Svøpt i myra - Synspunkter på Skjoldehamnfunnets etniske og kulturelle tilknytning

In 1936 an extraordinary find of a clothed skeleton wrapped in a blanket and covered with birch bark appeared in a bog at Skjoldehamn on Andøya Island. The wrapped body was laid on a reindeer pelt, which in turn was placed on sticks of birch. The grave dates to the 11th century, probably the later half. Compared with relevant Norse, Sámi, and Christian graves and burial customs, the Skjoldehamn grave exhibits several similar features, although typical Christian features seem absent. Norse and Sámi graves display a blend of ethnic features, which makes it difficult to single out a particular burial custom or ethnic affiliation. Previous analyses of the Skjoldehamn costume and shoe fragments strongly indicate similarities with Sámi costume and shoe-making from the 17th century and later. Recent analysis of the metal content of cast rings/pearls from the costume has yielded mean values of 93 % pewter and 6 % lead. Casting of pewter objects is an exclusive Sámi craft in Fenno-Scandinavia and similar objects are documented in several Sámi contexts from the 11th to 14th centuries. Judging from costume and craft traditions alone, the Skjoldehamn find appears to be Sámi. Mixed grave features, however, indicate a more hybrid affiliation

Buried in between: Re-interpreting the Skjoldehamn Medieval Bog Burial of Arctic Norway

THE 11TH-CENTURY SKJOLDEHAMN GRAVE is a remarkable accidental find, discovered in a bog in coastal Arctic Norway in 1936. The grave consisted of a fully clothed skeleton wrapped in a wool blanket, lashed with leather straps and tin ring-ornamented woven bands. The body was laid on a reindeer pelt, which in turn was placed on sticks of birch. Finally, the body was covered with birch bark, and potentially covered with turf. The grave has intrigued scholars since its discovery, especially the question of ethnic affiliation, and whether it is Old Norse/Norwegian or Sámi. New dating has placed the grave in the period when Christianity was gaining new ground on these outskirts of Europe. Re-examinations of the grave finds suggest a blend of Old Norse and Sámi features, as well as pagan and possible Christian features, and contribute to a new understanding of the burial's material contingency

Finn din egen filosof. Konfrontasjoner og kontradiksjoner i den arkeologiske teoridebatten

Doktoravhandlinga diskuterer konsekvenser av den teoretiske utviklinga i arkeologien med vekt på den kontrovers som den teoretisk orienterte postprosessualismen skapte i 1980-årene. Den analytiske tilnærminga tar utgangspunkt i Michel Foucaults genealogi og Bruno Latours vitenskapssosiologi med det for øye å undersøke de makt-strategiske sidene ved arkeologisk kunnskapsproduksjon. Gjennom nærlesning av utvalgte arkeologiske tekster vises det hvordan et sett av retoriske teknikker og skjulte strategier tas i bruk for å etablere faglig dominans og eksklusjon. Slike mer eller mindre taushetsbelagte virkemidler synes særlig anvendt i faser med motsetninger og kontorvers, og det vises til postprosessualismen som eksempel gjennom dens måte å legitimere sin teoretiske form for arkeologi. Arbeider av Michael Shanks og Christopher Tilley står her sentralt. Avhandlinga viser videre hvordan postprosessualismen slik også skapte grunnlag for en teoretisk ”dilettantisme” i arkeologien, der det å bringe inn nye teorier/filosofier i seg sjøl blei gjort legitimt, uavhengig av å diskutere fundamentale motsetninger og arkeologisk relevans. Denne ”dilettantismen” har i særlig grad gjort seg gjeldende i deler av skandinavisk/svensk arkeologi, der det å finne sin egen filosof har framstått nærmest som et mantra i visse miljøer. Til grunn for her står særlig analyse av arbeider av Johan Hegardt, Lise Nordenborg Myhre, Håkan Karlsson og Michel Notelid. Definisjoner som ”archaeology is what archaeologist do” er uttrykk for tendensen i disse arbeidene, men ”å gjøre” definerer ikke hva arkeologi ”er”. Avhandlinga konkluderer med det tilsynelatende opplagte at man ikke kan unndra seg fagets historiske betingelser skapt ved overgangen til 1800-tallet, gitt det faktum at arkeologi ”er” en egen disiplin til forskjell fra for eksempel filosofi. Hva arkeologi er, må derfor nødvendigvis relatere seg til materielle levninger, kulturhistoriske prosesser og det lange tidsperspektivet, men også det teoretiske, sosiale og faghistoriske grunnlaget for denne disiplinen

