Antihypertensive and lipid lowering treatment in 70–74 year old individuals – predictors for treatment and blood-pressure control: a population based survey. The Hordaland Health Study (HUSK)

BACKGROUND: In an elderly, community based population we aimed at investigating antihypertensive and lipid lowering medication use in relation to own and familiar cardiovascular morbidity and diabetes mellitus, as well as to lifestyle factors and general health. We also examined levels of blood pressure in untreated and treated residents, to investigate factors correlating with blood pressure control. METHODS: A health survey carried out in 1997-9 in the county of Hordaland, Norway included a self-administered questionnaire mailed to 4 338 persons born in 1925-7. Drug use the day prior to filling in the questionnaire was reported. A health check-up was carried out, where their systolic and diastolic blood pressure (SBP and DBP), body mass index (BMI), and serum-cholesterol level were recorded. RESULTS: One third of respondents used one or more antihypertensive drugs, while 13% of men and women were treated with a statin. Diabetes mellitus, own or relatives'cardiovascular disease, having quit smoking, physical inactivity, and overweight correlated with antihypertensive treatment. Mean blood pressure was lower in respondents not on treatment. Among those on treatment, 38% of men and 29% of women had reached a target BP-level of lower than 140/90 mm Hg. Own cardiovascular disease and a low BMI correlated with good BP-control. CONCLUSION: One third of 70–74 year old individuals living in the community used one or more antihypertensive drugs. Only around one third of those treated had reached a target BP-level of less than 140/90 mm Hg. Own cardiovascular disease and a low BMI correlated with good BP-control

The real effects of Norway's wealth tax policy

Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Finance - Handelshøyskolen BI, 2017Norway is one of the few countries in the world that still has taxation on wealth. Even though the tax is incremental in size, the policy is much debated in the media and there are strong conflicting opinions on the effects of this tax policy. The aim of the thesis was to analyze the effect changes in Norway’s wealth tax policy has on company investments and firms’ decisions to enter or exit the market. Analyzing effects of a policy change, is best covered using a quasi-experimental research design. Therefore, we have applied regression analysis and difference-indifferences technique as the main method for data analysis. The regression results imply that small firms’ investment opportunities are negatively affected by Norway’s wealth tax policy. More specifically, we found that investments in fixed assets are the main driver of effect on investments caused by a change in the wealth tax policy. Furthermore, our results imply that firms’ decisions to enter or exit the market is unaffected by the wealth tax policy

Inappropriate prescribing for the elderly—a modern epidemic?

Tverrsnittstudie hvor hensikten var å undersøke forekomst av uheldige forskrivninger til eldre som bor hjemme.PURPOSE: The elderly often use several drugs on a regular basis and are especially at risk for drug-related harm from side effects and interactions. The aim of this study was to explore the overall prevalence of and predictors for potentially inappropriate medication use among Norwegian elderly outpatients. METHODS: A pharmaco-epidemiological retrospective cross-sectional survey was undertaken based on data from the Norwegian Prescription Database. Prescriptions from all doctors in Norway, dispensed by pharmacies to home-dwelling elderly ≥ 70 years in 2008, were included for a total of 11,491,065 prescriptions from 24,540 prescribers to 445,900 individuals (88.3% of the Norwegian population in this age group, 58.9% females). We applied a list of criteria for pharmacological inappropriateness for elderly people (the NORGEP criteria) to determine the prevalence of potentially inappropriate medications (PIMs) and applied a multiple logistic regression model to identify predictors. RESULTS: According to our criteria, 34.8% of the study population (28.5% of the men, 39.3% of the women) was exposed to at least one PIM. Of these, 59.9% represented psychoactive substances. The odds of receiving potentially harmful prescriptions increased with the number of prescribers (OR 3.52, 99% CI 3.44-3.60 for those with ≥ 5 compared to those with 1 or 2 prescribers). Twenty percent were prescribed more than 10 medications; among these two-thirds had at least one PIM. Adjusted for differences in age distribution and the number of prescribers involved, women were more frequently exposed to PIMs than men, with an odds ratio of 1.60 (99% CI 1.58-1.64). CONCLUSIONS: About one-third of the elderly Norwegian population is exposed to potentially inappropriate medications, and elderly females are at particular risk

