Kinetic relationships between ankle plantar flexor and hip flexor power during gait in mildly affected adults with spastic hemiplegic and diplegic cerebral palsy - A case series study based on a ballistic strength training rehabilitation program

Postponed access: the file will be accessible after 2021-05-15Background: In normal gait, the ankle plantar flexors provide most propulsive energy during push-off, with smaller contribution of hip flexors. However, the interplay between these two joints remains unclear in spastic cerebral palsy. The objective of this study was to evaluate the kinetic relationship between the ankle plantar flexor and hip flexor power in late stance of gait (A2/H3) in mildly affected adults with spastic cerebral palsy. By implementing a ballistic strength training program, it was hypothesized that these exercises would exaggerate ankle plantar flexor power so the need for hip flexor power compensation would decrease, and thereby result in an increased A2/H3 ratio. Method: Ten adults with spastic hemiplegic and diplegic cerebral palsy, Gross Motor Function Classification System I-II, was recruited to attend an eight week ballistic strength training program mainly prescribed to most paretic limb. Three-dimensional gait analysis with a force plate was used to investigate the impact on ankle and hip power generation in push-off before, during and after intervention. At least three gait trials at self-selected speed was analyzed for each limb to calculate peak ankle and hip flexor power in the sagittal plane and relationship between them (A2/H3 ratio). Results: 7 participants completed the study protocol. 6 out of these 7 participants increased A2/H3 ratio on the most paretic limb, while 5 increased on uninvolved limb. As expected, the change was more evident on the most paretic limb compared to the uninvolved limb. Conclusion: Findings from this study provide a better understanding of the interplay between power patterns in the ankle and hip joint in spastic cerebral palsy with a possible implication to clinical practice. However, the results cannot direct any casual relationships between change in A2/H3 ratio and ballistic strength training. Until evidence is found, we assume that ballistic strength training is feasible to alter A2/H3 ratio in adults with spastic cerebral palsy, yet further analytic investigation is needed.MAMD-HELSEFYST39

Ytelsesmåling i universitetssektoren - Casestudie utført ved to fakultet på UiT Norges arktiske universitet

Ytelsesmåling i universitetssektoren kan undersøkes ved å ta for seg hvordan ledelsen ved et norsk universitet forholder seg til og hvordan de opplever sektorens viktigste verktøy i lys av blant annet New Public Management (NPM). Oppgaven vil derfor gjennom å spørre ledere ved et statlig universitet, forsøke å få bedre innsikt i deres betraktninger om og rundt ytelsesmåling. Sentralt i oppgaven, er ledernes opplevelse av verktøyet, hvordan de personlig bruker det og hvordan de selv mener verktøyet hjelper dem i sin arbeidshverdag. HENSIKT: Hensikten med studien er å få "hands-on" erfaring og betraktninger fra de som står ytelsesmåling nærmest. Det er ønskelig å undersøke hvordan den norske universitetssektoren stiller seg til de ulike problemstillinger og utfordringer som ytelsesmåling medfører og mer eksplisitt hvordan ledelsen stiller seg til muligheter og eventuelt ulemper som følger. METODE: Det ble brukt kvalitativ casemetode for å innhente mest mulig relevant og pålitelig data som beskriver fakultetsvirkeligheten. Det var formålstjenlig for denne oppgavens problemstilling å søke en dypere forståelse ved å utføre semi-strukturerte intervjuer. Seks individuelle Skype-intervju med informanter fra universitetsledelsen ble utført. FUNN: Med utgangspunkt i teorien var det naturlig å forvente en harmoni med informantenes betraktninger omkring hvilken funksjon, bruk og bidrag ytelsesmåling har i universitetssektoren. Funnene stemmer i all hovedsak med teorien på de fleste områder og noen av funnene er kanskje mer overraskende enn andre. Det mest opplagte funnet er universitetets "kopiering" av Kunnskapsdepartementets (KD) bestillinger. Informantene var enstemmig i hvor flittig de følger oppdragsgivers instrukser, fra øverste ledelse på UiT og videre ned i organisasjonen. OPPSUMMERING: På bakgrunn av funn i denne studien, kan det forstås at ytelsesmåling anvendes som et verktøy med en klar sanksjoneringsfunksjon på universitetene, samtidig som innsamlet informasjon brukes av enkelte ledere til å forsøke å ansvarliggjøre ansatte med utgangspunkt i målingene. Ytelsesmåling kan bidra til styre- og ledelsesutfordringer, på ulike nivå, kjent fra New Public Management som et svekket fokus på kvalitet, sentralisering, metodiske- og strategiske problemer og at ledere dominerer som sterkeste aktør

