Patients’ experiences of work training in vocational rehabilitation

Masteroppgave, folkehelsevitenskap - med vekt på endring av livsstilsvaner, 2014Det finnes mye forskningslitteratur rundt prosessen for å hjelpe mennesker tilbake til arbeid og på feltet arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Både i forhold til virkemidler og tiltak på individ- og samfunnsnivå. Blant annet er det funnet effekt av arbeidsplassbesøk, tidlig intervensjon, oppfølging og samarbeid mellom arbeidsgiver, NAV og helsesektor. Arbeidstrening i rehabilitering fremkommer som helsefremmende blant annet i feltet psykisk helse og rusfeltet. Det kan imidlertid ses å være et kunnskapsgap om arbeidstrening som en integrert del av et døgnbasert ARR-opphold for personer med muskel- og skjelettlidelser. Hensikten med denne studien er å bidra til å fylle kunnskapsgapet på feltet ARR. Studiens hensikt er og utforske pasientenes opplevelse av arbeidstreningen ved Hernes Institutt i rehabiliteringsprosessen. Pasientene er personer som står i fare for, eller har havnet utenfor arbeidslivet. Denne typen kunnskap kan bidra med nyttig informasjon til feltet og til fagmiljøet i ARR. Sett i et folkehelseperspektiv blir viktigheten av troen på tilbakekomst til arbeid og arbeidets betydning for helse sentralt. Studien har grounded theory som tilnærming og utgangspunkt fra start til slutt. For å belyse pasientenes opplevelse av arbeidstreningen, ble ni individuelle intervjuer gjennomført. Informantene ble rekruttert fra pasientgruppen ved Hernes Institutt. Informantene hadde deltatt i arbeidstreningen i minst tre uker. Den teoretiske orienteringen i denne studien har først og fremst betydning som forståelsesramme og plattform. Perspektivene har utgangspunkt i empirien og er formålstjenlige for diskusjon av funn. Studiens funn presenteres i en teoretisk forklaringsmodell, hvor det er utviklet tre kategorier og en kjernekategori. «Opplevelse av relasjonell trygghet», viser til at pasientene opplever å bli sett og hørt og de opplever å bli tatt på alvor. Funnene avdekker arbeidsinstruktøren som veileder, tillitsperson, motivator og tilrettelegger. Relasjoner mellom pasientene ble avdekket som betydningsfulle, hvor utveksling av erfaringer med andre i lignende situasjon ble erfart som viktig. Disse faktorene virker å føre til opplevelse av fellesskap og trygghet. «Bruk av kroppen og hodet som verktøy», omhandler pasientenes erfaringer med å bruke kroppen på en annen måte for læring av mer hensiktsmessige arbeidsteknikker. Informantene opplever at de må tenke annerledes rundt hvordan de bruker kroppen sin, både i forhold til hvordan de ser på kroppen og å lytte til kroppens signaler. I prosessen utvikler de en ny forståelse i forhold til egen kropp, seg selv og omgivelsene. Arbeidsinstruktør ses som viktig i forhold til å bevisstgjøre informantene på tidligere vaner. De utsettes for relevant kroppslig læring med tilbakemeldinger. De erfarer etter hvert at de kan, om de gjør det i lag med kroppen. Dette fører til opplevelse av mestring og positive tilbakemeldinger fra både kropp og omgivelser. «Bevegelse fra skepsis til forståelse», indikerer at informantene opplever et «sprik» mellom arbeidstreningen og arbeidslivet. De erfarer at tidligere vaner blir utfordret, i forhold til at de har mye bedre tid i arbeidstreningen enn hva de er vant med i arbeidslivet. Til å begynne med oppleves dette som frustrerende, men etter hvert ser de nytten av tidsaspektet. Informantene utvikler forståelse for at tiden er viktig for innlæring av arbeidsteknikker, bevisstgjøringsprosesser og for sosiale faktorer.English summary: It exists quite a lot of research on the process of helping people back to work and in the field of vocational rehabilitation. Both in terms of measures