Effekten av samspill i prosjektering: En flercasestudie av private byggeprosjekter

Sammendrag Valg av entrepriseform har stor betydning for måloppnåelse i byggeprosjekter, og er avgjørende for styring, samarbeid og ansvarsfordeling. Bransjen erfarer en økende bruk av samspillsentrepriser, som legger til rette for tettere samarbeid og bedre utnyttelse av prosjektaktørenes kompetanse. Gjennom å undersøke hvilke effekter samspill har på prosjekteringsfasen i private byggeprosjekter, ønsker vi å gi aktører i bransjen et bedre beslutningsgrunnlag for valg av entrepriseform. For å besvare oppgavens problemstilling har vi gjennomført litteraturstudie og flercasestudie. Litteraturstudien fant at samspill gir en rekke effekter gjennom hele byggeprosessen. Teorien nevner myke faktorer som økt tillit, bedre kommunikasjon og økt kunnskapsoverføring, i tillegg til harde faktorer som kvalitetsforbedringer og ressursbesparelser. Flercasestudien er gjennomført i samarbeid med Betonmast, og baserer seg på totalt 14 intervjuer av byggherre, entreprenør, arkitekt og RIB, fordelt på fire caseprosjekter: RS Noatun, Spor X, Vollen Marina og E1. Flercasestudien undersøkte involveringen av prosjektaktører, og effekten samspill hadde på samarbeidet mellom prosjektaktørene og utarbeidelsen av produksjonsunderlaget. Fra empiri ser vi at det har vært ulik grad av samspill blant caseprosjektene. Tidlig involvering av entreprenør har vist seg å være et viktig virkemiddel, som underbygges av teorien. Prosjektaktører er involvert basert på tidligere kjennskap eller lukkede konkurranser, som sikrer den rette kompetansen i prosjekteringsgruppa. Det er videre benyttet samhandlingsorientert møtemetodikk (ICE/workshops) i prosjekteringsarbeidet. Funn tyder på at samspill har positiv effekt på tillit, kommunikasjon og kunnskapsoverføring gjennom prosjekteringsprosessen. Det er enighet om at samspill bidrar til økt kvalitet i produksjonsunderlaget, men svarene rundt ressursbesparelser er varierende. Erfaringen med ressursbesparelser synes å variere med graden av samspill, prosjektets utforming og prosjektets størrelse. Vi ser at effektene fra teorien og empiri i stor grad sammenfaller. Valg av entrepriseform bør baseres på faktorer som prosjekttype og mål, behov for kompetanse og erfaring i egen organisasjon. Empiri antyder at tidlig involvering av aktører og stor grad av samspill kan maksimere de positive effektene som samspill gir, også i prosjekteringsfasen.Abstract The choice of project delivery method is of great importance for the achievement of goals in construction projects, and is crucial for management, cooperation and distribution of responsibilities. The industry is experiencing an increasing use of collaborative contracts, which facilitate closer cooperation and better utilization of the expertise of the project actors. By examining the effects of collaboration on the design phase of private construction projects, this study aims to give actors in the industry a better decision-making basis for choosing a project delivery method. This study opted for qualitative research design. A literature study and multiple case studies have been conducted. The literature study found that collaboration produces several effects throughout the entire construction process. The literature mentions soft factors such as increased trust, improved communication and increased transfer of knowledge, in addition to solid factors such as quality improvements and resource savings. Data were collected from four case projects through document reviews and extensive interviews with people representing the client, contractor, architect and construction engineer. The four case projects are: RS Noatun, Spor X, Vollen Marina and E1. In the case studies, we examined the involvement of project actors, and the effect collaboration had on the cooperation between the project actors, and the preparation of the manufacturing documents. Study results indicate that the degree of collaboration is different from case to case. Early contractor involvement has proven to be an important tool, which is supported by the theory. Project actors are involved based on previous knowledge or closed tender competition; this is to ensure the right competence in the engineering group. Interaction-oriented meeting methodology (ICE/workshops) has been used in the design phase. Our findings suggest that collaboration has a positive effect on trust, communication and transfer of knowledge through the design process. From the study, there is an agreement that collaboration contributes to increased quality in the manufacturing documents, but that the answers regarding resource savings are variable. The experience with resource savings seems to vary with the degree of collaboration, the design and size of the project. We see that the effects found in literature and empirical evidence largely coincide. The choice of project delivery method should be based on factors such as project type and objectives, need for competence and experience in their own organization. Empiric evidence suggests that early involvement of actors and a large degree of collaboration can maximize the positive effects that collaboration triggers in the design phase

Comparison of organic and conventional food and food Production. Part V: Human health – pesticide residues

publishedVersio

A U-shaped relationship between haematocrit and mortality in a large prospective cohort study

