Er de karotenoid røde piggene hos trepigga stingsild (Gasterosteus aculeatus) en sekundær kjønnskarakter?

Generelt sett er hunner mindre ornamenterte enn hanner. Ornamenterte hunner har blitt sett på som en ikke-adaptiv korrelasjonseffekt av seleksjon på hanner. Det finnes likevel støtte for at hunners ornamentering kan ha utviklet seg på grunn av aktivt valg fra hanner og derfor er et resultat av interseksuell seleksjon. Vi har undersøkt de karotenoid-røde piggene hos hanner og hunner i en populasjon av trepigga stingsild (Gasterosteus aculeatus) i gyteseongen (juni) og fire måneder etter gyting (oktober). Hensikten var å undersøke om de røde piggene er en sekundær kjønnskarakter og om rødfargen signaliserer kvalitet og derfor kan være et resultat av seksuell seleksjon. Resultatene viste at hanner hadde rødere pigger enn hunner både i gyteperioden og fire måneder senere, men forskjellene var små og de rødeste hunnene var rødere enn de blekeste hannene. Stingsilda var like rød i gyteperioden som etter gyteperioden. Fisk infisert av Schistocephalus solidus var mindre rød enn de som ikke var infisert. Parasittert stingsild ble bare funnet utenom gytesesongen. Disse resultatene indikerer at røde pigger er en sekundær kjønnskarakter, og at rødfargen signaliserer om stingsilda er parasittert

Montana Kaimin, November 29, 1967

Student newspaper of the University of Montana, Missoula.https://scholarworks.umt.edu/studentnewspaper/5498/thumbnail.jp

Hvordan holdninger og subjektive normer påvirker tannpuss hos unge voksne i Troms fylke

Bakgrunn og formål: Bakgrunnen for vår oppgave er å finne ut hvordan holdninger og subjektive normer påvirker tannpuss hos unge voksne i Troms Fylke, ved hjelp av atferdsmodellen til Ajzen og Fishbein «The Theory of Reasoned Action». Ut fra dette ønsket vi å undersøke om positive holdninger og subjektive normer knyttet til oral helse er relatert til mer frekvent tannpuss og også til mindre karies og gingivitt. Metode: Data er hentet fra tverrsnittsundersøkelsen TOHNN der det ble brukt spørreskjema og klinisk undersøkelse. Fra spørreskjema ble spørsmål om holdninger, subjektive normer, intensjon og tannpussefrekvens rapportert. Det ble i tillegg rapportert om bakgrunnsfaktorer som alder, kjønn, utdanning og inntekt. For å få en oversikt over de tannhelserelaterte variablene ble det blant annet målt hvor ofte deltakerne bruker tannhelsetjenesten, selvrapportert oral helse, pussevaner og holdninger til tannhelse. Den orale statusen til deltakerne ble definert av karies og gingivitt. Karies ble målt ut fra antall tenner med karies grad 3-5, og gingivitt ble målt ved gingival blødningsindeks. Vi har valgt ut aldersgruppen 20-34 år og data fra denne gruppen er analysert i SPSS. Resultater: Resultatene viste at en sterkere intensjon til å pusse var relatert til mer hyppig tannpuss (p<0,001). Holdninger til og subjektive normer for tannpuss var relatert til intensjonen til å pusse (begge p<0,001). En sterkere intensjon var også assosiert med færre tenner med karies (p=0,003) og bedre selvrapportert oral helse (p<0,001). Mer frekvent tannpuss var relatert til færre tenner med karies (p<0,001), mindre blødning (p=0,006) og bedre selvrapportert oral helse (p<0,001). Kvinner hadde sterkere intensjon til å pusse og bedre holdninger til tannpuss enn menn. Sterkere intensjon og bedre holdninger var også relatert til høyere utdanning og regelmessig bruk av tannhelsetjenester. Konklusjon: Våre resultater viser at både holdninger og subjektive normer er viktig for munnhelserelatert atferd, og bør fokuseres på innen munnhelsefremmende arbeid. Tannhelsepersonell bør ha mer fokus på å kartlegge holdninger og subjektive normer til oral helse hos hver enkelt pasient, og på denne måten få en åpen dialog med pasienten og mulighet til å tilpasse både informasjon og tiltak

Finansiering av næringsrettet FoU: Utviklingstrekk, prioriteringer og instituttenes rolle

