Where do they all come from? Youth, fitness gyms, sport clubs and social inequality

Author's accepted version (postprint).This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in Sport in Society on 23/11/2020.Available online: http://dx.doi.org/10.1080/17430437.2020.1840554acceptedVersio

Volunteer satisfaction in sports clubs: A multilevel analysis in 10 European countries

Regular voluntary engagement is a basic resource for sports clubs that may also promote social cohesion and active citizenship. The satisfaction of volunteers is an imperative factor in this engagement, and the purpose of this article is to explore individual and organizational determinants of volunteer satisfaction in sports clubs. Theoretically, our study builds on the actor-theory concepts where volunteer satisfaction depends on subjective evaluations of expectations and experiences in a sports club (‘logic of situation’), so that positive evaluations lead to higher satisfaction and, hopefully, retention of volunteers. This research uses a sample of 8131 volunteers from 642 sports clubs in 10 European countries, and is the first analysis to combine determinants at the level of the club and the volunteer (multilevel). Results show that the most important determinants of satisfaction are the conditions of volunteering (recognition, support, leadership and material incentives) and the workload of volunteers. Surprisingly, club characteristics, size or having paid staff are not significant determinants of volunteer satisfaction. The results of this analysis can assist more effective volunteer management in sports clubs that are facing challenges of individualization and professionalization

Frivillig innsats i Oslo-idretten

Frivillig innsats er en forutsetning for driften av og aktiviteten i norske idrettslag. Denne undersøkelsen viser hvordan det står til med det frivillige arbeidet i Oslo-idretten. Rapporten viser for det første at sammensetningen av lag er forskjellig i Oslo og resten av landet: flere små lag og store lag i Oslo, og følgelig mindre mellomstore lag. Det er i gjennomsnitt 16 tillitsvalgte pr lag i Oslo, selv om det her med all sannsynlighet er en del overlapp av personer. En leder i et idrettslag sitter gjennomsnittlig 5 år, men så mange som 28 prosent har bare sittet ett år eller mindre, og noen få har sittet veldig lenge og trekker gjennomsnittet opp. Det er flere lag i Oslo (74%) enn i landet for øvrig (66%) der alt arbeidet gjøres av frivillige. Motsatt er det også flere lag i Oslo (7%) enn i landet for øvrig (4%) der en betydelig andel av arbeidet ikke gjøres av frivillige. Det legges ned 96 timer frivillig arbeid i et gjennomsnittlig idrettslag i Oslo i en gjennomsnittlig uke, noe som tilsvarer godt over 3 millioner timer i året og nesten 1775 årsverk. De viktigste arbeidsoppgavene for de frivillige er «støtteapparat» (31%), «trening og instruksjon» (29%) og «administrasjon» (15%). Av frivillig innsats som er knyttet til mer enkeltstående prosjekter, er det tre typer som dominerer: (1) idrettsarrangementer (konkurranser, idrettskoler, treningsopplegg), (2) lotterier, salg og loppemarkeder og (3) jobb eller oppdrag utført for betaling (flytting,kataloger og lignende). Omtrent 70 % av lagene har vært med på slike arrangementer, og i gjennomsnitt har hvert lag deltatt i 3 slike arrangementer og brukt litt over 700 timer på denne typen frivillig arbeid. Dette tilsvarer 475000 timer i året og utgjør nesten 275 årsverk. 24 % av lagene har folk ansatt («til daglig») og det legges ned 1,5 timer betalt arbeid pr uke pr lag. Samlet ble det lagt ned nesten 3,5 millioner timer frivillig arbeid i Oslo-idretten i 2005, noe som tilsvarer 2000 årsverk som igjen har en verdi på over 690 millioner kroner

