Envy, self-esteem, and distributive justice

Most agree that envy, or at least the malicious kind(s), should not have any role in the moral justification of distributive arrangements. This paper defends a contrary position. It argues that at the very least John Rawls, Axel Honneth and others that care about the social bases of self-esteem have good reasons to care about the levels of envy that different distributive principles reliably generate. The basic argument is that (1) envy involves a particular kind of harm to self-esteem such that excluding envy-avoidance from the more general commitment to protect self-esteem requires a justification. (2) There are no strong reasons for this exclusion. I discuss three objections to the second premise: that envy is irrational, that it is unfair to prevent and compensate for it, and that envy-avoidance is unreasonable due to the vicious or antisocial nature of envy. The response is that envy can be rational with respect to opportunities for attaining social esteem; that it is not unfair to prevent or compensate for envy that is reasonably unavoidable and relatively burdensome; and the kind of envy-avoidance I defend does not appear unreasonable if distinguished from a form of preference-satisfaction

On the place of self-respect and self-esteem in the justification of a theory of social justice

This dissertation discusses the place of self-respect, self-esteem, and related self-attitudes in the justification of a theory of distributive justice. It is broadly agreed that self-respect/self-esteem is a highly important good, and that it relies on a supportive social environment. Different authors within different traditions have taken up this idea to ground a wide variety of principles, policies, and ideals of social justice by arguing that these support the self-respect/self-esteem of the citizenry. The dissertation discusses this line of reasoning and argues two overall points, one negative and one positive. (1) Negatively, it is argued that several standard types of self-respect based arguments for distributive principles are problematic. For the two standard versions of the self-respect argument for the liberty principle fail. And considerations of self-respect do not offer meaningful guidance to the choice of basic principles within John Rawls’s widely influential framework of an original position, notwithstanding Rawls’s insistence to the contrary. (2) Positively, it is argued that considerations of self-respect and related self-attitudes still have an important role in the justification of distributive principles and policies, and that such considerations encompass more than what is commonly argued (at least in detail) or readily admitted. For we can give a similar and more modest version of the argument for the liberty principle based on a self-attitude I call “a sense of competence”. And at the very least Rawls, Axel Honneth and others that care about the social bases of self-esteem have good reasons to care about the levels of envy (which involves a diminished sense of self-worth) that different distributive principles and policies reliably generate

Agrárpiaci Információk 2015. július

Az AKI Agrárpiaci Információk című, havi megjelenési gyakoriságú kiadványának elsődleges célja a kisebb üzemméretű mezőgazdasági termelők ellátása a gazdálkodásukhoz szükséges aktuális információkkal. Ezen információk körébe tartozik a fontosabb mezőgazdasági termékek és a mezőgazdasági inputok piaci helyzetének alakulása. Emellett árinformációk, külkereskedelmi és egyéb agrárstatisztikai adatok és ahhoz kapcsoló elemzések is közlésre kerülnek a kiadványban

Self-Respect and the Importance of Basic Liberties

This article discusses the self-respect argument for basic liberties, which is that self-respect is an important good, best supported by basic liberties, and that this yields a reason for the traditional liberty principle. I concentrate on versions of it that contend that self-respect is best supported by basic liberties for reasons related to the recognition that such liberties convey. I first discuss the two standard approaches loosely associated with John Rawls and Axel Honneth. Here self-respect pertains to traits and conduct (Rawls) or to one’s personhood (Honneth). It is argued that these approaches fail to show why self-respect is better supported by the liberty principle than certain alternatives worth taking seriously – unless (in the case of personhood self-respect) self-respect is construed in such a narrow way that it is not a condition for autonomy or welfare in any plausible sense. I then identify a self-attitude that I call “a sense of competence”, which at least shows that the liberty principle is more important to autonomy than what we might otherwise have reasons to believe

Sex-steroids and social network in relation to Staphylococcus aureus nasal carriage

