Når valden visest utanpå: animert kroppsspråk i Sinna Mann

Animasjonsfilmen Sinna Mann (2009) av Anita Killi handlar om Boj, ein liten gut som opplever familievald. Boj står opp for seg sjølv og fortel om valden til Kongen. Den internasjonalt prislønte animasjonsfilmen er ein adaptasjon av ei biletbok med same tittel av Gro Dahle og Svein Nyhus frå 2003, og i adaptasjonsprosessen har Killi tolka, transponert og transkoda ei forteljingsverd frå eitt medium til eit anna (Hutcheon, 2013). Animasjon er som medium definert ved at illusjonar av liv vert skapt gjennom rask framvising av enkeltbilete (Wells, 1998). Killi har animert i stop motion der animatøren skaper etterlikning av rørsler ved fysisk å flytte på element og figurar før avfotografering av eit nytt bilete, og animasjonsteknikken kan gjere rørsler til personar særleg meiningsberande (Anumasa et. al.,2013; Mohamed & Nor, 2015; Ngo, 2018). Videoessayet utforskar korleis animert kroppsspråk i Sinna Mann tener til å etablere personlegdomen til Boj for filmpublikum (Wells, 1999), som narrativt element eksternaliserer indre emosjonar, automatiske emosjonelle reaksjonar og interpersonlege relasjonar knytt til eit klassisk mønster av familievald (Korte, 1997; Rakovec-Felser, 2014), og synleggjer korleis personar og relasjonar i filmnarrativet transformerer når familien tar imot hjelp. I det epigrafiske videoessayet fungerer tekstlege element som visuelle berebjelkar for det analytiske resonnementet (Keathley & Mitchell, 2019). I didaktisk samanheng gir det audiovisuelle formspråket i videoessayet lærarar og elevar høve til fokusert utforsking over kva animert kroppsspråk i Sinna Mann kan fortelje og opnar for vidare refleksjon.publishedVersio

Ei vaklande plattform? Undersøking om Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal

Helseplattformen vart innført ved sjukehusa i Helse Møre og Romsdal 27. april 2024. Etter oppdrag frå Møre og Romsdal har ei forskargruppe ved Høgskulen i Volda gjennomført ein studie av erfaringar, vurderingar og konsekvensar av denne innføringa

Rett person til rett tid? Ein studie av spenningar og dilemma i aktiverande samtalar i NAV