and instruments at individual and community level. It is found effects of workplace visits, early intervention, monitoring and cooperation between employers, NAV and health sectors. Work training in rehabilitation appears as health promotional in the field of mental health and drug rehabilitation. It may, however, seem to be a limited amount of research that has explored work training as a stay on a residential basis integrated in vocational rehabilitation for people with musculoskeletal disorders. The purpose of this study is to help fill the knowledge gap in the field of vocational rehabilitation. The purpose of the study is to explore the patients’ experience of work training at Hernes Institute in the rehabilitation process. The patients are people who have been on sick leave for a long time, or are at risk for long- term sick leave. This kind of knowledge can provide useful information to the field of vocational rehabilitation. Put in a public health perspective, the belief in returning to work becomes important, as well as the importance of work in a health perspective. A grounded theory approach is conducted to explore the patients’ experience of work training in the rehabilitation process. To shed light on the patients’ experience of work training, nine individual interviews were conducted. The informants were recruited from the patient group at Hernes Institute. The informants had participated in the work training for at least three weeks. The theoretical orientation of this study is primarily important as a framework for understanding the data. The theoretical perspectives are based on empirical data and are expedient for discussion of the findings. The study has identified a number of processes involving the patients’ experience of work training. The findings are presented in a theoretical model of explanation, where it is developed three categories and a core category. "Experiencing relational security", indicates that the informants experience to be seen and heard and experience being taken seriously. The findings reveal the work instructor as a tutor, a person to be trusted, motivator and facilitator. The relationship between patients was identified as important, in relation to exchanging experiences with persons in similar situations. These factors seem to lead to a experience of fellowship and the feeling of safety. "Using body and mind as tools", deals with the informants experiences of using the body in a different ways for learning more appropriate working techniques. They experience that they have to think differently about how they use their bodies, both in terms of how they look on their body and in terms of listening to the signals of the body. In the process, they develop a new understanding in relation to their own bodies and themselves. The work instructor is seen as important in relation to raising awareness of the informants’ earlier working habits. They are exposed to relevant physical learning with feedback. In the process they are learning that they can manage things, if they do it together with the body. This leads to feelings of coping, and positive feedback from both the body and the surroundings. "Moving from scepticism to understanding", indicates that the informants experience a "discrepancy" between the working training at Hernes Institute and the labor market. They experience that earlier working habits are being challenged, in relation to that they have much more time in work training than what they are used to at work. At first, the informants experience this as frustrating, but gradually they see the usefulness of the time aspect. The informants are developing an understanding that time is important for learning work techniques, awareness processes and social factors