Staphylococcus aureus (S. aureus) is a human pathogen that can colonize skin and mucosa. Nasal carriage is associated with increased risk of autoinfection and transmission and it is therefore important to identify possible targets for prevention of carriage. Sex and age are the most important risk factors for S. aureus carriage, and hypotheses about sex-steroids as major host determinants have therefore emerged. We investigated if hormonal contraceptives and endogenous sex-steroids were associated with S. aureus carriage. We studied the transmission of S. aureus carriage in social networks and examined if known host risk factors for carriage were associated with social contact, indicating potential confounding or indirect transmission. We used data from the cross-sectional health surveys Fit Futures 1&2 and the sixth Tromsø Study. Females taking combination hormonal contraceptives (containing both estrogen and progestin) had doubled odds of nasal carriage compared to non-users. Users of progestin-only contraceptives had half the odds of nasal carriage compared to non-users. An increase in endogenous testosterone in women gave reduced odds of S. aureus nasal carriage. We found similar associations in adult men, but data were inconclusive. We demonstrate transmission of S. aureus and specific S. aureus genotypes in a social network of youths. We found higher risk of transmission with female friendships, while male friendships had no influence on transmission, although men were more frequent carriers. Use of alcohol more than twice a month, normal BMI, and moderate/high physical activity were associated with transmission. The results suggest that both exogenous and endogenous sex-steroid exposures are relevant in carriage of S. aureus. We show for the first time that the male predominance in carriage is determined by sex-specific predisposing host characteristics as S. aureus social transmission is less frequent than in females. We need more prospective studies to clarify causal relationships and targets for prevention.Gule stafylokokker er en viktig årsak til alvorlige infeksjoner hos mennesker. Bærere av gule stafylokokker har økt risiko for infeksjon og smitte. Det er derfor avgjørende å øke kunnskapen om bærerskap for å kunne identifisere mulige strategier for forebygging av infeksjon og smitte. Fra tidligere studier vet vi at kjønn og alder er bestemmende for bærerskap. Dette har fremmet hypoteser om at kjønnshormoner kan være viktige determinanter. Vi undersøkte om hormonell prevensjon og nivå av kroppens egne kjønnshormoner har betydning for bærerskap av gule stafylokokker. Vi studerte også spredning av bakterien i sosiale nettverk og undersøkte om kjente risikofaktorer for bærerskap var assosiert med sosial kontakt. Vi brukte data fra tverrsnittstudiene Fit Futures 1&2 og den sjette Tromsøundersøkelsen. Resultatene viser at bruk av hormonell prevensjon som inneholder østrogen og progestin, ga dobbel odds for bærerskap sammenlignet med ikke-bruk. Bruk av hormonell prevensjon som bare inneholdt progestin halverte oddsen sammenlignet med ikke-bruk. Høyere nivå av serum testosteron hos voksne kvinner ga redusert odds for bærerskap. Vi fant også lignende assosiasjoner hos menn, men dataene var inkonklusive. Analysene våre viser at bærerskap av gule stafylokokker og spesifikke genotyper smitter i sosiale nettverk blant ungdom. Det var høyere risiko for smitte hos kvinner, mens mannlig kjønn ikke påvirket smitten selv om prevalensen var høyre hos menn. Bruk av alkohol mer enn to ganger i måneden, normal BMI og moderat/høy fysisk aktivitet var assosiert med høyere risiko for overføring av bakterien. Resultatene tyder på at kjønnshormoner er svært relevant når det kommer til bærerskap av gule stafylokokker. Vi viser at sosial kontakt er viktigere for spredning av gule stafylokokker innad blant kvinner enn blant menn. Den høyere forekomsten av bærerskap hos menn er derfor i stor grad uttrykk for iboende vertsfaktorer. Vi trenger flere prospektive studier for å avklare årsakssammenhenger og mål for forebygging

Koding av infeksjonsdiagnoser, forekomst og risikofaktorer for urinveisinfeksjon, korioamnionitt, barselfeber og sårinfeksjoner.

Innledning. Formålet med oppgaven var å vurdere feilkoding av infeksjonsdiagnoser, forekomst av urinveisinfeksjoner, korioamnionitt, barselfeber og sårinfeksjon, samt risikofaktorer for disse infeksjonene hos gravide og/eller fødende kvinner ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø. Materiale og metode. Opplysninger ble registrert retrospektivt fra det elektroniske journalsystemet DIPS blant 280 gravide og fødende som ble behandlet ved Føde/barselavdelingen ved UNN, Tromsø i perioden 1.1.2014 til 31.12.2019. Diagnosekoder ble rekodet hvis de ikke var i overensstemmelse med kliniske opplysninger i pasientjournalene. Vi undersøkte om alder, fedme, paritet og etnisitet var assosiert med infeksjonene. Resultater. Totalt 78 av 247 (31,6 %) infeksjonsdiagnoser ble rekodet. Det var 24 som fikk kortvarig antibiotikaprofylakse uten at de hadde infeksjon, som hadde blitt kodet med infeksjonsdiagnose, og 32 hadde fått N-diagnoser som ikke skal brukes under svangerskap, fødsel og barseltid. Av 247 infeksjoner var 66 (26,7 %) cystitt under svangerskapet, 31 (12,5 %) urinveisinfeksjon etter forløsning, 37 (14,9 %) korioamnionitt, 70 (28,3 %) barselfeber og 22 (8,9 %) infeksjon i sår etter obstetrisk inngrep. Kvinner med alder ≥ 30 år kontra 30 kg/cm2 hadde oftere barselfeber (32,7 % kontra 20,0 %). Førstegangsfødende hadde oftere cystitt under svangerskapet (36,6 % kontra 22,4 %), korioamnionitt (24,4 % kontra 10,6 %), men sjeldnere barselfeber (9,8 % kontra 38,5 %) enn flergangsfødende. Kvinner med ikke-europeisk etnisitet hadde sjeldnere barselfeber enn kvinner med europeisk etnisitet (15,6 % kontra 31,8 %). Konklusjon. Den medisinske kodingen bør forbedres ved å gi bedre opplæring av leger. Urinveisinfeksjoner utgjorde nesten halvparten av alle infeksjonene blant gravide og fødende, og aller vanligst var cystitt under svangerskapet. Både alder, BMI, paritet og etnisitet var assosiert med økt forekomst av utvalgte infeksjoner