Avhandlinga er ei kvalitativ undersøking av aktiverande samtalar i NAV, med eit særskild fokus på spenningane og dilemmasituasjonane som oppstår i møtet mellom rettleiar og brukar. Desse samtalane representerte ved prosjektstart ein «uutforska» samtaletype - ein profesjonell-lekmannssamtale som vi som samfunn mangla empirisk innsikt i (Halvorsen et al., 2018, s.6). Den nye norske arbeids- og velferdsforvaltinga er resultatet av NAV-reforma, den største forvaltingsreforma i moderne tid, der dei tidlegare etatane Trygdeetaten og Aetat vart slått saman med Sosialkontoret, for å yte betre og meir integrerte tenester. Reforma kom dessutan med ein brodd mot tidlegare og meir passiviserande ytingar og velferdslogikkar. Stønadsmottakarar og klientar skulle no bli brukarar, og aktiverast og rettast mot arbeid, og tenesteutforminga skulle, i større grad enn før, individualiserast og tilpassast. Desse møta i den nye fyrstelinja representerer eit viktig møtepunkt mellom stat og borgar, og eg ynskte å undersøke på kva måtar aktiveringspolitikken blir gjort levande på i desse møta, og kva spenningar og dilemma som den nye aktiveringslogikken medfører. Forskingsspørsmåla mine var: På kva måtar skapar aktiveringslogikken spenningar i brukarmøta? Korleis reflekterer rettleiarane over spenningane i samtalane og i yrkesutøvinga si? Korleis vert forventingane om aktive brukarar gjort levande i ei ny norsk fyrstelinje? Datamaterialet består av 12 kasus, der kvart kasus består av både observasjonsdata og lydopptak av sjølve samtalen, samt intervju med både rettleiar og brukar. Eg enda opp med å presentere og analysere tre kasus, med både tjukke beskrivingar av kontekst og omstende, så vel som mikroanalyse av sekvensar prega av forhandlingar og spenningar. Dei tre kasusa har fått namna «Møtet med den lunka byråkraten», «Møtet med handhevaren» og «Møtet med hjelparen». Dei tre kasusa vert først analysert kvar for seg, og for sin eigen del, før eg deretter drøftar dei tre kasusa på tvers i diskusjonskapitelet, og svarar ut forskingsspørsmål og problemstilling. Eg brukar Goffman og konversasjonsanalyse for å forstå spelet i samtalane, Zacka for å forstå posisjonane som blir tilgjengelege i spelet, og Foucault for å forstå reglane og spelebana for samtalane. «Møtet med den lunka byråkraten» er eit kasus om grensedraging – og om ein rettleiar som i samtalen må trekke grenser for innsats og arbeidsoppgåver i ei ny arbeids- og velferdsforvalting. Kasuset om hjelparen er eit kasus om rolleutfylling, og ein kvinneleg brukar som ikkje har fått innvilga ytinga enno, og som kjempar hardt for overtyde om si eiga verdigheit. I kasuset om handhevaren har brukaren nettopp blitt innvilga ytinga AAP, og dei to partane forhandlar om innhaldet i den første fasa, og om brukaren er aktiverbar eller ikkje. Det er eit kasus om fabrikkeringa av ein verdig brukar, og om handheving av den nye arbeidslinja. Eg finn at samtalane vert prega av spenningar. Den nye aktiveringslogikken har blitt det dominante prinsippet i den nye fyrstelinja, men den er likevel ikkje eksklusiv. Aktiveringslogikken skapar spenningar med andre fundamentale velferdslogikkar, som eksisterer side om side i den nye etaten. Dette spelar seg ut i forhandlingane, som implisitt kan tolkast og forståast som spenningar mellom ulike rollesett, handlingsorienteringar og velferdslogikkar som ein gong hadde eit privilegert rom i dei tre tidlegare etatane. I refleksjonane over yrkesrolla finn eg rettleiarar som reflekterer over ei vanskeleg rolle, og som opplever samtalane som komplekse og uføreseielege fenomen. Rettleiarane opplever arbeidsretting og aktivering som kjernen i den nye yrkesrolla, men eg finn også at denne snevre rolletilnærminga gjer at andre sentrale, og empirisk framtredande, arbeidsoppgåver blir problematiserte. Rettleiarane ynskjer å vere ei positiv makt som skapar moglegheiter for brukarane sine, men den samansette porteføljen gjer at den idealiserte og ynskte rettleiarrolla er vanskeleg å leve ut. Rettleiarane utøver rolla si i eit vanskeleg krysspress mellom det å vere varme omsorgspersonar og handhevarar av politiske signal, eit krysspress som blir aktualisert i konkrete møte. Den nye aktiveringslogikken laddar rettleiarblikket i det dei vurderer brukarane sine etter vilje og motivasjon. Men forventingane om aktive brukarar blir ikkje først og fremst gjort levande som eksplisitte krav, men meir som implisitte vurderingar gjort undervegs i samtalane. Det er vurderingar som brukarane kan «sense», og som kan skape ambivalens og asymmetri mellom dei to partane. Dei brukarane som strekkjer til gjer det lettare å levandegjere ei meir idealisert og ynskt rolletilnærming – ei snever rettleiarrolle som aktiverer og arbeidsrettar. Dei brukarane som ikkje strekkjer til skapar dilemma, og aktiverer spørsmålet om kva som utgjer ein passande respons. Det er ein respons som like gjerne kan vere prega av omsorg, handheving så vel som av ein lunka byråkratisk retrett. Med andre ord er aktiveringslogikken dominant – men den eksisterer side om side med andre velferdslogikkar, i ein vanskeleg og uavklart styringsmiks

Teacher actions to promote mathematical competencies in programming activities

The use of mathematical competencies in education has gained considerable attention, especially over the last two decades. This paper outlines a study that explores the integration of programming used to enhance students' engagement with mathematical competencies. The study introduces a teaching session wherein students program physical robots, with a primary emphasis on generalizing the programs of the robots using mathematics. Our results show the importance of the teacher to ask questions that focus the discussion on mathematics, and we demonstrate how removing the robots prompts the students to communicate their ideas and reasoning. Our conclusion asserts that teaching sessions which emphasize mathematical competencies within the framework of programmable robots hold the potential to foster student engagement with respect to these mathematical competencies.acceptedVersio

Mapping interaction quality for nursing and medical students in primary care placement in municipal emergency care units: a systematic observational study