Background: Only a limited number of studies have investigated the correlation between haematocrit (HCT) and mortality in the general population, and few of those studies have had data on a wide range of low and high levels of HCT. We investigated the association between baseline HCT and mortality in a prospective cohort study of 49 983 adult subjects in Iran with a broad spectrum of HCT values. Methods: Data on socio-demographic and life-style factors, past medical history, and levels of HCT were collected at enrollment. During a mean follow-up of 5 years (follow-up success rate ±99%), 2262 deaths were reported. Cox proportional hazards regression models were used to estimate hazard ratios and corresponding 95% confidence intervals. Results: There was a U-shaped relationship between categories of HCT and mortality in both sexes: both low and high levels of HCT were associated with increased overall mortality and mortality from cardiovascular disease. The U-shaped relationship persisted after several sensitivity analyses were done, including analyses restricted to non-smokers and non-users of opium; analyses excluding deaths from accidents and other external causes as well as deaths of persons with self-reported ischemic heart disease at the baseline interview for the study; and analyses excluding the first 2 years of follow-up. Self-reported past medical history and lack of data about lipids and other cellular blood components were the major limitations of the study. Conclusions: Low and high levels of HCT are associated with increased mortality in the general population. The findings in the present study can be of particular importance for low- and middle-income countries in which a substantial proportion of the population lives with suboptimal levels of HCT. © Published by Oxford University Press on behalf of the International Epidemiological Association 2013

Changes in meltwater chemistry over a 20-year period following a thermal regime switch from polythermal to cold-based glaciation at Austre Broggerbreen, Svalbard

Our long-term study gives a rare insight into meltwater hydrochemistry following the transition of Austre Brøggerbreen from polythermal to cold-based glaciation and its continued retreat. We find that the processes responsible for ion acquisition did not change throughout the period of records but became more productive. Two regimes before and after July/August 2000 were identified from changes in solute concentrations and pH. They resulted from increased chemical weathering occurring in ice-marginal and proglacial environments that have become progressively exposed by glacier retreat. Carbonate carbonation nearly doubled between 2000 and 2010, whilst increases in the weathering of silicate minerals were also marked. In addition, the end of ablation season chemistry was characterized by reactions in long residence time flow paths like those in subglacial environments, in spite of their absence in the watershed. Furthermore, the retreat of the glacier caused the sudden re-routing of meltwaters through its immediate forefield during 2009, which more than doubled crustal ion yields in this particular year and influenced chemical weathering in 2010 regardless of a low water flux. Such a “flush” of crustally derived ions can be meaningful for downstream terrestrial and marine ecosystems. We therefore find that, during glacier retreat, the recently exposed forefield is the most chemically active part of the watershed, making high rates of weathering possible, even when ice losses have caused a switch to cold-based conditions with no delayed subglacial drainage flowpaths. In addition, the drainage system reorganization events result in significant pCO2 depletion in an otherwise high pCO2 system

From 'Heart of Darkness' to Heart of darkness : a study of Joseph Conrad's 'Heart of Darkness' and its 1994 film adaptation by Nicolas Roeg

The main critical concern of this thesis is to discuss how the modern commercial American film adapts a complex Modernist narrative as that of Conrad s 'Heart of Darkness'. This project is complicated by the fact that the narrative structures of Modernist fiction and modern American film are very different. Indeed, I find them so fundamentally different that it is impossible to be as faithful to the original text as would perhaps have been preferable. Moreover, the way of narrating stories in modern Hollywood cinema is moulded after the Victorian novel, which the Modernists were revolting against. I will argue that it is impossible to understand both Conrad s work and Roeg s film without considering the audiences for which these two were created. Conrad was extremely conscious of his audience, and in contemporary Hollywood a director has to, at all times, keep in mind what audience he or she is making a film for. After all, producers are usually only pleased with a film when it makes money. It is my intension to show that Conrad s 'Heart of Darkness' captures the zeitgeist of the time in which it was written, and that the film version does not reflect this at all, but rather reflects the time in which it was produced. I have in particular used the theories on plot by Peter Brooks and on characterisation by James Phelan. When it comes to the film theories I have focussed on the ones by David Bordwell and Kristin Thompson. In terms of adaptation theory I have used Dudley Andrew's 'Adaptation' and Robert Stam's 'Beyond Fidelity' as starting points for my discussion. Especially Stam's definition of "mainstreaming" has proven to be fruitful to my discussion

Delirium i sykehjem.