Lung function and bronchial hyperreactivity from 11 to 18 years in children with bronchiolitis in infancy.

Background Various trajectories for lung function and bronchial hyper‐reactivity (BHR) from early childhood to adulthood are described, including puberty as a period with excessive lung growth. Bronchiolitis in infancy may be associated with increased risk of developing chronic obstructive pulmonary disease, but the development of respiratory patterns during puberty is poorly characterized for these children. We aimed to study the development and trajectories of lung function and BHR from 11 to 18 years of age in children hospitalized for bronchiolitis in infancy. Methods Infants hospitalized for bronchiolitis at the University Hospitals in Stavanger and Bergen, Norway, during 1997‐1998, and an age‐matched control group, were included in a longitudinal follow‐up study and examined at 11 and 18 years of age with spirometry and methacholine provocation test (MPT). The MPT data were managed as dose‐response slope (DRS) in the statistical analyses. Changes in lung function and DRS from 11 to 18 years of age were analyzed by generalized estimating equations, including interaction terms. Results z‐scores for forced vital capacity (FVC), forced expiratory volume in first second (FEV1), FEV1/FVC ratio, and DRS were not different from 11 to 18 years of age in both the post‐bronchiolitis and the control group. The trajectories from 11 to 18 years did not differ between the two groups. BHR at age 11 was independently associated with asthma at age 18. Conclusion Children hospitalized for bronchiolitis had stable predicted lung function and BHR from 11 to 18 years of age. The lung function trajectories were not different from controls.publishedVersio

