Hypertension and its Association with Socioeconomic Factors in Rural Nepal

Background: Hypertension is a major risk factor for cardiovascular diseases in all regions of the world. There is an increasing prevalence of hypertension and cardiovascular diseases in developing countries and this is no different in Nepal. Studies from many developed nations have suggested an association between lower socioeconomic status and higher prevalence of hypertension; however, in many developing countries, an association between high socioeconomic status and hypertension has been observed. The increase of hypertension has also been observed in rural areas in Nepal. Study design: This is a Cross-sectional Study conducted in a primary health facility in rural Nepal. Purpose: The purpose of this study is to estimate the prevalence of hypertension in a rural village in Nepal, and to determine the association between socioeconomic indicators (income, education and occupation), with hypertension. This has not yet been studied in this area of Nepal and this study will contribute information of prevalence of hypertension and socioeconomic factors in a rural health setting. Method: This study was conducted among 260 participants at Kirneter health Center located in Dolakha district of Nepal. The study was conducted between October and December 2016. Information on sociodemographic, lifestyle, dietary, and other clinical history of each of the participants was collected using a standardized questionnaire. We measured systolic and diastolic blood pressure 2 times and then calculating each patients’ mean blood pressure as a measure for defining hypertension. Multiple logistic regression models was used to assess association of socioeconomic factors with hypertension. Results: Prevalence of hypertension was 19.2% in this study. Participants who attained higher education, had higher income and those employed had higher odds of hypertension compared to those with lower education, low income or farmers. However, the result is not statistically significant. Conclusion: We observed no clear evidence of positive association between higher socioeconomic status and hypertension among patients from Kirnetar health center. Future studies with larger sample size are needed to replicate our findings

Fostering or stifling innovation? Investigating the consequences of a horizontal merger in Cournot and Bertrand markets.

For decades countries have tried to impose strong regulations on mergers and acquisitions through competitive law. How a merger might affect a market prior to the merger happening is almost impossible to determine, especially if you look at how it might affect innovation. This thesis considers how a merger in a continuous market might affect Bertrand and Cournot competition in a simultaneous game, where they compete through price/output and cost-reducing R&D with technological spillover and product differentiation. The study supports the view presented by Jullien and Lefouili (2018): the overall impact of a merger on innovation might be either positive or negative. This study finds that if the market has significant technological spillover among firms, the merger increases the probability of reducing the firms’ investments, regardless of the competitive form. Furthermore, the study finds that price competition incentivizes a more competitive market, leading to a consistently lower required degree of spillover for a merger to affect the industry negatively.MasteroppgaveECON391PROF-SØKMASV-SØ

School, diversity and digital media: A qualitative study of how culturally diverse classrooms get influenced by critical immigration rhetoric in the digital media

Master i undervisningsvitenskap, fordypning i pedagogikk, campus Bergen 2020Her følger et kort sammendrag om undersøkelsen, metodevalget og funnene: Dette er en kvalitativ undersøkelse om hvordan innvandringskritisk retorikk i digitale medier påvirker kulturelt mangfoldige klasserom. For å svare på oppgavens problemstilling har jeg valgt å benytte meg av metodetriangulering. Metodene mine har vært to uker med etnografi-inspirert observasjon, ett kvalitativt dybdeintervju med én lærer og tre fokusgruppeintervjuer med noen lærerens elever. Etter at transkriberingen av funnene var ferdig, satt jeg igjen med følgende overskrifter: 1. Hvordan forholder elevene seg til teknologisk utstyr? 2. Kildevurdering, 3. Innvandringskritisk retorikk i digitale medier, 4. Uønskede konsekvenser for klassemiljøet, og 5. Viktigheten av gode rollemodeller Basert på funnene mine vil jeg konkludere med at innvandringskritisk retorikk i media, på grunn av elevenes tilstedeværelse i digitale medier, påvirker elevene på en rekke forskjellige måter. Mange av elevene jeg intervjuet har sosiale medier som YouTube, TikTok, Instagram og Facebook som sin primære kilde til nyhetsoppdateringer. Siden nyhetene elevene leser på disse plattformene er plassert der av deres personlige algoritmers fortolkning av dem som personer og deres interesser, får de ikke et nyansert bilde av samfunnet gjennom nyhetene de leser på disse plattformene. Mange lever, uten å være klar over det, i hvert sitt «ekkokammer». I dybdeintervjuet kom elevenes lærer med mange eksempler på hvordan disse ekkokamrene påvirker elevenes klassemiljø, med fokus på den innvandringskritiske retorikken flere av elevene eksponeres for. Observasjonene mine støtter også disse funnene. Læreren jeg intervjuet og observerte var spesielt bekymret for hvordan dette påvirker minoritetselevene sin følelser av tilhørighet til klassen, og alt dette kan medfølge.M120UND50

