Sensing Archaeology in the North: The Use of Non-Destructive Geophysical and Remote Sensing Methods in Archaeology in Scandinavian and North Atlantic Territories

In August 2018, a group of experts working with terrestrial/marine geophysics and remote sensing methods to explore archaeological sites in Denmark, Finland, Norway, Scotland and Sweden gathered together for the first time at the Workshop ‘Sensing Archaeology in The North’. The goal was to exchange experiences, discuss challenges, and consider future directions for further developing these methods and strategies for their use in archaeology. After the event, this special journal issue was arranged to publish papers that are based on the workshop presentations, but also to incorporate work that is produced by other researchers in the field. This paper closes the special issue and further aims to provide current state-of-the-art for the methods represented by the workshop. Here, we introduce the aspects that inspired the organisation of the meeting, a summary of the 12 presentations and eight paper contributions, as well as a discussion about the main outcomes of the workshop roundtables, including the production of two searchable databases (online resources and equipment). We conclude with the position that the ‘North’, together with its unique cultural heritage and thriving research community, is at the forefront of good practice in the application and development of sensing methods in archaeological research and management. However, further method development is required, so we claim the support of funding bodies to back research efforts based on testing/experimental studies to: explore unknown survey environments and identify optimal survey conditions, as well as to monitor the preservation of archaeological remains, especially those that are at risk. It is demonstrated that remote sensing and geophysics not only have an important role in the safeguarding of archaeological sites from development and within prehistorical-historical research, but the methods can be especially useful in recording and monitoring the increased impact of climate change on sites in the North

Bygningsstein.rti

An RTI model of a side of a 13th century building stone from the Nidaros Cathedral in Trondheim, Norway. The stone contains graffiti, mainly crosses. To interact with the model it is necessary to download RTI Viewer from culturalheritageimaging.org

Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i små sidevassdrag til Gaula

Bergan, M.A. & Solem, Ø. 2018. Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport 1497. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging gjennomført på strekningen Gaulosen-Størenområdet i 2017. Videre er det gjort beregninger og anslag på tapt areal og redusert produksjonsevne i 24 sjøørretbekker på strekningen Gaulosen-Flå. Feltarbei-det ble gjennomført i perioden august-oktober 2017. Blant sidevassdragene er flere tidligere un-dersøkte områder inkludert for årlig overvåking av ungfisktetthet, samt at flere nye sidevassdrag er inkludert for problemkartlegging og avdekking av inngrep/belastninger det må rettes tiltak mot. Omfanget i 2017 var 39 stasjoner i 19 forskjellige små og mellomstore sidevassdrag til Gaula, fordelt på strekningen fra Gaulosen og forbi Støren. Samtidig ble strekninger problemkartlagt og befart for å avdekke risiko eller årsaker til bortfall av fisk. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å klassifisere økologisk tilstand med laksefisk som kvalitetselement, med angivelse av registrerte eller potensielle påvirkningsfaktorer som kan medvirke til redusert tilstand. Sjøørret dominerer med få unntak klart foran laks i de undersøkte vassdragene i 2017, noe som skyldes at fokus i overvåkingen er satt på sjøørretbekker. Det er varierende resultater og utvikling i ungfisktettheter for bekker der det er gjort tiltak, mens andre bekker har en klar negativ utvikling i ungfiskbestanden. Som tidligere år registreres nye, gamle, små og store inngrep og belast-ninger i mange vassdrag. Parallellt med ungfisktellinger og problemkartlegging er det gjort be-regninger og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i 25 tidligere eller nåværende sjøørretførende bekkesystemer på strekningen Gaulosen-Flå. Resultatene viser et direkte areal-tap av anadrom strekning på 68,7 %, som gjennom reduserte oppgangsforhold, vann- og habi-tatkvalitet øker til et samlet tap på 89,5 %. Årsakene er utelukkende menneskeskapte, og kan knyttes til en rekke spesifikke og samvirkende faktorer for hver enkelt bekkesystem. Landbruk utgjør den desidert største enkeltfaktoren gjennom bekkelukkinger, endringer i bekkeløpene og forurensning, samtidig som vei- og jernbanekrysninger og generell urbanisering også er rele-vante påvirkningsfaktorer. Det gjenstår i dag dermed kun 10,5 % av et opprinnelig produktivt, tilgjengelig areal for sjøørret i de undersøkte bekkesystemene, sammenlignet med en antatt na-turtilstand. Dette gjenværende arealet anslås å gi opphav til om lag 3 300 sjøørretsmolt, mot et opprinnelig produksjonspotensiale på nærmere 31 000. Summen av tapt areal og redusert produksjonsevne i tilløpsbekker til Gaula gir en reduksjon i størrelsen på sjøørretbestanden for hele Gaulavassdraget, gitt forutsetningen om at bekker er viktige habitater for sjøørret i laksedominerte vassdrag. Endringer i fiskebestander i dag sam-menlignet med naturtilstand er utgangspunktet for å benytte fisk som et kvalitetselement for å klassifisere en økologisk tilstand etter vannforskriften/vanndirektivet. Ved å benytte det prosent-vise tapet av areal og produksjonsevne (kart-/flyfotostudier og ungfiskdata) for alle vassdragene som parameter for å fastsette økologisk tilstand, etter allerede eksisterende tabeller/vurderings-systemer, er en samlet klassifisering av økologisk tilstand for de undersøkte vassdragene tilsva-rende grensenivået «Svært dårlig/dårlig» tilstand. Dette anses som en treffsikker tilstandsklassi-fisering, med en større presisjon enn hva ungfiskdata fra avgrensede områder i bekkene alene vil kunne gi. For en best mulig tiltaksrettet bestandsforvaltning anbefales det å bruke vår tilnær-ming til metodikk i arbeidet med små sjøørretførende vassdrag etter vannforskriften. Ungfisktel-lingene, problemkartleggingen og anslaget på tapt areal og produksjonsevne i Gaulavassdraget synliggjør store, konkrete behov for både små og mer omfattende tiltak i mange vassdrag i tiden framover. Dette må fokuseres sterkere enn tidligere på tiltakssiden, for å ha realistiske forvent-ninger om å nå fastsatte miljømål etter vannforskriften, samt for å ha mulighet til å bygge opp igjen en livskraftig og høstbar sjøørretbestand

