International Managers in Norway - Cross-Cultural Challenges in the Norwegian Context

Master's thesis in Change managementCross-cultural literature and research have described cultural differences that exist between countries. These differences are reasons to why international managers may experience cross-cultural challenges in other cultural work contexts. Several frameworks have been established to illustrate cultural dimensions, which have been used to create national culture profiles. By comparing the cultural differences, cross-cultural challenges may be indicated. Concrete challenges are not often described in detail, therefore the focus in this research project was to connect cross-cultural challenges, experienced in the oil industry in Norway, to the cultural differences described in the theory and the literature. The research question in this master thesis was “what cross-cultural challenges, caused by cultural differences in communication, hierarchy, and trust, do international managers in Norway experience?”. The study had three purposes. First and foremost, to connect concrete examples of cross-cultural challenges to cultural differences. Secondly, to measure how well the Norwegian culture profile was reflected in the data collection, and lastly, to discuss the findings in the light of convergence and divergence theory. A triangulation of quantitative (questionnaire) and qualitative (interviews) methods was used to answer the research question. The findings indicated that international managers experienced challenges in all areas focused on – communication, hierarchy, and trust. The main findings were firstly that Norwegian employees were very direct in communication. This caused challenges where Norwegians was understood as rude. Other challenges were that different languages prolonged implementation processes of new strategies, and Norwegians’ reserved body language were difficult to read and caused misunderstandings. Cultural hierarchy differences caused challenges related to consensus management. Norwegian employees demanded to participate in managements’ decisions and this prolonged decision-making processes. Lastly, challenges caused by differences in trust were related to Norwegians’ deal-focused behaviour, and the structuring and planning in the companies got in the way for bonding and trust building

Karrierekompetanselæring i ungdomsskolen

Denne studien har hatt til hensikt å utforske hvordan et samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan være med å bidra til å utvikle karrierekompetanser hos elever i ungdomsskolen. Viktige fokusområder har vært struktur i karriereundervisningen og også å finne frem til hvilke ferdigheter som bør trenes for å sikre karrierelæring. Studien har ført frem til en modell som ivaretar dette i lys av den europeiske definisjonen på karrierekompetanser. Videre har det blitt vektlagt hvordan et samarbeid med det lokale næringslivet kan være med å motivere og engasjere til læring. Det ble foretatt fokusgruppeintervjuer på elever på 9. trinn som nylig hadde gjennomført byggeprosjektet Lektor2 i samarbeid med lokalt næringsliv. Lektor2 er et prosjekt som skal stimulere elevers interesse for realfag og øke deres læringsutbytte. I studien fokuseres det på deres karrierelæringsutbytte. Undervisningsmetodene foregår både i og utenfor klasserommet. Veilederne i prosjektet er faglærere på skolen og aktører fra lokale bedrifter fra byggebransjen. Samarbeid i grupper har også vært en viktig del i min forskning. Studien utforsker elevenes opplevelser av karrierelæring sett i lys av samarbeidet mellom skole og næringsliv, derfor var de utvalgte informantenes erfaringer viktige for fremstillingen. Forskningen viser hvordan samarbeidet kan fungere som en bro mellom elever og arbeidsliv. Elever får møte rollemodeller på diverse arenaer og næringslivet får på sin side muligheten til å markere sitt kompetansebehov for fremtiden. Funnene tyder på at et godt samarbeid om opplæringen og relevante og autentiske arbeidsoppgaver medvirker til utvikling av elevenes karrierekompetanser. I tillegg peker de på at et sosiokulturelt læringsmiljø gir rom for en dypere forståelse og for livslang karrierelæring

“The challenge is the complexity” – A qualitative study about decision-making in advanced lung cancer treatment

Introduction The value of shared decision-making and decision aids (DA) has been well documented yet remain difficult to integrate into clinical practice. We wanted to investigate needs and challenges regarding decision-making about advanced lung cancer treatment after first-line therapy, focusing on DA applicability. Methods Qualitative data from separate, semi-structured focus groups with patients/relatives and healthcare professionals were analysed using systematic text condensation. 12 patients with incurable lung cancer, seven relatives, 12 nurses and 18 doctors were recruited from four different hospitals in Norway. Results The participants described the following needs and challenges affecting treatment decisions: 1) Continuity of clinician-patient-relationships as a basic framework for decision-making; 2) barriers to information exchange; 3) negotiation of autonomy; and 4) assessment of uncertainty and how to deal with it. Some clinicians feared DA would steal valuable time and disrupt consultations, arguing that such tools could not incorporate the complexity and uncertainty of decision-making. Patients and relatives reported a need for more information and the possibility both to decline or continue burdensome therapy. Participants welcomed interventions supporting information exchange, like communicative techniques and organizational changes ensuring continuity and more time for dialogue. Doctors called for tools decreasing uncertainty about treatment tolerance and futile therapy. Conclusion Our study suggests it is difficult to develop an applicable DA for advanced lung cancer after first-line therapy that meets the composite requirements of stakeholders. Comprehensive decision support interventions are needed to address organizational structures, communication training including scientific and existential uncertainty, and assessment of frailty and treatment toxicity.publishedVersio

Even chained acylcarnitines predict long-term cardiovascular prognosis in patients with chest pain and non-obstructive coronary artery disease

