“[We’re on the right track, baby], we were born that way!” Exploring sports participation in Norway

This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in Sport, Education and Society on 25/02/2013, available online: doi: 10.1080/13573322.2013.769947Based on quantitative data from the Norwegian Statistisk Sentralbyrå (Statistics Norway) study of Mosjon, Friluftsliv og Kulturaktiviteter, this paper explores trends in Norwegians' participation in sports, with a focus on young people. Norway boasts particularly high levels of sports participation as well as sports club membership and young Norwegians are the quintessential sporting omnivores. Among other things, the Statistics Norway study reveals substantial increases in participation (among young people and females especially) during the period 1997–2007, a shift in the peak of participation to the late teenage years, a relatively high level of lifelong participants, a re-bound effect in the post-child rearing years and a growth in lifestyle sports. Young Norwegians grow up in a socio-economic context of relative equality between the sexes and high standards of living. An abundance of natural and artificial outdoor and indoor sporting facilities alongside a well-established voluntary sports club sector and an elementary school system that emphasizes physical exercise and recreation, as well as high levels of parental involvement, add to the favourable socio-economic conditions to create seemingly optimal circumstances for sports participation. All these reinforce the sporting and physical recreation cultures deeply embedded in Norwegian society and embodied by the very many middle-class parents in a country which, for the time being at least, remains relatively young in demographic terms. In terms of lessons to be learned for policy towards sports and physical education beyond Norway, there may be grounds for some optimism around parental involvement in children's sport as well as the potential appeal of lifestyle sports. That said, it is likely to be the greater socio-economic equalities in Scandinavian countries such as Norway that make them unrealistic benchmarks for sports participation elsewhere

The Jevnaker Survey September/October 1987

På oppdrag fra Televerkets forskningsinstitutt utførte Statistisk sentralbyrå i 1983, 1985 og 1987 intervjuundersøkelser om Jevnaker-befolkningens mediebruk. Bakgrunnen var at Televerket utnevnte Jevnaker kommune til forsøksområde for ny kabelteknologi og nye informasjons- og teletjenester. Formålet var å kartlegge Jevnaker-befolkningens interesse for kabelnettets tjenester, og å samle opplysninger om befolkningens mediebruk og fritidsvaner

The National Broadcasting System's User Survey - Ocober 1987

Datasettet er hentet fra 'Undersøkelse om radiolytting og fjernsynsseing - september 1987', utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) etter oppdrag fra Norsk Rikskringkasting (NRK). Undersøkelsen i juni 1987 inngikk som en del av SSBs lytter- og seerundersøkelser for NRK. Fra 1967 til 1977 gjennomførte SSB årlige generelle radio- og fjernsynsundersøkelser for NRK. I perioden 1978 til 1985 ble det utført flere spesialundersøkelser, undersøkelser av generell karakter ble bare gjennomført i 1980 og 1983. Fra 1985 tok man i bruk et nytt opplegg med 3 generelle undersøkelser pr. år. Grunnen til denne endringen var den nye mediasituasjonen på 1980-tallet, med muligheter for å velge blant stadig flere kanaler i både radio og fjernsyn. De viktigste formålene med det nye undersøkelsesopplegget var å skaffe data om: - Endringer i lytter- og seermønsteret over tid - Variasjoner i lytter- og seermønsteret i ulike sesonger - Bruk og valg av ulike kanaler og programtilbud i radio og fjernsyn - Hvordan folk hører radio og ser på fjernsyn - Tilgang til radio- og fjernsynsapparat og utstyr som brukes i tilknytning til radio og fjernsynsapparat. I tilleg til dette ønsket NRK også å stille spørsmål om folks meninger om forskjellige sider ved programvirksomheten i NRK og om spesielle enkeltprogrammer eller programtyper. Hensikten var å få til undersøkelser som kunne gi grunnlag for NRKs arbeid med å lage et programtilbud som lytterne og seerne kunne være tjent med, og som kunne bidra til å belyse den plassen som radio og fjernsyn har i folks tilværelse. Undersøkelsen inneholder også spørsmål om hvor interessert respondentene var i ulike typer informasjon, og hvor fornøyd respondentene var med massemedienes dekning av ulike emner. Det ble gjennomført tre generelle undersøkelser i 1987, i februar, juni og september/oktober. Denne filen inneholder data fra september-undersøkelsen. Det er trukket et bruttoutvalg på ca. 1500 IO. Disse er intervjuet i 7 puljer, om lytter- og seervaner hhvis iforgårs og igår. Nettoutvalget ble 1178 IO Ved kartlegging av tidsbruk er døgnet delt opp i faste 10-minutters tidsintervaller. Det ble så registrert aktivitet pr tidsenhet, enten hørte men på radio, så på TV, eller gjorde andre ting. Der medfører at de to dagene kan "legges opp på hverandre", for å studere tidsbruken kan en la en IO være representert med 2 dager. I datasettet er derfor hver person tatt med to ganger, slik at antall enheter (dager)altså er dobbelt så høyt som antallet svarpersoner. Dette er gjort for å få med IOs svar for begge programdagene i samme variabel. Dette betyr at f.eks. variabelen 'v162 Hørte på radio 06.05 - KANALKODE' inneholder informasjon om hva IO hørte på radio kl. 06.05 for begge dagene, både gårsdagen og i forgårs

