Scarification to reduce damage from Pine weevil (Hylobius abietis), Vest-Agder Bachelor i skogbruk 2018 Samtykker til

For å sikre effektive og vellykkede foryngelser i skogbruket, er det viktig å sikre foryngelsesflater mot eventuelle skadegjørere. Gransnutebillen (Hylobius abietis) er regnet som en av de største skadegjørerne i skogbruket i Norge. Snutebillen finnes i hele landet men, det er de kystnære strøkene på Sør- og Østlandet, som tilsynelatende er tyngst belastet av snutebillen. Planting på markberedte arealer er et tiltak som har godt dokumentert effekt i både Norge og Sverige. I denne undersøkelsen er det gjort feltregistreringer i 2 hogstflater i Vest-Agder, henholdsvis Marnardal og Farsund. På begge lokalitetene ble det etter hogst i 2015, etabler prøveflater. Disse ble markberedt og plantet våren 2016. På forsøksfeltet er det satt planter i og utenfor markberedningsflekker. Formålet med forsøket er å dokumentere effekten av markberedning i områder som er tungt belastet av snutebiller. Sommeren 2017 gjorde jeg feltarbeidet mitt på feltene. Det ble registret gnagstørrelse på samtlige planter, og det ble gjort en vurdering av gnagets betydning på planten (skadegrad). For planter satt i markberedningsflekker, er avstanden fra planten og ut til kanten av flekken registrert. Det er gjort analyser på datamaterialet, for å kunne si noe om effekten av markberedningen. I begge feltene har planter som er satt i markberedningsflekker en signifikant lavere skadegrad enn planter som er satt utenfor markberedningsflekker. Resultatene viser ingen signifikant forskjell i gnagstørrelse for planter satt i og utenfor markberedningsflekker i Marnardal. I Farsund har planter satt i markberedningsflekker en signifikant mindre gnagstørrelse enn planter satt utenfor markberedningsflekker. I begge feltene er det ingen korrelasjon mellom avstand fra planter satt i markberedningsflekker til kanten av flekken, og skadegrad. Undersøkelsen gir et godt situasjonsbilde på effekten av markberedningen, men jeg kan i oppgaven ikke trekke noen klare konklusjoner. Registreringene er gjort 1 år etter planting, 2 år etter hogst, og foryngelsen er fortsatt under angrep av snutebillene. Ut ifra det bildet undersøkelsen danner ser det ut til at markberedningen har en skadebegrensende effekt for planter som er satt i markberedningsflekker.To ensure efficient and successful regeneration in forestry, is it important to secure the plants against any harmful organisms. The Pine weevil (Hylobius abietis) is probably the most important pest of planted conifer seedlings in Norway. We find the Pine weevil in all of Norway, but the near-coast areas in south of Norway has the highest reported activity of the weevil. Planting on scarification areas is known to have a well-documented effect in both Norway and Sweden. In this report there is been done field registration on clear-cuts in Vest-Agder. In Marnardal and Farsund there was in 2016 established test-fields on 2 clear-cuts from 2015. Scarification was done early 2016. The plants were set in both soil scarification areas and outside soil scarification areas. The purpose of the experiment is documentation on the effect of soil scarification, in areas heavily loaded with Pine Weevils. Midsummer 2017 I did my field works. The feeding areas on seedlings was registered, and an evaluation of the plants impact from the damage was done (skadegrad). On plants put in the scarification area, the distance from the plant to edge of the scarification area was measured. Statistics is done on the data material to be able to tell something about the effect for soil scarification. In both fields plants put inside scarification areas has a significant lower “skadegrad” than the plants put outside scarification area. The results showed no significant differences between feeding areas for plants put outside and inside scarification areas in Marnardal. In Farsund the plants put inside scarification areas has a significant smaller feeding area, than the plants put outside of the scarification area. In both field, I found no correlation on distance from plant to edge of scarification area, and “skadegrad”. The report gives a good overview on the present situation of the effect from scarification in both fields. The sites are still under attack from Pine Weevils, and further registrations has to be done before coming to any clear conclusions. But, from what we can see with this dataset, soil scarification has a damage reducing effect to plants put in scarification areas

SoK: Cross-Chain Bridging Architectural Design Flaws and Mitigations

Cross-chain bridges are solutions that enable interoperability between heterogeneous blockchains. In contrast to the underlying blockchains, the bridges often provide inferior security guarantees and have been targets of hacks causing damage in the range of 1.5 to 2 billion USD in 2022. The current state of bridge architectures is that they are ambiguous, and there is next to no notion of how different architectures and their components are related to different vulnerabilities. Throughout this study, we have analysed 60 different bridges and 34 bridge exploits in the last three years (2021-2023). Our analyses identified 13 architectural components of the bridges. We linked the components to eight types of vulnerabilities, also called design flaws. We identified prevention measures and proposed 11 impact reduction measures based on the existing and possible countermeasures to address the imminent exploits of the design flaws. The results are meant to be used as guidelines for designing and implementing secure cross-chain bridge architectures, preventing design flaws, and mitigating the negative impacts of exploits

