Stature in nineteenth-century Rio de Janeiro: preliminary evidence from prison records

Esta análise sobre condições de vida no Rio de Janeiro, no século XIX, baseia-se em dados antropométricos e descritivos obtidos na documentação da Casa de Detenção. A pesquisa mostra que houve mudanças significativas nas alturas de presos ao longo do tempo e em função de sua cor e nacionalidade. Principalmente, houve um declínio na estatura de escravos, a partir dos nascidos nos anos 1830 e continuando ate os anos 1860, onde se interrompe o presente estudo. As diferenças entre escravos e homens livres por um lado, e entre brasileiros nativos no Rio de Janeiro e brasileiros nascidos fora da capital por outro lado, mostram que, além do declínio percebido na estatura dos escravos, houve também uma «penalidade urbana» na estatura, indicada pelo fato de serem os presos nascidos no Rio de Janeiro menos altos do que os outros presos brasileiros. Falta de alimentação, aumento no custo de vida em geral, transferência de escravos para fora da cidade depois de 1850, e epidemias urbanas eram fatores que influíam nas alturas dos presos.Based on anthropometric data and descriptive information contained in the records of the Rio de Janeiro city jail (Casa de Detenção), this paper explores patterns of change in living conditions during the nineteenth century. The research shows that there were significant changes in the heights of prisoners over time and according to race and nationality. Most importantly, heights of Brazilian-born slaves declined for the cohorts born in the 1830s through the beginning of the 1860s. In addition, differences in heights for natives of the city of Rio de Janeiro and for other Brazilian prisoners provide evidence of an «urban penalty» in stature during this period. Poor nutrition, the high cost of food and shelter, the movement of some slaves out of the city and into plantation work after 1850, and urban epidemics are assessed as the factors influencing trends in prisoner heights. Throughout the analysis, height trends discovered in Rio de Janeiro are placed in international comparative perspective

Kjemisk kartlegging av utvalgte vannforekomster på Hitra, Sør-Trøndelag

Det har i denne oppgaven blitt gjennomført en kjemisk kartlegging av ulike vannforekomster på Hitra, Sør-Trøndelag. Målet var å undersøke vannforekomstenes miljøtilstand. Ulike parametere har derfor blitt vurdert opp mot relevante miljøkvalitetsstandarder, og naturlige og antropogene påvirkninger har blitt studert. Fokuset har vært på tungmetallforurensninger, sjøsaltepisoder, forsuring, humuspåvirkninger og specieringsstudier. Oppgaven er gjort i samarbeid med Hitra kommune, og ble utført i perioden oktober 2014 mars 2015. Tre prøvetakingsrunder ble gjennomført, der det til sammen ble innhentet 121 prøver som ble sendt til ICP-MS-analyse. Disse bestod av både filtrerte og ufiltrerte prøver. Det ble samtidig tatt prøver for å undersøke oppløst organisk materiale (DOC), i tillegg til at aromatnivået i prøvene ble funnet (SUVA254). Undersøkelser av viktige fysisk-kjemiske støtteparametere ble gjort (pH, turbiditet, oksygenmetning, konduktivitet, redokspotensialet, alkalitet). Alkalitet og hardheten av vannforekomstene ble beregnet. Passive prøvetakere, DGT-prober, ble benyttet for å undersøke ulike metallers biotilgjengelighet. Resultatene fra kartleggingen viser generelt liten tungmetallforurensning i vannforekomstene, og de fleste betegnes som ubetydelig forurenset. Likevel ble det observert forurensning ved Demma (kobber og bly) og Leirvågbekken nedstrøms (kobber) over alle periodene. En stor fraksjon av de undersøkte metallene viste seg å være i hovedsak i oppløst fase. DGT-probene viste at mange av de målte metallene hadde kun en liten biotilgjengelog fraksjon. Likevel var det stor forskjell i opptaket, der aluminium og jern ble dårligst akkumulert. De undersøkte vannforekomstene var alle humøse og karakteriseres som svært bløtt vann. pH-verdien i vannforekomstene var under prøveperiodene svakt sur til nøytral. De lave pH-verdiene kan skyldes det høye innholdet av organiske syrer i form av humusstoffer. Det ble observert sterk påvirkning av sjøsalter for alle vannforekomstene, med høye konsentrasjoner av klorid. En mulig effekt av disse påvirkningene er såkalte sjøsaltepisoder som kan indikeres med negative verdier av ikke-marin natrium (Na*), noe som ble observert under dette prosjektet. Ikke-marin sulfat (SO4*) ble påvist høy enkelte steder, men konsentrasjoner kan se ut til å stamme fra geologiske forhold eller usikkerhet i beregninger på grunn av høy påvirkning av sjøsalter. Bufferkapasiteten ble undersøkt for fire lokaliteter, og observert til å være lav for spesielt to av disse, Lakselva og Leirvågbekken oppstrøms. Vannforekomstene kan derfor være følsomme for forsuring. Det ble utført undersøkelser av egnethet av råvannskvalitet av eksisterende drikkevannskilde Larsskogvatnet og mulig råvannskilde Sætervatnet. For begge vannforekomstene ble det observert lave pH-verdier som betegnes som mindre egnet. Høye konsentrasjoner av DOC ble også påvist. Undersøkelser ved ulike dyp ble gjort for begge vannforekomstene med bruk av en vannhenter. Dypeste måling utført for Sætervatnet viste høye konsentrasjoner av oppløst jern