Problemkartlegging og overvåking av små sidevassdrag til Gaula. Årsrapport 2016

Bergan, M.A. & Solem, Ø. 2017. Problemkartlegging og overvåking av sidevassdrag til Gaula, Årsrapport 2016.- NINA Rapport 1363. 47 s. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden august-oktober 2016. Blant sidevassdra-gene er flere tidligere undersøkte områder inkludert for årlig overvåking av ungfisktetthet, samt at flere nye sidevassdrag er inkludert for problemkartlegging og avdekking av inngrep/belast-ninger det må rettes tiltak mot. Omfanget i 2016 var 36 stasjoner i 17 forskjellige små og mel-lomstore sidevassdrag til Gaula, fordelt på strekningen Gaulosen opp til nedstrøms Eggafossen. Samtidig ble strekninger problemkartlagt og befart for å avdekke risiko eller årsaker til bortfall av fisk. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å klassifisere økologisk tilstand med laksefisk som kvalitetselement, og registrerte eller potensielle påvirkningsfaktorer som kan medvirke til redu-sert tilstand, er angitt. Sjøørret dominerer klart foran laks (med ett unntak) i de undersøkte vassdragene i 2016, noe som skyldes at fokus er lagt på sjøørretbekker i overvåkingen. Det er oppløftende resultater og god utvikling i ungfisktettheter for flere bekker der det er gjort tiltak, mens andre bekker har ne-gativ utvikling i ungfiskbestanden. Som tidligere år registreres nye, gamle, små og store inngrep og belastninger i mange vassdrag, og det er synliggjort store behov for tiltak i mange vassdrag i tiden framover.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Problemkartlegging og ungfiskovervåking i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2018