Spilleroverganger og klubbutfordringer i Oslo-fotballen

Antall spillere som bytter klubb øker, og denne rapporten gir en oversikt over spilleroverganger i Oslo Fotballkrets i 2006. Data viser at antallet overganger er høyt og økende. De fleste overgangene finner sted i ungdomsfotballen, og antallet overganger er høyere i guttefotballen enn jentefotballen. Spørsmålet om hvilke klubber som er involvert belyses på to måter: Dels ved en konkret oversikt over hvilke klubber som mister og mottar flest spillere, dels som en nettverksoversikt over hvilke klubber som er involvert i overgangene. Rapporten avsluttes med en diskusjon av hva trendene som beskrives i rapporten kan bety av utfordringer for klubbene i Oslo Fotballkrets.publishedVersio

Professionalization of voluntary sport organizations: A study of the Quality Club Programme of the Norwegian Football Association

Research Question: This research investigates Norwegian football clubs’ participation in the Quality Club Programme (QCP) as a case of professionalization consisting of two stages – short term: more education, knowledge and documentation as well as better skills and improved organizational structure; long term: potential problems related to bureaucracy and full-fledged professions. In light of this distinction, the researchers ask the clubs why they take part in QCP and what they want to get out of it. This paper also invites reflections on the more troublesome part of voluntary organizations’ participation in processes of professionalization. Finally, we explore what the clubs understand to be the driving forces behind the programme and discuss whether these factors are conducive to the aims that the clubs have for their participation. Research Methods: The data comprise semi-structured interviews with 22 football clubs analysed by theme-based coding and categorization. Results and Findings: Clubs take part in QCP because they are expected to (i.e. institutionalization), to increase their autonomy and to improve their control over important resources: volunteers (i.e. resource dependency). To achieve this, the clubs see better routines, more predictability and improved structure as imperative. This study’s results show that what clubs report as making the programme function does not always work in favour of the clubs’ aims. Implications: The findings indicate that broad, multi-institutional approaches and action-oriented theories are necessary for understanding the choices and actions of voluntary sport clubs. Also shown is how the tools chosen for organizational development could be contrary to organizations’ aims

Treneren: Konkurranse, glede, samhold og medbestemmelse?

Til tross for at treneren er en helt sentral person i forhold til aktiviteten som foregår i norske idrettslag, vet vi i dag ikke så mye om han/henne. Formålet med denne rapporten er mot en slik bakgrunn å se nærmere på trenerens plass og rolle i den frivillig organiserte idretten. Som et teoretisk utgangpunkt, beskrives de rollene en trener inngår i i lys av de mange forventningene det er vanlig å stille til idrettsaktivitet. Man skal prestere (vinne), formilde verdier, lære å samarbeide, ha det trivelig og utvikle sosiale fellesskap. Disse målsettingene kan lett oppfattes som motsetningsfylte når det gjelder hvordan en trening helt konkret skal legges opp, og det er med det ofte et ganske stort handlingsrom i forhold til hva en trener faktisk velger å legge vekt på. Det anvendes så et sett av spørsmål som er utviklet av den amerikanske idrettsforskeren Chelladurai for å finne ut hvordan medlemmene i norske idrettslag ser på trenerne sine i forhold til disse ulike rollene: Fokuserer de på det å prestere, sosiale forhold og/eller det å la de aktive være med å ta beslutninger i forhold til aktiviteten?Den empiriske analysen er delt i to. En første del tar for seg hvem trenerne faktisk er (kjønn, alder, konkurranseorientering), og hvilke utøvere (kjønn, alder, konkurransenivå, type idrett) som har hva slags trenere. Et av hovedfunnene her er at det er en veldig klar mannsdominans i forhold til alle grupper utøvere (også jenter/kvinner). Den andre empiriske delen går gjennom de ulike rollene en trener kan ha, og viser i hvilken grad trenere fyller disse ulike rollene. Trenerne får i hovedsak en høy score på sosial orientering, en relativt høy score på instruksjon/trening og en klart lavere score når det gjelder det å la de aktive være med å bestemme. De to forholdene som betyr mest for å forklare forskjeller i trenerstiler er alder og konkurransenivå. De yngre utøverne og de på høyt konkurransenivå får både den mest instruerende treningen og mest sosial støtte. Samtidig som dette på noen måter kan være vel og bra, antyder det at idretten – i tillegg til den skjeve kjønnssammensetningen – har en utfordring når det gjelder trenerarbeidet i forhold til eldre utøvere og de på et lavere konkurransenivå. Undersøkelsen er basert på Idrettslagsundersøkelsen som består av et tilfeldig utvalg av medlemmer i norske idrettslag over 12 år

