Trygge eldre. Forebygging av fallulykker hos eldre: iverksetting og utprøving av tverrsektorielle tiltak og samarbeidsløsninger

Rapporten omhandler det treårige prosjektet "Trygge eldre" hvor Skadeforebyggende forum i samarbeid med 16 kommuner og to fylker har prøvd ut ulike metoder for å forebygge fallskader hos eldre. Rapporten kan leses både som en beretning om hva som er gjort og som en praktisk idéhåndbok for kommuner som vil sette eldresikkerhet på agendaen.Norge ligger i verdenstoppen i antall hoftebrudd og spesielt rammes kvinner over 80 år. Hovedårsaken til hoftebrudd er skade som følge av fallulykker. Eldreulykker og da spesielt fallulykker koster den enkelte og samfunnet mye. Et økende antall eldre i årene framover vil også gi et økende antall eldreulykker. Vi vet at lokal forebygging av fallulykker hos eldre nytter. Harstad kommune (1) og Stovner bydel i Oslo (2) er to velkjente nasjonale studier som dokumenterer dette. Det samme gjelder flere internasjonale studier (3,4). Forebyggende arbeid blant eldre generelt og spesielt skade- og ulykkesforebygging har både lokalt og sentralt fått Iite oppmerksomhet. Skadeforebyggende forum opprettet sitt eldresikkerhetsråd i 2001. Allerede fra starten arbeidet rådet med tanken om et nasjonalt eldresikkerhetsprosjekt med fokus på fallulykker. Hofteleddsbrudd forårsaket av fallulykker rammer årlig rundt 9700 personer over 65 år og koster samfunnet omkring 3,3 milliarder NOK pr år. I tillegg kommer konsekvensene et hoftebrudd får for den enkelte og som ikke kan måles i penger. Med prosjektet ”Trygge eldre” 2007 – 2009 har Eldresikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum hatt som intensjon å: • sette fokus på eldresikkerhet både lokalt i kommunene og sentralt hos myndighetene • iverksette og prøve ut lokale tverrsektorielle tiltak og samarbeidsløsninger for å forebygge fallulykker hos eldre • vise at forebygging nytter ved at antall hoftebrudd i de deltagende kommunene reduseres • involvere frivillige organisasjoner og lag i lokalt eldresikkerhetsarbeid. I 2007 kunne eldresikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum starte sitt 3-årige eldresikkerhetsprosjekt ”Trygge eldre ” med 16 deltagende kommuner. Kommunene har gjennom denne tiden iverksatt ulike typer tiltak og aktiviteter for å forebygge fallulykker blant eldre. Ulike kommunale sektorer og frivillige lag har deltatt. De fleste av tiltakene og samarbeidsløsningene som er iverksatt er blitt permanente i løpet av prosjektperioden. Eldresikkerhetsarbeidet i disse kommunene viser at antall fallulykker blant eldre kan reduseres med enkle tiltak

Trygge eldre. Forebygging av fallulykker hos eldre: iverksetting og utprøving av tverrsektorielle tiltak og samarbeidsløsninger