Bergan, M. A. & Solem, Ø. 2019. Problemkartlegging og ungfiskovervåking i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2018. NINA Rapport 1614. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging gjennomført på strekningen Gaulosen – Midtre Gauldal i 2018. Feltarbeidet for undersøkelsene ble gjennomført i perioden august-november 2018. Blant sidevassdragene er flere tidligere undersøkte stasjoner inkludert for årlig overvåking av ungfisktetthet, samt at flere nye sidevassdrag er inkludert for problemkartlegging. Omfanget i 2018 var 60 stasjoner eller avgrensede bekkeområder i 30 for-skjellige små vassdragsystemer/lokaliteter til Gaula. Samtidig ble strekninger problemkartlagt og befart for å avdekke risiko eller årsaker til bortfall av laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å klassifisere økologisk tilstand med laksefisk som kvalitetselement, og registrerte eller potensielle påvirkningsfaktorer som kan medvirke til redusert tilstand, er forsøkt angitt dersom mulig. (Sjø-)ørret dominerer uten unntak foran laks i de undersøkte vassdragene i 2018, noe som skyldes at fokus er lagt på sjøørretbekker i overvåkingen. Det er varierende resultater og mindre positiv utvikling i ungfisktettheter for enkelte bekker der det er gjort tiltak, mens andre bekker (både tiltaksbekker og øvrige) har en mer positiv trend i utviklingen av ungfiskbestanden. Som tidligere år avdekkes og registreres nye, gamle, små og store inngrep og belastninger i mange viktige sjøørretvassdrag. Ungfisktellingene og problemkartleggingen i sidebekker til Gaula synliggjør store, konkrete be-hov for både små (utlegging av gytesubstrat) og mer omfattende tiltak (restaurering, gjenåpning og etablering av frie vandringsveier), i mange vassdrag i tiden framover. Etter hvert som nye vassdrag oppdages, inkluderes og problemkartlegges i undersøkelsene, avdekkes ytterligere inngrep, endringer og påvirkninger. Det må nå gis større fokus enn tidligere på tiltakssiden, for å ha realistiske forventninger om å nå fastsatte miljømål etter vannforskriften, samt for å ha mulighet til å bygge opp igjen en livskraftig og høstbar sjøørretbestand i Gaulavassdraget. Dette arbeidet starter i tilløpsbekkene, som er nøkkelområdene for sjøørreten i Gaula

Bygningsstein.jpg

109 pictures taken of a 13th century building stone from the Nidaros Cathedral in Trondheim, Norway. The images were used as basis for photogrammetry models made with Agisoft's PhotoScan Professional and Capturing Reality's RealityCapture

Gravplakett.rti

An RTI model of a 19th century grave plaque found at an excavation at the Nidaros Cathedral in 2001.The model may be interacted with by downloading RTI Viewer from culturalheritageimaging.or

Ungfiskovervåking, problemkartlegging og oppfølging av tiltak i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2021

