Feltarbeid i skolen - Teori og praksis : Eksempler fra Groruddalen, nordøst Oslo

Feltarbeid regnes som en essensiell del av geografiutdanningen. Feltarbeid, førstehåndserfaringer tilegnet i et feltområde, blir beskrevet og diskutert for å gi et innblikk i en av geografiundervisningens viktigste metoder. Et konstruvistisk syn på læring bygger oppunder feltarbeidets rolle i geografiundervisningen, men det er fortsatt et behov for empiriske undersøkelser på det faktiske læringsutbyttet. Groruddalen, nordøst Oslo, brukes som feltområde for å gi en praktisk innfallsvinkel. Det gis en naturgeografisk bakgrunn for feltområde, og deretter trekkes tre lokaliteter fram i et geografididaktisk perspektiv. De tre lokaltitetene ligger alle under et overordnet tema, spor etter istiden, for at aktivitetene i felt skal være best mulig integrert med undervisningen i klasserommet. Her gis det også forslag til hvordan forarbeid og etterarbeid kan gjennomføres, i tillegg til selve aktivitetene i felt. Feltarbeidets rolle i skolen og geografiundervisningen bygges oppunder av geografididaktiske prinsipper, læringsteori og diskuteres i lys av praktiske aktiviteter og lokaliteter. I tillegg til feltarbeidets posisjon, trekkes også lokalbasert undervisning i form av feltarbeid fram som en viktig ressurs i skolen

Outdoor area deviation as a deficiency

Temaet for masteroppgaven er utendørs arealsvikt som mangel etter avhendingslova §§ 3-7 og 3-8. Denne oppgaven tar for seg når utendørs arealsvikt anses som mangel, hvilke utfordringer og muligheter man står ovenfor dersom det foreligger mangel, og hva man kan gjøre for å forhindre fremtidige eiendomstvister som følge av mangelfull arealinformasjon. Jeg har også hatt et ønske om å belyse hvor lite utbredt utendørs arealsvikt etter avhl. § 3-3 er som selvstendig sak. I arbeidet med oppgaven har jeg jobbet ut i fra en hovedproblemstilling, underbygget av en delproblemstilling. Hovedproblemstillingen er som følger: Når anses utendørs arealavvik som mangel etter avhendingslova §§ 3-7 og 3-8? Delproblemstillingen er: Å belyse utfordringer knyttet til mangelfull arealinformasjon ved overføring av fast eiendom og muligheter til å forhindre fremtidige eiendomstvister.The theme of this master thesis is outdoor area deviation as a deficiency. I have dealt with following questions; when does a deficiency occur, which opportunities you have if a deficiency already exists, and what you can do to prevent future property disputes resulting from lack of area information. By working with this thesis I have developed one main research question substantiated by one sub- question. The main research question is: - When will outdoor area deviation be considered as a deficiency? The sub- question is as follows: - Challenges associated with deficient area information by transference of real estate and opportunities to prevent future property disputes.M-EI

Samfunnsansvarlig markedsføring (CSR): Påvirkningen ”fit” og personlig relevans har på forbrukerresponser til CRM-tiltak