Personalizing, not patronizing: the case for patient autonomy by unbiased presentation of management options in stage I testicular cancer

Testicular cancer (TC) is the most common neoplasm in males aged 15 to 40 years and approximately 65%-75% have clinical stage I (CSI) disease. Both surveillance and adjuvant chemotherapy may be applied with indistinguishable long-term survival rates. Therefore, the patient should decide based on risk factors and potential benefits and harms rather than adopting a uniform recommendation for al

"Ikke lett å være svaksynt" : skoletrivsel hos elever som er svaksynte sammenlignet med andre elever i videregående skole

Trivsel har i en årrekke stått sentralt i undersøkelser som generelt er rettet mot elever i videregående skole. Elever som er svaksynte i videregående skole er en uensartet og lavfrekvent gruppe. Lite forskning er knyttet til denne ungdomsgruppen i Norge. Formålet med undersøkelsen har vært å få mer kunnskap om hvordan svaksynte elever trives i videregående skole, og hvilke synspedagogiske utfordringer som kan ligge i dette. Problemstilling I hvilken grad trives elever som er svaksynte i videregående skole faglig og sosialt i forhold til sine medelever, og hvilke behov for synspedagogisk bistand indikerer dette? Metodisk tilnærming og teoretisk grunnlag Survey er valgt som design, basert på en kvantitativ, deskriptiv tilnærming. Primærutvalget (P) består av 23 elever som er svaksynte i videregående skole. Prosjektet inkluderer en kontrollgruppe (K) på 45 elever. Et eget spørreskjema er laget for denne undersøkelsen, med felles mal for begge grupper, supplert med synsspesifikke spørsmål til elevene som er svaksynte. Skjemaet inneholder òg åpne enkeltspørsmål. Ut fra en modell er det til drøftingen utarbeidet samlevariabler (additive indekser). Disse inngår som dimensjoner ved faglig og sosial trivsel, og gir grunnlag for å beregne gjennomsnittsverdier for variablene for enkeltelever eller grupper. Det statistiske dataprogrammet SPSS har blitt brukt som verktøy for å analysere svar fra informantene. Begrepet ”trivsel” defineres og operasjonaliseres. Det vises til teori og forskning knyttet til trivsel og ungdom. Svaksynthet defineres og begrepet ”i videregående skole” gis innhold. Synets betydning for sentrale dimensjoner ved trivsel på skolen gjennomgås, og mulige konsekvenser av svaksynthet poengteres. VI Resultater og konklusjon Undersøkelsen indikerer at elever som er svaksynte trives i videregående skole, og at forholdet til lærer har stor betydning for deres trivsel. Den sosiale trivselen på skolen er bedre enn den faglige, spesielt for gruppen av elever som er sterkt svaksynte. Resultatene samsvarer generelt med måleresultater for kontrollgruppen. Det kan likevel ses forskjeller mellom gruppenes måleresultater på enkelte samlevariabler. Primærgruppen synes å ha noe lavere trivsel med medelever enn kontrollgruppen. Selv om flere svaksynte elever synes å slite faglig, opplever de motivasjon og mestring på høyde med kontrollelevene. At svaksynte elever har noe bedre sosial trivsel enn elevene i kontrollgruppen, kan skyldes at skolen er deres viktigste sosiale arena, mens medelevene i større grad også har andre arenaer å operere på. Resultater fra enkeltelever viser at flere svaksynte elever sliter faglig og/ eller sosialt. Bedre hjelpemidler, opplæring, metoder og tiltak knyttet til synshemmingen etterlyses, og en del elever hadde ønsket tettere kontakt med synspedagogtjenesten. Et bilde gis også av enkeltelever som er ensomme. I tillegg synes svaksynte elever i videregående skole å være for dårlig forberedt på utdanning og yrkeslivet som senere venter dem. Dette synliggjøres blant annet ved at flere bruker kort tid på lekser, de mangler jobberfaring og har liten tro på egne muligheter videre. Større grad av tilpasset opplæring og mer fokus på enkeltindividers behov, synes stå sentralt for at alle elever med svaksynthet skal oppleve god faglig og sosial trivsel. Synspedagogisk kompetanse må foreligge nærmere eleven og det miljøet svaksynte elever er del av. Det må også legges til rette for flere sosiale arenaer som elever med svaksynthet kan være en naturlig del av