Leading transformation in an uncertain world: A case for strategic speculative design

Strategic speculative design is an uncertainty-oriented approach to perceptually bridge today with envisioned futures through knowledge-seeking design practices such as User experience design. As such, it may complement practices for facilitating transformative change found in management theory and innovation. Despite gaining importance in design schools, strategic speculative design however remains largely unfamiliar in leadership and management research and practice. We argue that this perspective may enable more active participation and dialogue with a variety of stakeholders about forthcoming or possible transformations, which may open for new or improved construction of opportunity in the present. Our paper is conceptual and offers a new model for strategic speculative design as an organisational change method relevant for transformation leadership and discusses possible managerial implications.publishedVersio

Snakk om Blues! : Ein tverrfagleg plan for kompetanseutvikling for Bok & Blueshuset på Notodden

Rapporten Snakk om blues! er ein tverrfagleg plan for kompetanseutvikling for det nye Bok & Blueshuset på Notodden skriven på oppdrag for Europas Blues Senter (EBS). Vår tids kulturhus inneheld ei rad ulike funksjonar og tenester frå ulike fagområde der tilrettelegging for høg fagleg kvalitet i alle ledd er avgjerande for at gjester og publikum får gode opplevingar, og bidrar til at arrangøren og arrangementet får godt omdøme. Servicetenester og servicedesign står sentralt for å planlegge god tilrettelegging for publikum og besøkande. Tverrfagleg tilnærming og god samarbeidsånd er viktig for å navigere i det komplekse og ofte uforutseielege arbeidsfeltet som kulturhus representerer. Rapporten peikar på styrken som ligg i forteljing og storytelling som metode og samværsform. Avslutningsvis blir det peika på sentrale føringar i Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) som kan vere retningsgjevande i viktige vegval for Bok & Blueshuset på Notodden

Vet fastlegen hvilke medisiner hjemmesykepleien gir pasientene?

Artikkelen presenterer resultater fra en studie som avdekket dårlig informasjonsutveksling mellom fastlege og hjemmesykepleie, samt manglende samsvar mellom legemiddellistene de hadde for felles pasienter.Bakgrunn. Hjemmeboende, pleietrengende eldre må ofte overlate til hjemmesykepleien å administrere legemidlene sine. Lite er kjent om hvordan hjemmesykepleien og fastlegene samordner og oppdaterer medisinlister for felles pasienter. Materiale og metode. For 90 tilfeldig utvalgte pasienter som mottok medisiner fra hjemmesykepleien, ble hjemmesykepleiens lister over faste medisiner sammenliknet med fastlegenes tilsvarende lister. Rutiner og samarbeidsformer i forbindelse med legemiddelbruk hos felles pasienter ble kartlagt ved hjelp av et spørreskjema. Resultater. For over 60 % av pasientene var det ikke samsvar mellom fastlegenes lister over pasientenes faste medisiner og det som var anført på hjemmesykepleiens lister (antall medikamenter, døgndoser og antall doseringer per døgn for hver enkelt medisin). Avvik gjaldt hyppigst for medisiner mot hjerte- og karsykdommer og psykofarmaka. Legene oppgav generelt mindre tiltro til at pasientene mottok riktige medisiner enn hjemmesykepleierne. Mindre enn halvparten av legene hadde klare rutiner for oppdatering av medisinlistene ved mottak av epikriser fra andre leger. Fortolkning. Manglende samsvar mellom medisinlistene kan representere et potensielt folkehelseproblem. Kommunikasjonen mellom hjemmesykepleien og fastlegene bør bedres

