Agrárpiaci Információk 2014. június

Az AKI Agrárpiaci Információk című, havi megjelenési gyakoriságú kiadványának elsődleges célja a kisebb üzemméretű mezőgazdasági termelők ellátása a gazdálkodásukhoz szükséges aktuális információkkal. Ezen információk körébe tartozik a fontosabb mezőgazdasági termékek és a mezőgazdasági inputok piaci helyzetének alakulása. Emellett árinformációk, külkereskedelmi és egyéb agrárstatisztikai adatok és ahhoz kapcsoló elemzések is közlésre kerülnek a kiadványban

Nordvegen på Hillesøy. En kvinnes båtgrav fra rundt år 800

Som følge av funn og utgravning av en båtgrav i 2017 ble det gjort nye registreringer i område regulert for boligbygging på Hillesøy. Like sør for den første grava kom det fram nok en båtgrav. Den ble undersøkt av Universitetsmuseet sommeren 2018. Grava tilhørte en kvinne, som var i 40-50 åra da hun døde. Hun var gravlagt med tre skålspenner, perler, to kniver, kam og spinnehjul. En boks og to beholdere var satt ned i båten. I tilknytning til spennene var det bevart rester av tekstiler og insekter. Grava inneholdt også bein fra fisk, sau/geit, sel og fugler, samt en kneskål fra storfe. Båten har opprinnelig vært 8,5 meter lang. Bordganger og spant var sammenføyd med saum av organisk materiale og nagler av tre. Mot begge stavner var bordene festet med klinknagler av jern. I tillegg var det anvendt nagler av jern for mindre reparasjoner. Karbondateringer og typologisk datering viser at gravleggingen fant sted innenfor tidsrommet 770-840 e.v.t. Den nære beliggenheten mellom gravene, materialets sammensetning og parelleller i gravskikk og dateringsramme indikerer at de to individene har tilhørt det øvre sosiale sjiktet innen samme lokale samfunn. Gravskikk, draktutstyr og gjenstander peker mot den norrøne overklassen. Materialet oppviser samtidig trekk som viser til kulturell påvirkning fra flere retninger. Vi foreslår at de to individene tilhørte en innflytelsesrik slekt med gård på Hillesøy eller i nærområdet, som hadde omfattende kontakter både mot norrøne handelsnettverk i sør og mot samiske allierte i nord og øst

Juntavadda. Undersøkelse av stein-mesolittiske aktivitetsområder i Kautokeino k./Guovdageaidnu s.

Sikringsundersøkelse av steinalderboplass som er skadet av barmarkskjøring, erosjon og sandflukt. Det ble dokumentert fire ansamlinger med skjørbrente steiner. I tilknytning til disse ble det dokumentert enkelte avslag og brente bein spredt på overflaten. Utgravning av tre av ansamlingene resulterte i et meget begrenset funnmateriale og ingen anlegg eller kulturspor. Det fjerde funnområdet, O200, oppviste en større funnmengde bestående av groper med brente bein, trekull, avslag og noen få redskaper. Lokaliteten tolkes som et aktivitetsområde som er brukt gjentatte ganger, trolig gjennom korte opphold. Flere avfallsgroper på et avgrenset område kan vitne om at aktiviteten har hatt et visst omfang. Den kan for eksempel ha involvert en gruppe mennesker som oppholdt seg her samtidig. Materialet kan peke mot at aktivitetene omfattet tilbereding av mat, hvor beinavfall ble samlet sammen og brent i ildstedsgroper. Et meget begrenset littisk materiale viser at det også foregikk en viss produksjon og bruk av steinredskaper. Det ble datert kull og brent bein til tidsperioden 5670-5520 f.Kr, noe som samsvarer med typologisk datering av det littiske materialet

Chertbruddet i Melsvik. Undersøkelse av chertbrudd, utvinningsteknologi og bosetningsspor fra tidlig eldre steinalder i Melsvik, Alta k., Finnmark f.