«Ungdomsroman om sosiale stereotypiar. Framstilling av identitet gjennom sosiale klasser, makt og kjønn i Bjørnstad (2017) av Fredrik Backman».

I denne masteroppgåva ser eg på korleis sosiale klasser, maktstruktur og kjønn er med på å konstruere identitet i romanen Bjørnstad skrive av den svenske forfattaren Fredrik Backman. Identiteten vår er gjerne todelt, der vi på den eine sida ønskjer å ha vår eigen, personlege identitet, men på den andre sidan er vi påverka av samfunnet og eit ønskje om å høyre til i eit fellesskap. Begge typar identitet er med på å bestemme kven vi er, og dei er avhengig av kvarandre, vi kan ikkje berre ha ein av dei. Maktteorien til Bourdieu er sentral i denne framstillinga og det er tydelege skilje mellom klassene og kjønna i både romanen og teorien. I Bjørnstad er menn dominante og har alle maktposisjonar i samfunnet, medan kvinner er underdanige og har lite makt. Der kvinnene i romanen likevel har fått maktposisjonar er dei gjerne framstilt med maskuline trekk som indirekte viser den mannlege dominansen i samfunnet. Klassekampen i Bjørnstad blir vist gjennom eit marxistisk perspektiv og viser forholdet mellom basis og overbygninga gjennom ishockey. Desse to omgrepa er avhengige av kvarandre, som ein parallell til identitetsspørsmålet. Kven er eg og kven er vi? Masteroppgåva viser at kjønn er ein viktig identitetsmarkør som vi ikkje kan oversjå, noko Bourdieu sin habitusteori ikkje har tatt med i betraktning, og som eg tenkjer er ei svakheit i teorien hans. I tillegg er det eit interessant perspektiv å sjå kor tradisjonelle kjønnsrollene er i Bjørnstad, sjølv i 2017 då romanen var skrive. Det underbygg kor viktig det er å sjå ein tekst eller eit kunstverk opp mot tida det blei laga, slik nyhistorismen foreslår. Konklusjonen min er at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret lev i beste velgåande i Bjørnstad og kjønnsidentitet, klasse og makt styrar oss anten vi vil eller ikkje.In this master thesis, I look at how social classes, power structure and gender help to construct identity in the novel Bjørnstad written by the Swedish author Fredrik Backman. Our identity is often twofold, where on the one hand we wish to have our own, personal identity, but on the other hand we are influenced by society and a desire to belong in a community. Both types of identity help to determine who we are, and they are co-dependent. We cannot be the one without the other. Bourdieu’s power theory is central to this presentation and there is a clear distinction between class and gender in both the novel and theory. In Bjørnstad, men are dominant and have all the power in society, while women are submissive and have little power. Where women do have power positions, they are often portrayed with masculine features that indirectly show the male dominance in society. The Marxist perspective in the novel deals with class struggles in Bjørnstad and show the relationship between the base and the superstructure through ice hockey. These two terms are also dependent on each other. Also, the fact that gender is not considered as an important identity marker I believe may be a weakness in Bourdieu’s theory and needs to be examined more. In addition, it is an interesting perspective to see how traditional gender roles are seen in Bjørnstad, even in 2017 when the novel was written. This suggests that reading a text or enjoying art with regards to the period it was produced, is important just like new historicism implied. My conclusion is that the traditional gender role patterns is still alive in Bjørnstad, and gender identity, class and power govern us whether we like it or not

”Ikke lett å være svaksynt” : skoletrivsel hos elever som er svaksynte sammenlignet med andre elever i videregående skole