Caring for the dead? An alternative perspective on Sámi reburial

This article is an effort to critically discuss Sámi repatriation and reburial practice based on the analysis of five repatriation cases. Since the seminal repatriation (and burial) of the skulls of Somby and Hætta in Gávvuonna/Kåfjord in 1997, and the more recent reburial of 94 skeletons in Njauddâm/Neiden in 2011, a precedent seems established in Norway that allows the unconditional reburial of all Sámi human remains from collections and excavations. This inevitably poses a serious challenge to research on Sámi human remains and the Sámi past. It is argued that what is important is not research, but that Sámi are allowed to decide for themselves how they wish to care for the dead. Rather than argue according to the adversarial pro-research or pro-reburial viewpoints, this article will take a closer look at how the dead, and their associated material remains, are cared for during Sámi reburial. As will be argued, the care for the material side tends to be neglected and therefore raises an ethical question regarding this practice

Finn din egen filosof. Konfrontasjoner og kontradiksjoner i den arkeologiske teoridebatten

Doktoravhandlinga diskuterer konsekvenser av den teoretiske utviklinga i arkeologien med vekt på den kontrovers som den teoretisk orienterte postprosessualismen skapte i 1980-årene. Den analytiske tilnærminga tar utgangspunkt i Michel Foucaults genealogi og Bruno Latours vitenskapssosiologi med det for øye å undersøke de makt-strategiske sidene ved arkeologisk kunnskapsproduksjon. Gjennom nærlesning av utvalgte arkeologiske tekster vises det hvordan et sett av retoriske teknikker og skjulte strategier tas i bruk for å etablere faglig dominans og eksklusjon. Slike mer eller mindre taushetsbelagte virkemidler synes særlig anvendt i faser med motsetninger og kontorvers, og det vises til postprosessualismen som eksempel gjennom dens måte å legitimere sin teoretiske form for arkeologi. Arbeider av Michael Shanks og Christopher Tilley står her sentralt. Avhandlinga viser videre hvordan postprosessualismen slik også skapte grunnlag for en teoretisk ”dilettantisme” i arkeologien, der det å bringe inn nye teorier/filosofier i seg sjøl blei gjort legitimt, uavhengig av å diskutere fundamentale motsetninger og arkeologisk relevans. Denne ”dilettantismen” har i særlig grad gjort seg gjeldende i deler av skandinavisk/svensk arkeologi, der det å finne sin egen filosof har framstått nærmest som et mantra i visse miljøer. Til grunn for her står særlig analyse av arbeider av Johan Hegardt, Lise Nordenborg Myhre, Håkan Karlsson og Michel Notelid. Definisjoner som ”archaeology is what archaeologist do” er uttrykk for tendensen i disse arbeidene, men ”å gjøre” definerer ikke hva arkeologi ”er”. Avhandlinga konkluderer med det tilsynelatende opplagte at man ikke kan unndra seg fagets historiske betingelser skapt ved overgangen til 1800-tallet, gitt det faktum at arkeologi ”er” en egen disiplin til forskjell fra for eksempel filosofi. Hva arkeologi er, må derfor nødvendigvis relatere seg til materielle levninger, kulturhistoriske prosesser og det lange tidsperspektivet, men også det teoretiske, sosiale og faghistoriske grunnlaget for denne disiplinen

Tiina Äikäs and Anna-Kaisa Salmi (eds.) 2019: The Sound of Silence: Indigenous Perspectives on the Historical Archaeology of Colonialism. Berghahn Books, New York and Oxford. 236 p. ISBN: 978-1-78920-329-5/ISBN 978-1-78920-330-1.

Anmeldels

Creating prehistory: Archeology museums and the discource of modernism

In the 19th century a number of new scientific disciplines made their appearance in Europe. Among these was archaeology, a discipline concerned with mans very distant past. Archaeology unfolded in a space created by the collapse of the pre-modern, biblical conception of history. This breakdown had left a void which archaeology, along with several other evolutionary disciplines, were able successfully to fill. By the end of the 19th century a vast number of archaeological collections, exhibitions and museums had grown up throughout Europe and stood as material signifiers of the newly established time-depth of man.

Food and Cultural Traits in Coastal Northern Finnmark in the 14th-19th Centuries

In this study, we used stable isotope analysis and radiocarbon dating to study diet, mobility and chronology in two late medieval/historical coastal populations in northern Norway. We have shown that the individuals buried at Kirkegårdsøya date between 1331 and 1953 cal AD and had a homogenous marine diet, whereas the individuals buried at Gullholmen had a more heterogeneous diet, consisting of both terrestrial and marine proteins and date between 1661 and 1953 cal AD. We have demonstrated that reindeer protein was not an important part of their diet, and also discussed the importance of correcting for the marine reservoir effect in populations with a coastal subsistence. Our interpretation is that individuals buried at Kirkegårdsøya primarily belonged to a Coastal Sámi community, although Norwegians with a similar diet (and likely comprising a minor population in the area) cannot be ruled out. The more varied diet and mobility at Gullholmen could, as predicted, indicate that these individuals may have had a more diverse cultural affinity

Avaliação de diferentes enzimas de digestão usadas para o isolamento de ilhotas pancreáticas humanas através de uma meta-análise de comparação de múltiplos tratamentos

