Documentation of model components EXPAMOD and CAPRI

ISBN no.: 978-90-8585-129-

Ecosystem effects of thermal manipulation of a whole lake, Lake Breisjøen, southern Norway (THERMOS project)

International audienceWe conducted a 3-year artificial deepening of the thermocline in the dimictic Lake Breisjøen, southern Norway, by means of a large submerged propeller. An adjacent lake served as untreated reference. The manipulation increased thermocline depth from 6 to 20 m, caused a significant increase in the heat content, and delayed ice-on by about 20 days. There were only minor changes in water chemistry. Concentrations of sulphate declined, perhaps due to greater reduction of sulphate at the sediment-water interface. Concentrations of particulate carbon and nitrogen decreased, perhaps due to increased sedimentation velocity. Water transparency increased. There was no significant change in concentration of phosphorus, the growth-limiting nutrient. There were few significant changes in principal biological components. Phytoplankton biomass and productivity did not change, although the chlorophyll-a concentration showed a small decrease. Phytoplankton species richness increased, and the species composition shifted. Growth of periphyton increased. There was no change in the macrophyte community. The manipulation did not affect the zooplankton biodiversity, but caused a significant shift in the relative abundance (measured as biomass) in the two major copepod species. The manipulation did not affect the individual density, but appeared to have changed the vertical distribution of zoobenthos. Fish populations were not affected. The lake is oligotrophic and clearwater and the manipulation did not change the supply of phosphorus, and thus there were only minor changes in lake chemistry and biology. Effects might be larger in eutrophic and dystrophic lakes in which internal processes are stronger

Kadir...

Taha Toros Arşivi, Dosya No: 112-Lokantalarİstanbul Kalkınma Ajansı (TR10/14/YEN/0033) İstanbul Development Agency (TR10/14/YEN/0033

Clear Genetic Distinctiveness between Human- and Pig-Derived Trichuris Based on Analyses of Mitochondrial Datasets

The whipworm, Trichuris trichiura, causes trichuriasis in ∼600 million people worldwide, mainly in developing countries. Whipworms also infect other animal hosts, including pigs (T. suis), dogs (T. vulpis) and non-human primates, and cause disease in these hosts, which is similar to trichuriasis of humans. Although Trichuris species are considered to be host specific, there has been considerable controversy, over the years, as to whether T. trichiura and T. suis are the same or distinct species. Here, we characterised the entire mitochondrial genomes of human-derived Trichuris and pig-derived Trichuris, compared them and then tested the hypothesis that the parasites from these two host species are genetically distinct in a phylogenetic analysis of the sequence data. Taken together, the findings support the proposal that T. trichiura and T. suis are separate species, consistent with previous data for nuclear ribosomal DNA. Using molecular analytical tools, employing genetic markers defined herein, future work should conduct large-scale studies to establish whether T. trichiura is found in pigs and T. suis in humans in endemic regions

Resipientundersøkelse av Begna, Storelva og Tyrifjorden samt BAT-karakterisering av utslipp ved Norske Skog Industrier - ASA, Follum

Konsentrasjonen av fosfor, organisk stoff, aluminium og partikler i elvene Begna, Storelva og Randselva viste små endringer fra 1997/98 til 2003. Konsentrasjonsøkningen i Begna forbi Follum var omtrent som i 1997/98. Utslippene beregnet per år var imidlertid noe lavere i 2003 enn tidligere. Vannkvaliteten med hensyn på fosfor var meget god på alle stasjoner, mens den for organisk stoff og partikler var god eller mindre god. Bunndyr- og begroingssamfunnene viste betydelige forbedringer i de biologiske forholdene i elvene. Særlig tydelig var dette for stasjonene i Begna nedstrøms Follum. Vannkvaliteten i Tyrifjorden med hensyn til fosfor og algemengde var meget god med små endringer fra 1997. Konsentrasjonene av aluminium i avløpsvannet var relativt høye. Det er flere mulige årsaker. Det syntes likevel ikke som om labilt aluminium ved Hønefossen hadde giftige konsentrasjoner. Utslippsmengdene for fosfor, organisk stoff og suspendert stoff var alle innenfor konsesjonskravene. Avløpsvannet var lite giftig overfor krepsdyr og ørret, men svakt giftig for alger. Varierende gifteffekt av kjølevannet antyder ujevn klordosering

Undersøkelse av begroingsorganismer og makrobunndyr i Hunnselva ved to lokaliteter nedstrøms utslippet av prosessvann fra Skjelbreia Vannverk

Årsliste 2003Rapporten presenterer resultater fra biologiske undersøkelser i øvre del av Hunnselva i perioden 1997-02. Hensikten med prosjektet er å overvåke virkningen av prosessvannet fra Skjelbreia vannverk på begroingsorganismer og makrobunndyr. Vannverket ble satt i kontinuerlig drift 10. oktober i 1998 og benytter øvre del av Hunnselva som resipient for utslipp av prosessvann (konsentrat og skyllevann). Det ble i likhet med de registreringer som er utført i perioden 1998 - 2001 ikke funnet sikker dokumentasjon på biologiske skadeeffekter i 2002. De variasjoner og endringer i biotaen som er observert i tidsperioden 1997 - 2002, kan muligens være en effekt av prosessvannutslippet, men betydningen har vært liten sett i forhold til naturlige år til år variasjoner og annen menneskelig påvirkning i vassdraget. Akutte og/eller sentvirkende (kroniske) skadeeffekter p.g.a. av utslippet av prosessvannet har så langt ikke blitt påvist.Vestre Toten kommun

Biologisk testing av bindemiddel og brytningsvann ved produksjon av emulsjonsgrus

Ved produksjon av emulsjonsgrus blandes bitumen med en emulsjonsløsning. Når denne bitumen-emulsjonen iblandes grus, fåes et restprodukt, brytningsvann, som kan gi negative miljøeffekter. Toksiteten av emulgatorløsning bitumenemulsjon og brytningsvann er testet på alger, dafnier og fisk. Resultatene viser at emulsjonsløsningen er særdeles giftig overfor alle tre organismetypene. Eksempelvis gir en ca 500.000 ganger fortynning 50 % dødelighet for alger og dafnier. Brytningsvannet er minst giftig overfor alger og fisk, men viser markert effekt overfor dafnier. Det samme gjelder bitumenemulsjon. Den antaes at virkningsmekanismene for de tre prøvene er forskjellig overfor testorganismene. En sekundæreffekt av denne typen forurensningskomponenter i vannresipienter, er turbiditetsøkning og derved redusert lystilgang for organismer