Temaet for denne masteroppgaven er “Corporate Social Responsibility” (CSR). Av Vaaland et al. (2008) defineres begrepet slik: Corporate social responsibility is management of stakeholder concern for responsible and irresponsible acts related to environmental, ethical and social phenomena in a way that creates corporate benefit (Vaaland et al. 2008). Vi ønsket å få en forståelse for forbrukerresponser som oppstår når en bedrift bruker CSRtiltak for å selge et produkt. Vi valgte å bruke CSR-tiltak av typen “Cause-Related Marketing” (CRM), og ser på holdningene og kjøpsintensjonen til forbrukere i utvalgte settinger. Bakgrunnen for oppgaven er at markedsføringstiltak i form av støtte til en samfunnssak, har blitt en nødvendighet for mange virksomheter. Hvordan forbrukere responderer på slike tiltak er avgjørende for en hver bedrift. Vi tok sikte på å ta forskningen på samfunnsansvar et steg videre, ved å utforske interaksjonen mellom grad av “fit” (høy vs. lav) og et individs personlige relevans (sterk vs. svak) til en gitt samfunnssak. Formålet vårt var å kunne gi en bredere forståelse for CSR, CRM og hvordan holdninger og kjøpsintensjon kan påvirkes i situasjoner der det er ulik grad av “fit” og der personlig relevans til samfunnssaken varierer. Vårt overordnede forskningsspørsmål for denne avhandlingen ble som følger: “På hvilken måte påvirker “fit” og personlig relevans forbrukerresponser på CSR/CRM-tiltak?” Basert på teori og tidligere forskning utformet vi fire konkrete hypoteser. Vi brukte eksperimentell metode og et 2x2 design for å enten kunne bekrefte eller forkaste disse hypotesene. Halvparten av respondentene ble presentert et lav “fit”-stimuli i form av et CRMsamarbeid mellom Statoil og Rosa Sløyfe-kampanjen. De resterende respondentene fikk høy “fit”-stimuli, der samarbeidet var mellom Vitus Apotek og Rosa Sløyfe-kampanjen. Det var avgjørende å velge en samfunnssak der personlig relevans ville variere, noe vi sørget for når vi valgte brystkreft/kreftsaken. Etter å ha gjennomført forskning får vi støtte for mange av våre hypoteser, og vil si at forskningsarbeidet har vært vellykket. Funnene bidrar til å støtte eksisterende litteratur, men har også tatt forskningen på området et steg videre. “Fit” viste seg å være en viktig variabel for at holdningene til CRM-tiltaket skal bli positive. Høy “fit” reduserer i tillegg skepsis. Når forbrukerne har sterk personlig relevans til samfunnssaken fører dette både til bedre holdninger og kjøpsintensjon. Dette er tilfelle selv om det forekommer lav “fit” mellom samfunnssaken og bedriften. Personlig relevans kan også føre til at respondenten i større grad overser tilfeller der det er lav “fit”. Vi fant også at prosessering er en viktig mediator i forholdet mellom “fit” og kjøpsintensjon. Til slutt fant vi at kjønn kan ha hatt en viktig innvirkning på forskningsarbeidet. Kvinnene føler både betydelig sterkere personlig relevans til samfunnssaken, og de har mer positive holdninger og kjøpsintensjon enn mennene

Anvendelsesområder og sikkerhetsløsninger for RFID-teknologi i helsesektoren

Masteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2004 - Høgskolen i Agder, GrimstadRadio Frequency Identification (RFID) er en teknologi som inneholder mange muligheter, spesielt i sammenheng med annen mobil kommunikasjonsteknologi. Ved Sørlandet Sykehus HF i Arendal ønskes en øket identitetssikring og kvalitetskontroll på prøver som blir analysert ved laboratoriet. Det har derfor vært ønskelig å se på hvordan RFID-teknologien kan benyttes i sammenheng med rutiner for prøvetaking, og hvilke begrensninger og muligheter som ligger i lagring av sensitiv informasjon i RFID-brikker. På bakgrunn av observasjoner, intervjuer og oppfølgingsmøter med nøkkelpersoner ved sykehuset har det vært mulig å se hvordan RFID kan benyttes på en best mulig måte i forbindelse med prøvetaking. Metoden Contextual Design er godt egnet til å lage en god systemløsning for laboratoriet. Gjennom en enkel demonstrator visualiseres prinsippet for merking av pasienter og prøver med RFID-brikker, og hvordan en digital identitet kan knyttes til prøver. Demonstratoren dannet et grunnlag for en brukerevaluering fra de ansatte ved laboratoriet. Gjennom en brukerundersøkelse kom det frem at de ansatte ved laboratoriet er positive til en slik type teknologi, og mener den vil gi en økt kvalitetssikring under prøvetaking. Det er også stor enighet om at noe bør gjøres med dagens rutiner. TAM (Technology Acceptance Model) sier at oppfattet nytteverdi og oppfattet enkelhet ved bruk virker inn på holdninger til systemet, og til slutt bruk av systemet. Med støtte i denne modellen kan vi anta at et system for merking av prøver og pasienter, basert på RFID vil kunne bli tatt godt imot av de ansatte ved laboratoriet. Det forutsettes at komponenter og brukergrensesnitt er godt tilpasset målgruppen. Informasjon som behandles i forbindelse med prøver og prøveresultater er å betrakte som sensitiv dersom den kan knyttes opp mot en bestemt person. Hvis en RFID-brikke skal brukes som informasjonsbærer av sensitive data, stilles det strenge krav til overføring og autentisering. Det finnes kun noen få typer brikker på markedet i dag som har innebygd funksjonalitet for god nok kryptering og autentisering. For å redusere kompleksitet på både overføring og brikke, kan en god løsning være å overføre et identifikasjonsnummer til brikken, for så å hente de sensitive dataene ut fra en database ved hjelp av en PDA og trådløst nett. Kun informasjon som kan være nyttig for effektiv logistikk trenger å bli lagret i brikken. Resultater og tilbakemeldinger under arbeidet med oppgaven peker på at det ligger et stort potensial for å utvide et slikt identifikasjonssystem til også å gjelde legekontorer ute i distriktene som sender prøver inn til sykehuset for analyse. Dette forutsetter selvfølgelig at sykehuset innfører systemet først, og at legekontorene er koblet opp mot laboratoriesystemet som blir benyttet ved sykehuset

Digitale medier: en erstatning for ansikt til ansikt kommunikasjon?