The level of specialist assessment of adult asthma is influenced by patient age

SummaryBackgroundLate onset asthma is associated with more severe disease and higher morbidity than in younger asthma patients. This may in part relate to under recognition of asthma in older adults, but evidence on the impact of patient age on diagnostic assessment of asthma in a specialist setting is sparse.AimTo examine the impact of patient age on the type and proportion of diagnostic tests performed in patients undergoing specialist assessment for asthma.MethodsData from a clinical population consisting of all patients consecutively referred over a 12 months period to a specialist clinic for assessment of asthma were analysed.ResultsA total of 224 patients with asthma or suspected asthma were referred during the 12 month period; 86 adults aged <35 years, 95 aged 35–55 years and 43 aged >55 years. Symptom characteristics were similar, but adults >35 years had a lower lung function than younger adults, and were more frequently smokers. However, a regression analysis showed that older age was associated with a lower likelihood of diagnostic assessment with a reversibility test, a bronchial challenge test, or measurement of exhaled NO, independently of a known diagnosis of asthma, smoking habits and lung function at referral.ConclusionA lower level of diagnostic assessment was observed already after the age of 35 years, indicating a risk for under diagnosis of asthma at an earlier patient age than previously thought

Sykehjemspasienter og underernæring

Studentarbeid i sykepleie (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 200

Mikroplast i utvalgt sjømat og andre marine produkter i Norge

I det seneste tiåret har det menneskeskapte plastmaterialet til stadighet blitt trukket frem som den største og raskest voksende miljøutfordringen verden står ovenfor. Undersøkelser har vist at mikroplasten er utbredt i alle havnivåer fra bunn til havoverflate i alle verdenshavene. På bakgrunn av alle rapporter og publikasjoner om plast i havet har det vokst frem bekymringer for at mennesker skal få i seg plasten gjennom konsum av sjømat. I forbindelse med dette har det også vært mye fokus på tilsetningsstoffene i plasten, samt plastens evne til å absorbere miljøgifter og tungmetaller. Formålet med denne oppgaven var å undersøke innholdet av større mikroplastbiter i utvalgt norsk sjømat og andre marine produkter. Produktene analysert var ekstrudert fôr til laks, hermetiske sardiner, muskel av oppdrettet laks, fiskemel av sildeavskjær og hermetiske blåskjell. Det ble benyttet 10 % KOH ved 60°C i 24 timer for fordøyelse av det organiske materialet i prøvene. For å separere plast fra tyngre partikler ble det benyttet tetthetssentrifugering med 4,4 M NaI (1,5 g/ml) som sentrifugeringsmedium. Alle filtrene ble undersøkt i mikroskop. Resultatene viste at mikroplast fantes i alle prøvene som ble fordøyd. Både etter fordøyelse med tilsatt plast og uten tilsatt mikroplast. Det ble også påvist mikroplast i fordøyde kontrollprøver der prosedyren ble gjennomført uten tilsatt organisk materiale. Det høye antallet partikler i kontrollprøvene tyder på at det er betydelige mengder av slik plast i luften eller i omgivelsene ellers. For prøver uten tilsatt plast ble det funnet at gjennomsnittstallene for antall partikler i alle prøvene foruten prøver av laksefilet, var lavere enn gjennomsnittstallene for antall partikler i de korresponderende kontrollprøvene. Dette dokumenterer nødvendigheten av å inkludere kontrollprøver som går gjennom samme prosedyre som de biologiske prøvene ved slike studier. Resultatet viser at laboratoriefasilitetene for undersøkelse av mikroplast i biologisk materiale bør være skreddersydd for dette og ikke anvendes til andre aktiviteter. I ettertid er det klart at færre biologiske materialer og flere paralleller burde ha vært undersøkt i masteroppgaven