Developmental Course and Risk Factors of Physical Aggression in Late Adolescence

This study examined risk factors of physical aggression during transition from early to late adolescence using a two-wave longitudinal study. Specifically, we examined if risk factors in early adolescence predict physically aggressive behavior starting in late adolescence and why some adolescents desist physical aggressive behavior while others do not. The study sample consisted of 2289 Norwegian adolescents (1235 girls) who participated in the Young-HUNT1 study (mean age 14.5) and the follow-up study 4 years later, Young-HUNT2 study (mean age 18.4). One in six young adolescents reported engaging in physical fights. Moreover, physical aggression in early adolescence was significantly associated with male gender, attention problems, academic problems, being bullied, drinking alcohol, and smoking. Male gender and heavy drinking during early adolescence increased the risk for newly emerging aggressive behavior in late adolescence, whereas heavy drinking during early adolescence was a predictor for persistent versus desisting aggressive behavior in late adolescence.publishedVersionPaid Open Acces

Association studies of up to 1.2 million individuals yield new insights into the genetic etiology of tobacco and alcohol use

Tobacco and alcohol use are leading causes of mortality that influence risk for many complex diseases and disorders 1 . They are heritable 2,3 and etiologically related 4,5 behaviors that have been resistant to gene discovery efforts 6–11 . In sample sizes up to 1.2 million individuals, we discovered 566 genetic variants in 406 loci associated with multiple stages of tobacco use (initiation, cessation, and heaviness) as well as alcohol use, with 150 loci evidencing pleiotropic association. Smoking phenotypes were positively genetically correlated with many health conditions, whereas alcohol use was negatively correlated with these conditions, such that increased genetic risk for alcohol use is associated with lower disease risk. We report evidence for the involvement of many systems in tobacco and alcohol use, including genes involved in nicotinic, dopaminergic, and glutamatergic neurotransmission. The results provide a solid starting point to evaluate the effects of these loci in model organisms and more precise substance use measures

Emotional symptoms, lifestyle and somatic aspects in adolescence - The importance of resilience factors

Emosjonelle symptomer, livsstil og somatiske aspekter i ungdomstiden. Betydningen av resilience faktorer Symptomer på angst og depresjon forekommer hyppig hos ungdom og kan være assosiert med livsstil og somatiske aspekter som kronisk smerte, pubertet og fedme. Resilience faktorer som sosial støtte fra familie og venner er assosiert med lavere forekomst av emosjonelle symptomer hos ungdom. Det er lite kunnskap om effekten av resilience faktorer på assosiasjonene mellom emosjonelle symptomer og livsstil, så vel som somatiske aspekter, hos ungdom. Formålet med denne studien var å undersøke nærmere assosiasjonene mellom emosjonelle symptomer og livsstil, kronisk smerte, pubertet og kroppsmasse hos jenter og gutter i ungdomstida, samt å undersøke den mulige effekten av resilience faktorer på disse assosiasjonene. Studien er basert på data fra den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) som ble gjennomført i tidsperioden 2006 til 2008. Ungdom i alderen 13 til 18 år med som hadde svart på de aktuelle spørsmålene for studien ble inkludert og dette ga en studiepopulasjon på 7639 ungdommer i artikkel I og III og 7070 ungdommer i artikkel II. Emosjonelle symptomer ble rapportert av 19 % av jentene og 6 % av guttene i studiepopulasjonen. Røyking, bruk av alkohol eller å ha prøvd narkotika, så vel som lav fysisk aktivitet var assosiert med høyere forekomst av emosjonelle vansker. Kronisk smerte forekom oftere hos ungdom med høyt nivå av emosjonelle eller atferdsmessige vansker sammenlignet med ungdom med lavt nivå. Subjektiv oppfatning av pubertet og vekt var sterkere assosiert med emosjonelle symptomer enn objektive mål. Assosiasjonene mellom emosjonelle symptomer og livsstil, så vel som mellom emosjonelle symptomer og kronisk smerte ble svekket ved justering for resilience faktorer. Resilience faktorer hadde også en modererende effekt på sammenhengen mellom emosjonelle symptomer og subjektiv oppfatning av pubertet, samt subjektiv oppfatning av vekt. Assosiasjonen mellom tidlig pubertet og emosjonelle symptomer var avhengig av nivå av ensomhet hos jenter, mens sammenhengen mellom emosjonelle symptomer og sein pubertet eller fedme var sterkere for gutter med lavt nivå av resilience faktorer sammenlignet med gutter med høyt nivå av resilience faktorer. Emosjonelle symptomer var vanlig hos ungdom, spesielt hos jenter. Det var sterke assosiasjoner mellom emosjonelle symptomer og livsstil, så vel som mellom emosjonelle symptomer og kronisk smerte, subjektiv oppfatning av pubertet og vekt. Nytt i denne studien er betydningen av ungdommens egen vurdering av kroppslige faktorer, så vel som betydningen av positive relasjoner med familie og venner for sammenhengen mellom emosjonelle vansker, livsstil og somatiske aspekter i ungdomstida. Studien understreker derfor viktigheten av å utrede kronisk smerte, kroppsoppfattelse og tilgangen på sosial støtte i forebygging og behandling av emosjonelle symptomer i ungdomstida