Kapitalforhøyelse ved rettet emisjon i henhold til styrefullmakt. En analyse av hvordan det norske lovverket sikrer likhetsprinsippet og den enkelte aksjonær/minoritetsvernet, når loven åpner for å gjennomføre rettede emisjoner ved styrefullmakt. Sett i lys av aksjerettslige regler, særlig aksjeloven § 6-28 om myndighetsmisbruk.

Formålet med avhandlingen er å analysere hvilke grenser aksjeloven setter for selskapets adgang til å fravike aksjonærenes fortrinnsrett for å gjennomføre rettede emisjoner ved styrefullmakt, herunder selskapets styringsrom etter misbruksreglene

Effekter ved bruk av kategoristyring i offentlige anskaffelser.

Tiden har ikke stått stille, og virksomheter har kastet seg på̊ bølgen og innført kategoristyring av sine innkjøp i forbindelse med omorganisering og sentralisering. Formålet med denne masteravhandlingen er å se på mulige effekter ved bruk av kategoristyring i offentlige anskaffelser og bidra til forskning rundt effekter ved bruk av kategoristyring i offentlige anskaffelser. Litteratur om kategoristyring gir et bilde der det forventes mye av kategoristyring gjennom at det beskrives mange effekter i form av effektivisering og kostnadsbesparelser, men det er knapt gjort noen empirisk forskning på faktiske effekter ved bruk av kategoristyring i offentlige anskaffelser. Dette til tross for at offentlige anskaffelser i Norge utgjør en stor andel av det norske statsbudsjettet og den enkelte offentlige virksomhets budsjetter. Problemstillingen for avhandlingen er derfor «Effekter ved bruk av kategoristyring i offentlige anskaffelser. - Hvor sterk eller svak er effektene, og hvorfor er det slik?». Effektfunnene knyttes mot organisasjonsteoriens instrumentelle og institusjonelle perspektiv for å sette funnene i en kontekst. Funnene i min forskning sier at sterke effekter ved bruk av kategoristyring i offentlig anskaffelser er en tydeliggjøring av ansvar -og fullmakts strukturer, spesialisering og profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen, oversikt og kunnskap om styring og pengebruk, systematisk leverandøroppfølging, ledelsesforankring og sist men ikke minst at strategiske innkjøp settes på dagsorden i virksomheten. Kategoristyring beskrives som en «ny» styringsmodell for innkjøpsområdet i en virksomhet, som det er åpenbart at innkjøpsavdelinger alene ikke kan lykkes med. Det krever sterkt eierskap fra toppen som forankres nedover i virksomheten. Utviklingen tyder på̊ en sammenheng mellom organisering, digitalisering og erfaringsbasert kunnskap som sammen, ser ut til å ha gjort innkjøpsfunksjonen i stand til å bruke kategoristyring som et strategisk virkemiddel i virksomhetsstyringen.Time has not stood still, and businesses have jumped on the bandwagon and introduced category management of its purchases in connection with reorganization and centralization. The purpose of this master's thesis is to look at possible effects of the use of category management in public procurement. Literature on category management gives a picture there much is expected of category management through the fact that many effects are described in form of efficiency and cost savings, but hardly anything has been done empirically research on actual effects when using category management in public procurement. This despite the fact that public procurement in Norway constitutes a large proportion of the Norwegian the national budget and the budgets of individual public enterprises. The issue for the thesis is therefore "Effects of the use of category management in public procurement. - How strong or weak are the effects, and why is that so?' The effect findings are linked to organizational theory's instrumental and institutional aspects perspective to put the findings in a context. The findings of my research say that strong effects when using category management in public procurement is a clarification of responsibility and authority structures, specialization and professionalisation of the purchasing function, overview and knowledge of management and spending, systematically supplier follow-up, management anchoring and, last but not least, strategic purchasing are put on the agenda in the business. Category management is described as a "new" management model for the purchasing area in a business, which it is obvious that purchasing departments alone cannot succeed. The requires strong ownership from the top which is anchored downwards in the business. The development indicates̊ a connection between organisation, digitization and experience-based knowledge which, together, appears to have enabled the procurement function to use category management as a strategic tool in business management