Computer Science Courses Using Laptops

Traditionally computer sciences courses have been taught using laboratories full of expensive desktop computers. Although this approach may have been valid in the 80, 90s and even the early part of this decade, this paper suggests that buying, maintaining and replacing laboratories full of computers is no longer required. This paper raises the issues associated with attempting to use laptops – as thin/thick clients using virtual machines – to deliver the computer science curriculum and offers potential solutions that, in some cases, may make computer science courses at such ‘brave’ institutions more appealing

Coordinated Morphogenetic Mechanisms Shape the Vertebrate Eye.

The molecular bases of vertebrate eye formation have been extensively investigated during the past 20 years. This has resulted in the definition of the backbone of the gene regulatory networks controlling the different steps of eye development and has further highlighted a substantial conservation of these networks among vertebrates. Yet, the precise morphogenetic events allowing the formation of the optic cup from a small group of cells within the anterior neural plate are still poorly understood. It is also unclear if the morphogenetic events leading to eyes of very similar shape are indeed comparable among all vertebrates or if there are any species-specific peculiarities. Improved imaging techniques have enabled to follow how the eye forms in living embryos of a few vertebrate models, whereas the development of organoid cultures has provided fascinating tools to recapitulate tissue morphogenesis of other less accessible species. Here, we will discuss what these advances have taught us about eye morphogenesis, underscoring possible similarities and differences among vertebrates. We will also discuss the contribution of cell shape changes to this process and how morphogenetic and patterning mechanisms integrate to assemble the final architecture of the eye