Delirium er en akutt kognitiv endring, preget av desorientering, svekket oppmerksomhet og endret bevissthet. De viktigste risikofaktorene for å utvikle delirium er høy alder og demens. Sykehjemspopulasjonen antas å være en sårbar gruppe for utvikling av delirium, men forekomsten av delirium i sykehjem er dårlig kartlagt. Hensikten med denne studien var å kartlegge forekomsten av akutte hendelser og delirium hos personer bosatt ved tre norske sykehjem i løpet av en periode på to måneder. Studien var en prospektiv kohortstudie, som inkluderte 145 personer med langtidsplass på sykehjem. Demografiske data ble innhentet for alle inkluderte pasienter. Tegn til delirium ble registrert hos pasienter som opplevde endret helsetilstand som medførte legekontakt. Delirium ble registrert ved bruk av verktøyet Confusion Assessment Method. I prosjektperioden på to måneder inntraff 77 akutte hendelser som medførte legekontakt. Disse hendelsene var fordelt på 57 pasienter. 34 av de 145 inkluderte pasienter (23,4%) utviklet delirium. Polyfarmasi, multimorbiditet, og tilstedeværelse av angst eller depresjon, var assosiert med økt risiko for delirium. Fast bruk av benzodiazepiner var en selvstendig risikofaktor for utvikling av delirium. Infeksjoner var den vanligste utløsende årsak til delirium i denne studien. Resultatene viser at akutte hendelser som medførte legekontakt var hyppig forekommende i sykehjem, og over halvparten av pasienter som opplevde slike episoder, utviklet delirium.Det er behov for økt fokus på delirium i sykehjem, for å kunne forebygge, diagnostisere og behandle delirium

Andelen pasienter i en glioblastom-populasjon som oppfyller kriterier for deltakelse i kliniske studier.

Glioblastom (GBM) er en den vanligste og mest aggressive primære hjernesvulst. Den har kort forventet levetid. På populasjonsnivå er median overlevelse under 1 år. For pasienter som kan gjennomføre onkologisk behandling i form av både strålebehandling og cellegift etter kirurgi, stiger median overlevelse til omtrent 15 måneder. GBM-pasientene som får full onkologisk behandling er yngre, har lavere komorbiditet og høyere funksjonsnivå enn de som ikke får full behandling. I faglitteraturen rapporteres det i stor utstrekning overlevelse fra nettopp denne pasientpopulasjonen ettersom det er disse pasientene som rekrutteres til studier. Det er imidlertid ukjent hvor stor andel av alle pasienter med GBM i en populasjon som egentlig oppfyller kriteriene for inklusjon i kliniske studier. Målet med denne oppgaven er å besvare hvor stor andel av en GBM-populasjon som oppfyller slike kriterier med tanke på å kunne vurdere omfanget av seleksjonsskjevhet i store studier. I tumordatabasen til Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (OUS) identifiserte vi 398 pasienter fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark og Vestfold som hadde fått diagnosen GBM i tidsperioden 2012-2016. Pasienter fra disse fylkene får både primær og adjuvant behandling ved OUS. Vi kunne derfor kartlegge hele behandlingsforløpet. Vi forhåndsdefinerte tre tidspunkter for mulig inklusjon i kliniske studier; før oppstart, midtveis i og etter fullført konkomitant strålebehandling og temozolomide-behandling. Ut ifra journalopplysninger hentet vi informasjon om pasientenes alder, tumorlokalisasjon, funksjonsnivå, komorbiditet, overlevelse, blodprøver og legemiddelbruk i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriterier som er benyttet i nylig publiserte fase-3-studier ved GBM. Vi fant at ved tidspunktene før, midtveis i, og etter konkomitant stråle- og temozolomide-behandling ville henholdsvis 57,5%, 49,2% og 46,2% av pasientene oppfylle kriterier for deltakelse i en klinisk studie. Det var signifikant bedre overlevelse blant pasientene som kunne inkluderes i en studie sammenlignet med de som ikke kunne inkluderes. Det er stor seleksjonsskjevhet ved rekruttering av pasienter med GBM til kliniske studier. Dette medfører at resultatene fra slike studier ikke blir helt representative for en hel pasientpopulasjon

Utestengt! : en kvalitativ studie om opplevelsen av og bakenforliggende årsaker til utkalstelse fra kommunal bolig

