Bruk av silikat som alternativ til kalking - feltforsøk med flytende og fast silikat i 1997

Feltforsøk med dosering av flytende silikat-lut som et alternativ til kalking har tidligere vært utprøvd i Tangedalselva. Med tanke på videre bruk av silikat i naturen var det viktig å få undersøkt hvorvidt dosering av silikat kunne ha uønskede negative sideeffekter på den naturlige fauna og flora i et elvesystem. Prosjektet i Tangedalselva i 1997 hadde derfor som målsetning, i tillegg til de kjemiske studiene, å undersøke effektene av silikatdosering på villfisken i elva (aure), på bunndyrsamfunnet, og på artssammensetning og mengde av påvekstalger. Når det gjelder prosjektet med bruk av fast silikat i Aurtjernbekken i Akershus, hadde det sin bakgrunn i behovet for nye metoder for avsyring av bekkesystemer. Resultatene fra Tangedalselva var lovende, og viste ingen klare negative effekter på noen av organismegruppene som ble undersøkt. Eksponeringsforsøk med den sensitive døgnfluarten Baetis rhodani viste sterkt redusert dødelighet i silikatbehandlet vann. De kjemiske studiene viste at en dose på mellom 0,6 og 2 mg SiO2 pr. liter var nødvendig for å redusere konsentrasjonen av Ali i Tangedalselva. Forsøkene med fast silikat i Aurtjernbekken var mindre lovende, og viste minimale effekter av utlegging av fast silikat både på aluminiumskjemien og på aure eksponert i bur. Lav løselighet på silikatklumpene er den sannsynlige årsaken til dett

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk

Tracing recovery from acidification in the Western Norwegian nausta watershed

A novel method, redundancy analysis (RDA), has been used to examine whether chemical recovery from acidification in the western Norwegian Nausta watershed produces detectable recovery within the community structure of the macro-zoobenthos. The RDA results have been compared with measures of recovery based on the changes detected using highly specialized and regionally defined biological acidity indices. We found that the beginning of biological recovery in the Nausta watershed was recognizable during the period 1989–1998. Recovery occurred in the upper reaches and in the tributaries. The multivariate approach proved to complement the acidity indices approach, and much biological information can be gained by their combined use. The RDA method is conservative, i.e. does not overestimate biological recovery, and it is not geographically constrained as are the acidity indices. We also found that seasonal climatic factors strongly influence the benthic community, and may confound the detection of the biological recovery process

Undersøkelse av regulerte vassdrag med anadrome fiskebestander i Høyanger kommmune, Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkesmannen i Miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane er fem vassdrag i Høyanger kommune undersøkt høsten 1996 og våren 1997 med tanke på vannkvalitet og bestandsstatus for aure og laks. Etter en samlet vurdering av resultatene anbefaler vi kalking for å sikre aurebestandene i Austerbø- og Østerbøelv. Alternativt bør disse elvene overvåkes for å fange opp en eventuell forverring av situasjonen som kan true bestandene. Av samme grunn anbefaler vi også overvåking av Myrastølselva og Førdeelva. Biotopjusterende tiltak i form av terskler blir anbefalt som tiltak for å øke produksjonsgrunnlaget for ungfisk på utvalgte strekninger i Austerbøelva, Førdeelva, og Bjordalselva. Våren 1997 ble prosjektet utvidet med undersøkelse av eggoverlevelse samt prøvetaking av gjeller i Ortneviks- og Høyangervassdraget (Daleelva). I forbindelse med feltarbeidet i Daleelva ble det observert fiskedød, og prøvetakingen ble derfor utvidet for om mulig å bestemme årsaken til dette. Det ble funnet svært høye mengder aluminium på gjellene til ungfisk av laks (945 +/- 620 µg/g) og aure (461 +/- 477 µg/g) samlet inn fra Daleelva under fiskedøden, og det var omfattende histologiske forandringer i gjellene. Det er derfor overveiende sannsynlig at dårlig vannkvalitet med høye aluminiumskonsentrasjoner er årsaken til fiskedøden.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinge

Environmental and biological characteristics of high altitude lochs in Scotland

As part of a comprehensive evaluation of the status of remote mountain lake ecosystems throughout Europe, the response of key organisms in mountain lakes to variations in environmental gradients due to geography and climate, pollution and catchment characteristics was evaluated. Samples were taken from the pelagic (zooplankton, bacteria and chlorophyll a) and littoral (benthic invertebrates and epilithic diatoms) zones. Surface sediment core sub-samples were taken for analysis of sub-fossil cladocera, chironomids, diatoms and pigments. Concentrations of trace metals, persistent organic pollutants and spheroidal carbonaceous particles were also measured. This paper describes the variation in species composition and environmental characteristics of upland lochs across northern Scotland and examines how the former may be related to the latter. Multivariate techniques were employed to examine patterns and relationships within and among the multivariate species and environmental datasets. Results show that in remote mountain lakes in Scotland, biological assemblages of key organisms groups are driven by a number of environmental gradients, in particular organic content and acid-base status. It appears that these systems can broadly be divided, on the basis of their species composition into two main types. Low alkalinity lochs with sparse soil coverage at higher altitudes have distinctly different biological communities compared with lochs with high organic levels and high proportions of peaty soils in the catchments

Survey of watercourses with anadromous fish populations in Sogn og Fjordane, Western Norway

På oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Hovlandselva, Ytredalselva, Lona, Gaula og Nausta undersøkt. Målet med undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997 og april 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Vannkvaliteten i alle nedbørfelten er påvirket av sur nedbør. Lona er sjøsaltpåvirket, med vekslende surhet, men uten høy mobilisering av labilt aluminium. Resultatene tyder på rekrutteringssvikt for laks i vassdraget. Hovlandselva har sterkt redusert vannføring p.g.a. regulering, og terskelbygging foreslås som et fiskefremmende tiltak. Vannkjemisk og biologisk status er temmelig lik for Ytredalselva og Hovlandselva. Begge vassdragene har en ustabil vannkjemi, og der er indikasjoner på rekrutteringssvikt for laks. Begge elvene bør overvåkes. Gaula har tilfredsstillende vannkvalitet i anadrom del av hovedelva, men vannkvaliteten er kritisk i enkelte sidevassdrag. Laksestammen synes livskraftig, men betydningen av utsetting for å opprettholde nåværende bestandsnivå er usikker. Nausta har, i likhet med Gaula, en livskraftig laksebestand og en aurebestand som er i framgang. Hovedelva har god vannkvalitet, mens ustabil vannkvalitet forekommer i noen av sideelvene. Kjemiske mottiltak tilrås foreløpig ikke for noen av vassdragene, men derimot oppfølgende vannkjemisk og biologisk overvåking bør fortsette for å holde utviklingen under oppsikt.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdeling

Referansevassdrag for effektstudier av sur nedbør. Kjemiske og biologiske forhold i Bondalselva og Visavassdraget, Møre og Romsdal, 2002-2006

© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseSchartau, A.K., Brettum, P., Fiske, P., Hesthagen, T., Johansen, S.W., Mjelde, M., Raddum, G.G., Skjelkvåle, B.L., Saksgård, R., Skancke, L.B. 2006. Referansevassdrag for effektstudier av sur nedbør. Kjemiske og biologiske forhold i Bondalselva og Visavassdraget, Møre og Romsdal, 2002-2006. - NINA Rapport 199. 99 s. To vassdrag i Møre og Romsdal, Bondalselva med sidevassdraget Sledalselva og Rognestøylsvatn i Ørsta kommune og Visavassdraget med sidevassdraget Tverrelva og Måsvatn i Nesset kommune, ble i 2002 valgt ut som potensielle referansevassdrag i forhold til overvåkingsbehovene i hht. Vannrammedirektivet generelt og i forhold til effektstudier av sur nedbør spesielt. Vassdragene representerer svært jonefattige vassdrag, med lave nivåer av næringssalter og kalsium. Norske vassdrag er generelt artsfattige sammenlignet med vassdrag ellers i Europa. Vassdragene på Vestlandet er særlig artsfattige og representerer således en særnorsk vassdragsnatur. Bondalselva og Visavassdraget ble undersøkt fra høsten 2002 til og med våren 2006 etter samme metodikk som er etablert innenfor de nasjonale overvåkingsprogrammene mhp. effekter av forsuring og kalking. Vanntyper og klima Vassdragene er karakterisert som svært kalkfattige til kalkfattige, klare vanntyper i hht. typologien som er utviklet for implementering av Vannrammedirektivet i Norge. Rognestøylsvatn tilhører den boreale klimasonen mens Måsvatn ligger på grensen mot fjellregionen. Rognestøylsvatn er mindre og grunnere enn Måsvatn. Temperaturforholdene er svært like for de to områdene med relativt høye vintertemperaturer og moderate temperaturer på sommeren. Nedbørsmengdene i de mest nedbørsrike periodene er vesentlig høyere i området nær Bondalselva enn området med Visavassdraget. Vannkjemi Vannkjemien i de utvalgte lokalitetene er typiske for landsdelen. Kalsium-nivået er lavt, omkring 1 mg/L. Konsentrasjonene av klorid er typiske for vassdrag som er noe påvirket av marine sjøsalter. Til sammenligning vil innlandsvassdrag uten påvirkning av marine aerosoler ha klorid-konsentrasjoner 6,2, men beregning av opprinnelig pH viser at innsjøene i dag har noe lavere pH enn forventet. Vannkjemisk er de to vassdragene svært like men med noe høyere nivåer av næringssalter (nitrogen og fosfor), kalsium og organisk stoff (TOC) i Rognestøylsvatn sammenlignet med Måsvatn. Sammen med mindre klimatiske forskjeller er dette antagelig hovedårsaken til de biologiske forskjellene som er funnet. NØKKELORD : forsuring, eutrofiering, referansetilstand, overvåking, biologisk mangfold, vanndirektivet, vannkjemi, planteplankton, vannplanter, begroingsalger, krepsdyr, bunndyr, fisk, laks, acidification, eutrophication, reference condition, monitoring, biodiversity, Water framework Directive, water chemistry, phytoplankton, macrophytes, benthic algae, microcrustaceans, macroinvertebrates, fish, salomonpublishedVersio

Diversity and distribution patterns of benthic invertebrates along alpine gradients. A study of remote European freshwater lakes

Invertebrates inhabiting alpine water bodies are sensitive to environmental variability and lake faunal communities can therefore be important indicators of long-range airborne pollution, climate change and other human impacts. Information about the trophic structure and species composition of alpine lake ecosystems over space and time should therefore give important insights into environmental change effects. To explore the sensitivity of the faunal communities to environmental variability at local and regional scales we sampled biological and environmental variables from alpine lakes in seven different alpine lake districts in six European mountain regions. The fauna of the lakes was mainly composed of oligotrophic/ultraoligotrophic species, predominantly chironomids which made up more than 60% of all individuals. Species accumulation curves were used to explore patterns of species turnover and distribution, and the results indicated strong patterns in species diversity and also environmentally driven patterns in species distributions among lake districts. We used ordination analyses to explore these patterns in more detail. The results showed that the over-riding patterns in faunal assemblages were found between the lake districts. Lake-water chemistry appeared to be the major driver of the faunal assemblages at this scale, but altitude and geography could also account for significant fractions of the variability. In addition to these broad-scale patterns, repeatable trends in the faunal assemblages could be found in the faunal assemblages within lake districts. At this scale, the strongest compositional trends were found along the altitudinal gradient, but the faunal communities also responded to within-district variability in lake-water chemistry. Lake size or maximum depth did not appear to have any statistically significant effect on the littoral faunal assemblages at either scale.Gli invertebrati che colonizzano gli ambienti acquatici d\u27alta quota sono sensibili alle variazioni ambientali e le loro comunit? possono essere utili indicatori di trasporto di inquinanti, cambiamenti climatici e altri impatti antropici. Informazioni relative alla struttura trofica e alla composizione in specie degli ambienti lacustri possono fornire utili informazioni sugli effetti dei cambiamenti climatici. Per definire la sensibilit? delle comunit? lacustri alle variabilit? ambientali su scala regionale e locale abbiamo campionato laghi in 7 diversi distretti alpini appartenenti a 6 regioni montane europee. Le curve di accumulo utilizzate hanno fornito informazioni relative al turn-over di specie ed alla loro distribuzione. L\u27idrochimica lacustre sembra essere uno dei principali fattori determinanti la struttura di comunit? fra i diversi distretti, l\u27altitudine e la distribuzione geografica hanno anche un ruolo importante