Vinn-vinn for kraft og miljø. Vannkraft og vassdragsforvaltning - både vedre miljø og mer vannkraft?

Årsliste 2008Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen operasjonaliseres. Virkemidler for å oppnå målet er systematiske faglige utredninger av problemstillinger og vektlegging av formidling av resultater i artikler i fagtidsskrifter, innlegg i media og foredrag. Rapporten drøfter generelt og ved hjelp av konkrete eksempler muligheter ved prosjektendringer/utvidelser av eksisterende vannkraftverk på en slik måte at endringer bedrer både vassdragsmiljø og øker/opprettholder vannkraftproduksjonen. Behandlingen av problemstillingene er dels gjort på generelt grunnlag og dels gjennom bruk av 8 konkrete eksempler. 5 utvalgte utfordringer og muligheter er drøftet: 1) EUs rammedirektiv for vann og norsk forvaltningspraksis, 2) Helhetlig vannressursforvaltning vs konsesjonsbehandling av enkeltsaker, 3) Både verneinteresser og vannkraft i verna vassdrag?, 4) Ressursutnyttelse. Ett stort vs flere små kraftverk? og 5) Redusert miljøkvalitet i en vannforekomst vs bedring i en annen? De 8 prosjekteksemplene som illustrerer konkrete vinn–vinn muligheter for kraft og miljø belyser samtidig en eller flere av de utvalgte utfordringer og muligheter. De 8 prosjektene er (navn, fylke og energiselskap/regulant) 1) Surna, Møre og Romsdal, Statkraft 2) Aura, Møre og Romsdal, Statkraft 3) Kjennsvatn, Nordland, Statkraft 4) Helleland, Rogaland, Dalane Energi 5) Moisåni, Rogaland, Dalane Energi 6) Bygdin, Oppland, Glommen og Laagen Brugseierforening 7) Aurland, Sogn og Fjordane, ECO-vannkraft og 8) Numedalslågen, Buskerud og Vestfold, flere regulanter/energiselskaper. Prosjektinformasjon foreligger for 7 prosjekter som innsatte brosjyrer i lomme bakerst i rapporten (unntatt Numedalslågen). I vedlegg foreligger utfyllende prosjektinformasjon for 4 av prosjektene. Det er ikke gitt klare konklusjoner eller anbefalinger fra drøftingene på de 5 utvalgte utfordringene/mulighetene. Problemstillingen løftes frem og problematiseres og det legges til rette for å gå videre med utvalgte problemstillinger. Eksemplene viser konkrete muligheter som kan bearbeides videre av de aktuelle energiselskaper. Vi håper også andre selskaper vil finne nyttig informasjon og impulser til å finne flere vinn-vinn muligheter.Olje- og energidepartemente

Association Between Increased Platelet P-Selectin Expression and Obesity in Patients With Type 2 Diabetes: A BARI 2D (Bypass Angioplasty Revascularization Investigation 2 Diabetes) substudy

OBJECTIVE- To determine whether obesity increases platelet reactivity and thrombin activity in patients with type 2 diabetes plus stable coronary artery disease. RESEARCH DESIGN AND METHODS- We assessed platelet reactivity and markers of thrombin generation and activity in 193 patients from nine clinical sites of the Bypass Angioplasty Revascularization Investigation 2 Diabetes (BARI 2D). Blood taken at the time of enrollment was used for assay of the concentration of prothrombin fragment 1.2 (PT1.2, released when prothrombin is activated) and fibrinopeptide A (FPA, released when fibrinogen is cleaved). Platelet activation was identified with the use of flow cytometry in response to 0, 0.2, and 1 mu mol/l adenosine diphosphate (ADP). RESULTS- Concentrations of FPA, PT1.2, and platelet activation in the absence of agonist were low. Greater BMI was associated with higher platelet reactivity in response to 1 mu m ADP as assessed by surface expression of P-selectin (r = 0.29, P < 0.0001) but not reflected by the binding of fibrinogen to activated glycoprotein IIb-IIIa. BMI was not associated with concentrations of FPA or PT1.2. Platelet reactivity correlated negatively with A1C (P < 0.04), was not related to the concentration Of triglycerides in blood, and did not correlate with the concentration of C-reactive peptide. CONCLUSIONS- Among patients enrolled in this substudy of BARI 2D, a greater BMI was associated with higher platelet reactivity at the time of enrollment. Our results suggest that obesity and insulin resistance that accompanies obesity may influence platelet reactivity in patients with type 2 diabetes.National Heart, Lung, and Blood Institute (NHLBI/NIH)[R01 HL69146]National Heart, Lung, and Blood Institute (NHLBI/NIH)[R01 HL71306]NHLBI[U01 HL061746]NHLBI[U01 HL06171748]NHLBI[U01 HL06384]National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (NIDDK/NIH)[HL061744

Is there a difference between child self-ratings and parent proxy-ratings of the quality of life of children with a diagnosis of Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD)? A systematic review of the literature

There are contemporary indicators that parent proxy-ratings and child self-ratings of a child’s quality of life (QoL) are not interchangeable. This review examines dual informant studies to assess parent–child agreement on the QoL of children with attention-deficit/hyperactivity disorder. A systematic search of four major databases (PsycINFO, MEDLINE, EMBASE and Cochrane databases) was completed, and related peer-reviewed journals were hand-searched. Studies which reported quantitative QoL ratings for matched parent and child dyads were screened in accordance with relevant inclusion and exclusion criteria. Key findings were extracted from thirteen relevant studies, which were rated for conformity to the recommendations of an adapted version of the STROBE statement guidelines for observational studies. In the majority of studies reviewed, children rated their QoL more highly than their parents. There was some evidence for greater agreement on the physical health domain than psychosocial domains

Indications for cardiovascular magnetic resonance in children with congenital and acquired heart disease: an expert consensus paper of the Imaging Working Group of the AEPC and the Cardiovascular Magnetic Resonance Section of the EACVI.

