The role of smart sensor networks for voltage monitoring in smart grids

The large-scale deployment of the Smart Grid paradigm will support the evolution of conventional electrical power systems toward active, flexible and self-healing web energy networks composed of distributed and cooperative energy resources. In a Smart Grid platform, distributed voltage monitoring is one of the main issues to address. In this field, the application of traditional hierarchical monitoring paradigms has some disadvantages that could hinder their application in Smart Grids where the constant growth of grid complexity and the need for massive pervasion of Distribution Generation Systems (DGS) require more scalable, more flexible control and regulation paradigms. To try to overcome these challenges, this paper proposes the concept of a decentralized non-hierarchal voltage monitoring architecture based on intelligent and cooperative smart entities. These devices employ traditional sensors to acquire local bus variables and mutually coupled oscillators to assess the main variables describing the global grid state

Bokvalitet på norske asylmottak

-Er bokvaliteten på norske asylmottak god nok, hvordan påvirker den asylsøkernes livskvalitet, hvilke organisatoriske grep kan gi forbedring? Gjennom casestudier av utvalgte asylmottak, befaringer og bilder gir denne rapporten eksempler på sammenhenger mellom fysiske omgivelser, asylsøkeres livskvalitet og forholdet til lokalsamfunnet. Studien viser også hvordan bolig og omgivelser kan brukes aktivt til å styrke asylsøkerne for integrering eller retur, samt sikre verdighet og funksjonsevne

Drivere og barrierer for bruk av servicescape i storytelling: eksempler fra reiselivsnæringen

Dybdebasert master, 120 studiepoeng. Spesialisering markedsføringledelseAbstract (engelsk sammendrag) There is a growing interest in creating positive experiences for consumers, especially in the tourism industry. Our context is farm tourism. One way to enhance the customer experience is by telling good stories (Mossberg, 2008). By linking the story to the servicescape, the stories will be even more effective at creating extraordinary experiences (Mossberg, 2008). Limited research has been conducted on the use of servicescape, and as far as we know, no study has yet investigated drivers and barriers to using servicescape in storytelling. However, these barriers and drivers might have an influence on the tourism provider’s use of the servicescape in storytelling. The research method chosen in this thesis was an explorative study with the use of in-depth interviews. Our interview guide was semi-structured. We found that there were several drivers and barrier to using the servicescape in storytelling. These were connected to authenticity, interest, knowledge, and resources. Authenticity was found to be important for the tourism provider, which is in line with research regarding this same topic from the perspective of tourists (Mossberg & Johansen, 2008). However, even though tourists demand only stories that can be perceived as authentic, it was not possible for the tourism provider to present stories connected to the servicescape that were not true. On the other hand, economy is a barrier for utilising and developing the servicescape, and will influence the way in which it can be used in storytelling. Furthermore, by using resources to develop the servicescape, economy will act as a driver for linking the latter to the stories. A link between the storytelling and the servicescape will influence the customer in a one-time purchase in a better way (Gilliam & Zablah, 2013). Furthermore, we found that knowledge is also a driver and a barrier for using the servicescape in storytelling. As a driver, knowledge about the history of the farm makes it easier for the tourism provider to make use of the servicescape. Lack of knowledge, on the other hand, will be a barrier to integrating the servicescape in storytelling. The tourism provider’s interest in the story is a driver for using the servicescape in storytelling. Knowledge and interest are important to tell a story in an effective way. The results of our research can help tourism providers to identify which of the drivers and barriers affect their use of the servicescape in storytelling. These providers can then seek to overcome the barriers and utilise the drivers, and in the end, tell better stories using the servicescape. Our study contributes new knowledge and a framework with findings about which drivers and barriers can influence the use of servicescape in storytelling. We suggest that our findings should be tested in future studies

Arc extinction with nitrogen at 1-40 bar in a puffer-like contact configuration

To develop cost-efficient subsea switchgear for large sea depths, the extinction of arcs under high filling pressures must be understood. In this work, arc-extinction experiments have been performed with a puffer-like contact configuration using nitrogen at different filling pressures as the current interruption medium. The main finding is that, for the given contact configuration, the currentinterruption capability was lower at 20 and 40 barabs than at 1 and 10 barabs. While higher pressures result in higher cooling flow rates and longer flow times given the same puffer volume, compression spring and nozzle geometry; it does not necessarily improve the arc-extinction capability. This is probably because higher filling pressures increase the arc voltage and total energy dissipated in the arcing zone. Because the filling pressure greatly influences the flow characteristics, the puffer design should be optimized for each pressure level