Income- and Property Survey 1976

Statistisk sentralbyrå gjennomførte omfattende Inntekts- og formuesundersøkelser i 1958, 1962, 1967, 1970, 1973, 1976, 1979 og 1982. Fra 1984 gikk SSB over til et system med årlige undersøkelser, endringen gikk hovedsakelig på utvalgsstørrelsen og utvalgsproblematikk og i liten grad på hvilken informasjon som samles inn. Informasjonen er stort sett bestemt av hva som er tilgjengelig i offentlige ligningsdata. Inntekts- og formuesundersøkelsene er ikke å betrakte som en ordinær utvalgsundersøkelse, de baseres på et utvalg som trekkes fra skatteetatens registre. Dette medfører at utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregisteret, og det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i løpet av året vil være med uansett fødselsdato og det samme gjelder for personer som døde i løpet av året Formålet med Inntekts- og formuesundersøkelsene har vært å belyse inntektsforholdene for hele befolkningen og for forskjellige grupper. Et hovedpoeng er å lage statistikk om kosthushold, dvs. husholdninger som bor og spiser sammen og å skaffe en oversikt over fordelingen av personer og hushold etter inntektsstørrelse, sosioøkonomisk gruppering, husholdningstype, geografi, etc. Et annet hovedpoeng er å samle inntekts- og formuesdata som bakgrunn for Levekårs- og Forbruksundersøkelser. I årene etter 1992 kom i tillegg at det hadde blitt gjennomført en reform av skattesystemet, det ble derfor viktig å samle informasjon for å studere virkningene av reformen, også for selvstendig næringsdrivende, og det ble integrert en større undersøkelse om slike forhold spesielt. Det samles informasjon om alle former for inntekt, formue, skattefradrag, disponibel inntekt for enkeltpersoner og husholdninger. Noe informasjon kobles til fra andre registre, det omfatter bl.a.sivilstatus og familiesammensetning, mens opplysninger om husholdssammensetning er skaffet gjennom intervju. Familie er et snevrere begrep enn husholdning, en familie kan bestå av enslige, ugift far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot omfatter alle personer som bor og spiser sammen og kan derfor bestå av flere familier. Erfaring viser likevel at ca. 90% av alle hushold bare består av en familie. (Se Notater 98/11 SSB 1998:Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995) Skattefrie inntekter, som f.eks. ytelser av utpreget sosial karakter, gaver og gevinster faller utenfor p.g.a.ligningsreglene. Regler for prosentligning av eiendom, verdifastsettelse av naturalytelser, privatuttak, nedskrivninger, etc skaper også en del problemer. I tillegg til den rene ligningsinformasjonen tas det vanligvis med informasjon om bl.a. utdanning, yrke og næring for enkeltpersoner, og for husholdet: sammensetning, type og hvem som er hovedinntektstaker. Det kobles bl.a. til data fra Utdanningsregisteret, Statens lånekasse for utdanning, Husbanken, Sosialdepartementet (sosialhjelp) og Rikstrygdeverket