Mellom utøver og publikum

NORSK SAMMENDRAG: Foreliggende rapport er skrevet på oppdrag fra Europas Blues Senter (EBS) på Notodden. EBS ønsket en systematisk gjennomgang og kartlegging av tilbud og behov knyttet til formell utdanning innenfor: Lederutvikling for arrangementsprodusenter Musikkmanagement Musikkingeniører Rapporten er skrevet med bakgrunn i tilgjengelige dokumenter og rapporter om emnet, kontakt med sentrale miljøer og enkeltpersoner og eksisterende studietilbud på nordisk og nasjonalt nivå. Temaområdene over har relevans for et bredt spekter av aktører innenfor både musikk, teater og dans. Vårt fokus har likevel vært snevrere enn dette og går i hovedsak mot utfordringene innenfor musikklivet, og kanskje spesielt knyttet til rytmisk musikk. Med rytmisk musikk menes i denne sammenheng jazz, rock, blues, viser, folkemusikk og beslektede musikkformer. Hovedfokus for utredningen er behovet for formell utdannelse på høgskole- og universitetsnivå innenfor de nevnte temaområdene. Kapittel 1 gir et generelt overblikk over norsk kulturpolitikk på musikkområdet og fokuserer spesielt på utfordringer knyttet til arrangører, egnede lokaler, økonomi og utfordringer knyttet til mangfold og manglende samordning. Norsk kulturpolitikk har i mange år hatt fokus på formidling, men dette har i hovedsak kommet produksjons- og distribusjonsleddene til gode. Det er lite fokus på arrangører og tilretteleggere, noe som har bidratt til et økende skille i profesjonalitet mellom produsenter og distributører på den ene siden og arrangører og tilretteleggere på den andre. Kapittel 2 gir et innblikk i hva sentrale dokumenter sier om aktørene i feltet og behovet for opplæring. Det er i dokumentene generell enighet om behovet for å etablere utdanningstilbud for konsert- og festivalarrangører, managere, teknikere og andre som jobber med tilrettelegging av gode musikkopplevelser for publikum. Kapittel 3 fokuserer på utdanningsbehovene og gir et overordnet bilde av dagens opplæring og opplæringsarenaer. De behovene miljøene selv rapporterer samsvarer godt med de behovene dokumentene i kapittel 2 avdekker. Det synes å være et behov for utvikling av nye tilbud innenfor det en med en samlebetegnelse kan kalle ??ventmanagement?? Selv om mange etterlyser opplæring innenfor musikkmanagement og tekniske fagområder, synes det ikke å være grunnlag for å etablere nye studietilbud på dette området. Det er i denne sammenheng mer rimelig å tilpasse eksisterende tilbud i Norge og utnytte tilbudene i Norden for øvrig. Kapittel 4 er en gjennomgang av eksisterende studietilbud. I tillegg til å gi en kortfattet presentasjon av eksisterende tilbud i Norge og Norden, gir kapitlet også en innføring i de mulighetene som ligger i overgangen til nye rammer og grader knyttet til bachelor og master. Gjennomgangen viser at det i dag finnes få tilbud målrettet mot tilretteleggerne i musikklivet. Kapittel 5 oppsummerer og sammenfatter de øvrige kapitelene og anbefaler følgende for det videre arbeidet: Telemarksforsking-Notodden 7 Det anbefales at EBS tar kontakt med Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud, Avdeling for ingeniørutdanning, Kongsberg, med tanke på å inngå et utdanningssamarbeid der høgskolemiljøene knyttes sammen med konsert- og festivalarrangører i begge fylkene og med miljøer som driver næringsutvikling i området. Det anbefales at det med basis i dette nettverket utvikles modulbaserte tilbud innenfor temaområder for konsert- og festivalarrangører, og at en starter med generelle temaområder som økonomi, ledelse, markedsføring, juss og lignende. Modulene tilrettelegges slik at både fulltidsstudenter og deltidsstudenter kan delta, gjennom at deler av undervisningen foregår via Internett. Modulene må utvikles slik at det sikrer god kontakt mellom teori og praksis og bør være åpne for alle interesserte. Sentrale ressurspersoner i praksisfeltet må kvalifiseres som lærere, instruktører og veiledere.ABSTRACT IN ENGLISH: The present report is written on assignment from the European Blues Centre (EBC) at Notodden. EBC wanted a systematic evaluation and mapping of offers and needs for formal education within: Managerial development for show producers Musical management Musical engineering The report is written on the basis of accessible documents and reports concerning the subject, contact with key professional bodies and individuals, and existing educational programs both on Nordic and national levels. The thematic areas are of relevance to a wide spectrum of actors in music and theatre as well as dancing. Nevertheless our focus has been narrower than this, and is mainly directed towards challenges in musical life and perhaps especially those tied to rhythmic music. Rhythmic music may in this context be defined as jazz, rock, blues, folkmusic, ballads and related musical areas. The principal centre of attention of the report is the need for formal education at college and university levels in the areas mentioned. Chapter 1 provides a general overview of Norwegian cultural politics in the musical field and in particular challenges connected with organizers, suitable (public) venues, economy and challenges tied to diversity and lack of coordination. Norwegian cultural politics has for many years focused on mediation, but this has mainly benefited the productive and distributive links. Little attention is granted to organizers and coordinators, something that adds to the increasing divergence in professionalism between producers and distributors on one side and organizers and coordinators on the other. Chapter 2 offers an insight in what principal documents say about the actors in the musical field and the need for training. In the documents there is general agreement concerning the need for establishing/creating an educational program for the organizers of concerts and festivals, managers, technicians and others involved in coordination of good quality musical experiences for the public. Chapter 3 focuses on the educational needs and gives an overview of today's training and educational areas. The needs expressed from the communities themselves correspond in a good way to those exposed in chapter 2. There is seemingly a need for the development of new educational programs within event management. Although there are many calls for training within musical management and technical areas, there does not appear to be a basis for the establishment of new educational programs in this area. It will in this connection be more appropriate to mutually adjust the existing offers in Norway, and further on to make the most of the existing offers in the other Nordic countries. Chapter 4 gives an overview of existing educational training. In addition to a brief presentation of existing educational programs in Norway and the other Nordic countries, the chapter also provides a presentation of the possibilities inherent in the new frameworks and degrees tied to the conversion of the existing Norwegian Telemarksforsking-Notodden 9 system into bachelor and master degrees. This presentation shows that there are today few offers aimed at the coordinators within musical life. Chapter 5 summarizes and unites the previous chapters and recommends the following guidelines for further work in this area: We recommend that EBC establishes contact with Telemark University College and Buskerud University College, Department of Engineering, Kongsberg, in order to look at the possibilities for educational cooperation, connecting the college environments with organizers of festivals and concerts in both counties and with environments involved in the development of economic life, trade and industry in the regions. We further recommend the development of module based programs within different thematically relevant areas for organizers of festivals and concerts with basis in the previously mentioned network, and the inclusion of general themes like economy, management, marketing, law and the like in the beginning of the programs. The modules should be adjusted so that both full- and part time students are enabled to participate, made possible by carrying out part of the teaching via the Internet. The modules should be developed in a way that assures a good balance and an appropriate relationship between the theoretical and practical fields, and should be open for everybody interested. Key professional individuals in the practical field should be given the qualifications required for teaching, instructing and counselling.Published versio