Metamorfose og metasomatiske prosesser i tonalittiske og mafiske gangbergarter på Klemetsaunet, Trondheim

Klemetsaunet er et område nord i Bymarka ofiolitten, Trondheim, som ligger plassert i den øvre dekkeserien i de skandinaviske kaledonidene. Bymarka ofiolitten kan dateres tilbake til tidlig Ordivicium og består av en varierende sammensetning av mafiske og felsiske bergarter. Klemetsaunet ryodacitten er en av tre felsiske bergarter som er identifisert i Bymarka ofiolitten. Området som ble undersøkt i denne oppgaven er lokalisert i en tykk gang av Klemetsaunet ryodacitt i Bymarka-ofiolitten. Lokaliteten inneholder flere intrusjoner av mafiske ganger, samt én tonalittisk intrusjon, Byneset trondhjemitten. Ryodacitten har en porfyroblastisk tekstur med poryforblaster av hornblende og granater. Granatene viser en syn-kinematisk tekstur med foliasjonen tilstede. Forekomsten av små mengder epidositt i cm-skala tyder på at fluider, trolig av modifisert havvann, har sirkulert i ryodacitten. Fluidene har tilført Ca og Sr, og utarmet bergarten på Zr, Zn, Y, Al2O3, K2O og Na2O. Enkelte av elementene som ble utarmet i epidottiseringsprosessen, har trolig blitt mobilisert lokalt til dannelse av glimmermineraler. Klemetsaunet ryodacitten inneholder et relativt høyt innhold av K og Rb. Dette kan indikere at ryodacitten kun gikk gjennom en lav grads utarming av elementene av hydrotermale fluider i havbunnsskorpen. Epidositten som er tilstede indikerer likevel at bergarten har hatt et stedvis høyt fluid-stein-forhold. K2O, Rb og Ba har trolig blitt mobilisert i Klemetsaunet ryodacitten ved en post-magmatisk prosess, på grunn av et betydelig heterogent innhold av elementene ved forskjellige lokaliteter. Elementene viser en korrelasjon, og det er derfor grunn til å tro at de ble mobilisert og redistribuert i samme post-magmatiske prosess. Sr viser ingen korrelasjon med verken immobile eller mobile elementer, som kan tyde på at elementet ble mobilisert i en egen prosess. Det er mulig at denne prosessen kan kobles til Sr mobiliseringen i epidottiseringsprosessen. På grunn av ryodacittens lange deformasjonshistorie er det vanskelig å fastslå når denne elementmobiliseringen tok sted. Geotermometriske undersøkelser av biotitt og granat, samt sonering av granatene, tyder på at ryodacitten har gått gjennom en prograd metamorf prosess. Mineralselskapet til ryodacitten Alb + Hbl + Ep + Grt samsvarer med et middels høyt trykk i epidot-amfibolittfacies. Temperaturestimat fra geotermometer-analyser viser at en metamorf-temperaturtopp i ryodacitten kan settes til å være mellom 530 °C -550 °C±~16 °C. Mineralselskapet og temperaturestimatet indikerer at bergartene har gått gjennom en metamorfose i nedre del av epidot-amfibolittfacies

Escravidão e família: padrões de casamento e estabilidade familiar numa comunidade escrava (campinas, século XIX)

A análise de uma amostra das listas da matrícula de escravos de 1872 em Campinas (SP) sugere uma visão da família escrava bastante diferente do quadro consagrado na historiografia sobre o assunto. Nos plantéis em Campinas com 10 ou mais escravos, as unicos sexuais estáveis eram comuns, a procriação acontecia principalmente dentro dessas uniões, e a grande maioria das crianças passava seus anos formativos na companhia de ambos os pais. Há razões para concluir que os resultados para Campinas são representatives das regiões de grande lavoura em São Paulo e no Rio de Janeiro como urn todo. Enfim, apesar do impacto negativo do cativeiro sobre a família (visível especialmente nos plantéis pequenos), não se pode caracterizar a vida íntima do escravo como "desorganizada" ou "anômica"The analysis of a sample of the lists of the 1872 "matricula" (slave registry) in Campinas, Sdo Paulo, suggests a portrait of the Brazilian slave family that is quite different from that which one normally finds in the historiography on the subject In slaveholdings with 10 or more bondsmen, stable sexual unions were common, procriation occured primarily within these unions, and the great majority of children spenttheir formative years in the company of both their parents. There are reasons for concluding that the results for Campinas are representative of the regions of export agriculture in Sao Paulo and Rio de Janeiro as a whole. In sum, despite the negative impact of slavery on the family (especially visible in the case of small holdings), the intimate life of the slave cannot be characterized as "disorganized" or "anomic.