Bergan, M. A. & Solem, Ø. 2022. Ungfiskovervåking, problemkartlegging og oppfølging av tiltak i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2021. NINA Rapport 2109. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger, problemkartlegging og tiltaksoppfølging i tilløpsbekker til Gaula på strekningen Gaulosen – Midtre Gauldal i perioden august - september 2021. Arbeidet omfattet 49 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 19 forskjellige bekker og små vassdragssystemer med avrenning til Gaula. Samtidig ble også bekkestrekninger utover stasjonene undersøkt kvalitativt, problemkartlagt og/eller befart for å avdekke risiko eller årsaker til mangel på ungfisk av laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å gjøre en økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som kvalitetselement. Potensielle påvirkningsfaktorer som kan medvirke til redusert tilstand er oppgitt hvis mulig. En økologisk tilstandsvurdering knyttet til forventningsverdier til samlet ungfisktetthet er utført ved bruk av et eksisterende forslag. Forventningsverdiene til ungfisktetthet i forslaget synes å være satt for lave i mange sidevassdrag til Gaula. Dette gjelder først og fremst ungfisktettheten som bestemmer innslagspunktet for miljømålet minimum «God» økologisk tilstand, og forventningene til bekkens produksjonsevne ved en naturtilstand eller lite berørt tilstand («Svært god»). Dette synliggjøres godt i bekker og bekkestrekninger med god vannkvalitet, uten inngrep, endringer eller andre fysisk/tekniske belastninger. Videre kommer dette også klart fram i vassdrag der vellykkede tiltak nylig er gjennomført, der man har fått tilbake en mer naturlig, opprinnelig produksjonsevne etter tiltak. Ukritisk bruk av det eksisterende vurderingssystemet kan derfor føre til at man feilvurderer og friskmelder bekker med vesentlig redusert ungfiskproduksjon og fiskebestand, samtidig som det avdekkes store menneskeskapte belastninger og tiltaksbehov i de samme bekkene. (Sjø-)ørret dominerer uten unntak foran laks i de undersøkte vassdragene i 2021, noe som skyldes at fokuset er rettet mot små, typiske sjøørretbekker i Gaula. Det er varierende resultater og mindre positiv utvikling i ungfisktettheter for enkelte bekker, mens andre bekker (både tiltaksbekker og andre) viser en positiv trend i utviklingen av ungfiskbestanden. Som i tidligere år avdekkes og registreres nye, gamle, små og store inngrep og belastninger i mange viktige sjøørretvassdrag langs Gaula. I 2021 foregikk utstrakt anleggsarbeid i anadrom strekning av to vassdrag, hhv. Varmbubekken og Kaldvella, på tidspunkter som er svært ugunstige, det vil si midt i gyting og gytevandring for sjøørreten i Gaula. Slike inngrep og aktiviteter i vassdragene må legges til andre perioder av året. Ungfisktellingene og problemkartleggingen i sidebekker til Gaula synliggjør konkrete behov for både små (utlegging av gytesubstrat) og mer omfattende tiltak (fullstendig restaurering, gjenåpning og etablering av frie vandringsveier) i mange vassdrag i årene fremover. Mange vassdrag har dårlig habitatkvalitet etter svært gamle inngrep (utrettinger, kanaliseringer og grøftinger), og produksjonsevnen for sjøørret er derfor vesentlig redusert i dag. Den opprinnelige habitatkvaliteten i bekkene kan kun hentes tilbake gjennom bekkerestaureringer. Problemkartleggingen de siste årene viser at det generelle inngreps- og forurensningsomfanget øker i Gaulavassdraget, og det er økende press på Gaulas nedbørfelt og sidevassdrag. Den relative betydningen av nye belastninger er samtidig mye større enn for 50-100 år siden. Arealbehovet for en rekke ulike samfunnsinteresser ser dessuten i stor grad ut til å overskride hensynet til bevaring og styrking av vannmiljøtilstanden. Sikringsarbeider, bygging av ny vei langs Gaula, nydyrking av tidligere urørte nedbørfelt, økende virksomhet innen hogst og skogsarbeid og etablering av massedeponier i nær tilknytning til viktige sjøørretbekker, utgjør i sum en stor og voksende risiko for irreversibel degradering og tap av areal knyttet til sjøørret og biologisk mangfold i sidebekkene til Gaula. Det er i 2021 klare positive effekter av ulike rettede tiltak i flere bekker. Det må være en prioritert oppgave å få satt i gang flere slike tiltak i en rekke sidevassdrag og bekker, for enten å bedre oppgangsforhold, styrke gytemuligheter og/eller gi bedre oppvekstsvilkår for sjøørret. Like viktig blir vern av mindre berørte vassdragstrekninger og nedbørfelt mot ytterligere inngrep, endringer og belastning. Utbedring av vandringshindre og barrierer, tiltak mot forurensning og naturhermende restaureringstiltak er nå viktige virkemidler for å styrke sjøørretbestanden, og for å nærme seg vannforskriftens miljømål for vannforekomster knyttet til Gaulavassdraget. Det må samtidig rettes et stort fokus på vern av vassdrag og nedbørfelt for å ha realistiske forventninger om å nå fastsatte miljømål etter vannforskriften, samt for å ha mulighet til å bygge opp igjen en livskraftig og høstbar sjøørretbestand i Gaulavassdraget. Dette arbeidet starter i tilløpsbekkene, som i dag er nøkkelområdene for sjøørreten i Gaula, og fortsetter med god forvaltning av sjøørreten i sjøen og ved sportsfiske i elva