Antibiotics for acute bronchitis.

BACKGROUND: The benefits and risks of antibiotics for acute bronchitis remain unclear despite it being one of the most common illnesses seen in primary care. OBJECTIVES: To assess the effects of antibiotics in improving outcomes and assess adverse effects of antibiotic therapy for patients with a clinical diagnosis of acute bronchitis. SEARCH METHODS: We searched CENTRAL 2013, Issue 12, MEDLINE (1966 to January week 1, 2014), EMBASE (1974 to January 2014) and LILACS (1982 to January 2014). SELECTION CRITERIA: Randomised controlled trials (RCTs) comparing any antibiotic therapy with placebo or no treatment in acute bronchitis or acute productive cough, in patients without underlying pulmonary disease. DATA COLLECTION AND ANALYSIS: At least two review authors extracted data and assessed trial quality. MAIN RESULTS: Seventeen trials with 3936 participants were included in the primary analysis. The quality of trials was generally good. There was limited evidence to support the use of antibiotics in acute bronchitis. At follow-up, there was no difference in participants described as being clinically improved between antibiotic and placebo groups (11 studies with 3841 participants, risk ratio (RR) 1.07, 95% confidence interval (CI) 0.99 to 1.15; number needed to treat for an additional beneficial outcome (NNTB) 22. Participants given antibiotics were less likely to have a cough (four studies with 275 participants, RR 0.64, 95% CI 0.49 to 0.85; NNTB 6); have a night cough (four studies with 538 participants, RR 0.67, 95% CI 0.54 to 0.83; NNTB 7) and a shorter mean cough duration (seven studies with 2776 participants, mean difference (MD) -0.46 days, 95% CI -0.87 to -0.04). The differences in presence of a productive cough at follow-up and MD of productive cough did not reach statistical significance.Antibiotic-treated patients were more likely to be unimproved according to clinician\u27s global assessment (six studies with 891 participants, RR 0.61, 95% CI 0.48 to 0.79; NNTB 25); have an abnormal lung exam (five studies with 613 participants, RR 0.54, 95% CI 0.41 to 0.70; NNTB 6); have a reduction in days feeling ill (five studies with 809 participants, MD -0.64 days, 95% CI -1.16 to -0.13) and a reduction in days with limited activity (six studies with 767 participants MD -0.49 days, 95% CI -0.94 to -0.04). The differences in proportions with activity limitations at follow-up did not reach statistical significance. There was a significant trend towards an increase in adverse effects in the antibiotic group (12 studies with 3496 participants) (RR 1.20, 95% CI 1.05 to 1.36; NNT for an additional adverse effect 5). AUTHORS\u27 CONCLUSIONS: There is limited evidence to support the use of antibiotics in acute bronchitis. Antibiotics may have a modest beneficial effect in some patients such as frail, elderly people with multimorbidity who may not have been included in trials to date. However, the magnitude of this benefit needs to be considered in the broader context of potential side effects, medicalisation for a self-limiting condition, increased resistance to respiratory pathogens and cost of antibiotic treatment