Developmental Course and Risk Factors of Physical Aggression in Late Adolescence

This study examined risk factors of physical aggression during transition from early to late adolescence using a two-wave longitudinal study. Specifically, we examined if risk factors in early adolescence predict physically aggressive behavior starting in late adolescence and why some adolescents desist physical aggressive behavior while others do not. The study sample consisted of 2289 Norwegian adolescents (1235 girls) who participated in the Young-HUNT1 study (mean age 14.5) and the follow-up study 4 years later, Young-HUNT2 study (mean age 18.4). One in six young adolescents reported engaging in physical fights. Moreover, physical aggression in early adolescence was significantly associated with male gender, attention problems, academic problems, being bullied, drinking alcohol, and smoking. Male gender and heavy drinking during early adolescence increased the risk for newly emerging aggressive behavior in late adolescence, whereas heavy drinking during early adolescence was a predictor for persistent versus desisting aggressive behavior in late adolescence

Developmental Course and Risk Factors of Physical Aggression in Late Adolescence

This study examined risk factors of physical aggression during transition from early to late adolescence using a two-wave longitudinal study. Specifically, we examined if risk factors in early adolescence predict physically aggressive behavior starting in late adolescence and why some adolescents desist physical aggressive behavior while others do not. The study sample consisted of 2289 Norwegian adolescents (1235 girls) who participated in the Young-HUNT1 study (mean age 14.5) and the follow-up study 4 years later, Young-HUNT2 study (mean age 18.4). One in six young adolescents reported engaging in physical fights. Moreover, physical aggression in early adolescence was significantly associated with male gender, attention problems, academic problems, being bullied, drinking alcohol, and smoking. Male gender and heavy drinking during early adolescence increased the risk for newly emerging aggressive behavior in late adolescence, whereas heavy drinking during early adolescence was a predictor for persistent versus desisting aggressive behavior in late adolescence

Association studies of up to 1.2 million individuals yield new insights into the genetic etiology of tobacco and alcohol use

Tobacco and alcohol use are leading causes of mortality that influence risk for many complex diseases and disorders. They are heritable and etiologically related behaviors that have been resistant to gene discovery efforts. In sample sizes up to 1.2 million individuals, we discovered 566 genetic variants in 406 loci associated with multiple stages of tobacco use (initiation, cessation, and heaviness) as well as alcohol use, with 150 loci evidencing pleiotropic association. Smoking phenotypes were positively genetically correlated with many health conditions, whereas alcohol use was negatively correlated with these conditions, such that increased genetic risk for alcohol use is associated with lower disease risk. We report evidence for the involvement of many systems in tobacco and alcohol use, including genes involved in nicotinic, dopaminergic, and glutamatergic neurotransmission. The results provide a solid starting point to evaluate the effects of these loci in model organisms and more precise substance use measures