Psykiske plager, mistrivsel og ensomhet som en konsekvens av mobbing: En kvantitativ studie av sammenhengen mellom psykiske plager, mistrivsel og ensomhet hos elever i videregående skole og deres rolle i mobbing på grunnskolen.

Formålet med dette mastergradsprosjektet var å undersøke i hvilken grad det er sammenheng mellom psykiske plager, mistrivsel og ensomhet hos elever i videregående skole og deres rolle i mobbing på grunnskolen. Det var ønskelig å få en innsikt i hvor mange av elevene som ble utsatt for mobbing i grunnskolen som opplevde psykiske plager, mistrivsel og ensomhet i videregående skole. Undersøkelsen tok også for seg konsekvensene for elever med andre roller i mobbing, som den som mobber, utenforstående og assistentrollen i mobbing. Denne studien bruker kvantitativ metode og er basert på en spørreundersøkelse. Gjennom fem hypoteser, har følgende problemstilling blitt belyst og besvart; “Hvilken sammenheng er det mellom psykiske plager, mistrivsel og ensomhet hos elever i videregående skole og deres rolle i mobbing i grunnskolen?” Jeg tok kontakt med videregående skoler i Rogaland og fikk seks klasser ved tre ulike videregående skoler til å samtykke til deltakelse. Totalt bestod disse klassene av 127 elever, og jeg sendte et semistrukturert spørreskjema til disse elevene, og av disse var det 105 som valgte å besvare spørreundersøkelsen. Alle disse elevene gikk vg3 på ulike studieretninger. Respondentene ble spurt om tidligere opplevelser med mobbing i grunnskolen og psykiske plager, ensomhet og trivsel nå i videregående skole. Dataen ble samlet inn via SurveyXact og analysert i statistikkprogrammet IBM SPSS, versjon 28. Studien er forankret i teori om mobbing og forskning på psykiske plager, mistrivsel og ensomhet som en konsekvens av mobbing. Funnene i denne studien viser til flere og langvarige konsekvenser av å ha blitt utsatt for mobbing. Å bli utsatt for mobbing i grunnskolen har en positiv sammenheng med elevens ensomhet, mistrivsel og psykiske plager. Elever som har blitt utsatt for mobbing i grunnskolen opplever i større grad symptomer på psykiske plager som angst og depresjon, men også ensomhet og mistrivsel i videregående skole sammenlignet med elever som ikke har blitt mobbet i grunnskolen. Jentene som har blitt utsatt for mobbing i grunnskolen opplever mer symptomer på angst og depresjon i videregående skole, sammenlignet med gutter. Funnene viste ingen forskjell i opplevd ensomhet og mistrivsel når man sammenligner jenter og gutter. Mine funn tyder på at å mobbe andre i grunnskolen ikke har noen konsekvenser for verken ensomhet, trivsel eller psykiske plager. Derimot opplever elever som har vært tilskuere til mobbing i grunnskolen mer ensomhet i videregående skole, men opplever ikke økt grad av psykiske plager eller mistrivsel.The purpose of this master's thesis was to investigate the extent to which there is a connection between psychological distress, reduced well-being, and loneliness among high school students and their role in bullying in primary and lower secondary school. It was desirable to gain insight into how many of the students who were bullied in primary and/or lower secondary school experienced psychological distress, reduced well-being, and loneliness in high school. The survey also examined the consequences for students with other roles in bullying, such as the bully, outsider, and assistant roles in bullying. This study uses a quantitative method and is based on a survey. Through five hypotheses, the following research question has been highlighted and answered: "What is the connection between psychological distress, reduced well-being, and loneliness among high school students and their role in bullying in primary and lower secondary school?" I contacted high schools in Rogaland in Norway and obtained consent from six classes at three different high schools to participate. These classes consisted of a total of 127 students, and a semi-structured questionnaire was sent to these students, of which 105 chose to respond. All of these students were in their third year of high school, studying different subjects. Respondents were asked about their past experiences with bullying in primary and lower secondary school, and psychological distress, reduced well-being, and loneliness in high school. The data was collected through SurveyXact and analyzed using the statistical program IBM SPSS, version 28. The study is anchored in the theory of bullying and research on mental health issues, reduced well-being, and loneliness as a consequence of bullying. The findings in this study point to multiple and long-lasting consequences of being exposed to bullying. Being exposed to bullying in primary and/or lower secondary school has a positive connection with the student's loneliness, reduced well-being, and psychological problems in high school. Pupils who have been bullied in primary school and/or lower secondary school experience a greater degree of psychological problems such as anxiety and depression, but also loneliness and reduced well-being in high school compared to pupils who have not been bullied in primary and/or lower secondary school. Girls who have been bullied in primary and/or lower secondary school experience more symptoms of anxiety and depression in high school, compared to boys. The findings showed no difference in perceived loneliness and reduced well-being when comparing girls and boys. My findings indicate that bullying others in primary school has no consequences for either loneliness, well-being or psychological problems. In contrast, students who have witnessed bullying in primary school and/or lower secondary school experience more loneliness in high school, but do not experience an increased degree of psychological distress or reduced well-being