O transplante de ilhotas, como tratamento do diabetes mellitus tipo 1 (DM1) “lábil”, tem progredido consideravelmente ao longo dos últimos 12 anos. Nesse período, aproximadamente 750 pacientes foram transplantados em diversos centros, com resultados promissores. No entanto, é evidenciada uma grande disparidade entre os centros de transplantes em relação ao sucesso do isolamento e aos desfechos póstransplante. Alguns fatores podem explicar estas disparidades, como características do doador, qualidade do isolamento e o local da infusão das ilhotas. O isolamento das ilhotas é a fase mais complexa de todo o processo, devendo ser totalmente padronizada. O isolamento é feito com uma enzima de digestão, com auxílio físico e mecânico. A enzima Liberase HI era a enzima de escolha para a digestão do pâncreas, pois proporcionava uma boa quantidade e qualidade de ilhotas. No entanto, esta foi retirada do mercado em 2007, pois havia o risco de transmissão de encefalopatia espongiforme. Novas enzimas têm sido utilizadas e estão sendo testadas para a digestão do pâncreas; entretanto, não existe um consenso de qual enzima de digestão é mais eficiente no isolamento de ilhotas humanas.Devido à implantação do Laboratório de Biologia das Ilhotas Pancreáticas Humanas no Hospital de Clínicas de Porto Alegre e a necessidade da definição da enzima mais eficiente a ser utilizada no isolamento das ilhotas, consideramos adequada a realização de uma meta-análise sobre o tema. Esta metaanálise será útil para a tomada de decisão de outros Centros de isolamento e transplante de ilhotas pancreáticas. Para realizar a meta-análise foi feita a busca dos artigos nos sites Embase, Cochrane e PubMed. Dos 755 artigos encontrados, 16 artigos preencheram os critérios de elegibilidade e foram incluídos na meta-análise do tipo comparação de tratamentos múltiplos (MTC). Nossos resultados revelaram que as enzimas Vitacyte e Liberase MTF foram associadas a um pequeno aumento no rendimento das ilhotas [equivalentes de ilhotas (IEQ) /g pâncreas] quando comparadas com a Sevac [diferença média padronizada (95% intervalo de credibilidade) = -2.11 (- 4.09 a -0.29) e -2.20 (-4.26 a -0.31), respectivamente]. Contudo, as demais comparações de enzimas não mostraram nenhuma diferença significativa em relação ao rendimento de ilhotas. Além disso, nos desfechos pureza e viabilidade não foi verificado diferenças significativas entre nenhuma das enzimas de digestão analisadas. Assim, a nossa metaanálise MTC sugere que as enzimas de digestão disponíveis para o isolamento de ilhotas possuem eficiência semelhante em relação a rendimento de ilhotas, pureza e viabilidade.Islet transplantation, as a treatment for brittle type 1 diabetes mellitus (DM1), has progressed considerably over the last 12 years. In this period, approximately 750 patients were transplanted in different centers, with promising results. However, a large disparity is observed among transplantation centers regarding the success of isolation and post-transplant outcomes. Some factors may explain these disparities, such as donor‘s characteristics, quality of the isolation and local of islet infusion. Islet isolation is the most complex phase of all process, and must be completely standardized. Isolation is performed using a digestion enzyme, with physical and mechanical aid. The Liberase HI enzyme was the enzyme of choice for pancreas digestion because it provided a good quantity and quality of islets. Nevertheless, this enzyme was withdrawn from the market in 2007 because there was a risk of transmission of bovine spongiform encephalopathy. New enzymes have been used and tested for pancreas digestion; however, there is no consensus about which is the digestion enzyme more efficient in human islet isolation. Due to the implementation of the Laboratory of Biology of Human Pancreatic Islets at Hospital de Clínicas de Porto Alegre and to the necessity to define the most efficient enzyme for being used in islet isolation, we consider appropriate to conduct a meta-analysis on the issue. This meta-analysis will be helpful for decision-making in other Centers of pancreatic islet transplantation. To carry out the meta-analysis we performed a comprehensive search for all entries in Pubmed, Embase and Cochrane libraries. Of 755 articles retrieved, 16 articles fulfilled the eligibility criteria and were included in a mixed-treatment comparison (MTC) meta-analysis. Our results revealed that Vitacyte and Liberase MTF were associated with a small increase in islet yield (islet equivalent number/g pancreas) when compared with Sevac enzyme [standardized mean difference (95% credible interval) = -2.11 (-4.09 to -0.29) and -2.20 (-4.26 to -0.31), respectively]. However, all other enzyme comparisons did not show any significant difference regarding islet yield. Moreover, percentages of purity and viability were not significantly different among any of the analyzed digestion enzymes. Thus, our MTC meta-analysis suggests that the digestion enzymes currently being used for islet isolation works with similar efficiency regarding islet yield, purity and viability