Avvanning av utråtnet biomasse

The world’s population is increasing and as cities grow in population and area, efficient and safe handling of sewage is becoming increasingly important. Wastewater treatment generates two products; purified water and sewage sludge. More sustainable options than landfilling of untreated sewage sludge and other organic wastes are desired. Technologies such as the anaerobic digestion (AD) process have been employed to convert a portion of the organic material to renewable energy in the form of biogas. The remaining solid residue after AD (digestate) has been reduced in volume and is more attractive for other disposal options such as land application in the agricultural sector. To minimize the amount of water in the digestate before transportation, solids are separated from the water in a dewatering process. Technologies such as the thermal hydrolysis process (THP) have been developed to increase biogas production and improve dewatering. The amount of water removed from the digestate has a substantial impact on the volume of dewatered cake and thus the transportation costs. It is therefore important to understand the mechanisms underlying the dewatering process. This thesis aimed at improving the understanding of why digestates dewater differently, how this can be predicted and what the effect of the THP is, either in front of AD (Pre-AD THP) or after AD (Post-AD THP). A wide range of digestates from 35 commercial full-scale plants were collected as a part of this study. This study is based on five research papers, which gave the following main results: Overall, the AD substrate composition was shown to highly influence the dewatered cake solids from digestates with conventional AD, Pre-AD THP and Post-AD THP. Thermogravimetric analysis (TGA) was used to predict dewatered cake solids by measuring the free water content. Different dewatering devices produced different cake solids despite having similar free water content, however, the impact was minimal compared to the impact of differences in digestate physicochemical parameters. A universal factor describing the water retention capacity of the digestate was identified and termed C/N•ash. This factor was found to correlate linearly with the predicted cake solids by TGA when plants with conventional AD were separated from Pre-AD THP plants. Moreover, when applied to full-scale data, the C/N•ash was found to correlate linearly with both dewatered cake solids and the polymer dose used in the dewatering process. Both Pre-AD THP and Post-AD THP were found to improve predicted cake solids of dewatered digestate by increasing the amount of free water. Post-AD THP gave bigger improvement in cake solids than Pre-AD THP. Centrifuging the Post-AD THP digestate at 80 °C increased the dewatered cake solids compared to predictions by TGA at 35 °C. The substrate composition also influenced the amount of melanoidin-associated compounds in Pre-AD THP digestate quantified as the concentrations of soluble colloidal chemical oxygen demand, color and dissolved organic nitrogen. Post-AD THP results in a sterilized biosolid fraction where pathogens can grow without microbial competition if recontaminated during storage and handling. This scenario was efficiently mitigated by the addition of a mixed microbial community from compost to the dewatered biosolids. The compost added a robust and diverse microbial community capable of outcompeting the added Escherichia coli and suppressing its’ growth in Post-AD THP biosolids. The results provide a simple solution for control of pathogen recontamination. Overall, this study has identified a parameter that can easily be measured in a commercial laboratory providing information on the water holding capacity of digestates. Predictive tools have been developed and the effect of sludge composition on both dewaterability and the concentration of melanoidin-associated compounds have been quantified. A solution to control pathogen growth in Post-AD THP biosolids has been thoroughly verified showing increased robustness of compost-inoculated biosolids.Med en økende verdensbefolkning og større byer er det viktig med et effektivt og trygt system for å håndtere avløp og kloakk. Rensing av kloakk gir to produkter; renset vann og slam. Andre alternativer enn å deponere ubehandlet slam og andre organiske avfallsstrømmer er ønskelig og teknologier som anaerob utråtning har blitt brukt til å konvertere deler av det organiske materialet til fornybar energi i form av biogass. Den faste fraksjonen som er igjen etter anaerob utråtning (råtnerest) har da blitt redusert i volum, stabilisert og er et mer attraktivt produkt for annet bruk, som for eksempel gjødsel i landbruket. For å redusere vannmengden i råtneresten før transport blir den faste fraksjonen separert fra vann fraksjonen i avvanningsprosessen. Teknologier som den termisk hydrolyse prosessen (THP) har blitt utviklet for å øke biogass produksjonen og forbedre avvanningen. Mengden av vann som kan bli separert fra råtneresten har stor betydning for volumet av avvannet kake som må transporteres og kostnadene forbundet med dette. Derfor er det viktig å forstå de styrende mekanismene bak denne prosessen. Denne avhandlingen ønsket å forbedre forståelsen av hvorfor råtnerester avvanner ulikt, hvordan dette kan måles og effekten av THP enten før eller etter anaerob utråtning. Et bredt spekter av råtnerester fra 35 kommersielle full-skala anlegg ble samlet inn i løpet av dette prosjektet for å studere forskjeller mellom ulike anlegg. Denne avhandlingen er basert på fem forskningsartikler som ga følgende resultater: Substratet som går til utråtning har stor innflytelse på tørrstoff konsentrasjonen av avvannet kake. Dette gjaldt for råtnerester fra vanlig utråtning og råtnerester med THP før eller etter råtnetanken. Termogravimetrisk analyse (TGA) ble brukt til å predikere tørrstoffkonsentrasjonen av avvannet kake ved å måle mengden fritt vann. Ulike avvanningsmaskiner ga ulike tørrstoffkonsentrasjoner i avvannet kake selv med lignende innhold fritt vann i råtneresten, men denne effekten var liten sammenlignet med forskjellene i fysiske og kjemiske parametere. En universell faktor som reflekterte vannbindingsevnen til råtneresten ble funnet og kalt C/N•ash. En lineær korrelasjon ble funnet mellom denne faktoren og predikert tørrstoffkonsentrasjon av avvannet kake når konvensjonelle utråtningsprosesser ble separert fra de med THP før råtnetanken. Det ble også funnet lineære sammenhenger mellom C/N•ash og avvannet kake og polymerforbruk fra full-skala avvanningsprosesser med THP før råtnetanken. THP både før og etter råtnetanken økte predikert tørrstoffkonsentrasjon i avvannet kake ved å øke andelen fritt vann i råtneresten. THP etter råtnetanken ga den største forbedringen i avvannet kake sammenlignet med THP før råtnetanken. Direkte avvanning etter THP av utråtnet slam viste at tørrstoffkonsentrasjonen av avvannet kake kunne ytterligere forbedres ved å sentrifugere på 80 °C sammenlignet med TGA prediksjoner ved 35 °C. Substratsammensetningen påvirket konsentrasjoner av Maillard produkter målt som løst kolloidalt kjemisk oksygenforbruk, farge og løst organisk nitrogen i råtnerester med THP før råtnetanken. Inokulering av sterilisert råtnerest med aktiv mikroflora fra kompost i to dager eliminerte vekst av Escherichia coli (E. coli) etter rekontaminering. Dette kan være en effektiv strategi for å beskytte mot rekontaminering. Oppsummert har denne studien kommet frem til en parameter som kan måles i kommersielle laboratorier og brukes til å beskrive vannbindingsevnen til ulike råtnerester. Modeller for å predikere tørrstoff av avvannet kake har blitt utviklet og substratblandingens innvirkning på avvanning og produkter fra Maillard reaksjonen har blitt studert. En løsning for å eliminere vekst av E. coli i steril råtnerest har blitt verifisert og viste økt motstandsdyktighet mot rekontaminering ved inokulering med kompost.The Research Council of Norwa

From Automobility to (Auto)mobility: Studies of Car-Sharing Practices in Sustainability Transitions of Mobility Systems

