Forandring fryder? : en studie om endringsprosessen i et helseforetak

Masteroppgave i helseledelse (EMBA) - Universitetet i Nordland, 2012Temaet for denne oppgaven er endringsledelse og implementering av vedtak. Studien analyserer vanskeligheten med å gjennomføre strukturelle endringer vedtatt i styrene i Helse Nord og Helse Finnmark. Vi har basert oppgaven på en casestudie av vedtakene i de nevnte styrene og erfaringer fra sentrale aktører i lederposisjoner i Helse Finnmark. Målet med oppgaven er å belyse årsakssammenhenger hvorfor endring av ortopeditilbudet i Helse Finnmark har vært så vanskelig. Vi forsker på perioden 2003 til 2012. Hovedfunnet kan oppsummeres på følgende vis: Det vises en form for dekobling mellom flere elementer i styringssløyfa. Dette kan tolkes som om endringsprosessene er for svake, og at ledere i for liten grad synliggjør et behov for endring i organisasjonen. Hovedfunnet er sterkt påvirket av: Store utfordringer i prinsipal- agentrelasjonen der målene er ulik for de impliserte aktørene. Informasjonsasymmetri mellom partene er klart til stede, og informantene gjengir at dette kan misbrukes for egen vinnings skyld. Helse Finnmark er en profesjonsorganisasjon der mål- og atferdsstyring synes vanskelig å gjennomføre. Informantene gir uttrykk for at faggruppenes motstand har gjort implementeringen av vedtaket utfordrende. Kultur, tradisjon og en “vi har prøvd det før”- tankegang gjør samarbeid, ledelse og kommunikasjon til en utfordring. Vedtakene er vagt og uklart formulert, og informantene hevder dette gir rom for tolkning, og åpner for spill mellom prinsipaler og agenter. I tillegg synes det som om at de som skal implementere vedtaket er de som har vist sterkest motstand

Neuronal Autophagy: A Housekeeper or a Fighter in Neuronal Cell Survival?

Neurons have highly dynamic cellular processes for their proper functions such as cell growth, synaptic formation, or synaptic plasticity by regulating protein synthesis and degradation. Therefore, the quality control of proteins in neurons is essential for their physiology and pathology. Autophagy is a cellular degradation pathway by which cytosolic components are sequestered in autophagosomes and degraded upon their fusion with lysosomal components. Thus, the autophagic pathway may play important roles in neuronal cell survival and neuronal function under physiological condition and pathological conditions. Recent several findings suggest that the loss of basal autophagy or imbalance of autophagic flux leads to neurodegeneration. Autophagosomes accumulate abnormally in affected neurons of several neurodegenerative diseases such as Alzheimer's disease (AD), Huntington's disease (HD), Parkinson's disease (PD), or Frontotemporal dementia (FTD). Thus, the understanding how autophagy is associated with several neurological diseases would be the first step for new therapeutic intervention in neurological disorders. In this review, I will discuss the molecular mechanism of autophagy in neurons and autophagy-associated neurodegenerative diseases

Coordination of membrane events during autophagy by multiple class III PI3-kinase complexes

Autophagy or “self-eating” is a highly conserved pathway that enables cells to degrade pieces of themselves in autolysosomes to enable their survival in times of stress, including nutrient deprivation. The formation of these degradative compartments requires cytosolic proteins, some of which are autophagy specific, as well as intracellular organelles, such as the ER and Golgi, and the endosome–lysosome system. Here we discuss the cross talk between autophagy and intracellular compartments, highlighting recent exciting data about the role and regulation of the Vps34 class III phosphatidylinositol (PI) 3-kinase in autophagy

Discriminating Music,Speech and other Sounds and Language Identification

The tasks : discriminating music, speech and other sounds and language identification have a broad range of applications in todays multilingual multimedia community. Both tasks gave a lot of possibilities regarding methods and development tools which also brings some risk. The Language Identification(LID) problem ended up with two different approaches. One approach was discarded due to poor results in the pre-study while the other approach had some promising potential but did not deliver as hoped in the first place. On the other hand, the music, speech discrimination was solved with great accuracy using 3 simple time domain features and Support Vector Machines(SVM). Adding 'other sounds' to this discrimination problem did complicate the problem but the final solution delivered great results using the enormous BBC Sound Effects library as examples of non speech and music. Both tasks were tried being solved using Gaussian Mixture Models(GMM) because of it's known great ability to model arbitrary feature space segmentations. The tools used were Matlab together with a number of different toolboxes explained further in the text