Blood eosinophils during bronchiolitis: Associations with atopy, asthma and lung function in young adults

Aim: To study if blood eosinophils during bronchiolitis were associated with atopy, asthma and lung function in young adults and if these associations differed between respiratory syncytial virus (RSV) bronchiolitis and non-RSV bronchiolitis. Methods: This historical cohort enrolled 225 subjects. Blood eosinophils were measured during bronchiolitis in infancy, and the subjects were invited to a follow-up at 17–20 years of age including questionnaires for asthma and examinations of lung function and atopy. Results: The level of eosinophils was positively associated with subsequent atopy in the unadjusted analysis, but not in the adjusted analysis, and not with asthma. There was a negative association between the level of eosinophils and forced vital capacity (FVC) (−0.11; −0.19, −0.02) and forced expiratory volume in first second (FEV1) (−0.12; −0.21, −0.03) (regression coefficient; 95% confidence interval). The non-RSV group had higher levels of eosinophils during bronchiolitis, but there was no interaction between the level of eosinophils and RSV status for any outcome. Conclusions: The level of eosinophils during bronchiolitis was negatively associated with lung function in young adult age, but we found no associations with atopy or asthma. These associations were not different after RSV bronchiolitis compared to non-RSV bronchiolitis.publishedVersio

Asthma, atopy and lung function in young adults after hospitalisation for bronchiolitis in infancy: impact of virus and sex

Background: Hospitalisation for bronchiolitis is a risk factor for asthma and impaired lung function during childhood, but outcomes in young adults are poorly described. Our primary aim was to study the prevalence of asthma and atopy, and lung function at 17–20 years of age after bronchiolitis in infancy and, secondarily, the impact of viral aetiology (respiratory syncytial virus (RSV) vs non-RSV) and sex on these outcomes. Methods: This Norwegian cohort study enrolled 225 young adults hospitalised for bronchiolitis in infancy during 1996–2001 and 167 matched control subjects. The follow-up included questionnaires for asthma and examinations of lung function and atopy. Outcomes were analysed by mixed effects regressions. Results: Current asthma was more frequent in the postbronchiolitis group versus the control group: 25.1% (95% CI 19.0% to 31.2%) vs 13.1% (95% CI 7.9% to 18.2%), but not atopy: 44.3% (95% CI 37.1% to 51.5%) vs 48.2% (95% CI 40.5% to 55.8%), adjusted predicted proportions (95% CIs). Asthma prevalence did not differ between the RSV group and the non-RSV group: 24.0% (95% CI 16.1% to 32.0%) vs 23.8% (95% CI 12.8% to 34.7%) nor between sexes. Forced expiratory volume in 1 s (FEV1), the ratio FEV1/forced vital capacity (FVC), and forced expiratory flow between 25% and 75% of FVC, were lower in the postbronchiolitis group. Conclusion: Young adults hospitalised for bronchiolitis had higher prevalence of asthma, but not atopy, and a more obstructive lung function pattern than control subjects. The asthma prevalence was high after both RSV bronchiolitis and non-RSV bronchiolitis, and there was no difference between sexes. Bronchiolitis in infancy is associated with respiratory morbidity persisting into young adulthood.publishedVersio

A study of selected factors that may be associated with subclinical mastitis in Norwegian dairy herds