Frivillig innsats. Mål og mening

NORSK SAMMENDRAG: Dette forprosjektet er gjennomført på oppdrag fra Frivillighetens samarbeidsorgan – FRISAM, som ønsket å få utredet behovet for formell kompetansegivende utdanning for frivillig sektor på høgskolenivå. Rapporten er skrevet med bakgrunn i stortingsmeldinger og utredninger, tilgjengelige dokumenter og rapporter om emnet, kontakt med sentrale miljøer og enkeltpersoner og eksisterende studietilbud på nasjonalt nivå. Behovet for kompetanseutvikling og videreutdanning innenfor frivillig sektor er formidlet til FRISAM både fra medlemsorganisasjonene i FRISAM kontaktforum, og fra daglige ledere og styrerepresentanter i frivillighetssentralene. Samtidig er tverrfaglig handlingskompetanse innenfor og på tvers av offentlig, frivillig og privat sektor etterspurt i flere dokumenter og offentlige utredninger fra ulike departement. Målgruppen for eventuelle nye studietilbud er i utgangspunktet FRISAM kontaktforums medlemsorganisasjoner og tilsatte, og tillitsvalgte knyttet til frivillighetssentralene. Dersom det utvikles nye studietilbud, vil disse også ha relevans for et bredt spekter av andre aktører innenfor frivillig sektor. Gjennom arbeidet med rapporten er det også avdekket behov for å kunne gi sentrale aktører i offentlig sektor et opplæringstilbud knyttet mot utfordringer i frivillig sektor, bl.a. for å oppnå sentrale mål formulert i en rekke offentlige meldinger og utredninger. I tillegg til rapportens mål om å avdekke eventuelle behov for kompetansegivende utdanning og synliggjøre eksisterende relevante tilbud, peker rapporten også på sentrale temaområder for slik utdanning. For det videre arbeidet foreslås det et tett samarbeid mellom utvalgte høgskoler og FRISAMs regioner for nettverkssamarbeid mellom frivillighetssentralene. Rapporten foreslår også et nært samarbeid mellom FRISAM og FRISAMs søsterorganisasjoner i de nordiske landene i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, for å utvikle et nytt fagfelt knyttet til frivillig sektor. Frivillig og frivillig sektor er begreper uten lang tradisjon i norsk språk og offentlighet. I Norge snakker vi like gjerne om folkelig engasjement, dugnad, kulturarbeid, folkeopplysning, fellesskap og lignende, som frivillig arbeid. Begreper som frivillig sektor og frivillig arbeid er hentet fra forskning og utredninger utenfor Norden, helst i USA og Europa. Men de frivillige organisasjonene har ikke hatt samme status og rolle som samfunnsdeltakere og samfunnsbyggere i disse landene som i Norge. I tillegg til etablering av studietilbud med fokus på frivillig sektor er det derfor også behov for å utvikle et fagfelt med felles begrepsapparat med utgangspunkt i norske og nordiske frivillige organisasjoner og strukturer, og som kan gi gjenklang i folks beskrivelse og opplevelse av egen frivillig innsats. Utredningen konkluderer med følgende anbefalinger til FRISAM for videre arbeid: Det anbefales at FRISAM sentralt tar kontakt med Høgskulen i Volda med tanke på et utdanningssamarbeid for frivillig sektor i løpet av studieåret 2003-2004. Målsettingen med denne kontakten er i første omgang en tilrettelegging av relevante eksisterende deltids etter- og videreutdanningsTelemarksforsking- Notodden 6 tilbud innen ledelse, planlegging og forvaltningsfag for studenter fra frivillig sektor. Det anbefales at FRISAM sentralt, sammen med regionsnettverkene for frivillighetssentralene initierer et utdanningssamarbeid med Høgskulen i Volda, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Telemark med tanke på regionvis utvikling av nettbaserte deltidsmoduler tilpasset behov i frivillig sektor, der frivillighetssentralenes regionale nettverkskonferanser kan inngå som fellesarena for studiesamlinger. Det anbefales at FRISAM med basis i regional studieutvikling av deltidstilbud for frivillig sektor sammen med Høgskulen i Volda, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Telemark, tar initiativ til å utvikle et nasjonalt utdannings- og FoU-nettverk på området. Det anbefales at FRISAM tar kontakt med sine nordiske søsterorganisasjoner med tanke på felles satsing på et FoU-samarbeid med nordiske universitets- og høgskolemiljø for å få utviklet et felles nordisk fagområde om og for frivillig sektor i Norden. Det anbefales at FRISAM tar kontakt med Kommunenes Sentralforbund for å drøfte felles kompetansebehov i forhold til samhandling mellom lokal frivillig og offentlig sektor.ENGLISH SUMMARY: The present pilot project was commissioned by FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan – Voluntary associations’ cooperative organ), to investigate the need for formal education at tertiary level for the voluntary sector. The report has been