Vokabularkunnskap hos barn med hørselstap

Bakgrunn, formål og problemstilling Språket er viktig for å kunne delta i samfunnet og for å kunne tilegne seg ny kunnskap (Tetzchner, 1993). Hørsel er en sentral del av hvordan barn tilegner seg talespråket. Lederberg, Schick og Spencer (2013) skriver at hørseltap gir barn utfordringer når det kommer til språkutviklingen, og flere studier peker på at vokabularkunnskapen til barn med hørselstap er svakere enn normalthørende barn. Et barn som har prelingval hørselshemming får ikke tilgang til auditive stimuli på samme måte som et barn med normal hørsel, og vil dermed ikke tilegne seg talespråket på samme måte (Wie, Falkenberg, Tvete, Bunne & Osnes, 2011). Flere studier dokumenterer at tidlig identifisering av hørselstapet sammen med intervensjon og optimal forsterkning ved hjelp av cochleaimplantasjon (CI) eller høreapparat (HA) fører til at barn med alvorlig hørselstap eller døvhet kan få en stor forbedring i språklige ferdigheter, selv om de ofte viser forsinkelse i språkferdigheter sammenlignet med barn med normal hørsel (Chilosi et al., 2013; Fulcher, Purcell, Baker & Munro, 2012). Med bakgrunn i dette er følgende problemstilling formulert: Hvilken kompetanse har barn med hørselstap på reseptivt og ekspressivt vokabular sammenlignet med barn med normal hørsel? Metode og materiale Egen undersøkelse er knyttet opp mot forskningsprosjektet Undersøkelse av taleoppfattelse, språkferdigheter og livskvalitet hos personer som har fått cochleaimplantat (CI) som barn . Forskningsprosjektet gjøres på oppdrag fra Helsedirektoratet i regi av Øre-Nese-Hals avdelingen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og i samarbeid med Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av en kvantitativ tilnærming og et deskriptivt design. Utvalget består av totalt 130 barn med en gjennomsnittsalder på 108.6 måneder. Barna er fordelt på tre grupper hvor 52 har normal hørsel (NH), 33 bruker bilateralt høreapparat (HA) og 45 bruker bilateralt cochleaimplantat (CI). Kartlegging av reseptivt og ekspressivt vokabular inkluderer henholdsvis resultater fra British Picture Vocabulary Scale second edition (BPVS II) og deltesten Ekspressivt ordforråd fra Clinical Evaluation of Language Fundamentals fourth edition (CELF 4). Analyse Dataene er behandlet ved hjelp av analyseprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Analysene som er benyttet er t-test for uavhengige utvalg, enveis variansanalyse (ANOVA) og Pearsons produkt-moment korrelasjon. Resultater og oppsummering Hovedtrekkene i analysene av reseptivt vokabular der jeg baserer meg på BPVS II, er at barn med hørselstap oppnår lavere skårer enn barn med normal hørsel. Analysene viser at det er en signifikant forskjell mellom gruppene. De viser også en signifikant forskjell mellom de to gruppene med hørselstap, barn som bruker høreapparat og barn som bruker cochleaimplantat. Barn som bruker høreapparat skårer signifikant bedre enn barn som bruker cochleaimplantat på reseptivt vokabular. Resultatene fra deltesten Ekspressivt ordforråd fra CELF 4 viser at barn med normal hørsel også her skårer signifikant bedre enn barn med hørseltap. Det er imidlertid ikke signifikant forskjell på de to gruppene med hørselstap. Videre ser man at det er en sammenheng mellom reseptivt og ekspressivt vokabular i alle gruppene. Disse korrelasjonene er signifikante for alle tre gruppene, men svakere hos gruppen med normalthørende barn og barn som bruker cochleaimplantat enn hos barn som bruker høreapparat

Læreren sin relasjon til elever som viser en innagerende atferd. En kvantitativ intervjustudie om hva lærere legger vekt på i sin relasjon til elever på barne- og mellomtrinnet som viser en innagerende atferd

