å lage en maskinkontroller til en CNC-maskin. Rapporten innebærer fremgangsmåte på hvordan en maskinkontroller lages. Det innebærer design, kobling av ledninger og komponenter, endebrytere, stegmotorer og brukergrensesnitt. Vi sammenligner maskin- kontrolleren og brukergrensesnitt med en åpen kilde-programvare GRBL. Den benyttes som maskinkontroller med UGS som brukergrensesnitt. CNC-maskinen er satt sammen av blant annet 3D-printede deler, stegmotorer med drivere og elektronisk utstyr som nødstopp, aluminiumsprofiler, gjengestenger og plattform. De elektriske forbindelsene er organisert i et elektrisk panel for å holde det ryddig og oversiktlig. Maskinen styres med vår egen maskinkontroller og eget brukergrensesnitt. Ved å kjøre brukergrensesnittet fra Raspberry Pi med Arduino Uno via seriekommunikasjon, kan vi oversette G-kode til motorkommandoer. G-koden produseres i Fusion 360. Resultatet er en forenklet maskinkontroller inspirert av GRBL. Maskinkontrolleren kan bevege et verktøy fritt innenfor et arbeidsområde. Resultatet er at vi kan bruke maskinkontrolleren til å tegne alle typer 2D-figurer som sirkler, diagonaler og firkanter på papir.The objective of this project was to develop a custom machine controller for a CNC machine, specifically designed for woodworking, in order to manufacture unique parts using computer-aided design. The work in this bachelor's thesis has consisted of creating a machine controller for a CNC machine. The report includes steps on how a machine controller is made. It involves design, connection of components in an electrical panel, setup of limit switches, stepper motors and user interface. We compare our machine controller and user interface with open software GRBL for Arduino as machine controller and UGS as user interface. The CNC machine is assembled from, among other things, 3D printed parts, stepper motors with necessary drivers and other electronic equipment, emergency stop, aluminum profiles, threaded rods and a platform. The connections are placed in an electrical panel with a wiring diagram to keep it tidy and clear. The machine is controlled by our own machine controller, which we call "Maskinkontrolleren" and the user interface "Brukergrensesnittet". By running the user interface from Raspberry Pi or a laptop connected with Arduino via USB, we can translate G-code into motor commands and moving tools in the work area. G-code is produced in computer-aided design using Fusion 360. The result was a simplified machine controller inspired by GRBL. The machine controller can move freely within the work area and can draw all types of 2D figures such as circles, diagonals and squares on paper

Utvikling av maskinkontroller til CNC-fres

Motivasjonen for oppgaven var å lage en maskinkontroller til en CNC-maskin for å kunne frese ut deler ved bruk av datamaskinstøttet design. Arbeidet i bacheloroppgaven har gått ut på å lage en maskinkontroller til en CNC-maskin. Rapporten innebærer fremgangsmåte på hvordan en maskinkontroller lages. Det innebærer design, kobling av ledninger og komponenter, endebrytere, stegmotorer og brukergrensesnitt. Vi sammenligner maskin- kontrolleren og brukergrensesnitt med en åpen kilde-programvare GRBL. Den benyttes som maskinkontroller med UGS som brukergrensesnitt. CNC-maskinen er satt sammen av blant annet 3D-printede deler, stegmotorer med drivere og elektronisk utstyr som nødstopp, aluminiumsprofiler, gjengestenger og plattform. De elektriske forbindelsene er organisert i et elektrisk panel for å holde det ryddig og oversiktlig. Maskinen styres med vår egen maskinkontroller og eget brukergrensesnitt. Ved å kjøre brukergrensesnittet fra Raspberry Pi med Arduino Uno via seriekommunikasjon, kan vi oversette G-kode til motorkommandoer. G-koden produseres i Fusion 360. Resultatet er en forenklet maskinkontroller inspirert av GRBL. Maskinkontrolleren kan bevege et verktøy fritt innenfor et arbeidsområde. Resultatet er at vi kan bruke maskinkontrolleren til å tegne alle typer 2D-figurer som sirkler, diagonaler og firkanter på papirThe objective of this project was to develop a custom machine controller for a CNC machine, specifically designed for woodworking, in order to manufacture unique parts using computer-aided design. The work in this bachelor's thesis has consisted of creating a machine controller for a CNC machine. The report includes steps on how a machine controller is made. It involves design, connection of components in an electrical panel, setup of limit switches, stepper motors and user interface. We compare our machine controller and user interface with open software GRBL for Arduino as machine controller and UGS as user interface. The CNC machine is assembled from, among other things, 3D printed parts, stepper motors with necessary drivers and other electronic equipment, emergency stop, aluminum profiles, threaded rods and a platform. The connections are placed in an electrical panel with a wiring diagram to keep it tidy and clear. The machine is controlled by our own machine controller, which we call "Maskinkontrolleren" and the user interface "Brukergrensesnittet". By running the user interface from Raspberry Pi or a laptop connected with Arduino via USB, we can translate G-code into motor commands and moving tools in the work area. G-code is produced in computer-aided design using Fusion 360. The result was a simplified machine controller inspired by GRBL. The machine controller can move freely within the work area and can draw all types of 2D figures such as circles, diagonals and squares on paper

Long-term work outcomes and the efficacy of multidisciplinary rehabilitation programs on labor force participation in cancer patients - a protocol for a longitudinal prospective cohort study

Background. Many cancer survivors experience late effects of cancer treatment and therefore struggle to return to work. Norway provides rehabilitation programs to increase labor force participation for cancer survivors after treatment. However, the extent to which such programs affect labor force participation has not been appropriately assessed. This study aims to investigate i) labor force participation, sick leave and disability rates among cancer survivors up to 10 years after being diagnosed with cancer and identify comorbidities contributing to long-term sick leave or disability pensioning; ii) how type of cancer, treatment modalities, employment sectors and financial- and sociodemographic factors may influence labor force participation; ii) how participation in rehabilitation programs among cancer survivor affect the long-term labor force participation, the number of rehospitalizations and incidence of comorbidities. Design and methods. Information from four medical, welfare and occupational registries in Norway will be linked to information from 163,279 cancer cases (15.68 years old) registered in the Norwegian Cancer Registry from 2004 to 2016. The registries provide detailed information on disease characteristics, comorbidities, medical and surgical treatments, occupation, national insurance benefits and demographics over a 10-year period following a diagnosis of cancer. Expected impact of the study for Public Health. The study will provide important information on how treatment, rehabilitation and sociodemographic factors influence labor force participation among cancer survivors. Greater understanding of work-related risk factors and the influence of rehabilitation on work-participation may encourage informed decisions among cancer patients, healthcare and work professionals and service planners.publishedVersio