In the Dark, All Art Dealers Are Grey: Discretion and Rationalisation in the Munch Art Market

In high demand among collectors worldwide, the art of expressionist painter Edvard Munch has been the object of numerous criminal incidents. This article examines to what extent these crimes have had any regulatory effect on contemporary trade in Munch’s work and what precautionary measures Norwegian dealers take to prevent illicit art from entering the market. Consistent with a grey market paradigm, interviews with art dealers indicate that the trade in Munch has become tainted with risk due to the presence of many unprovenanced works in the market, yet most art dealers have narrow, preconceived ideas of the ‘typical’ art crime offender. Interested parties would not expect questions of provenance to be answered, so they do not ask, and social relationships are used to excuse a lack of due diligence, conveniently allowing the industry to thrive. &nbsp

Gjerningsmannsprofilering : mellom samfunnsvitenskap og politiarbeid

Gjerningsmannsprofilering er et hjelpemiddel i politietterforskning. Basert på analyser av en forbrytelse og et åsted, utarbeides beskrivelser av en sannsynlig gjerningsperson. At handling gjenspeiler personlighet er en grunnleggende forutsetning for gjerningsmannsprofilering. Psykisk sykdom forstås ofte som både en forklarende og en identifiserende faktor. Norsk kriminologi har derimot en sosiologisk forklaring og tendensen har vært sterk til å se bort fra patologiske forklaringsmodeller som knytter kriminell atferd til sykdom hos gjerningspersonen. Årsakene til kriminalitet anses først og fremst å ligge i fristelser og muligheter, og i interaksjonen mellom individ og miljø. Gjerningsmannsprofilering som et etterforskningsverktøy er kontroversielt. Et gjennomgående tema i rapporten er metodens vitenskapelige forankring i lys av kriminologiske avviksperspektiver. Flere sentrale problemstillinger som preger feltet behandles, samt metodens posisjon i Norge

Trygghet i det offentlige rom : i åtte norske kommuner og bydeler

I hvilken grad er folk trygge i lokalsamfunnet sitt, og hva er det som fører til utrygghet? Rapporten behandler disse, og flere andre sider av temaet trygghet i lokalsamfunnet. Forfatterne har et særlig fokus på trygghet i forbindelse med kriminalitet i det offentlige rom. Rapporten er tredelt og bygger på en gjennomgang av eksisterende forskning om befolkningens (u)trygghetsopplevelse, en spørreundersøkelse blant innbyggerne i åtte norske kommuner/bydeler samt intervjuer med kommuneansatte, politi og innbyggere på fire av stedene. Undersøkelsen forteller at det er et klart mindretall av de spurte som oppfatter kriminalitet som et stort problem i sin kommune, og utrygghet ved ferdsel ute om kvelden er noe de færreste opplever. Det er imidlertid kjønns- og aldersforskjeller i opplevelse av trygghet, og likeledes ser det også ut som om befolkningstetthet og urbanitet spiller en rolle for opplevd trygghet i lokalsamfunnene

Tillit til politiet

Tillit til politiet er et sentralt tema både i samfunnsdebatter og internt i politietaten. Ulike målinger viser at den norske befolkningen har høy tillit til politiet. Vår kunnskap om hvorfor tilliten er høy er imidlertid mangelfull. Denne antologien er først og fremst en diskusjon av tillitsbegrepet; hva tilliten til politiet bygger på og hva den kan hevdes å være et uttrykk for. Blant spørsmålene som stilles er i hvilken grad tilliten kan tilskrives sosiale og politiske forhold ved det norske samfunnet eller om det er politiets egen innsats som avgjør tilliten i befolkningen. I tillegg behandles tillitsdimensjonen i forhold til enkelte grupper, og hvorvidt det å vise tillit til politiet kan kalles et reelt valg eller ikke

Why we must question the militarisation of conservation

Concerns about poaching and trafficking have led conservationists to seek urgent responses to tackle the impact on wildlife. One possible solution is the militarisation of conservation, which holds potentially far-reaching consequences. It is important to engage critically with the militarisation of conservation, including identifying and reflecting on the problems it produces for wildlife, for people living with wildlife and for those tasked with implementing militarised strategies. This Perspectives piece is a first step towards synthesising the main themes in emerging critiques of militarised conservation. We identify five major themes: first, the importance of understanding how poaching is defined; second, understanding the ways that local communities experience militarised conservation; third, the experiences of rangers; fourth, how the militarisation of conservation can contribute to violence where conservation operates in the context of armed conflict; and finally how it fits in with and reflects wider political economic dynamics. Ultimately, we suggest that failure to engage more critically with militarisation risks making things worse for the people involved and lead to poor conservation outcomes in the long run

Taking the path of least resistance?: Decision-making in police investigations of illegal wildlife trade

The article considers the level of professionalism in police investigations of illegal wildlife trade in Norway by identifying factors that influence the decision-making of investigators and prosecutors. It argues that with a lack of achievement targets, weak management of environmental crime investigation, and national laws that prevent the regulation of domestic trade in species covered by the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Flora and Fauna, investigations become compromised. Inconsistent crime recording impedes the production of reliable statistics on the extent and distribution of violations, which likely has a negative effect on decisions to prioritize such cases. Many investigations result in fines, conditional discharges, or dismissals based on insufficient evidence or lack of prosecutorial capacity. However, the variations in the sample prevent reaching generally applicable conclusions about the overall state of investigations. Arguably, a lack of direction at the policy level leaves investigations vulnerable to systemic weaknesses, as they are largely dependent on the dedication of individual officers and local leaders

«Krig mot krypskyttere»: En desperat og kontraproduktiv strategi

«Krig» har blitt en vanlig metafor for bekjempelse av naturkriminalitet i Afrika. Lovbruddene knyttes til organisert kriminalitet, terrorisme og nasjonal sikkerhet, noe som brukes for å legitimere strenge repressive tiltak og skjerpede straffer. De fleste gjerningspersonene er imidlertid ressurssvake lokale som begår lovbrudd ut ifra et behov for å skaffe mat og inntekter. Uklare skiller mellom krigføring og kriminalitetsbekjempelse leder til brudd på menneskerettighetene og kontraproduktive reaksjoner mot slike lovbrudd

Mind the gap!: Decoupling between policy and practice in the policing of illegal wildlife trade

Despite numerous promises and pledges at national and international levels to confront what many acknowledge as a crisis, illegal trade in wild plants and animals continues to grow and diversify. Empirical research conducted in Norway and Uganda from 2013 to 2015 indicates that despite the different circumstances in which law enforcement operates in the two countries, policing agents face a number of comparable challenges. Drawing on institutional theory the paper argues that decoupling, that is, gaps between official policies and daily work activities within the policing organizations, compromises enforcement in both countries. Challenges stem from conflicting demands, poor resources and want of guidelines that oblige officers to prioritize the control of illegal wildlife trade in practice

«Krig mot krypskyttere»: En desperat og kontraproduktiv strategi

«Krig» har blitt en vanlig metafor for bekjempelse av naturkriminalitet i Afrika. Lovbruddene knyttes til organisert kriminalitet, terrorisme og nasjonal sikkerhet, noe som brukes for å legitimere strenge repressive tiltak og skjerpede straffer. De fleste gjerningspersonene er imidlertid ressurssvake lokale som begår lovbrudd ut ifra et behov for å skaffe mat og inntekter. Uklare skiller mellom krigføring og kriminalitetsbekjempelse leder til brudd på menneskerettighetene og kontraproduktive reaksjoner mot slike lovbrudd.acceptedVersio