written on the basis of Parliamentary Reports (Stortingsmeldinger) and formal investigations, available documents and reports on the theme, contacts with key communities and individuals, and a mapping of existing study opportunities on the national level. The need for competence development and further education in the voluntary sector has been presented to FRISAM both from its member organizations and in FRISAM’s contact forum, as well as from managers of day-to-day activities and board members of the Voluntary Centres (Frivillighetssentralene). At the same time, cross-speciality executive competence within and across public, voluntary and private sectors has been asked for in several documents and formal investigation papers by various government departments. The target group for possible new study offers will, as a point of departure, be member organizations and employees of FRISAM, and elected employee representatives connected with the Voluntary Centres. If new studies are developed, they will be relevant also for a broad spectrum of others, active within the voluntary sector. Through our work on the report, we have also discovered a need for giving key personnel in the public sector a study opportunity directed at challenges within the voluntary sector, among other things to achieve the stated aims of a series of public reports and investigations. In addition to the report’s aim of identifying possible needs for formalized education and clarifying the existence of relevant opportunities for study, the report also points out central thematic fields for such education. As for the further development work, we propose a close cooperation between selected University Colleges and FRISAM’s regional networks for the Voluntary Centres. The report also proposes a close cooperation between FRISAM and its sister organizations in the Nordic countries in cooperation with tertiary institutions of education, in order to develop a new specialist field connected to the voluntary sector. Voluntarism/volunteerism and voluntary sector are concepts without a long tradition in Norwegian language and public consciousness. In Norway we just as well talk about popular engagement, neighbourly assistance, cultural activities, popular enlightenment, community spirit, and similar concepts when discussing “voluntary work”. Concepts like “the voluntary sector” and “voluntary work” have been borrowed from research and reports from outside Scandinavia, particularly the US and Europe. But the voluntary organizations have not had the same status and role as social participants and society-builders in those nations. In addition to establishing a study opportunity focusing on the voluntary sector, it is therefore also necessary to develop a field of study with a shared set of concepts based on Norwegian and Nordic voluntary organizations and structures, that can also echo people’s own descriptions and experiences of their own voluntary efforts. The report concludes with the following recommendations: Telemarksforsking-Notodden 8 We recommend that FRISAM at the national level contact Volda University College (Høgskolen i Volda), with the aim of educational cooperation for the voluntary sector, in the course of the academic year 2003-2004. The aim of this is initially an adaptation of relevant existing part-time further/ higher educational programmes within leadership, planning and management subjects, for the benefit of students from the voluntary sector. We recommend that FRISAM at the national level, together with the regional networks for the Voluntary Centres, initiate an educational cooperation with the Colleges of Volda, Bodø, Lillehammer and Telemark with the aim of a regionally based development of web-based part-time modules, adapted to the needs of the voluntary sector, where the regional network conferences of the Voluntary Centres can serve as a common arena for on-campus study sessions. We recommend that FRISAM, on the basis of regional part-time study developments for the voluntary sector take an initiative to develop a national educational and R&D network, in cooperation with the Colleges of Volda, Bodø, Lillehammer and Telemark. We recommend that FRISAM contact its Nordic sister organizations to make a common effort towards R&D cooperation between Nordic tertiarylevel institutions, in order to develop a common Nordic specialty field about and for the voluntary sector in the Nordic countries. We recommend that FRISAM contact the National Association of Norwegian Municipalities (Kommunenes Sentralforbund) to discuss shared needs for increased competence in relation to the interaction between local voluntary and public sectors.Published versio