Rapporten omhandler det treårige prosjektet "Trygge eldre" hvor Skadeforebyggende forum i samarbeid med 16 kommuner og to fylker har prøvd ut ulike metoder for å forebygge fallskader hos eldre. Rapporten kan leses både som en beretning om hva som er gjort og som en praktisk idéhåndbok for kommuner som vil sette eldresikkerhet på agendaen.Norge ligger i verdenstoppen i antall hoftebrudd og spesielt rammes kvinner over 80 år. Hovedårsaken til hoftebrudd er skade som følge av fallulykker. Eldreulykker og da spesielt fallulykker koster den enkelte og samfunnet mye. Et økende antall eldre i årene framover vil også gi et økende antall eldreulykker. Vi vet at lokal forebygging av fallulykker hos eldre nytter. Harstad kommune (1) og Stovner bydel i Oslo (2) er to velkjente nasjonale studier som dokumenterer dette. Det samme gjelder flere internasjonale studier (3,4). Forebyggende arbeid blant eldre generelt og spesielt skade- og ulykkesforebygging har både lokalt og sentralt fått Iite oppmerksomhet. Skadeforebyggende forum opprettet sitt eldresikkerhetsråd i 2001. Allerede fra starten arbeidet rådet med tanken om et nasjonalt eldresikkerhetsprosjekt med fokus på fallulykker. Hofteleddsbrudd forårsaket av fallulykker rammer årlig rundt 9700 personer over 65 år og koster samfunnet omkring 3,3 milliarder NOK pr år. I tillegg kommer konsekvensene et hoftebrudd får for den enkelte og som ikke kan måles i penger. Med prosjektet ”Trygge eldre” 2007 – 2009 har Eldresikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum hatt som intensjon å: • sette fokus på eldresikkerhet både lokalt i kommunene og sentralt hos myndighetene • iverksette og prøve ut lokale tverrsektorielle tiltak og samarbeidsløsninger for å forebygge fallulykker hos eldre • vise at forebygging nytter ved at antall hoftebrudd i de deltagende kommunene reduseres • involvere frivillige organisasjoner og lag i lokalt eldresikkerhetsarbeid. I 2007 kunne eldresikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum starte sitt 3-årige eldresikkerhetsprosjekt ”Trygge eldre ” med 16 deltagende kommuner. Kommunene har gjennom denne tiden iverksatt ulike typer tiltak og aktiviteter for å forebygge fallulykker blant eldre. Ulike kommunale sektorer og frivillige lag har deltatt. De fleste av tiltakene og samarbeidsløsningene som er iverksatt er blitt permanente i løpet av prosjektperioden. Eldresikkerhetsarbeidet i disse kommunene viser at antall fallulykker blant eldre kan reduseres med enkle tiltak

Trygge eldre. Forebygging av fallulykker hos eldre: iverksetting og utprøving av tverrsektorielle tiltak og samarbeidsløsninger

Norge ligger i verdenstoppen i antall hoftebrudd og spesielt rammes kvinner over 80 år. Hovedårsaken til hoftebrudd er skade som følge av fallulykker. Eldreulykker og da spesielt fallulykker koster den enkelte og samfunnet mye. Et økende antall eldre i årene framover vil også gi et økende antall eldreulykker. Vi vet at lokal forebygging av fallulykker hos eldre nytter. Harstad kommune (1) og Stovner bydel i Oslo (2) er to velkjente nasjonale studier som dokumenterer dette. Det samme gjelder flere internasjonale studier (3,4). Forebyggende arbeid blant eldre generelt og spesielt skade- og ulykkesforebygging har både lokalt og sentralt fått Iite oppmerksomhet. Skadeforebyggende forum opprettet sitt eldresikkerhetsråd i 2001. Allerede fra starten arbeidet rådet med tanken om et nasjonalt eldresikkerhetsprosjekt med fokus på fallulykker. Hofteleddsbrudd forårsaket av fallulykker rammer årlig rundt 9700 personer over 65 år og koster samfunnet omkring 3,3 milliarder NOK pr år. I tillegg kommer konsekvensene et hoftebrudd får for den enkelte og som ikke kan måles i penger. Med prosjektet ”Trygge eldre” 2007 – 2009 har Eldresikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum hatt som intensjon å: • sette fokus på eldresikkerhet både lokalt i kommunene og sentralt hos myndighetene • iverksette og prøve ut lokale tverrsektorielle tiltak og samarbeidsløsninger for å forebygge fallulykker hos eldre • vise at forebygging nytter ved at antall hoftebrudd i de deltagende kommunene reduseres • involvere frivillige organisasjoner og lag i lokalt eldresikkerhetsarbeid. I 2007 kunne eldresikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum starte sitt 3-årige eldresikkerhetsprosjekt ”Trygge eldre ” med 16 deltagende kommuner. Kommunene har gjennom denne tiden iverksatt ulike typer tiltak og aktiviteter for å forebygge fallulykker blant eldre. Ulike kommunale sektorer og frivillige lag har deltatt. De fleste av tiltakene og samarbeidsløsningene som er iverksatt er blitt permanente i løpet av prosjektperioden. Eldresikkerhetsarbeidet i disse kommunene viser at antall fallulykker blant eldre kan reduseres med enkle tiltak

Sleep among bereaved caregivers of patients admitted to hospice: a 1-year longitudinal pilot study