Introduction: Primary care placement for nursing and medical students is vital for developing the competence to accommodate the increasing number of patients with multimorbid and complex conditions. Prior studies have suggested that interaction quality in primary care placement empowers learning. However, research mapping interaction quality in primary care placements in municipal emergency care units is lacking. This study aimed to systematically map interaction quality for nursing and medical students in primary care placement in two municipal emergency care units. Materials and methods: This study adopted a systematic descriptive observational design. Systematic observations (n = 201 cycles) of eight nursing students (n = 103 cycles) and six medical students (n = 98 cycles) were used to map interaction quality across six learning situations between March and May 2019. Observations were coded using the Classroom Assessment Scoring System-Secondary (CLASS-S). Data were analyzed using descriptive statistics and Spearman correlations. Results: Interaction quality is described in three domains: (I) emotional support, (II) framework for learning, and (III) instructional support, and the overall measure, student engagement. The results indicated middle-quality interactions in the emotional and instructional support domains and high quality in the framework for learning domain and student engagement. Correlations exhibited similar patterns and ranged from non-significant to strong correlations. Conclusion: The interaction qualities indicated a generally positive and supportive learning environment contributing to nursing and medical students’ learning and active participation in work tasks related to their professional roles. Thus, this new form for primary care placement for nursing and medical students in the municipal emergency care units was found to be a positive learning arena. These results may enhance nursing and medical education programs in countries with similar health services and education. Health education, supervisors, peers, and others contributing to students’ learning should recognize which interaction qualities may affect learning and how to improve quality, thus affecting supervisors’ approach to training students. While the CLASS-S showed potential for mapping interaction qualities for nursing and medical students in primary care placement in municipal emergency care units, further studies are needed to validate the CLASS-S for use in clinical placement settings.publishedVersio

Pårørendearbeid gjennom en salutogen tilnærming. En litteraturstudie om hvordan sosialarbeidere i kommunalt psykisk helsevern kan hjelpe pårørende som sliter

Mange pårørende rapporterer om en mangel på involvering i sykdomsforløpet til sine nærmeste, og uttrykker en opplevelse av å bli oversett og utilstrekkelig informert av personalet. Dette kan resultere i en betydelig belastning for de pårørende, og mange opplever en forverring av deres egen helse som en konsekvens. Denne observasjonen er støttet av relevant faglitteratur. Vi ønsket å finne ut hvordan vi som sosialarbeidere i det kommunale psykiske helsevernet, kan iverksette Antonovskys salutogene tilnærming for å hjelpe de pårørende som sliter. Denne studien har brukt en induktiv-deduktiv og teoribyggende tilnærming basert på eksisterende litteratur. Det er tatt i bruk fagfellevurderte forskningsartikler som presenterer funn fra kvantitativ og kvalitativ forskning, og funnene ble analysert med fokus på "egenstyrke og mestring", "støtte" og "kunnskap, forståelse og informasjon". Basert på funnene, kommer det frem et utvilsomt behov for forbedret kommunikasjon med pårørende i helsevesenet. Dette støttes av funnene i denne studien, som indikerer at pårørende ofte mangler nødvendig informasjon og forståelse for deres aktuelle situasjon, og opplever en mangel på samarbeid og støtte fra helsepersonell. Diskusjonen fremhever at det ikke finnes en universell løsning, og at det er viktig å anvende individuelle tilnærminger som tar hensyn til de pårørendes unike livssituasjon og livskvalitet for tidlig intervensjon. Dette kan bidra til å forhindre at de pårørende føler seg alene i møte med de store utfordringene som det kan innebære å være pårørende. Det blir avslutningsvis konkludert med at ved å anvende Antonovskys teori om salutogen tilnærming, har vi muligheten til å styrke de pårørendes selvstendighet, forbedre deres opplevelse av mestring og utvikle deres forståelse for den omsorgssituasjonen de befinner seg i. Dette krever at vi tenker utenfor boksen der de pårørendes behov prioriteres ved å kunne skape en bedre opplevelse av sammenheng.Abstract Many next of kin reports a lack of involvement in the course of the illness to their loved ones, and express an experience of being overlooked and insufficiently informed by the staff. This can result in a significant burden for the next of kin, and many experience a deterioration in their own health as a consequence. This observation is supported by the relevant academic literature. We wanted to find out how we, as social workers in the municipal mental health service, can implement Antonovsky's salutogenic approach to help the next of kin who are struggling. This study has used an inductive-deductive and theory-building approach based on existing literature. Peer-reviewed research articles have been used that present findings from quantitative and qualitative research, and the findings were analyzed with a focus on "own strength and mastery", "support" and "knowledge, understanding and information". Based on the findings, there is an undoubted need for improved communication with next of kin in the healthcare system. This is supported by the findings in this study, which indicate that next of kin often lack the necessary information and understanding of their current situation, and experience a lack of cooperation and support from healthcare personnel. The discussion highlights that there is no universal solution, and that it is important to use individual approaches that take into account the next of kin’s unique life situation and quality of life for early intervention. This can help to prevent the next of kin from feeling alone in the face of the great challenges that being next of kin can entail. Finally, it is concluded that by applying Antonovsky's theory of the salutogenic approach, we have the opportunity to strengthen the next of kin’s independence, improve their experience of coping and develop their understanding of the care situation they find themselves in. This requires us to think outside the box where the next of kin's needs are prioritized by being able to create a better sense of coherence

