Skeive liv. Felles fortellinger på tvers av forskjeller

Hva er det som trekkes frem som viktige hendelser når skeive skal fortelle om sine liv i Norge på 2010-tallet? I denne artikkelen analyserer vi frem fellesnevne- re på tvers av kvalitative intervjuer med 99 skeive personer med ulik bakgrunn og livssituasjon. Til tross for de mange ulikhetene mellom deltakerne var det noen overordnede tema som gikk igjen og fremstod som betydningsfulle på tvers av generasjoner og livssituasjoner: 1) Erfaringer med å føle seg annerledes, 2) nega- tive møter, 3) utforsking av identitet knytta til seksualitet og kjønn, 4) å komme ut som skeiv, 5) å komme inn i skeive fellesskap og 6) refleksjon rundt slektskap og familie. Disse viktige hendelsene kan være enkelthendelser i tid, samtidig som erfaringene repeteres gjennom livet både som hendelser og ved å fortelles frem som del av en skeiv livshistorie. På denne måten får hendelsene betydning ut over tiden og stedet de fant sted, og inngår i en situert skeiv selvfremstilling. Vi forstår de seks temaene som skeive metanarrativ som fremstår relevante når skeive skal fortelle om seg selv og sitt liv. I artikkelen bretter vi ut disse metanarrativene og noe av variasjonen i konkrete erfaringer som finnes i datamaterialet. Vi argumen- terer for at disse viktige hendelsene kan forstås som et tidsbilde som sier oss noe om hvordan vi gjør oss forståelige for hverandre som skeive på 2010-tallet.publishedVersio

Aktivitet og fellesskap blant eldre - Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu

Source at https://nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/aktivitet-og-fellesskap-blant-eldre-erfaringer-med-sosial-omsorg-i-steigen-ogI denne rapporten presenterer vi funn fra det offentlige innovasjonsprosjektet «Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner». I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt i hver av kommunene og i løpet av prosjektperioden har vi samlet inn data med sikte på å dokumentere og formidle erfaringer. Analysene er basert på et stort datamateriale som består av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter, møtereferater og referater fra en metode vi har valgt å kalle «kvalitativ samtaleserie». Med utgangspunkt i dette empiriske datamaterialet presenterer vi detaljerte og innsiktsgivende eksempler på hvordan man kan legge til rette for aktivitet og fellesskap blant eldre, både hjemmeboende og eldre som bor på institusjon (kapittel 5). Datamaterialet viser at enkle og hverdagslige aktiviteter som det å ta en kopp kaffe sammen, lage mat og spise sammen spiller en viktig rolle. Arbeidsoppgaver som gjør at man kan benytte kunnskap som sitter i kroppen etter et langt liv, eksempelvis håndverk, matlaging, røyke kjøtt, fiske eller bøte garn. Disse aktivitetene vekker minner og skaper grunnlag for gode samtaler. Å legge til rette for turer – alt fra å gå en runde rundt huset til isfiske – skaper gode øyeblikk og gir nye minner. I kapittelet «Struktur for sosial omsorg» (kapittel 6) viser vi hvordan mangel på strukturer og systematikk i arbeidshverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør det vanskelig å gjennomføre prosjektarbeid. Analysene fokuserer på hvordan slike strukturer kan bygges opp og hva som skal til for å skape et større fokus på sosial omsorg i helse- og omsorgssektoren. Samtidig er ikke strukturer, i form av arbeidslister, journalføring, personalmøter og kompetanseheving, en tilstrekkelig forutsetning for å yte sosial omsorg. Det å se folk, anerkjenne dem og legge til rette for aktiviteter som oppleves som meningsfylte for den enkelte krever en fintfølende oppmerksomhet og evne til å se andre (kapittel 7). Denne kompetansen er helt avgjørende i helse- og omsorgssektoren og må anerkjennes og tas vare på. I det siste analysekapittelet beskriver vi frivillighetens rolle i å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap blant eldre (kapittel 8). Analysene viser at gleden ved å glede andre er en viktig motivasjon, men at aktivitetene man organiserer og relasjonene man inngår i som frivillig også oppleves som meningsfylte og givende for en selv. I rapportens siste kapittel presenterer vi konklusjoner og anbefalinger for å styrke den sosiale omsorgen og legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap i den kommunale eldreomsorgen i prosjektkommunene, så vel som i andre kommuner. Vi konkluderer med at tydeligere strukturer og føringer på alle nivå i sektoren, fra nasjonale myndigheter til avdelinger, er nødvendig for å styrke den sosiale omsorgen

A randomized controlled trial of Goal Management Training for executive functioning in schizophrenia spectrum disorders or psychosis risk syndromes