I denne fordypningsoppgaven har vi sett på prevalens av møkkete bakbein og jur hos norske melkekyr i løsdriftsbesetninger, og om dette kan assosieres med prevalens av subklinisk mastitt hos norske melkekyr i løsdriftsbesetninger. Vi har videre undersøkt om det er forskjell på renhet og celletall i besetninger med ulike melkesystem, og med ulike besetningsstørrelser. Studieutvalget bestod av 157 norske melkebesetninger med over 25 årskyr hver; 17 med melkestall, 140 med AMS. Dataene er hentet fra besetningsbesøk utført i forbindelse med den norske studien Kutrivsel, hvor det ble utført dyrevelferdsmålinger i norske løsdriftsfjøs med melkekyr, basert på Welfare Quality®-protokollen. Vi fant stor variasjon i prevalens av møkkete bakbein og jur hos kyr i norske melkebesetninger, men de fleste besetninger har større prevalens av kyr med møkkete bakbein enn møkkete jur. Vi fant positiv assosiasjon mellom prevalens av møkkete bakbein og prevalens av møkkete jur. Videre fant vi svak assosiasjon mellom prevalens av møkkete jur og prevalens av subklinisk mastitt. Melkestall-besetninger tenderte til å ha høyere prevalens av møkkete jur enn AMS-besetninger. Melkesystem og økende besetningsstørrelse var ikke assosierte med prevalens av subklinisk mastitt. Videre forskning trengs for å bekrefte assosiasjonen mellom møkkete jur og subklinisk mastitt i norske melkebesetninger

Global income inequality and cost-of-living adjustment : the Geary–Allen world accounts

Standard ways of measuring real income are known to be inconsistent with consumer preferences. We provide preference-consistent estimates of real income, based on the income-specific price indices that are consistent with nonhomothetic preferences. We find that existing measures, such as Geary, GEKS and GAIA, create systematic biases: the poorer is a country, the more its income is overestimated by these measures. Consequently, international income inequality is underestimated by the same measures

Pasienters opplevelser av arbeidstrening i arbeidsrettet rehabilitering

Det finnes mye forskningslitteratur rundt prosessen for å hjelpe mennesker tilbake til arbeid og på feltet arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Både i forhold til virkemidler og tiltak på individ- og samfunnsnivå. Blant annet er det funnet effekt av arbeidsplassbesøk, tidlig intervensjon, oppfølging og samarbeid mellom arbeidsgiver, NAV og helsesektor. Arbeidstrening i rehabilitering fremkommer som helsefremmende blant annet i feltet psykisk helse og rusfeltet. Det kan imidlertid ses å være et kunnskapsgap om arbeidstrening som en integrert del av et døgnbasert ARR-opphold for personer med muskel- og skjelettlidelser. Hensikten med denne studien er å bidra til å fylle kunnskapsgapet på feltet ARR. Studiens hensikt er og utforske pasientenes opplevelse av arbeidstreningen ved Hernes Institutt i rehabiliteringsprosessen. Pasientene er personer som står i fare for, eller har havnet utenfor arbeidslivet. Denne typen kunnskap kan bidra med nyttig informasjon til feltet og til fagmiljøet i ARR. Sett i et folkehelseperspektiv blir viktigheten av troen på tilbakekomst til arbeid og arbeidets betydning for helse sentralt. Studien har grounded theory som tilnærming og utgangspunkt fra start til slutt. For å belyse pasientenes opplevelse av arbeidstreningen, ble ni individuelle intervjuer gjennomført. Informantene ble rekruttert fra pasientgruppen ved Hernes Institutt. Informantene hadde deltatt i arbeidstreningen i minst tre uker. Den teoretiske orienteringen i denne studien har først og fremst betydning som forståelsesramme og plattform. Perspektivene har utgangspunkt i empirien og er formålstjenlige for diskusjon av funn. Studiens funn presenteres i en teoretisk forklaringsmodell, hvor det er utviklet tre kategorier og en kjernekategori. «Opplevelse av relasjonell trygghet», viser til at pasientene opplever å bli sett og hørt og de opplever å bli tatt på alvor. Funnene avdekker arbeidsinstruktøren som veileder, tillitsperson, motivator og tilrettelegger. Relasjoner mellom pasientene ble avdekket som betydningsfulle, hvor utveksling av erfaringer med andre i lignende situasjon ble erfart som viktig. Disse faktorene virker å føre til opplevelse av fellesskap og trygghet. «Bruk av kroppen og hodet som verktøy», omhandler pasientenes erfaringer med å bruke kroppen på en annen måte for læring av mer hensiktsmessige arbeidsteknikker. Informantene opplever at de må tenke annerledes rundt hvordan de bruker kroppen sin, både i forhold til hvordan de ser på kroppen og å lytte til kroppens signaler. I prosessen utvikler de en ny forståelse i forhold til egen kropp, seg selv og omgivelsene. Arbeidsinstruktør ses som viktig i forhold til å bevisstgjøre informantene på tidligere vaner. De utsettes for relevant kroppslig læring med tilbakemeldinger. De erfarer etter hvert at de kan, om de gjør det i lag med kroppen. Dette fører til opplevelse av mestring og positive tilbakemeldinger fra både kropp og omgivelser. «Bevegelse fra skepsis til forståelse», indikerer at informantene opplever et «sprik» mellom arbeidstreningen og arbeidslivet. De erfarer at tidligere vaner blir utfordret, i forhold til at de har mye bedre tid i arbeidstreningen enn hva de er vant med i arbeidslivet. Til å begynne med oppleves dette som frustrerende, men etter hvert ser de nytten av tidsaspektet. Informantene utvikler forståelse for at tiden er viktig for innlæring av arbeidsteknikker, bevisstgjøringsprosesser og for sosiale faktorer