Denne oppgaven er en kvalitativ studie om bakomliggende årsaker for utkastelse fra kommunale bolig, og hvordan de som har denne erfaringen opplever dette. Oppgaven skrives som en avslutning på master i velferdsforvaltning ved Høyskolen i Lillehammer. Undersøkelsen er gjennomført i en større by på Østlandet. Det er et overordnet politisk mål at alle skal bo trygt og godt, men likevel opplever mange å bli kastet ut av boligen sin hvert år. Jeg har stilt spørsmålet om hvilke bakomliggende årsaker som fører til utkastelse, og hvordan de opplevde utkastelsen. I disse beretningene kom det frem at de menneskene som har denne erfaringen, har store problemområder i livene sine. Denne opphopningen av problemer har ført til begrenset deltakelse på samfunnsarenaer som blir betegnet som viktige. Jeg har valgt å se på deres livsberetning igjennom en marginaliseringsprosess. Det fremkommer at informantene definerer sin helse som dårlig, de opplever seg fattige, de er ikke delaktige i ordinært arbeidsliv, og de har begrenset sosialt nettverk. Alle som ble intervjuet hadde, eller hadde hatt et forhold til sosialkontoret, og flere av dem hadde rus - eller psykiatriske problemer. Funnene viser at det er ulike årsaker til utkastelse. I tidligere publiseringer er det påpekt at det ikke alltid er betalingsevnen som er årsaken, men heller betalingsviljen. Det som fremkommer i min undersøkelse, er blant annet at det er i de sårbare overgangene leietakeren står i fare for å miste boligen sin. En slik sårbar overgang er innflytting i ny bolig. Det viser seg blant annet at det er svært vanskelig å flytte inn i et ordinært borettslag når man er kommunal leietaker. Det forventes svært mye av den som flytter inn, og det er liten toleranse for avvik og annerledes oppførsel. Beboere av kommunal bolig har liten innflytelse på hvordan de skal bo og hvor de skal bo. Dette gjelder spesielt for de med rus - og psykiske problemer. Dette fører ofte til at leietakeren føler seg overkjørt av kommunen. De opplever det som svært vanskelig og komme i kontakt med boligtjenesten og den kommunale utleievirksomheten. Dette har blant annet ført til at leietaker holder tilbake husleien for å prøve å komme i dialog, med det resultatet at de mister boligen. Funnene viser også at det er organiseringsproblemer som er årsak til utkastelse. Det kan være at leietaker ikke har ryddet og flyttet ut av boligen på ordinær måte etter 3 kontraktopphør. Da må kommunen bruke namsmannen for å kunne avslutte boforholdet på en juridisk riktig måte. Undersøkelsen viser at leietaker ikke alltid vet at det skal foretas en utkastelse, og de har heller ikke kunnskap om den direkte årsaken til utkastelsen. I min undersøkelse gjelder dette de som hadde utenlandsk opprinnelse. Det å miste boligen sin opplevdes svært vanskelig for flere av de som var med i undersøkelsen. Tapet av boligen skapte mye usikkerhet og redsel for fremtiden. Uten bolig oppsto et ras av nye problemer. Blant annet ble det umulig å følge opp i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) når midlertidig bolig ble tildelt utenfor hjemstedskommunen. Det å bli kastet ut av boligen ble beskrevet som svært skamfullt. Denne skamfølelsen plager flere i lang tid etter utkastelsen, og de har delt lite med andre om opplevelsen og den følelsen de sliter med i ettertid

Standarder innen psykisk helsevern. En tekstanalyse om pakkeforløp.

The goal with this master thesis is to explore and put in to focus one of the fields in which family therapists perform their work, mental health. A new form of standardization called “pakkeforløp” is recently implemented within mental health care for adolescents and children, thus it affects the family therapists work. The debate concerning “pakkeforløp” has been rather antagonistic: The cause of this seem to stem from different views on what is thought to be good patient care between politicians on one hand, and clinicians on the other. This thesis seeks to shine a light on these perceptions and perspectives. Timmermans and Epsteins theory of standards form the theoretical framework in this thesis, as well as theory of discourse. With the use of discourse analytical terms, the thesis asks questions regarding what kind of perceptions of good patient care is promoted in the debate, and also what is naturalized to us, and what is hidden. The perception of this is linked to Timmermans and Epsteins theory of standards, and also linked to family therapy and its relevance within healthcare. The analysis is based on two texts, that can be defined as “welfare texts”. The first text is a written speech of Bent Høie, the minister of healthcare services, about the introduction of “pakkeforløp” in mental healthcare. The text was published some six months before the first “pakkeforløp” was implemented. The second text is written by psychologist Sondre Risholm Liverød, as a counterpart to Høie´s statements. The text was published some six months after the first “pakkeforløp” was implemented. The choice of texts was made because I wanted to study the opposite perceptions about good patient care, both from a political point of view, and from the perspective of a professional with firsthand experience working with patients within mental health. The analysis shows that the supposedly antagonistic texts both have different definitions of what is a standard for good patient care, but they also seem to base their view on elements that can be seen in accordance to each other. The debate seems antagonistic. However, standard theory shows that precisely that resistance, and the attempts to adapt the standards, makes the standard of good patient care functional