Kirurgisk behandling av kronisk analfissur. Tilhelingsrate og forekomst av inkontinens.

BAKGRUNN: Kronisk analfissur er en smertefull tilstand kjennetegnet med dårlige forhold for tilheling grunnet spasme i interne analsfinkter. Behandlingsmuligheter omfatter konservative tiltak, medisiner og kirurgi. Tailored lateral sfinkterotomi er en kirurgisk prosedyre hvor interne analsfinkter spaltes svarende til fissurens lengde, med påfølgende reduksjon i spasme som fører til bedre blodtilførsel og fremmer tilheling. Inkontinens er en risiko etter inngrepet, men regnes som lav sammenlignet med tradisjonell sfinkterotomi hvor en større del av sfinkter spaltes. Formålet med oppgaven var å undersøke effekt av behandlingen og forskjeller mellom gruppen med og uten effekt. I tillegg ønsket vi å kartlegge komplikasjoner, spesielt grad av inkontinens. METODE: Alle pasienter behandlet med tailored lateral sfinkterotomi for kronisk analfissur ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i perioden 2015-2019, ble inkludert i studien. Datainnsamlingen ble utført fra desember 2019 til april 2020. Primært endepunkt var effekt definert som ingen tegn til fissur eller epitelkledd fissur angitt av pasienten ved kontroll. Et sentralt sekundært endepunkt var andelen med vedvarende smerter eller andre plager fra endetarmen, og andelen med inkontinens definert som forhøyet St Marks score og Wexner score ved kontroll. RESULTAT: Totalt 66 pasienter var behandlet med tailored lateral sfinkterotomi for kronisk analfissur, og 58 av disse var tilgjengelig for kontroll. Tilhelet fissur ble angitt av 86 % av pasientene ved kontroll median 25 måneder etter operasjon. Blant disse hadde 44 % vedvarende smerter eller andre plager fra endetarmen. Forhøyet inkontinensscore ble funnet hos 41 %, og betydelig inkontinens (St Marks score>8) hos 11 %. KONKLUSJON: Til tross for at nærmere 9 av 10 rapporterte effekt av behandlingen, anga nesten halvparten vedvarende smerter eller andre anorektale plager ved kontroll median 25 måneder etter operasjon. Forhøyet inkontinensscore ble funnet hos over 40 %, mens betydelig inkontinens ble rapportert hos en tiendedel. Studien illustrerer behovet for standardisert oppfølging av pasienter med kronisk analfissur