Background Executive functioning is essential to daily life and severely impaired in schizophrenia and psychosis risk syndromes. Goal Management Training (GMT) is a theoretically founded, empirically supported, metacognitive strategy training program designed to improve executive functioning. Methods A randomized controlled parallel group trial compared GMT with treatment as usual among 81 participants (GMT, n = 39 versus Wait List Controls, n = 42) recruited from an early intervention for psychosis setting. Computer generated random allocation was performed by someone independent from the study team and raters post-intervention were unaware of allocation. The primary objective was to assess the impact of GMT administered in small groups for 5 weeks on executive functioning. The secondary objective was to explore the potential of the intervention in influencing daily life functioning and clinical symptoms. Results GMT improved self-reported executive functioning, measured with the Behavior Rating Inventory of Executive Function – Adult version (BRIEF-A), significantly more than treatment as usual. A linear mixed model for repeated measures, including all partial data according to the principle of intention to treat, showed a significant group x time interaction effect assessed immediately after intervention (post-test) and 6 months after intervention (follow-up), F = 8.40, p .005, r .37. Improvement occurred in both groups in objective executive functioning as measured by neuropsychological tests, functional capacity, daily life functioning and symptoms of psychosis rated by clinicians. Self-reported clinical symptoms measured with the Symptoms Check List (SCL-10) improved significantly more after GMT than after treatment as usual, F = 5.78, p .019, r .29. Two participants withdrew due to strenuous testing and one due to adverse effects. Conclusions GMT had clinically reliable and lasting effects on subjective executive function. The intervention is a valuable addition to available treatment with considerable gains at low cost. Trial registration Registered at clinicaltrials.gov NCT03048695 09/02/2017.publishedVersio

Hate speech, report 2. Research on hate and discrimination

Hate speech has been a punishable offence in Norway since 1970. The prohibition against hate speech was incorporated into Norwegian legislation when Norway ratified the UN’s International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination in 1970. In recent years, hate speech has become all the more current as an important issue of democracy on the public and political agenda. This is related to two processes: Firstly, the growth of extremism and radicalisation subsequent to the terror attacks on 11 September 2001; secondly, the developments in digital communications and social media, allowing for freedom of expression and spreading hate in entirely new ways. The purpose of this report is to collate, summarise and evaluate the research that sheds light on the following subjects: 1) the relationship between hate speech and discrimination, bullying and violence, and 2) research into the consequences for individuals and groups exposed to the above, and society as a whole. The report is based on existing research literature relating to hate speech, hate crime, discrimination, bullying and violence.publishedVersio

Au pairing in Norway – the production of a (non) worker

This thesis looks at au pairing in contemporary Norway. Norway has gone from being a sending country to a receiving country of au pairs over the past 20-25 years. Public understanding of the scheme has changed accordingly, from an au pair to a host perspective. The notion of au pairing as ‘cultural exchange’ rather than work migration has persisted through this shift, and serves as a cultural and legal legitimisation for the current practice of hiring affordable live-in domestic workers in Norway. Consequently, the domestic work and carework au pairs do is not acknowledged as work, with the lack of rights that entails. The thesis critically investigates the domestic labour and affective boundary work au pairing entails, possibilities of migration and citizenship through au pairing, and the cultural representations and cultural conditions of au pairing in Norway. Through interviews with au pairs and participant observation in the homes where they work, as well as analysis of documentary films, the following questions are investigated: How do au pairs understand au pairing? How does the figure of the au pair get produced in Norwegian media representations? How is au pairing constituted simultaneously as work and non-work? What forms does agency take for au pairs? Which processes of marginalisation, inclusion and exclusion become active in producing au pairing and the figure of the au pair? The dissertation includes three academic articles and a synthesising chapter. The first article, ‘’It’s not much’. Affective (boundary) work in the au pair scheme’, argues that affective labour and boundary work are part of the domestic and carework au pairs do in their host families’ home. Drawing on interviews with current and former au pairs, the article investigates the statement ‘it’s not much’ as a way of affectively negating the extent or the drudgery of live-in domestic work. The second article, ‘From intimate relations to citizenship? Au pairing and the potential for (straight) citizenship in Norway’ looks at the possibilities for formal and informal citizenship through intimate relations in the au pair scheme. Through au pairs’ narratives of dating, the article argues that while citizenship can be performed culturally and relationally as well as gained formally, there is a sense of cruel optimism to the prospect of au pairing as a migration route where au pairs have individual agency, as migration is always governed from above. The third article, ‘Framing the au pair. Problems of sex, work and motherhood in Norwegian au pair documentaries’ analyses two television documentaries about au pairs in Norway. It argues that au pairs are naturalised as vulnerable, yet sexually available Filipina women, who are also poor enough to do the labour under the present conditions. In doing this, the films also carve out a space to argue that au pairs from the global south should be outlawed for their own good. Read together, the three articles shed light on the ways in which various power structures intersect. By performing undervalued labour, traditionally done, unpaid, by women, au pairs get produced as a particular kind of migrant worker. The articles show how au pairs get marginalised when gender, class, race, ethnicity, sexuality, visa status, age, and religion intersect in the activity of paid domestic labour

Framing the Au Pair: Problems of Sex, Work and Motherhood in Norwegian Au Pair Documentaries