Norske idrettslag 2002 : Kunnskap, ledelse og styring

Denne rapporten, som er en oppfølger til Norske idrettslag 2000 (ISF-rapport 2001:4), gir en beskrivelse av tre sider ved driften av norske idrettslag år 2002. For det første fokuserer den på hvordan idrettslagene arbeider i forhold til kunnskap. Den tar opp spørsmålet om lagene har handlingsplaner og hva som eventuelt er målsetting i slike planer. Videre undersøkes om lagene har vært involvert i spesielle tiltak for å rekruttere medlemmer. Til slutt viser vi i hvilken grad lagene har vært med på ulike former for kompetansebyggende tiltak, hva slags tiltak det dreier seg om, hvem som har arrangert disse og hvordan lagene vurderte oppfølgingen av de tiltakene de var med på. For det andre inneholder rapporten en oversikt over hvem som sitter i ledelsen av norske idrettslag og hvordan styrene i lagene er sammensatt. Det legges her særlig vekt på kjønns- og alderssammensetning. I denne delen av rapporten ser vi også på hvor lenge ledere og styremedlemmer sitter i sine verv (turn-over), og hvordan lagene er representert i det større idrettssystemet. Rapportens tredje hoveddel tar opp hva idrettslagene selv ser som de største utfordringene i forhold til det å gi medlemmene i laget et bedre tilbud enn de får i dag, og hva styrene i lagene ser som sine viktigste arbeidsoppgaver, evt. hva de helst ville lagt mer vekt på om de hadde muligheten til det. Som en innledning til hovedanalysene, inneholder rapporten en oversikt over idrettslagenes struktur og økonomi og den frivillige innsatsen i lagene. Analysene er basert på Idrettslagsundersøkelsen 2002.publishedVersio

Idrett og sosial integrasjon

Forskning har påvist at det er en positiv sammenheng mellom det å være aktiv i idrett og fysisk helse og subjektivt velvære. I tillegg antas det også ofte at det å delta i frivillig organisert idrett bidrar til en form for sosial integrasjon. Når det gjelder dette temaet finnes det imidlertid mye mindre forskning, og denne rapporten er følgelig et forsøk på å bidra til en bedre forståelse av akkurat dette temaet. For det første inneholder rapporten et innledende teoretisk kapittel som ser nærmere på dette spørsmålet teoretisk; først på et generelt plan - hva vil det kunne si at idretten fungerer sosialt integrerende – og deretter med et mer konkret fokus på problemstillinger som skal besvares i denne rapporten. Fire sett av problemstillinger presenteres og drøftes med utgangspunkt i empiriske data. For det første undersøkes det hvilke begrunnelser folk har for å være aktive i idrettslag, og det fokuseres særlig på ”det sosiale” som en av flere slike begrunnelser. For det andre ses det nærmere på hva slags sosiale fellesskap som faktisk etableres i tilknytning til aktiviteten i idrettslagene: hvor tett er den sosiale interaksjonen og hvor forpliktende oppleves de sosiale relasjonene til de andre i laget å være. Idretten har sitt eget verdigrunnlag, og det er rime-li å anta at verdier i seg selv er et uttrykk for en form for sosial integrasjon. Den tredje problemstilling som belyses empirisk er følgelig om idrettens verdier: deres utbredelse og potensielle sosiale virkninger. Den fjerde innfallsvinkelen til spørsmålet om idrett og sosial integrasjon tar utgangspunkt i et sosialpsykologisk perspektiv basert på en distinksjon mellom sosiale relasjoner og forholdet til aktiviteten i organisasjonen. Analysene er basert på data fra idrettslags undersøkelsen: et tilfeldig utvalg av norske idrettslag og medlemmer i disse lagene