Denne kvalitative studien retter søkelyset mot læreren sin relasjon til elever som viser en innagerende atferd i skolen. Problemstillingen er følgende: Hva legger lærere vekt på i sin relasjon til elever som viser en innagerende atferd i skolen? For å belyse problemstillingen har jeg intervjuet fire lærere som har erfaring med å undervise elever som viser en innagerende atferd på barne- og mellomtrinnet. Formålet med denne studien er å få innsikt i lærere sin forståelse, opplevelser og refleksjoner omkring innagerende elevatferd og hva de anser som sentralt i relasjon til disse elevene. Med bakgrunn i analyse og tolkning av studiens data kom jeg frem fire kategorier som er sentrale for å belyse min problemstilling. De fire kategoriene er: Innagerende atferd- lærernes forståelse av innagerende elevatferd, å se eleven, å anerkjenne eleven, å skape trygghet og forutsigbarhet for eleven. Den første kategorien tar utgangspunkt i lærernes forståelse av innagerende atferd elevatferd. Lærerne gav utrykk for at de har kunnskap om innagerende atferd, og hva som kjennetegner disse elevene. Studiens funn viste at innagerende elever kan oppleves som stille, tilbaketrukne, engstelig og de krever lite fra læreren av oppmerksomhet i skolen. De ulike perspektivene kan knyttes til stille atferd, innadvendthet og sjenanse. Funn i denne studien viste at lærerne overordnet sett er oppmerksomme på elever med innagerende atferd og at de har et stort fokus på at elevene skal oppleve å bli sett av læreren. De tre neste kategoriene omhandler hva lærerne vektla i sin relasjon til elever som viser innagerende atferd. Den første kategorien: å se elevene bygger på lærernes ønske om å gi elever med innagerende atferd opplevelsen av å bli sett, og at læreren bryr seg om eleven. Funn i studien viste at samtlige av lærerne har en etablert rutine med å hilse på alle elevene, hver morgenen. Igjennom skoledagen tar de seg tid til å oppsøke og prate jevnlig med eleven, og at godt samarbeid mellom lærer og hjem er viktig for at elevene skal føle seg sett og forstått av læreren utrykte lærerne. Den andre kategorien å anerkjenne eleven ble utledet med bakgrunn i lærernes ønske om å anerkjenne elevene for den de er, og at de var opptatt av å formidle aksept, verdsetting og forståelse for eleven. Den siste kategorien å skape trygghet og forutsigbarhet var noe lærerne mente var avgjørende for generelle læring og totale trivsel i skolen. Lærerne vektla å bygge tillitsrelasjoner til enkelteleven. En god struktur og organisering med faste rutiner, klare regler og forventninger til elevene ble blant annet belyst som sentrale elementer for å skape trygghet og forutsigbarhet for elever med innagerende atferd. Positive lærer-elev relasjoner til enkeltelever var også sentralt for å skape trygge og gode relasjoner til medelever

«DEN INKLUDERENDE SKOLEN» : Om læreres intensjoner og forutsetninger for å utvikle et psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring

«Den inkluderende skolen» er en masteroppgave i psykososialt arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Lillehammer. Bakgrunnen for studien er Grunnskolens lov om opplæring (Opplæringsloven) og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) sin vektlegging av å skape et psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Forskning og nasjonale utredninger understreker manglende systematikk i arbeidet ved enkelte skoler, og det pekes på at skolene er for lite bevisst sin innsats. Studien søker en forklaring på dette ved å se nærmere på intensjonene lærerne har omkring arbeidet i lys av de forutsetninger som skal til for å kunne lykkes. Det empiriske materialet bygger på et gruppeintervju og et individuelt intervju ved en barneskole. Resultatene tolkes og analyseres i lys av systemteoretiske perspektiver. Analysen samles under fire hovedkategorier: Lovverk og styringsdokumenter, relasjonsorientert klasseledelse, skoleomfattende innsats og tverrfaglig samarbeid. Studien peker på ulike forutsetninger som skal til for at lærerne kan lykkes med sine intensjoner om å skape et godt skolemiljø. Studien viser at det er store variasjoner i lærernes tilnærming til arbeidet med det psykososiale miljøet. Det er store variasjoner i hvor mye tid de ulike lærerne har avsatt til det daglige arbeidet og hvor proaktiv innsatsen er. De presiserer at arbeidet ikke er systematisk nok fordi innsatsen er så tilfeldig. Dette oppfyller ikke kravet om et aktivt og systematisk arbeid og indikerer manglende internkontroll. Studien antyder ulik forståelse for lovverk og læreplaner. Den viser et behov for tydeligere læreplansammenheng og mindre faglig press for å kunne løse tidsmessige utfordringer og gjøre nødvendige psykososiale prioriteringer i arbeidet med elevene. Lærerne peker på nødvendige organisatoriske tilrettelegginger for at de i større grad skal kunne arbeide proaktivt med sine intensjoner om å styrke relasjoner og heve elevenes sosiale ferdigheter. De presiserer at en skoleomfattende innsats er nødvendig, og understreker ledelsens ansvar om å igangsette et kontinuerlig utviklingsarbeid. Lærerne uttrykker et behov for økt kompetanse til arbeidet, spesielt i forhold til elever med psykiske vansker og atferdsproblemer. Studien antyder også behovet for økt kunnskap om det tverrfaglige hjelpeapparatet. En mer tilgjengelig skolehelsetjeneste etterlyses av lærerne, hvilket inkluderer mer tid til samarbeid, veiledning og støtte til det forebyggende arbeidet. Konklusjonen er at kunnskapsbygging gjennom en skoleomfattende innsats er nødvendig for at alle elever skal sikres retten til et miljø som fremmer både helse, trivsel og læring