Riktigere medisinlister ved multidosepakking?

Beskriver en studie hvor hensikten var å undersøke samsvar mellom informasjon hos fastlege og hjemmetjeneste ved multidose kontra dosett.Bakgrunn: hjemmesykepleien i en bydel i Oslo ønsket å undersøke om kjøp av multidosepakkede legemidler til brukerne medførte en kvalitetsgevinst i forhold til manuell fylling av dosetter. Materiale og metode: vi inkluderte 20 brukere som fikk multidosepakkede legemidler, og henholdsvis 17 og 16 brukere fra to ulike distrikter hvor dosetter ble fylt manuelt. Vi registrerte uoverensstemmelser og mangler i legemiddelopplysninger for faste legemidler mellom medisinoversikt fra fastlege og hjemmesykepleien eller multidoseprodusenten. Resultat: de 53 pasientene fikk til sammen 324 faste medisiner. For totalt 23 % av alle legemidlene ble det funnet uoverensstemmelser, og dette omfattet 58 % av pasientene. I tillegg ble det funnet mangler for totalt 6 % av legemidlene. I distriktet hvor brukerne fikk utlevert multidosepakkede legemidler, ble det funnet uoverensstemmelser for 21 % av legemidlene, og i distriktene hvor dosettene ble fylt manuelt, ble det funnet uoverensstemmelser for henholdsvis 17 % og 33 % av legemidlene. Fortolkning: både ved multidosepakking av legemidler og manuell fylling av dosetter var det uakseptable avvik i legemiddelopplysninger for faste legemidler mellom medisinoversikt fra fastlege og hjemmetjenesten eller multidoseprodusenten. Det er viktig å avklare hvem som skal ha ansvaret for å ha en ajourført medisinliste for den enkelte pasient som hjemmesykepleien administrerer legemidler for