Background Acylcarnitines are essential for mitochondrial fatty acid oxidation. Earlier studies suggest that impaired energy metabolism may be implicated in the pathogenesis of microvascular angina. We explored metabolites from the carnitine pathway as predictors of cardiovascular disease (CVD) - and all-cause mortality among patients with non-obstructive coronary artery disease (NOCAD). Methods A total of 1046 patients with suspected stable coronary syndrome underwent coronary angiography during 2000–2004, with findings of NOCAD. Serum levels of 8 selected carnitine metabolites were analyzed through liquid chromatography tandem mass spectrometry. Associations with CVD- and all-cause mortality were assessed by multivariable Cox regression models. Results Median age at inclusion was 57 years. 51.5% were men. During median (25th- 75th percentiles), 14.1 (13.2–15.4) years of follow-up, 5.7% of the participants died from CVD and the incidence of all-cause mortality was 17.3%. Serum acetyl, octanoyl- and palmitoylcarnitine predicted CVD mortality with multivariable HR and 95% CI (per SD increment log transformed) of 1.36 (1.01–1.83), 1.49 (1.15–1.93) and 2.07 (1.49–2.85), p ≤ 0.04, respectively. Higher serum acetyl- and palmitoylcarnitines were also associated with increased risk of all-cause mortality (HR (95% CI): 1.27 (1.01–1.50), and 1.51 (1.26–1.81), p ≤ 0.007. Baseline levels of the precursors trimethyllysine and ƴ-butyrobetaine, carnitine or the odd chained propionylcarnitine and (iso)valerylcarnitine were not associated with adverse outcomes. Conclusion Elevated serum even-chained acylcarnitines predicted adverse long-term prognosis in NOCAD. The strongest risk estimates were observed for palmitoylcarnitine, which predicted both CVD- and all-cause mortality after extensive multivariable adjustments. Underlying pathomechanisms should be further elucidated.publishedVersio

Growth Performance, Nutrient Digestibility, and Retention in Atlantic Salmon, Salmo salar L., Fed Diets with Fermented Sugar Kelp, Saccharina latissima

publishedVersio

Samlingsstund med barn i alderen 1-3 år. Korleis organiserer den pedagogiske leiaren samlingsstund, og kva innhald vel dei til samlingsstunder med barn i alderen 1-3 år?

Formålet med oppgåva er å undersøke følgjande problemstilling: «Korleis organiserer den pedagogiske leiaren samlingsstund, og kva innhald vel dei til samlingsstunder med barn i alderen 1-3 år?». Oppgåva er ei studie som er basert på ei kvalitativ metode. For å samle inn data er det gjennomført fire intervju med pedagogiske leiarar som arbeidar med barn i alderen 1-3 år. I drøftinga blir problemstillinga studert gjennom empiriske data, tidlegare forsking og teori. I forbindelse med organisering av samlingsstund tek studien føre seg tre overordna kategoriar: lokale, tid og gruppestørrelse. Studien viser at alle informantane gjennomfører samlingsstund inne på avdelinga. Dei fleste har ein fast plass og dei vel å sitte på golvet, små stolar eller mjuke underlag som matter eller sofaen. Vidare kjem det fram at samlingsstunda alltid skjer på formiddagen og den varer mellom 5-20 minutt i dei barnehagane som vart studert. Undersøkinga viser også at alle barnehagane praktiserer både heile barnegruppa og mindre grupper under samlingsstunda. Gruppestørrelsen varierer mellom 8-13 barn når alle barna er samla samtidig. Studien viser vidare at rammeplan og barna sine interesser er med på å styre innhaldet i samlingsstundene. Det kjem også fram at informantane i studien legg vekt på like ting når dei vel innhald til samlingsstundene. Her kjem det tydeleg fram at song og musikk, og formidling av eventyr, forteljingar og bøker er sentrale innhaldselement i samlingsstundene. Undersøkinga viser også at visuelle hjelpemiddel er viktig for 1-3 åringane under samlingsstunda

Karrierekompetanselæring i ungdomsskolen

Denne studien har hatt til hensikt å utforske hvordan et samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan være med å bidra til å utvikle karrierekompetanser hos elever i ungdomsskolen. Viktige fokusområder har vært struktur i karriereundervisningen og også å finne frem til hvilke ferdigheter som bør trenes for å sikre karrierelæring. Studien har ført frem til en modell som ivaretar dette i lys av den europeiske definisjonen på karrierekompetanser. Videre har det blitt vektlagt hvordan et samarbeid med det lokale næringslivet kan være med å motivere og engasjere til læring. Det ble foretatt fokusgruppeintervjuer på elever på 9. trinn som nylig hadde gjennomført byggeprosjektet Lektor2 i samarbeid med lokalt næringsliv. Lektor2 er et prosjekt som skal stimulere elevers interesse for realfag og øke deres læringsutbytte. I studien fokuseres det på deres karrierelæringsutbytte. Undervisningsmetodene foregår både i og utenfor klasserommet. Veilederne i prosjektet er faglærere på skolen og aktører fra lokale bedrifter fra byggebransjen. Samarbeid i grupper har også vært en viktig del i min forskning. Studien utforsker elevenes opplevelser av karrierelæring sett i lys av samarbeidet mellom skole og næringsliv, derfor var de utvalgte informantenes erfaringer viktige for fremstillingen. Forskningen viser hvordan samarbeidet kan fungere som en bro mellom elever og arbeidsliv. Elever får møte rollemodeller på diverse arenaer og næringslivet får på sin side muligheten til å markere sitt kompetansebehov for fremtiden. Funnene tyder på at et godt samarbeid om opplæringen og relevante og autentiske arbeidsoppgaver medvirker til utvikling av elevenes karrierekompetanser. I tillegg peker de på at et sosiokulturelt læringsmiljø gir rom for en dypere forståelse og for livslang karrierelæring