Load and Source Orientated Approaches for Quantifying Nutrient Discharges and Losses to Surface Waters. May the methodologies of and synergies between the two approaches be improved?

Årsliste 2006Statens Forurensningstilsyn

Regional variations in diffuse nitrogen losses from agriculture in the Nordic and Baltic regions

International audienceThis paper describes nitrogen losses from, and the characteristics of, 35 selected catchments (12 to 2000 ha) in the Nordic and Baltic countries. Average annual losses of N in 1994?1997 ranged from 5 to 75 kg ha-1, generally highest and characterised by significant within-country and interannual variations, in Norway and the lowest losses were observed in the Baltic countries. An important finding of the study is that the average nutrient losses varied greatly among the studied catchments. The main explanations for this variability were water runoff, fertiliser use (especially the amount of manure), soil type and erosion (including stream bank erosion). However, there were several exceptions, and it was difficult to find general relationships between the individual factors. For example, there was poor correlation between nitrogen losses and surpluses. Therefore, the results suggest that the observed variability in N losses cannot have been due solely to differences in farm management practices, although the studied catchments do include a wide range of nutrient application levels, animal densities and other relevant elements. There is considerable spatial variation in the physical properties (soil, climate, hydrology, and topography) and the agricultural management of the basins, and the interaction between and relative effects of these factors has an important impact on erosion and nutrient losses. In particular, hydrological processes may have a marked effect on N losses measured in the catchment stream water. The results indicate that significant differences in hydrological pathways (e.g. the relationship between fast- and slow-flow processes) lead to major regional differences in N inputs to surface waters and therefore also in the response to changes in field management practices. Agricultural practices such as crop rotation systems, nutrient inputs and soil conservation measures obviously play a significant role in the site-specific effects, although they cannot explain the large regional differences observed in this study. The interactions between agricultural practices and basic catchment characteristics, including hydrological processes, determine the final losses of nitrogen to surface waters, hence it is necessary to understand these interactions to manage diffuse losses of agricultural nutrients efficiently. Keywords: agriculture, catchments, diffuse sources, nitrogen, losses, Baltic, Nordi

Elvetilførselsprogrammet (RID) - 20 års overvåking av tilførsler til norske kystområder (1990-2009). Datarapport 2 – Tilførsler til havområdene

Elvetilførselsprogrammet (RID) har overvåket forurensingstilførsler til kysten siden 1990. Det måles på åtte tungmetaller, seks næringsstoff-fraksjoner, samt PCB, lindan, organisk karbon, suspenderte partikler, pH og ledningsevne. Tilførsler beregnes til hele norskekysten fordelt på de fire havområdene Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I 2009 ble det utført en omfattende gjennomgang av datasettet i RID slik at det nå er mer helhetlig og korrekt enn tidligere. Oppdaterte data finnes i databaser (bl.a. Vannmiljø og den europeiske RID-databasen). Det er laget en rapport som en oppdatert oversikt over resultatene fra 20 år med overvåking av forurensingstilførsler til norske kystområder (TA-2857/2011). I sammenheng med denne rapporten gis det også ut to datarapporter fra de 20 årene med overvåking: 1) Vannkjemi i RID-elvene (TA-2869) og 2) Tilførsler til havområdene (denne rapporten).Kli

Sustainable Phosphorus Loadings from Effective and Cost-Effective Phosphorus Management Around the Baltic Sea

Nutrient over-enrichment of the Baltic Sea, accompanied by intensified algal blooms and decreasing water clarity, has aroused widespread concern in the surrounding countries during the last four decades. This work has used a well-tested dynamic mass-balance model to investigate which decrease in total phosphorus loading would be required to meet the environmental goal to restore the trophic state in the Baltic Sea to pre-1960s levels. Furthermore, the extent to which various abatement options may decrease the phosphorus loading in a cost-effective manner has been studied. Upgrading urban sewage treatment in the catchment could, alone or in combination with banning phosphates in detergents, be sufficient to meet the set environmental goal, at an estimated annual basin-wide cost of 0.21–0.43 billion euro. Such a plan would potentially decrease the total phosphorus loading to the Baltic Sea with 6,650–10,200 tonnes per year

Tilførsler av partikler og fosfor til Storefjorden. Utredninger Vansjø 2006

Rapporten gjengir resultater av overvåking i 2006 av fire tilførselselver til Storefjorden, som er det østre av to hovedbassenger i Vansjø. Året 2006 var relativt nedbørrikt, og Hobølelva hadde den femte største vannføringen på 30 år. Elvene Hobøl, Svinna, Mørkelva og Veidalselva tilførte i 2006 tilsammen ca. 15500 tonn med partikler og ca. 30 tonn med totalfosfor. Hobølvassdraget tilfører de største bidragene, og har også høyest arealspesifikk transport

Elvetilførselsprogrammet (RID) - 20 års overvåking av tilførsler til norske kystområder (1990-2009). Datarapport 1 – vannkjemi i RID-elvene

Elvetilførselsprogrammet (RID) har overvåket forurensingstilførsler til kysten siden 1990. Det måles på åtte tungmetaller, seks næringsstoff-fraksjoner, samt PCB, lindan, organisk karbon, suspenderte partikler, pH og ledningsevne. Tilførsler beregnes til hele norskekysten fordelt på de fire havområdene Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I 2009 ble det utført en omfattende gjennomgang av datasettet i RID slik at det nå er mer helhetlig og korrekt enn tidligere. Oppdaterte data finnes i databaser (bl.a. Vannmiljø og den europeiske RID-databasen). Det er laget en rapport som en oppdatert oversikt over resultatene fra 20 år med overvåking av forurensingstilførsler til norske kystområder (TA-2857/2011). I sammenheng med denne rapporten gis det også ut to datarapporter fra de 20 årene med overvåking: 1) Vannkjemi i RID-elvene (denne rapporten) og 2) Tilførsler til havområdene (TA-2869/2011)