MAS and MANS Predicts repeated sprint ability in youth soccer players

International Journal of Exercise Science 16(6): 846-854, 2023. The study investigated the impact of maximal aerobic speed (MAS) and maximal anaerobic sprint (MANS) on repeated sprint ability (RSA) in soccer. Methods: 17 amateur-to semi-professional soccer players, age 19 (± 4) years, were tested for maximal oxygen consumption (VO2max), oxygen cost of running (Cr), RSA consisting of 15×20m sprint each divided by a 100 seconds dribble track, and 40-meter sprint performance. MAS was calculated as VO2max × Cr −1, and MANS was defined as the highest velocity in the 40-meter sprint. Results: There was a strong correlation between MAS and average 20-meter RSA velocity (r = 0.760; p \u3c 0.01), and between MAS and performance decrement (r = -0.648; p \u3c 0.01). The product of 0.5MAS + 0.5MANS exhibited the strongest correlation with RSA (r = 0.813; p \u3c 0.01). Conclusion: The combination of MAS and MANS strongly predicted RSA. High-intensity aerobic interval training (HIIT) and maximal strength training (MST) are recommended to improve MAS and MANS, and could thus lead to better RSA on the soccer field

Housing Qualities and Effects on Identity and Well-Being: Theoretical Perspectives for Interdisciplinary Research on Asylum Seeker Receptions Centres

Norwegian University of Science and Technology (NTNU), SINTEF Building and Infrastructure, and University College of Lillehammer (HiL) succeeded together in obtaining funding for the current research project on asylum seeker reception centres by Norwegian Research Council’s research program FRIPRO for 2012-2015: “What Buildings Do - The Effect of the Physical Environment on Quality of Life of Asylum Seekers”. The project is furthermore supported financially by The Norwegian Directorate of Immigration (UDI) as well as internally funded by NTNU, HiL and SINTEF Building and Infrastructure. Facing the many complexities and challenges of conducting the project, we have had invaluable input and support from our Advisory Board including academic experts in the field, representatives from actual NGOs, UDI, organisations that run asylum-seeker reception centres, and prior residents. Ultimately, the research team extends grateful appreciation to the many employees and residents of asylum-seeker reception centres for their willingness and generous collaboration that have allowed us to pursue the aims of this project. Any faults or mischievements rest on the research team alone. The writing of this report was headed by Anne Sigfrid Grønseth (HiL) in co-authorship with Eli Støa (project leader, NTNU), Ragne Thorshaug (NTNU), Åshild Lappegard Hauge (SINTEF), while also drawing on valuable comments from team-researchers Einar Strumse (HiL) and Karine Denizou (SINTEF). Svein Åge Kjøs Johnsen (HiL) has undertaken a quality assessment

Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger. Rapport fra forskningsprosjektet Bopilot