Hoderegning, noens behag og andres ubehag - bruk av alternativ hoderegningsmetodikk i militær navigasjon

Sammendrag For å undersøke problemstillingen ble det valgt et ekstensivt design kalt kohortstudie. I kort går dette ut på å undersøke en gruppe på to forskjellige tidspunkter med et stimuli i mellomtiden for å forsøke og måle effekten av stimuliet. Det ble etablert en enkel kausalmodell med to uavhengige variabler; matematikkunnskaper og metodikk/tankesett, for den avhengige variabelen som er hvor raskt og nøyaktig man gjennomfører VFT-beregninger innen navigasjon. Tre grupper med enheter ble valgt ut, der den gruppen med minst navigasjonserfaring ble valgt som hovedgruppe for testing av en spesifikk metodikk, mens de to mer erfarne gruppene ble brukt for å se etter en korrelasjon mellom matematikkunnskaper og VFT-beregninger. Metodikken i seg selv går ut på å gå via «kabler», og å benytte seg primært av hastigheter der man har et visst antall kabler per minutt, det vil si at tiden man bruker per kabel går opp i 60 (eksempelvis 12, 15, 20 sekunder per kabel). Dette gjør at man slipper å krysse minuttgrensen, og medfører enklere regnestykker der man unngår 60-tallssystem. Selve undersøkelsen av metodikken viste seg å ha store utfordringer med å få nok enheter til å gjennomføre hele studien, både før og etter stimuli. Av en klasse på 21 enheter fikk 43% av gruppen som helhet gjennomført hele studiet, og slikt sett er den prosentmessige deltakelsen stor, mens selve antallet enheter lite. Gruppen som ble undersøkt viste positive tendenser etter undervisningsopplegget, både med tanke på hvor raskt de regner og hvor nøyaktig svar de kommer fram til. For den kausale delen av undersøkelsen med regnepresisjon i VFT-beregninger som avhengig variabel ble det funnet indikasjoner på at metodikk er en viktig uavhengig variabel for å bli god på hoderegning innen navigasjon, grunnet manglende samvariasjon mellom evne til å løse generelle matematikkspørsmål og evne til å løse VFT-beregninger. Det er dog vanskelig å si noe om i hvor stor grad man må være god i generell hoderegning for å kunne bli utnytte teknikker til VFT-beregninger, altså at matematikken fungerer som en forutsetning. Vi ser altså indikasjoner på at å undervise en hoderegningsmetodikk, ikke nødvendigvis den som er presentert i denne undersøkelsen, hos navigatører på et tidligere tidspunkt i utdanningen kan være med å frigi ressurser til å fokusere på andre ting innen navigasjon