Objectives: This pilot study aimed to describe the sleep of partners and other family caregivers prior to and in the first year after a hospice patient’s death. The study also evaluated the feasibility of the study protocol and determined the effect sizes in preparation for a full-scale study. Design: The pilot study used a longitudinal, descriptive and comparative design. Setting and participants: Participants included primary family caregivers of patients admitted to a hospice in Oslo, Norway. Primary outcome: Caregiver sleep was measured subjectively with the Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI) and objectively using wrist actigraphy for 4 nights and 3 days at three different times: during the hospice stay, and at 6 and 12 months after the patient’s death. Results: 16 family caregivers (10 partners and 6 other family members) completed the 1-year study protocol. Overall, sleep quality and quantity were stable over time and at each assessment, approximately half of the sample had poor sleep quality, both by self-report and objective measures. However, the sleep trajectories differed significantly over time, with older caregivers (≥65 years) having significantly longer sleep durations than younger caregivers (<65 years). Furthermore, sleep quality also differed over time depending on the caregiver’s relationship to the patient, with partner caregivers having significantly worse sleep quality than other family caregivers. Conclusions: Caring for a dying family member is known to interfere with sleep, yet little is known about bereaved caregivers. The results of this pilot study demonstrate the feasibility of the longitudinal study protocol and indicate that sleep problems are common for caregivers and continue into the bereavement period, particularly for partner caregivers. The caregiver’s relationship to the patient may be an important factor to consider in future studies

Sleep among bereaved caregivers of patients admitted to hospice: a 1-year longitudinal pilot study

Objectives: This pilot study aimed to describe the sleep of partners and other family caregivers prior to and in the first year after a hospice patient’s death. The study also evaluated the feasibility of the study protocol and determined the effect sizes in preparation for a full-scale study. Design: The pilot study used a longitudinal, descriptive and comparative design. Setting and participants: Participants included primary family caregivers of patients admitted to a hospice in Oslo, Norway. Primary outcome: Caregiver sleep was measured subjectively with the Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI) and objectively using wrist actigraphy for 4 nights and 3 days at three different times: during the hospice stay, and at 6 and 12 months after the patient’s death. Results: 16 family caregivers (10 partners and 6 other family members) completed the 1-year study protocol. Overall, sleep quality and quantity were stable over time and at each assessment, approximately half of the sample had poor sleep quality, both by self-report and objective measures. However, the sleep trajectories differed significantly over time, with older caregivers (≥65 years) having significantly longer sleep durations than younger caregivers (<65 years). Furthermore, sleep quality also differed over time depending on the caregiver’s relationship to the patient, with partner caregivers having significantly worse sleep quality than other family caregivers. Conclusions: Caring for a dying family member is known to interfere with sleep, yet little is known about bereaved caregivers. The results of this pilot study demonstrate the feasibility of the longitudinal study protocol and indicate that sleep problems are common for caregivers and continue into the bereavement period, particularly for partner caregivers. The caregiver’s relationship to the patient may be an important factor to consider in future studies

A mouth rinse based on a tea solution of Salvia officinalis for oral discomfort in palliative cancer care: A randomized controlled trial

Background: Few clinical studies evaluate interventions to reduce oral discomfort among patients in palliative care. Aim: This study examines the efficacy of a Salvia officinalis (SO) based herbal mouth rinse compared to conventional normal saline (NS) in order to improve oral health. Design: A block-randomized controlled trial. Data were collected before and after a 4-day intervention with either SO (n=44) or NS (n=44). Numerical rating scales (NRS, 0-10) and 12 items from the European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC) Quality of Life Questionnaire-Oral Health 17 (EORTC QLQ-OH17) measured patient-reported oral symptoms. An oral examination was performed before and after the intervention. Setting/participants: This study included adult patients with late-stage cancer in an inpatient hospice unit. Results: Of the 88 patients included (mean age=63.9 years, SD=10.6), 73 (83%) completed the study. At baseline, 78% reported dry mouth on the EORTC QLQ-OH17, and 80% rated dry mouth ≥4 on the NRS. Total oral health scores based on the 12 EORTC QLQ-OH17 items improved similarly in both groups (