Dagens boligsektor styres av private utbyggingsinteresser med kortsiktige mål og ivaretar i liten grad samfunnets langsiktige mål om boligløsninger som støtter sosialt inkluderende nabolag og et hverdagsliv som gir redusert klimagassutslipp. Derfor er det behov for nytenking i boligproduksjonen og tilbudet av boliger i norske byer, spesielt når det gjelder boliger for grupper som faller utenfor det kommersielle markedet. Kommunene spiller en sentral rolle som planleggingsinstans, godkjenningsmyndighet og grunneier, og som bestiller, utbygger og eier av kommunale utleieboliger og oppretter av kommunale stiftelser. I det forskningsdrevne innovasjonsprosjektet “Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger (Bopilot)” har vi prøvd ut nye arbeidsmåter og samarbeidsmodeller som kan påvirke tilbudet i markedet og etterspørselen i boligsektoren. Det har også vært et mål å bidra til å realisere pilotprosjekter som kan vise alternative boligløsninger. Pilotprosjektene skal støtte opp under målsettingen om et mer klimavennlig og sosialt bærekraftig hverdagsliv ved å gjøre det mulig å bo og leve på mer miljøvennlige måter og i alternative sosiale fellesskap. De to kommunene som har deltatt i prosjektet, Bergen og Trondheim, har hatt ulike tilnærminger til utfordringene, og tidlig i prosessen definerte de hva de konkret ville jobbe med. I Bergen kommune var det et mål at Bopilot skulle bidra til å utvikle nye metoder å jobbe på for å få realisert byboliger som tilrettelegger for barnefamilier i by. Deling av arealer og funksjoner er en del av løsningen. De identifiserte to delmål: (1) Gjøre markedet interessert i deleboliger (påvirke/mobilisere markedet) og (2) Være en pådriver (internt i kommunen) for at deleløsninger blir realisert i utviklingen av Grønneviken. Bopilot i Trondheim kommune ønsket å se på alternative måter å bidra til å få realisert rimelige utleieboliger med forutsigbare leieforhold i tredje boligsektor. I første fase ønsket man å undersøke om selvbygging og gjenbruk kunne være en del av løsningen. Partnerne fra kommunen identifiserte følgende delmål: (1) Utvikle/undersøke Trondheim kommunes rolle som pådriver for etablering av rimelige utleieboliger med forutsigbare leieforhold og (2) bidra til realisering av pilotbygg på Svartlamoen med selvbygging og gjenbruk. I løpet av prosessen ble delmål 2 omformulert til å handle om hva den tredje boligsektor kan være i Trondheim i bredere forstand, og her ble det trukket inn to nye pilotprosjekter i samarbeid med Boligstiftelsen i Trondheim. Kommunene har prøvd ut en rekke metoder for å nå målene de har satt seg. Begge kommuner har gjennomført en digital spørreundersøkelse for å undersøke innbyggernes behov og interesse for alternative boligløsninger (deleløsninger og tredje boligsektor) og for å komme i kontakt med interesserte innbyggere. I Bergen ble det gjennomført Design Sprint for få fram nye romlige/arkitektoniske løsninger for boliger med deling og fellesskap, deretter en Hackaton for å utvikle en ny digital møteplass for innbyggere og utbyggere som vil bo og bygge boliger med deleløsninger. I Trondheim ble det gjennomført en rekke verksteder der bransjeaktører og representanter for boligstiftelser møtte folk fra kommunen og innbyggere rundt temaer som selvbygging, gjenbruk og boligstiftelser. Begge kommuner gjennomførte i tillegg en rekke seminarer og deltok i ulike sammenhenger både lokalt og nasjonalt med innlegg og foredrag om temaer relatert til Bopilot. I Bergen ble Bopilot avsluttet med en større boligutstilling gjennomført i samarbeid med KODE museer, med et omfattende program med kveldsmøter der aktuelle temaer ble tatt opp og debattert. I tillegg til Helen & Hards 1:1 utstillingsmodell basert på bofellesskapet Vindmøllebakken i Stavanger, var det utstilt over 20 utviklingsprosjekter som på ulike måter tester ut deleløsninger. Også i Trondheim ble det laget en utstilling hvor 18 plansjer som belyste tredje boligsektor og boligstiftelsenes rolle, ble stilt ut utendørs i Trondheim sentrum. Den utadrettede virksomheten førte til mye oppmerksomhet rundt prosjektet og flere medieoppslag. Prosjektet ble avsluttet med en sluttkonferanse som foregikk fysisk i Trondheim og Bergen samtidig, og som ble overført på nett for hele landet. Når denne rapporten skrives, er det for tidlig å si om Bopilot har lykkes med å styrke kommunenes innovasjonsarbeid med hensyn til boligutvikling – både når det gjelder realiseringen av pilotprosjektene (om og hvordan pilotene blir realisert) og om de nye måtene å jobbe på har bidratt til å endre arbeidsmåter på lengre sikt. Samtidig viser Bopilot at boligfeltet er sammensatt og angår mange ulike etater i kommunen. Derfor er det behov for et pådriverarbeid dersom en mer sosial bærekraftig boligutvikling skal settes tydeligere på dagsorden og bidra til en samlet satsing og realisering av nye løsninger. Aktivitetene som er gjennomført, har bidratt til å synliggjøre at det må jobbes på tvers av sektorer og etater i kommunen. Til tross for at overordnede mål er godt forankret i politiske føringer og overordnede plandokumenter, gjenstår det fortsatt mye for å realisere nye løsninger. Aktivitetene i begge kommunene har bidratt til å løfte fram nye problemstillinger i boligsektoren og satt i gang debatter om hvilke roller kommunene kan ha for å bidra til å realisere løsningene. Dette krever nye måter å arbeide på både innad i kommunene og utad mot markedet. Prosjektet har dessuten vist at det kan være hensiktsmessig å organisere en slik pådriverrolle på tvers av flere enheter og på utsiden av den tradisjonelle “linja” i kommuneadministrasjonen.publishedVersio