Sosiale medier og lokalpolitikk i Eidsvoll kommune

Formålet med studiet er å undersøke, og få kunnskap om hvordan innbyggere i Eidsvoll kommune og Eidsvoll som kommune, bruker sosiale medier til å fremme sine synspunkter på ulike politiske saker og spørsmål. Jeg vil prøve å finne ut hvordan sosiale medier blir brukt, hvilke aldersgrupper som bruker dem og hva som er profilen (negativ, positiv e.a.) i debattene. Ut ifra dette vil jeg drøfte sosiale medier som medvirkningskanal for innbyggerne i Eidsvoll kommune

Fra flyktning til arbeidstaker. Sosialarbeiderens arbeid med flyktningkvinner i Nav

Denne studien har hatt som formål å undersøke sosialarbeiderens komplekse yrkesutøving innen Nav-tjenesten, og hvordan arbeidet kan påvirkes av systemets rammeverk. Utgangspunktet er hvordan sosialarbeidere opplever profesjonsutøvingen, hvor vi undersøker deres ulike muligheter og begrensninger. Oppgaven baserer seg på sysselsetting av kvinnelige flyktninger, ettersom vi fant interesse av den ujevne statistikken sammenlignet med majoritetssamfunnet og mannlige flyktninger. Problemstillingen vår er: “Hvordan opplever sosialarbeidere i Nav arbeidet med å sysselsette kvinnelige flyktninger?”. Oppgaven består av en empirisk tilnærming, hvor vi har gjennomført kvalitative intervjuer for å få direkte og ufiltrerte svar fra profesjonsutøvere som arbeider innen Nav-tjenesten. Empirien baserer seg på erfaringskunnskap gjennom dybdeintervjuer med fem informanter over Teams, hvor alle har sosialfaglig utdanningsbakgrunn og arbeider på feltet med å sysselsette kvinnelige flyktninger. Disse informantene innhentet vi gjennom å kontakte ulike Nav-kontorer og andre relevante instanser slik som Introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen. Datamaterialet ble analysert gjennom transkribering og koding, med en deduktiv og induktiv tilnærming. Her fant vi at sosialarbeiderne opplever å befinne seg i flere arbeidsroller, som kan være med på å skape et spenningsfelt i arbeidet. Vi fant også sosialarbeiderne opplever både muligheter og utfordringer i sysselsettingsarbeidet med flyktningkvinnene, som utfordrer arbeidets fleksibilitet. Studien diskuterer og kombinerer disse funnene opp mot relevant forskning på feltet, samt utvalgt teori som omhandler profesjonens skjønnsutøvelse, bakkebyråkrati av Lipsky og moralske disposisjoner av Zacka. Gjennom en sosiologisk tilnærming til sosialarbeideres opplevelse med sysselsetting av kvinnelige flyktninger, konkluderer vi med at arbeidet både har mer eller mindre rom for fleksibilitet.Abstract This study aims to examine the complex professional practice of social workers within the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) service, and how their work may be influenced by the system’s framework. The focus is on how social workers experience professional practice, investigating their various opportunities and limitations. The study is based on the employment of female refugees, prompted by the uneven statistics compared to the majority society and male refugees. Our research question is: “How do social workers in Nav perceive the work of employing female refugees?” The study employs an empirical approach, conducting qualitative interviews to obtain direct and unfiltered responses from professionals working within the Nav service. The empirical data is based on experiential knowledge gained through in-depth interviews with five informants via Teams, all of whom have a social science background and work in the field of employing female refugees. These informants were recruited by contacting various Nav offices and other relevant institutions and training programs such as the Introduction Programme and “Jobbsjansen”. The data has been analyzed through transcription and coding, using an inductive-deductive approach. We found that social workers perceive themselves to occupy multiple roles, contributing to creating a tension field in their work. We also discovered social workers’ experiences of both opportunities and challenges in the employment of female refugees, rooted in flexibility. The study discusses and integrates these findings with relevant research in the field, as well as selected theories addressing professional discretion, street-level bureaucracy by Lipsky, and moral dispositions by Zacka. Through a sociological approach to social workers’ experiences in the employment of female refugees, we conclude that it is rooted in both a lack of and potential for flexibility, within the Nav system, among female refugees, and employers