Masteroppgave ved Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo November 2010Trivsel har i en årrekke stått sentralt i undersøkelser som generelt er rettet mot elever i videregående skole. Elever som er svaksynte i videregående skole er en uensartet og lavfrekvent gruppe. Lite forskning er knyttet til denne ungdomsgruppen i Norge. Formålet med undersøkelsen har vært å få mer kunnskap om hvordan svaksynte elever trives i videregående skole, og hvilke synspedagogiske utfordringer som kan ligge i dette

Puslespelmetoden på mellomtrinnet i samfunnsfag: Ein learning study om bruk av puslespelmetoden i samfunnsfag på mellomtrinnet

I denne masteroppgåva går ein på bruken av puslespelmetoden i samfunnsfag, og om denne metoden kan bidra til overflatelæring i Samfunnsfag. Puslespelmetoden er ein undervisningsmetode som basera ser på samarbeid og samarbeidslæring. Metoden går ut på at elevane blir delt inn i to typar grupper, ekspertgrupper, og blandingsgrupper. Ekspertgruppene har elevar som har lest seg opp på same tema, der dei diskutera dette tema. Blandingsgruppene er ei gruppe der kvar elev skal undervise kvarandre som tema som dei er «ekspert» på. Metoden er berømt for å gje elevane eit godt læringsutbytte, og den er kjent internasjonalt. Prosjektet brukar metoden learning study, eller deler av denne metoden. I denne masteroppgåva så gjekk det ut på å prøve puslespelmetoden ute i klasserommet. Klassa det blei prøvd i sto av tre ulike trinn, femte, sjette og sjuande trinn. Undervisninga var basert på eit eksempel som John Hattie har si bok «Visible learning in social studies». Der tema er kulturar i ulike afrikanske land, i dette prosjektet handla det meir overordna om ulike afrikanske land. For å greie observere det som skjedd i klasserommet blei det brukt både video, og lydopptak. I prosessen med å skriv masteroppgåva blei det tydeleg at metoden hadde effekt slik som forskinga tilsa. Men at det likevel er mange omsyn ein må ta, og mange element ein må tenkje på når ein skal ta det i bruk. I tillegg så oppdaga eg at det er viktig at elevane har god munnlege ferdigheite og at dei er i stand til å undervise dei andre elevane om tema. For å få best mogleg læringsutbytte så er det viktig at lærarane leggje god til rette, og tilpassa undervisninga til elevmangfaldet i klasserommet. Det at lærarane tenkje på kva innhald som skal undervisast er også viktig. Undersøking var gjort i ein kontekst, med eit utval elevar, å prøve attskape dette igjen er vanskeleg. Mine konklusjonar er basert på desse kontekstane, det betyr at desse ikkje blir gjeldande i andre samanhengar.Abstract This master's thesis examines the use of the jigsaw method in social studies and whether this method can contribute to surface learning in social studies. The jigsaw method is a teaching method based on collaboration and cooperative learning. The method involves dividing students into two types of groups: expert groups and mixed groups. Expert groups consist of students who have studied the same topic and discuss this topic together. Mixed groups are groups where each student teaches each other about the topic they are "experts" on. The method is renowned for providing students with a good learning outcome and is known internationally. The project uses the learning study method or parts of this method. In this master's thesis, the jigsaw method was tested in a classroom. The class in which it was tested consisted of three different grades: fifth, sixth, and seventh grade. The teaching was based on an example from John Hattie's book "Visible Learning in Social Studies." The theme was cultures in different African countries, but in this project, it was more generally about different African countries. To be able to observe what happened in the classroom, both video and audio recordings were used. In the process of writing the master's thesis, it became clear that the method had an effect as the research suggested. However, there are still many considerations to take into account and many elements to think about when implementing it. Additionally, I discovered that it is important for the students to have good oral skills and to be able to teach the other students about the topic. To achieve the best possible learning outcome, it is important for the teachers to facilitate well and adapt the teaching to the diversity of students in the classroom. It is also important for teachers to consider what content should be taught. The investigation was conducted in one context, with a selection of students, and attempting to recreate this again is difficult. My conclusions are based on these contexts, which means that they may not be applicable in other contexts