This doctoral thesis investigates the role of practices in sustainability transitions. It draws on the multi-level perspective from transition literature and social practice approaches to analyze car-sharing practices and discuss their role in transitions to sustainable mobility. The objective of the thesis is to understand how car sharing relates to and affects current mobility systems. The research material consists of four empirical studies of car-sharing practices, plus a review of literature on practices in transition studies. Qualitative methods, with data from stakeholder workshops and household interviews in Norway, Sweden, and the Netherlands, and interviews with providers in Norway, are used for the studies. The findings suggest that car sharing should be treated as Access-Based Car use (ABC), going beyond ‘sharing-economy concepts’. Car-sharing contributes to reconfiguring the automobility system into an (auto) mobility system by providing access to cars, whereby car use becomes an occasional practice rather than a daily one. The thesis proposes a ‘Practice Innovation System’ PIS approach for future research

Skolevalg for elever med utviklingshemming

Formålet med dette prosjektet har vært å belyse og beskrive mangfoldet i foreldres refleksjoner, erfaringer og synspunkter knyttet til skolevalg for deres barn med lett grad av utviklingshemming. Det var samtidig ønskelig å rette et fokus på skoletilbudet denne elevgruppen får på ordinær skole og spesialskole, samt utfordringer de kan møte på. Studien ble gjennomført som en kvalitativ undersøkelse, ved bruk av semistrukturerte forskningsintervjuer, og med den vitenskapsteoretiske forankringen i hermeneutikken til grunn. Kvale & Brinkmanns (2015) tre tolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse, ble lagt til grunn for analysen, tolkning og drøftning av studiens resultater. Problemstillingen som ble utarbeidet for prosjekt var som følger: Hvilke refleksjoner og erfaringer løfter foreldre frem når det gjelder skolevalg for sitt barn med lett grad av utviklingshemming, i overgangen fra barneskole til ungdomsskole, eller overgangen fra ordinær til spesialskole? Forskningsspørsmålene som ble utarbeidet for prosjektet var som følger: - Hvilke faktorer er mest avgjørende knyttet til overganger i skoleløpet? - På hvilken måte er sosiale relasjoner til jevnaldrende av betydning for valget mellom ordinær skole og spesialskole? - På hvilken måte er det faglige utbyttet av betydning for valget mellom ordinær skole og spesialskole? Det ble i dette prosjektet intervjuet syv foreldre som alle har et barn med lett grad av utviklingshemming. Felles for barna til informantene var at de går eller har gått på mellom eller ungdomstrinnet, hvorpå alle barna hadde gått minst fem år på ordinær skole eller friskole. To av barna hadde byttet til spesialskole på mellomtrinnet og en var forespeilet å gjøre det ved overgangen til ungdomsskolen. De resterende gikk på nærskolen eller friskole alle årene. Alle informantene hadde hver sin unike historie å fortelle, og selv om det ble funnet fellestrekk var det også flere ulikheter i skoletilbudet, undervisningen og personalet som ble belyst. Aspekter knyttet til det sosiale og det faglige ble trukket frem som sentrale påvirkningsfaktorer for at de enten gjennomførte eller ikke gjennomførte et skolebytte til en iii spesialskole. I tilknytning til det sosiale opplevde foreldrene gradvis at barnet deres ble hengende etter klassekameratene. Spesielt så flere en forskjell etter 4. klasse, da det gikk fra fysisk lek til prat, og barna til informantene fikk utfordringer med å følge med i samtalene og forstå det som ble pratet om. Etter hvert som dette skillet ble tydeligere, ble det en avgjørende faktor for at noen foreldre valgte å gjennomføre et skolebytte. Faglig sett hadde alle barna tett oppfølging av de voksne, med tilrettelegging av oppgaver og prøver etter deres nivå. For noen foreldre var det viktig at barnet deres jobbet etter kompetansemålene i utvalgte fag, mens for andre var det viktigere at hovedfokuset lå på ADL-trening. En faktor foreldrene også hadde reflektert mye rundt var nærheten til skolen. Dersom spesialskolen lå langt unna ble det sett som et negativt aspekt. I tillegg ble aspekter knyttet til et press om å gjøre et skolebytte tidlig trukket frem av informantene. Det ble tydet at det var noe flere hadde vært utsatt for, og som flere var inneforstått med at nesten fulgte med alle som hadde et barn med utviklingshemming. Det var disse kampene flere av informantene omtalte som det mest krevende med hele problemstillingen rundt ordinær skole kontra spesialskole. Flere av informantene forklarte det som at de følte skolen ikke ga deres barn god nok undervisning og tilrettelegging. Det hadde derfor blitt klaget på manglende vedtak, samtaler med jurister og diskusjoner med rektor. Alt i alt ble det forstått at det var individuelle forskjeller i hver informants tanker og refleksjoner rundt hva som var det viktigste for deres barn med lett grad av utviklingshemming når det kom til skoletilbudet og skolevalget