Kognitiv atferdsterapi for personer med schizofreni. En litteraturstudie om hvordan sosialarbeidere kan bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni

Hensikt: Oppgavens hensikt er å finne ut hvordan sosialarbeidere kan ta i bruk kognitiv atferdsterapi som behandlingsform i psykisk helsevern og hvordan det kan bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni. For å få mer kunnskap om hvordan kognitiv atferdsterapi kan bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni i et sosialfaglig perspektiv vil det bli anvendt tidligere forskning. Metode: En kvalitativ litteraturstudie med søk i 2 databaser som resulterte i 7 utvalgte studier. Dataene ble analysert gjennom tematisk analyse. Problemstilling: «Hvordan kan man som sosialarbeider innen psykisk helsevern ta i bruk kognitiv atferdsterapi for å bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni?» Resultat: Resultatene viser at man som sosialarbeider skal kunne tilby et helhetlig tilbud, det er derfor viktig med opplæring og kompetanse for å kunne møte tjenestemottakerne der de er. Personer med schizofreni har en individuell oppfatning av sin situasjon og det er derfor viktig å tilpasse seg hver enkelt. Det vil si at man som sosialarbeider gjennom den terapeutiske tilnærmingen skal bidra til god oppfølging av hver enkelt i form av engasjement og samarbeid. Det å skape en behandlingsallianse som er omsorgsfull og respektfull i møte med personer med schizofreni vil bidra til økt selvtillit. De opplever en rekke utfordringer og kan oppleve ambivalens i behandlingen, det er derfor viktig at sosialarbeider er observant på hva som kan hemme behandlingen. De kan også oppleve problemer med å passe inn i samfunnet og som sosialarbeider må man kunne sette seg inn i hver enkelt sin situasjon og sørge for at de ikke opplever stigmatisering for å kunne bidra til økt livskvalitet. Konklusjon: Som sosialarbeider innenfor psykisk helsevern kan man ta i bruk kognitiv atferdsterapi for å bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni med forbehold om klare forventinger til bruk av tilnærmingen og et tydelig mandat.Abstract Purpose: The purpose of the study is to explore how social workers can utilize cognitive behavioral therapy as a treatment modality in mental health care and how it can contribute to increased quality of life for individuals with schizophrenia. To gain more knowledge about how cognitive behavioral therapy can enhance the quality of life for individuals with schizophrenia from a social work perspective, previous research will be utilized. Method: A qualitative literature study with searches in 2 databases resulting in 7 selected studies. The data were analyzed through thematic analysis. Research Question: "How can social workers in mental health care utilize cognitive behavioral therapy to contribute to increased quality of life for individuals with schizophrenia?" Results: The results indicate that as a social worker, one should be able to provide comprehensive support; therefore, training and competence are crucial to meet the service users where they are. Individuals with schizophrenia have individual perceptions of their situation, emphasizing the importance of adapting to each individual. This means that as a social worker, through a therapeutic approach, one should contribute to proper follow-up of each individual through engagement and collaboration. Establishing a treatment alliance that is caring and respectful when engaging with individuals with schizophrenia will contribute to increased self-confidence. They face numerous challenges and may experience ambivalence towards treatment, underscoring the importance of social workers being observant of barriers to treatment. They may also encounter difficulties fitting into society, highlighting the importance for social workers to empathize with each individual's situation and ensure they do not experience stigmatization to enhance quality of life. Conclusion: As social workers in mental health care, cognitive behavioral therapy can be utilized to enhance the quality of life for individuals with schizophrenia with clear expectations for the approach's use and a clear mandate

The Cunning man. A Microhistorical Analysis of Jacob Orm and the Economics of Magic in Trondheim, 1730-1742.

This article presents a microhistorical analysis of the practices of cunning man Jacob Orm and the so-called “great thief conspiracy of Trondheim” of the 1730s. Orm practised treasure hunting and the finding of lost goods, and he participated in an attempt to conjure up the devil. The article argues that Orm partook in creating the narrative that he was a cunning man by going on frequent magical excursions, maintaining contact with other cunning folk and owning magical objects. The article presents the only known trials with elements of treasure hunting from Norway and contextualizes them within the broader field of Scandinavian and European treasure lore. Finally, the article argues that the form of economic behaviour observed in treasure hunts is best understood through the concept of limited good.publishedVersio