The Norwegian au pair documentaries Mammaranet (“The Mummy Robbery”) (2006) and Herskap og tenarar (“Masters and Servants”) (2013) tell the stories of two Filipina women who have left behind their children to become au pairs in Norway. The films portray the hardship of au pairing and focus on trafficking and labour and sexual abuse. Both films are problem-orientated, and I explore the way in which they construct the figure of the au pair. I argue that the films draw on a global care chain framework to construct au pairs as mothers who are primarily financially motivated, while their children in the home country are cast as self-evidently suffering. Furthermore, the films cross-cut between stories of sexual abuse and scenes of the au pairs' highly feminized self-presentation. This cross-cutting contributes to a construction of the au pairs as vulnerable “girls”, but also as sexually available women. Using Bhattacharyya's concept of “the exotic”, I argue that this particular construction draws on a colonial discourse that makes unequal racialized power relations appear more attractive to the privileged. In conclusion, I discuss the implicit solutions to the problems presented in the films, and argue that their constructions of au pairs contribute to a certain cultural circulation of “truths” that allows for discourses favouring certain policies—namely closing the scheme to mothers and, eventually, to all au pairs from outside the EU/Schengen Area

Alene og skeiv. En studie av livssituasjonen for skeive enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre og asylmottak

Denne rapporten er skrevet av KUN på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rapporten inngår som en del av et større samarbeidsprosjekt mellom KUN og Skeiv Verden. Rapporten er skrevet for alle som jobber direkte med, eller tematisk i tilknytning til, enslige mindreårige asylsøkere, inkludert ansatte i omsorgssentre og mottak, verger og representanter, helsesøstre/helsesykepleiere, barnevern-, sosionom og andre relevante utdanninger, forvaltningen, politikkutviklere, og ideelle organisasjoner. Rapporten er også relevant for alle som jobber med undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold opp mot flyktninger eller mer generelt. Vi har intervjuet skeive enslige mindreårige asylsøkere, og ansatte på omsorgssenter og i mottak. I korte trekk forteller de enslige mindreårige om mobbing, trakassering, overgrep, utfrysing, ensomhet og isolasjon på omsorgssentre og asylmottak. Særlig enslige mindreårige som bryter normer for kjønnsuttrykk har opplevd negative reaksjoner. Kjønn og seksualitet tematiseres ikke i tilstrekkelig grad, og de enslige mindreårige opplever ikke å ha fått nok informasjon etter ankomst til Norge. Konsekvensene kan være frykt, skam, usikkerhet om egne rettigheter, og dårlig tilrettelegging både på omsorgssenter og mottak og ved eventuell bosetting. Når det gjelder de ansatte er det viktig at man ikke forutsetter verken at det finnes skeive barn og unge på institusjonen, eller åpnhet, for at man skal tematisere kjønn og seksualitet. De ansatte etterlyste også mer kompetanse; få har vært innom det å bryte med normer for kjønn og seksualitet i utdanningen, og få har hatt kompetanseheving på arbeidsplassen. Få oppgir at de har rutiner eller retningslinjer knyttet til å arbeide med denne tematikken

Voldsutsatthet blant skeive med innvandrerbakgrunn

This chapter analyses experiences of violence among queer immigrants in Norway. The aim of the chapter is to explore the various experiences of violence, and how vulnerability to violence is related to the wider patterns of discrimination and juridical, economic and social marginalisation. Based on an inductive analysis of interviews with 41 lesbian, gay, bisexual, trans and intersex people with immigrant backgrounds, we have identified four key themes: 1) Sexual abuse, 2) violence in relation to coming out as queer, 3) exposure to violence within Norwegian institutions dealing with immigration and integration, and 4) racism and violence. The experiences of violence that the participants talk about include violence from family members, acquaintances, strangers and representatives of public institutions. In order to understand queer immigrants’ experiences of violence, it is necessary to focus on the interconnectedness of various forms of violence that take place in different arenas and in different relationships. Moreover, violence needs to be understood in connection to discrimination and marginalisation based on the status as immigrant and queer

Hate speech. Report 2: Research on hate and discrimination.

De siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som et viktig demokratisk spørsmål på den offentlige og politiske dagsordenen. Likevel finnes det foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold på den ene siden, og forskning om konsekvenser for samfunnet og for de gruppene som er utsatt på den andre siden. Den kunnskapen som finnes avdekker at minoritetsgrupper, slik som etniske- og religiøse minoriteter, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og personer med nedsatt funksjonsevne, er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen ellers. Hatefulle ytringer og hatkriminalitet har også alvorlige negative konsekvenser for dem som utsettes. Det kan være snakk om psykiske plager og at friheten til å ferdes og ytre seg i det offentlige rommet begrenses. Frykt og tilbaketrekning fra offentligheten rammer ikke bare dem som selv utsettes for hatefulle ytringer, men også andre som tilhører same minoritetsgruppe. I sin ytterste konsekvens kan hatefulle ytringer motivere til og legitimere vold. For å få et dekkende bilde av hva hatefulle ytringer er, hvem som rammes, hvordan det oppleves og hva som kan gjøres for å forhindre og forebygge slike former for diskriminering, er det nødvending med en betydelig forskningsinnsats. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer.Hate speech. Report 2: Research on hate and discrimination.publishedVersio