I 2012-2013 ble et chertbrudd fra steinalderen undersøkt utenfor Alta i Finnmark. Undersøkelsen omfattet 1000 m2 av steinbruddet, og 3500 m2 av bosetingsområdene som lå like ved. I tillegg til utgravning ble det gjort eksperimenter med utvinning av chert i bruddet. Resultatene viser at bruddet ble brukt allerede 8400 f.Kr., og at fyrsetting var den viktigste metoden for å bryte chert fra berget. Utvinningsvirksomheten resulterte i enorme mengde med avfall, over et stort område. Vi tolker materialet til å gjenspeile mange kortvarige besøk av mindre grupper, som trolig fant sted i sommerhalvåret. Oppholdene var sterkt fokusert mot utvinning og bearbeiding av chert, og det er få spor etter andre gjøremål. Den mest intensive utvinning var i tidsrommet 8500/8400-8000 f.Kr., men også rundt 5000 f.Kr. ble chert igjen hentet fra berget her

First encounters in the north : cultural diversity and gene flow in Early Mesolithic Scandinavia

Population genetic studies often overlook the evidence for variability and change in past material culture. Here, the authors use a Mesolithic example to demonstrate the importance of integrating archaeological evidence into the interpretation of the Scandinavian hunter-gatherer genetic group. Genetic studies conclude that this group resulted from two singleevent dispersals into Scandinavia before 7500 BC. Archaeological evidence, however, shows at least six immigration events pre-dating the earliest DNA, and that the first incoming groups arrived in Scandinavia before 9000 BC. The findings underline the importance of conducting careful archaeological analysis of prehistoric human dispersal in tandem with the study of ancient population genomics.Population genetic studies often overlook the evidence for variability and change in past material culture. Here, the authors use a Mesolithic example to demonstrate the importance of integrating archaeological evidence into the interpretation of the Scandinavian hunter-gatherer genetic group. Genetic studies conclude that this group resulted from two single-event dispersals into Scandinavia before 7500 BC. Archaeological evidence, however, shows at least six immigration events pre-dating the earliest DNA, and that the first incoming groups arrived in Scandinavia before 9000 BC. The findings underline the importance of conducting careful archaeological analysis of prehistoric human dispersal in tandem with the study of ancient population genomics.Peer reviewe

kV420 Balsfjord-Hammerfest. Arkeologiske undersøkelser 2013

I forbindelse med Statnetts planleggelse av ny kraftlinjetrase for kV420 kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest ble det i 2010 satt i gang prosjekt fra både Sametinget, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune for å avklare om den planlagte utbyggingen ville komme i konflikt med noen automatisk fredete kulturminner. Statnett fikk konsesjon fra NVE for bygging av den nye kraftledningen, og oppstart av prosjektet var planlagt til 2013/14, med plan om ferdigstilling i 2018

Nordvegen på Hillesøy - Utgravning av båtgrav fra yngre jernalder

Sommeren 2017 ble det funnet bein etter menneske spredt på en påbegynt vegtrasé ovenfor Nordvegen på Hillesøy på sørvest-sida av Kvaløya utenfor Tromsø. Den arkeologiske undersøkelsen viste at beina stammer fra en båtgrav fra yngre jernalder. Litt over halve båten var fortsatt bevart, mens resten var ødelagt av anleggsarbeidet. I den bevarte delen lå fortsatt bekken og underkropp på plass. Båten var sydd, med en opprinnelig lengde på rundt 4,8 meter. Den har hatt form som en to-roms spisse, med rett kjøl og jevnt avrundet stevn. Den døde var en mann på mellom 35 og 45 år. Gravgodset bestod av sverd, øks, spyd, kniv, tre perler og bjørneklør. Et mørkt avtrykk under skjelettet er tolket som rester av en bjørnefell. Grava dateres til sein merovingertid-tidlig vikingtid.Ut fra gravas beliggenhet og sammensetning foreslås at den døde tilhørte det lokale øvre sosiale sjikt, og at han hadde en sentral posisjon i omsetningen av fangstprodukter fra nordområdene