Formålet med denne oppgaven har vært et ønske om å avdekke hvilke hindre norske bedrifter møter under kommunikasjon, både gjennom ansikt til ansikt kommunikasjon og gjennom digitale kommunikasjonskanaler, ved internasjonale forhandlinger. Vi går også inn på hvordan digitale medier styrker eller svekker denne prosessen, for deretter å undersøke om verdien i ansikt til ansikt kommunikasjon er like viktig som før. For å undersøke dette har vi tatt utgangspunkt i problemstillingen: ”Har ulike digitale kommunikasjonskanaler blitt en erstatning for forretningsmøter ansikt til ansikt mellom norske bedrifter og deres internasjonale samarbeidspartnere? Eller er det slik at det oppstår flere misforståelser og at det avdekkes flere kulturelle hindre ved kommunikasjon gjennom digitale medier?” For å belyse dette har vi gjennomført åtte kvalitative dybdeintervjuer. Disse ble gjennomført med bedrifter som er kjent med bruken av digitale medier i sine internasjonale forhandlinger, og som har kunnskap og erfaringer til emnet kulturelle hindre og forskjeller i forhandlinger og kommunikasjon på tvers av kulturer. Funnene fra undersøkelsen er analysert opp mot teori og litteratur på området, og dermed har vi kunnet trekke konklusjoner om hvilke likheter eller ulikheter det finnes mellom litteraturen og det bedriftene fremmet som viktig. Gjennom analysen av vår data og teori ønsker vi å finne ut om digitale kommunikasjonskanaler i dag er en erstatning for møter ansikt til ansikt. Vi ser på om kultur og relasjon spiller inn i denne problematikken. Å hvilket syn våre informanter har til kultur og relasjon. Vi ønsker å se de ulike måtene å kommunisere på og drive forretninger. Vi har alle ulike måter å kommunisere på, håndtere konflikter og drive forretninger uavhengig av land og kultur. Spørsmålet vi vil ha svar på er møtes representanter fra ulike land like mye ansikt til ansikt i dag som før eller blir verdien av dette mer eller, mindre viktig i framtiden

Tillitsvalgte - til hjelp eller hindring i endringsprosesser?

Tillitsvalgtes rolle som representanter og talsmenn for arbeidere er et kjent fenomen for de fleste av oss. Vi fant det imidlertid svært interessant å undersøke nettopp hvordan denne rollen fungerer i endringsprosesser i praksis. Gjennom vår forskning på dette området har vi derfor forsøkt å besvare følgende problemstilling; «På hvilken måte påvirker bruk av tillitsvalgte ansattes opplevelse av involvering i endringsprosesser?» Videre utarbeidet vi tre veiledende forskningsspørsmål, som til sammen skal svare på denne problemstillingen; presentert under «Avgrensning og forskningsspørsmål.» Studien tar utgangspunkt i en arbeidsmarkedsbedrift som står ovenfor større endringsprosesser. Spesielt interessant var det å undersøke dette fenomenet i en virksomhet hvor endringene var både omfattende og inngripende for arbeidsstokken. Hovedtemaene for forskningen vår ligger innenfor teorien om endringsledelse, tillitsvalgtsapparatet, involvering og kommunikasjon, med et fokus på det norske arbeidslivet. Det teoretiske rammeverket tar derfor utgangspunkt i den norske modellen. Den norske modellens premisser kan oppsummeres i to rettigheter: retten til medvirkning og styringsrett. Samlet forhindrer de demokratisk kaos, samt holder det organisatoriske anarkiet i sjakk. Makten forblir sentralisert, samtidig som de ansatte har mulighet til å påvirke sin hverdag. Likevel bidrar det organisatoriske anarkiet til utfordringer med kommunikasjon og informasjonsflyt. Informasjon er sentralt for involvering, og mangel på dette har ført til motstand, usikkerhet og svekket tillit til ledelsen. Et forsøk på karismatisk omforming som strategi i en prosess preget av tvungen utvikling, har hatt forsterkende effekt på sistnevnte. Datainnsamlingen for denne utredningen er hentet inn ved hjelp av kvalitativ metode, der tre dybdeintervjuer ble gjennomført med totalt fem respondenter. På den måten fikk vi tilstrekkelig informasjon til å skape et helhetlig bilde på problemstillingen. Datamaterialet ble så bearbeidet opp mot aktuell litteratur og teori. Våre funn viser at bruken av tillitsvalgte ikke alltid har til sin hensikt i forbindelse med ansattes opplevelse av involvering i endringsprosesser. Det avhenger imidlertid av type endring organisasjonen gjennomgår, der noen er mer egnet for kommunikasjon og involvering gjennom tillitsvalgte enn andre. Det kan for eksempel være endringer som direkte angår ansatte, eller organisasjonen som helhet