This article provides expert opinion on the use of cardiovascular magnetic resonance (CMR) in young patients with congenital heart disease (CHD) and in specific clinical situations. As peculiar challenges apply to imaging children, paediatric aspects are repeatedly discussed. The first section of the paper addresses settings and techniques, including the basic sequences used in paediatric CMR, safety, and sedation. In the second section, the indication, application, and clinical relevance of CMR in the most frequent CHD are discussed in detail. In the current era of multimodality imaging, the strengths of CMR are compared with other imaging modalities. At the end of each chapter, a brief summary with expert consensus key points is provided. The recommendations provided are strongly clinically oriented. The paper addresses not only imagers performing CMR, but also clinical cardiologists who want to know which information can be obtained by CMR and how to integrate it in clinical decision-making

Vannkraft og vassdragsforvaltning - både bedre miljø og mer vannkraft?

Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen operasjonaliseres. Virkemidler er systematisk faglig utredning av problemstillinger og vektlegging av formidling av resultater i artikler i fagtidsskrifter, innlegg i media og foredrag. Med utgangpunkt i en evaluering av Statkrafts arbeid med vannkraftprosjektene i Muligheter Helgeland i Vefsnavassdraget i Nordland og viktige utviklingstrekk knyttet til vannkraften som fornybar energikilde i Norge, er det gjort analyser, vurderinger og trukket foreløpig konklusjoner om følgende hypoteser/ problemstillinger: 1) Følge evaluering av Muligheter Helgeland, 2) Vinn vinn situasjoner for kraft og miljø er mulig, 3) Teknologinøytralitet eller størrelsesnøytralitet for vannkraftprosjekter er mest miljøvennlig og gir best ressursutnyttelse, 4) Verneverdier i vernede vassdrag og vannkraftutbygging kan kombineres bla gjennom forvaltningsplanene i EUs vanndirektiv og 5) Sammenlikning av vind og vannkraft går i retning av at vannkraften under ellers like forhold er mer miljøvennlig. Prosjektet har hatt karakter av et forprosjekt og vurderinger og konklusjoner er foreløpige. Prosjektarbeidet vil bli ført videre og temaene blir utdypet og konkretisert

Vassdragsvern eller kraftutbygging - er Vefsna et eksempel hvor begge deler er mulig? Evaluering av "Felles planprogram" som del av prosjektutviklingen for vannkraftprosjektet "Muligheter Helgeland i Vefsna"

Årsliste 2004Prosess og innhold av "Felles planprogram" (FP) er evaluert som en del av prosjektutviklingen for vannkraftprosjektet "Muligheter Helgeland" i Vefsna. FP ble bl.a. igangsatt på bakgrunn av at NVE i januar 2003 innstilte på at Vefsna ikke skulle vernes i forbindelse med arbeidet med supplering av verneplanen for vassdrag og at Oed sa seg interessert i å trekke FP inn i arbeidet med proposisjonen om verneplanen. Evalueringen går frem til Regjeringens fremlegg av supplering av verneplanen i juni 2004 hvor det ble foreslått at Vefsna ikke skulle vernes nå. Evalueringen omfatter miljøfaglige vurderinger, lokale og sentrale prosesser rundt FP. Miljøfaglige vurderinger er tilfredsstillende utført enkelte mangler er påpekt og anbefales ivaretatt under evt. konsesjonsbehandling. Lokale prosesser, (evaluert av Nordlandsforskning) har gitt gode muligheter for innspill, gitt betydelig tilfang av ny kunnskap og bidratt til å redusere konfliktnivået, selv om vernetilhengerne valgte ikke å delta i prosessen. Sentrale prosesser konkluderer med at FRP har hatt avgjørende betydning for at Vefsna ikke er foreslått vernet nå. Det er positive holdninger til FP generelt den har bidratt til en mer åpen og strukturert prosess og har overføringsverdi til andre saksområder. FP har ikke belyst de nasjonale verneverdier i Vefsna. Det er gitt generelle anbefalinger om vannkraftforvaltning: verneplanene bør gjennomgåes på nytt sammen med en oversikt over gjenværende vannkraftressurser. En omlegging og oppmykning av regimet for vannkraftforvaltning vil kunne gi både bedre miljø og mer kraft en potensiell "vinn-vinn" både for miljø og kraftproduksjon. Det anbefales bl.a. på se behovet for å rydde opp i gamle "harde" reguleringer i sammenheng med nye utbyggingsmuligheter. Vefsna er godt egnet for å illustrere nasjonale problemstillinger i vannkraftforvaltningen.EBL Kompetanse A