Nordvegen på Hillesøy - Utgravning av båtgrav fra yngre jernalder

Sommeren 2017 ble det funnet bein etter menneske spredt på en påbegynt vegtrasé ovenfor Nordvegen på Hillesøy på sørvest-sida av Kvaløya utenfor Tromsø. Den arkeologiske undersøkelsen viste at beina stammer fra en båtgrav fra yngre jernalder. Litt over halve båten var fortsatt bevart, mens resten var ødelagt av anleggsarbeidet. I den bevarte delen lå fortsatt bekken og underkropp på plass. Båten var sydd, med en opprinnelig lengde på rundt 4,8 meter. Den har hatt form som en to-roms spisse, med rett kjøl og jevnt avrundet stevn. Den døde var en mann på mellom 35 og 45 år. Gravgodset bestod av sverd, øks, spyd, kniv, tre perler og bjørneklør. Et mørkt avtrykk under skjelettet er tolket som rester av en bjørnefell. Grava dateres til sein merovingertid-tidlig vikingtid.Ut fra gravas beliggenhet og sammensetning foreslås at den døde tilhørte det lokale øvre sosiale sjikt, og at han hadde en sentral posisjon i omsetningen av fangstprodukter fra nordområdene

Kobbryggdalen (Suivevággi), Bardu k. : undersøkelse av samiske teltboplasser

I forbindelse med reguleringsplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt ble fem lokaliteter ved utløpet av Kobbryggdalen i Bardu kommune undersøkt av Tromsø Museum i august 2011. Det var registrert fire árran og en mulig gammetuft med árran (Id.nr. 112100, 112101, 112103, 112098 og 112096). Kulturminnene ligger i skoggrensa 50-100 m nord for Kobbryggelva, på en svakt førhøyet rygg som er bevokst av lyng, gress og åpen småbjørkeskog. Det ble åpnet fem felt på mellom 6 og 28m2, til sammen 65 m2. Undersøkelsene viste at samtlige kulturminner kan defineres som teltboplasser. Det ble gravd ut to ulike typer ildsteder: tre åpne árran av to parallelle rader med stein og to rektangulære/hesteskoformete árran med åpning i en ende. Gjenstandsmaterialet var lite, og bestod av et bryne, en mynt fra 1900 og to stykker ildflint, i tillegg til et par ubestemmelige stykker lær- og jernfragmenter, hvorav to mulige fiskekroker. Varierende mengder brent og ubrent bein ble samlet inn. Alle funn ble gjort i umiddelbar tilknytning til ildstedene. Det ble identifisert bein fra rein i alle ildsteder, og bein fra brunbjørn ved to av ildstedene. Samtlige árran skal dateres til nyere tid, mellom 1750 og tidlig 1900-tall. Under ett av árranene ble det datert en tidligere bruksfase til 1450-1630. Teltboplassene ble mest trolig anvendt ved kortere opphold i forbindelse med tamreindrifta

De virksomme døde. Gravskikk som sosial diskurs i det sein-mesolittiske Sør-Skandinavia

Denne avhandlingen er en undersøkelse av hvordan gravskikk har inngått i reproduksjon og endring av sosial struktur, eksemplifisert gjennom gravmaterialet fra de sein-mesolittiske samfunnene i Sør-Skandinavia. Det teoretiske grunnlaget for denne undersøkelsen utgjøres av en kritisk dialektisk tilnærming. Fundamentet for denne tilnærmingen er en oppfattelse av samfunnssystemer som bestående av av sosiale relasjoner som er i konstant endring. Et gjennomgående trekk ved de sør-skandinaviske gravene er at de har en nær lokaliseringsmessig relasjon til bosetninger. Dette tyder på at det har vært en sterk interaksjon mellom levende og døde i denne perioden. Årsakene til dette kan søkes i den større situasjonen de sein-mesolittiske samfunnene befant seg i. I lys av denne kan integreringen av de døde i de levendes verden forstås som resultat av et stort behov for arenaer og virkemidler for forhandling og utforming av sosiale relasjoner. Gravene oppviser dessuten en variasjon på mange plan, både i sammensetning av befolkningen på gravfeltet, orientering og lokalisering av de enkelte graver på gravfeltet, posisjonering av den døde, gjenstander som ble lagt i grava, og i de rituelle handlinger som har blitt utført før, under og etter gravleggelsen. Denne variasjonen kan forstås som uttrykk for at gravene og gravritualene har vært viktige medier for ulike gruppers forsøk på å påvirke relasjoner og samfunnsmessig utvikling. Tilstedeværelsen av konflikter og motsetninger mellom flere sosiale kategorier resulterte i en mangesidig utforming og anvendelse av de døde