Patients’ experiences of work training in vocational rehabilitation

Masteroppgave, folkehelsevitenskap - med vekt på endring av livsstilsvaner, 2014Det finnes mye forskningslitteratur rundt prosessen for å hjelpe mennesker tilbake til arbeid og på feltet arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Både i forhold til virkemidler og tiltak på individ- og samfunnsnivå. Blant annet er det funnet effekt av arbeidsplassbesøk, tidlig intervensjon, oppfølging og samarbeid mellom arbeidsgiver, NAV og helsesektor. Arbeidstrening i rehabilitering fremkommer som helsefremmende blant annet i feltet psykisk helse og rusfeltet. Det kan imidlertid ses å være et kunnskapsgap om arbeidstrening som en integrert del av et døgnbasert ARR-opphold for personer med muskel- og skjelettlidelser. Hensikten med denne studien er å bidra til å fylle kunnskapsgapet på feltet ARR. Studiens hensikt er og utforske pasientenes opplevelse av arbeidstreningen ved Hernes Institutt i rehabiliteringsprosessen. Pasientene er personer som står i fare for, eller har havnet utenfor arbeidslivet. Denne typen kunnskap kan bidra med nyttig informasjon til feltet og til fagmiljøet i ARR. Sett i et folkehelseperspektiv blir viktigheten av troen på tilbakekomst til arbeid og arbeidets betydning for helse sentralt. Studien har grounded theory som tilnærming og utgangspunkt fra start til slutt. For å belyse pasientenes opplevelse av arbeidstreningen, ble ni individuelle intervjuer gjennomført. Informantene ble rekruttert fra pasientgruppen ved Hernes Institutt. Informantene hadde deltatt i arbeidstreningen i minst tre uker. Den teoretiske orienteringen i denne studien har først og fremst betydning som forståelsesramme og plattform. Perspektivene har utgangspunkt i empirien og er formålstjenlige for diskusjon av funn. Studiens funn presenteres i en teoretisk forklaringsmodell, hvor det er utviklet tre kategorier og en kjernekategori. «Opplevelse av relasjonell trygghet», viser til at pasientene opplever å bli sett og hørt og de opplever å bli tatt på alvor. Funnene avdekker arbeidsinstruktøren som veileder, tillitsperson, motivator og tilrettelegger. Relasjoner mellom pasientene ble avdekket som betydningsfulle, hvor utveksling av erfaringer med andre i lignende situasjon ble erfart som viktig. Disse faktorene virker å føre til opplevelse av fellesskap og trygghet. «Bruk av kroppen og hodet som verktøy», omhandler pasientenes erfaringer med å bruke kroppen på en annen måte for læring av mer hensiktsmessige arbeidsteknikker. Informantene opplever at de må tenke annerledes rundt hvordan de bruker kroppen sin, både i forhold til hvordan de ser på kroppen og å lytte til kroppens signaler. I prosessen utvikler de en ny forståelse i forhold til egen kropp, seg selv og omgivelsene. Arbeidsinstruktør ses som viktig i forhold til å bevisstgjøre informantene på tidligere vaner. De utsettes for relevant kroppslig læring med tilbakemeldinger. De erfarer etter hvert at de kan, om de gjør det i lag med kroppen. Dette fører til opplevelse av mestring og positive tilbakemeldinger fra både kropp og omgivelser. «Bevegelse fra skepsis til forståelse», indikerer at informantene opplever et «sprik» mellom arbeidstreningen og arbeidslivet. De erfarer at tidligere vaner blir utfordret, i forhold til at de har mye bedre tid i arbeidstreningen enn hva de er vant med i arbeidslivet. Til å begynne med oppleves dette som frustrerende, men etter hvert ser de nytten av tidsaspektet. Informantene utvikler forståelse for at tiden er viktig for innlæring av arbeidsteknikker, bevisstgjøringsprosesser og for sosiale faktorer.English summary: It exists quite a lot of research on the process of helping people back to work and in the field of vocational rehabilitation. Both in terms of measures and instruments at individual and community level. It is found effects of workplace visits, early intervention, monitoring and cooperation between employers, NAV and health sectors. Work training in rehabilitation appears as health promotional in the field of mental health and drug rehabilitation. It may, however, seem to be a limited amount of research that has explored work training as a stay on a residential basis integrated in vocational rehabilitation for people with musculoskeletal disorders. The purpose of this study is to help fill the knowledge gap in the field of vocational rehabilitation. The purpose of the study is to explore the patients’ experience of work training at Hernes Institute in the rehabilitation process. The patients are people who have been on sick leave for a long time, or are at risk for long- term sick leave. This kind of knowledge can provide useful information to the field of vocational rehabilitation. Put in a public health perspective, the belief in returning to work becomes important, as well as the importance of work in a health perspective. A grounded theory approach is conducted to explore the patients’ experience of work training in the rehabilitation process. To shed light on the patients’ experience of work training, nine individual interviews were conducted. The informants were recruited from the patient group at Hernes Institute. The informants had participated in the work training for at least three weeks. The theoretical orientation of this study is primarily important as a framework for understanding the data. The theoretical perspectives are based on empirical data and are expedient for discussion of the findings. The study has identified a number of processes involving the patients’ experience of work training. The findings are presented in a theoretical model of explanation, where it is developed three categories and a core category. "Experiencing relational security", indicates that the informants experience to be seen and heard and experience being taken seriously. The findings reveal the work instructor as a tutor, a person to be trusted, motivator and facilitator. The relationship between patients was identified as important, in relation to exchanging experiences with persons in similar situations. These factors seem to lead to a experience of fellowship and the feeling of safety. "Using body and mind as tools", deals with the informants experiences of using the body in a different ways for learning more appropriate working techniques. They experience that they have to think differently about how they use their bodies, both in terms of how they look on their body and in terms of listening to the signals of the body. In the process, they develop a new understanding in relation to their own bodies and themselves. The work instructor is seen as important in relation to raising awareness of the informants’ earlier working habits. They are exposed to relevant physical learning with feedback. In the process they are learning that they can manage things, if they do it together with the body. This leads to feelings of coping, and positive feedback from both the body and the surroundings. "Moving from scepticism to understanding", indicates that the informants experience a "discrepancy" between the working training at Hernes Institute and the labor market. They experience that earlier working habits are being challenged, in relation to that they have much more time in work training than what they are used to at work. At first, the informants experience this as frustrating, but gradually they see the usefulness of the time aspect. The informants are developing an understanding that time is important for learning work techniques, awareness processes and social factors