Investigating the frequency of triploid Atlantic salmon in wild Norwegian and Russian populations

Fish may display variations in ploidy, including three sets of chromosomes, known as triploidy. A recent study revealed a frequency of ~ 2% spontaneous (i.e., non-intentional) triploidy in domesticated Atlantic salmon produced in Norwegian aquaculture in the period 2007–2014. In contrast, the frequency of triploidy in wild salmon populations has not been studied thus far, and in wild populations of other organisms, it has been very rarely studied. In population genetic data sets, individuals that potentially display chromosome abnormalities, such as triploids with three alleles, are typically excluded on the premise that they may reflect polluted or otherwise compromised samples. Here, we critically re-investigated the microsatellite genetic profile of ~ 6000 wild Atlantic salmon sampled from 80 rivers in Norway and Russia, to investigate the frequency of triploid individuals in wild salmon populations for the first time.publishedVersio

EFFECT OF WETTABILITY ON OIL RECOVERY FROM CARBONATE MATERIAL REPRESENTING DIFFERENT PORE CLASSES

ABSTRACT This paper discusses experimental studies of waterflooding native state cores and also waterflooding results for the same cores after aging in crude oil. The topics discussed are related to the effect of wettability change on relative permeability and oil recovery for different carbonate core materials. The unsteady state method was used as experimental procedure for measuring relative permeability and obtaining oil recovery data. The wettability was measured after aging, using the combined Amott / USBM method. The core material used in this study represents different pore classes within carbonate reservoirs. The cores used represent outcrop and gas well cores and had an initial waterwet state. Different carbonate pore classes showed large variation in properties with regard to two-phase flow properties. The waterflood experiments showed that low permeable carbonate (K << 1 mD) may still display a high oil recovery efficiency. The wettability of the cores after aging was intermediate towards oil wet, and nearly all the material displayed a mixed-wet small behaviour. The initial water saturation (S wi ) was very similar for the water-wet cores and the same cores after aging, which is essential for comparing the different wetting states. A strong increase in oil recovery after aging was observed in most cases, except for the cores that showed no spontaneous imbibition after aging. These cores had a lower oil recovery for aged cores compared to waterflood at initial water-wet conditions

Growth of wild and domesticated Atlantic cod Gadus morhua reared under semi-commercial conditions

Genetic interactions between farmed escapees and wild fish represent a challenge to environmentally sustainable aquaculture. Breeding programs for Atlantic cod Gadus morhua have been initiated; however, the genetic response to selection, and therefore the degree of domestication, has not been evaluated. We compared growth of 2 wild and 2 partly domesticated strains that had been under selection for 2 generations. Offspring of 54 synchronously produced families were reared in 2 common-garden experiments, each consisting of Phase I: parallel rearing in mesocosms and tanks 0-8 mo post-hatch, and Phase II: rearing in tanks or sea-cages 8-18 and 8-34 mo post-hatch, respectively. One of the domesticated strains displayed significantly higher growth compared to the wild Northeast Arctic cod population (48-67% higher weight), while the other domesticated strain had a similar growth rate to the Northeast Arctic cod population. The wild population from southern Norway displayed a significantly higher growth rate compared to the wild Northeast Arctic cod population. These results represent the first experimental estimation of domestication-driven changes in farmed cod, and demonstrate that the first breeding programs for this species have been partially successful, resulting in improved growth rates of cod in 2 generations.publishedVersio

Production and verification of the first Atlantic salmon (Salmo salar L.) clonal lines

In several fish species homozygous and heterozygous clonal lines have been produced using gynogenetic and androgenetic techniques. These lines are standardized and can be reproduced over generations. In rainbow trout such lines have existed for decades and has become important research tools in genome studies as well as in studies of commercially important traits. The Atlantic salmon is one of the best studied fish species globally, but all experiments are done on fish of wild or domesticated origin and access to standardized immortal fish lines would be of great benefit. Here, we describe the protocols developed to produce mitotic gynogenes, and from these the first clonal lines in Atlantic salmon.publishedVersio