O que Rui Barbosa não queimou: novas fontes para o estudo da escravidão no século XIX

Um fator que dificulta o estudo da sociedade brasileira no império é a relativa escassez de dados e documentos censitários

Betydningen av tidspress i helsevesenet.

Bakgrunn: Som sykepleiere ønsker vi å vise omsorg, ivaretar den enkeltes verdighet og medmenneskelighet. Dagens helsevesen er i økende grad preget av tidspress, der kvaliteten i sykepleiernes arbeid knyttes oppimot hastighet og effektivitet, og man skal bruke minst mulig tid på hvert enkelt gjøremål. På bakgrunn av dette ønsker vi å se nærmere på hvordan tidspress påvirker sykepleierens utøvelse av fagligforsvarlighet og omsorgsfull hjelp.Hensikt: Studiens hensikt er å belyse betydningen av tidspress med henhold til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i utøvelsen av sykepleie.Metode: Litteraturstudien tar utgangspunkt i 8 forskningsartikler derav kvalitative og kvantitative forsknings studier.Resultat: Mangel på tid påvirker sykepleieutøvelsen og den enkelte arbeidstaker må prioritere for å rekke over planlagte arbeidsoppgaver. Tiden medfører at sykepleier i flere tilfeller må gå på akkord med egne verdier, noe som over til påvirker arbeidshelsen i form av psykisk- og fysisk belastning. Det viser seg en økende forekomst av avvik og forsømte arbeidsoppgaver, samtidig som sykepleierens arbeidshelse har en påvirkende faktor for pasientens sikkerhet.Konklusjon: Tidspress og økt arbeidsmengde har en klar innvirkning på sykepleierens evne til å yte fagligforsvarlig og omsorgsfull sykepleier. Sykepleiere føler de ikke stekker til og går med konstant dårlig samvittighet noe som påvirker arbeidshelsen, dette kan true pasientsikkerheten da sykepleier ikke klarer å tilpasse seg de ulike situasjonene.Nøkkelord: Sykepleier, tidspress, faglig forsvarlighet, omsorgsfullhjelp.***Background: As nurses we want to provide care and to maintain the dignity and humanity of each individual. Today's health care system is increasingly characterized by time pressure, and the quality of nursing is measured in terms of speed and efficiency where the aim is to spend the shortest possible time on each task. With this in mind we want to examine how time constraints affects the nurse's ability to do their job in a professional and caring manner.Purpose: The purpose of this study is to discuss the effects of time pressure with regard to professionality and care in nursing.Method: Our literary research is based on eight research articles, including qualitative and quantitative studies.Findings: Time pressure affect the nursing performance, and nurses are forced to prioritize in order to find the time to perform all their scheduled tasks. Time pressure often cause nurses to compromise their own values, which over time affects their health in terms of physical and mental strain. There is an increasing amount of misconduct and neglected tasks, while at the same time nurses' work health are an important factor for patient safety.Conclusion: Time pressure and increased workloads have a clear effect on nurses' ability to provide professional and dignified care. Nurses feel inadequate and suffer from a poor conscience, which in turn affects their work health. This may put patient safety at risk as nurses fail to adapt to the different situations.Key words: Nurse, time pressure, professionality, quality of health care

Ombygging av lagerrobot

Prosjektet gikk ut på å fornye/oppgradere én kran med ny PLS (Simatic S7) og samtidig teste ut drifts- og sikkerhetsfunksjoner. Dette gjør automatkranene mer kompatibel i dagens marked med tanke på drift og vedlikehold. Sivilingeniør Gisle Krigsvoll AS ønsket også å oppnå en bedre forståelse av sekvensen til kranene, da det med det opprinnelige systemet hendte at uvanlige operasjoner oppstod uten at man egentlig forstod hvorfor. Økt forståelse gjør feilsøking enklere og mer effektivt. Oppgraderingen er gjennomført og testet på én kran med Simatic S7. Alle drifts- og sikkerhetsfunksjoner virker tilfredsstillende, slik at alt er klart til implementering på de andre kranene