Kun for dine ører

Anestesisykepleieren har et etisk og lovpålagt ansvar for å verne om pasienters helseopplysninger. I møtet med en åpen oppvåkningsavdeling kan det være utfordrende for anestesisykepleieren å ivareta taushetsplikten. Selv har jeg opplevd at taushetsplikten brytes som anestesisykepleierstudent, noe som er en del av grunnlaget for å utforske min problemstilling: «Hvordan utøver anestesisykepleiere taushetsplikten på en åpen oppvåkningsavdeling?». Det ble benyttet en kvalitativ metode med individuelle semistrukturerte intervjuer med tre anestesisykepleiere som informanter. Prosjektet har som hensikt å undersøke hvordan anestesisykepleiere utøver taushetsplikten på en åpen oppvåkningsavdeling. Det ble identifisert fem hovedtema som har innvirkning på taushetsplikten: oppvåkningsavdelingens infrastruktur, hvordan helsepersonell kommuniserer i rapporten ved pasientsengen, avdelingskultur, anestesisykepleierens opplevelse, og til slutt kollegaveiledning og opplæring av nyansatte. Hovedtemaene drøftes opp mot lovdata, etiske yrkesretningslinjer, norsk standard for anestesi, relevant forskningslitteratur, Arne Orviks bok om organisatorisk kompetanse, Edgar Scheins organisasjonsteori og Dag Ingvar Jacobsens modell om utfordringer til endring. Taushetsplikten påvirkes av flere faktorer i en organisasjon, og er komplekst med mange implikasjoner for både pasienten og anestesisykepleieren. Organisasjonen og anestesisykepleieren har et felles ansvar for å følge helsepersonelloven, og beskytte pasienter i en sårbar fase i et kirurgisk forløp

Kjøpsintensjon av sjømat. Påvirkningskraften fra reklamer og influensere i sosiale medier

Sjømatkonsumet blant unge voksne i Norge har sunket de siste årene. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan markedsføring og reklamer via influensere på sosiale medier kan snu dette og påvirke kjøpsintensjon. Faktorene som ble inkludert i denne studien var faktorer ved budskapet og faktorer ved avsender, i tillegg til involvering og aktivitet. Tillit til reklameinnlegg er også en sentral faktor. Resultatene viser at det er budskapskvaliteten til reklamer som er den viktigste faktoren når det kommer til kjøpsintensjon av sjømat, men egenskaper ved influenserne også er viktig. For å oppnå tillit til reklameinnleggene er det ekspertise og estetikk, altså faktorene ved avsender, som er de viktigste. Også her har likevel budskapskvalitet innvirkning. Aktivitet og involvering påvirker også tillit og kjøpsintensjon av sjømat, og må tas i betraktning med tanke på hvordan man utformer reklamene

Kryptovaluta som formuesgode

Tema for denne avhandlingen er kryptovaluta som formuesgode. Gjennom sammenligning med andre formuesgoder og anvendelse av beslagsrettslige regler, vil jeg søke å klarlegge hvordan kryptovaluta opererer som formuesgode. Med dette menes å avdekke hva som er fellestrekk mellom kryptovaluta og andre formuesgoder, og hva som er særegent ved kryptovaluta. Dette vil danne grunnlag for å vurdere i hvilken utstrekning dagens beslagsrettslige regler fremdeles er i stand til å tjene sitt formål når beslagsobjektet er kryptovaluta. Det er dermed to hovedproblemstillinger avhandlingen skal drøfte. Den første er hva som er særegent ved kryptovaluta, sammenlignet med andre formuesgoder i norsk rett. Den andre hovedproblemstillingen er om kryptovaluta har egenskaper som gjør det utfordrende å anvende eksisterende beslagsrettslige regler på formuesgodet. Målsettingen med avhandlingen er å belyse rettslige problemstillinger som kan oppstå dersom dagens formuerettslige regler ikke justeres for å passe på nye konsepter som kryptovaluta. Gjennom å drøfte dette vil avhandlingen belyse hvordan lovgivning kan og må justeres for å møte ny teknologi. Når det tas i bruk ny teknologi reises ofte rettslige problemstillinger som ikke har blitt løst tidligere. Teknologien er ofte et hestehode foran lovgiver, og det kan oppstå et spenningsfelt mellom informatikere som forstår teknologien og jurister som skal utforme regler for denne. Dette aktualiserer spørsmål om hvordan eksisterende regler kan anvendes på et annet rettslig konsept enn det reglene opprinnelig er bygget opp rundt