Det har vært et politisk mål i Norge at en større andel av våre ressurser skal være rettet mot FoU. Målet som har blitt satt, er at 3 prosent av BNP skal brukes på FoU, der næringslivet skal stå for to tredjedeler. De siste ti årene har veksten i landets FoU-kostnader økt klart mer enn BNP-veksten. Som en konsekvens har FoU som andel av BNP økt fra 1,7 til 2 prosent i perioden 2011-2021. Utviklingen har imidlertid ikke vært stabil. Siden 2019 har vi igjen sett et markant fall i denne andelen, drevet av lavere vekst i FoU-kostnader. Forskningsinstituttene har historisk vært sentral bidragsyter til økning i FoU i næringslivet, både i kraft av egen kunnskapsutvikling og som brobygger mellom akademisk forskning og næringsrelevant problemløsning. Denne rollen ser nå ut til å svekkes. De siste 10 årene har veksten i forskningsmidler til instituttene vært lav når vi måler i reelle tall (justert for prisvekst). Næringslivets egen FoU er derimot i klar vekst, men næringslivet kjøper i stadig mindre grad FoU-tjenester fra instituttene og universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). En markant økning i anvendt forskning i UH-sektoren skulle på sett og vis bidra til at UH-sektoren og næringslivet kom nærmere hverandre, men denne økningen er på ingen måte tuftet på økt finansiering fra og samarbeid med næringslivet. Hva er det som driver denne ulike utviklingen der de forskningsutførende sektorene i mindre grad finansierer forskning hos hverandre? Er Forskningsrådet indirekte en kilde til denne utviklingen gjennom prioriteringer og endringer i vilkår? Eller handler dette om endringer i næringsstruktur, forskningstematikk i næringslivet og teknologi? I denne rapporten ser vi nærmere på finansieringen av næringsrettet forskning i Norge, samt mulige drivere bak dette utviklingsforløpet. Vi er særlig opptatt av instituttsektoren rolle. Når vi ser nærmere på tallene for finansiering av norsk forskning, ser vi at finansieringskildene grovt sett kan deles i fire: Næringslivet finansierer 38 prosent. Dette er mindre enn det næringslivet utfører av FoU, og det henger sammen med mye offentlig støtte til FoU i næringslivet. De siste ti årene har likevel næringslivet økt andelen egenfinansiering, som betyr at de kjøper mindre FoU-tjenester fra de andre forskningsutførende sektorene. UH-sektoren blir nesten i sin helhet finansiert av offentlige bevilgninger, direkte eller via Forskningsrådet (til sammen 89 prosent). Denne andelen har økt de siste årene. For instituttene er det også offentlig finansiering som er viktigst. Til sammen finansierer offentlige kilder 73 prosent av instituttenes virksomhet, der 25 prosent kommer fra Forskningsrådet. Næringslivet finansierer kun 15 prosent av instituttenes FoU. Også for instituttene har betydningen av offentlig finansiering økt over tid. Forskningsrådet finansierer 11 prosentav all FoU, SkatteFUNN finansierer 6 prosent og ulike internasjonale kilder (spesielt EU), samt noen andre nasjonale kilder finansierer 10 prosent. Forskningsrådet er den finansieringskilden som har hatt den laveste realveksten det siste tiåret, men veksten har dog vært positiv. Midler herfra er særlig viktig for instituttene. SkatteFUNN er den kilden som har hatt høyest økning i perioden. Noe av SkatteFUNN-midlene kanaliseres videre til instituttsektoren og UH-sektoren gjennom underleveranser og samarbeid med næringslivet. Våre beregninger viser imidlertid at denne typen kjøp av FoU-tjenester har fulgt en kraftig negativ trend gjennom hele tiårsperioden, både for instituttsektoren og UH-sektoren.publishedVersio

TELEMEDICINE IN PRACTICE From operating theatre to operating studio -visualising surgery in the age of telemedicine

2 Summary The introduction of communication technology into operating theatres involves significant changes and challenges. We have conducted a telemedicine project between two of Norway&apos;s largest hospitals (Rikshospitalet and Ullevaal hospital) with a focus on image-guided surgical and radiological procedures. Video was broadcast using a 34 Mbit/s ATM network. This resulted in changes in the local work practice to accommodate and facilitate the communication. It also required changes in the surgeon&apos;s work situation with regard to teaching in order to improve communication with remote viewers. These changes were non-trivial, and we see them as signs of a shift towards a more public kind of surgery and interventional radiology brought about by the technology. Introduction Once an operating theatre was literally a theatre, where dissections and operations were performed for the audience who were seated in the room around the table. This public aspect of surgery has for a long time (and for good reasons) been downplayed and limited to the teaching hospitals or to defined training programmes. However, visualisation of the surgical performance may be re-emerging as telemedicine is introduced into surgery. In this case the audience&apos;s presence is virtual, being mediated by the technology. This increases the flexibility immensely, because the audience may be distributed in space (remotely located) or in time (e.g. by broadcasting stored material from a database). The effect is that the operating theatre once more becomes a real &quot;theatre&quot;, or perhaps &quot;operating studio&quot; would be an appropriate term

AliceVision: GPU Programming for Depth Estimation Feature descriptor matching with Locality Sensitive Hashing optimized using OpenACC

Implements an approximate nearest neighbor algorithm for many-dimensional points, called Locality Sensitive Hashing in C, then optimizes it using OpenACC. One of the goals of the thesis is to see how well OpenACC is able to parallelize such a program. The other goal is to see how well the LSH algorithm, when optimized by OpenACC, is able to solve the nearest neighbor problem for SIFT feature descriptors, with the hope that this can be used for depth estimation in the AliceVision project

Wind power and Counterpower. A study of Norwegian wind power resistance

Denne studien forsker på norsk vindkraftmotstand. Vindkraft har vært et av de mer intense debattemaene de siste årene, og fra et statsvitenskapelig perspektiv er det interessant å se på hvorfor et klimatiltak som vindkraft har blitt møtt med mye motstand. Som forskningsdesign har studien brukt en kvalitativ casestudie. Datamaterialet har kommet ifra intervjuer med respondenter fra energiselskapene Østfold Energi og Zephyr, og fra interesseorganisasjonene Naturvernforbundet og Den Norske Turistforening, samt fra dokumenter. Ved å bruke teorier om politiske skillelinjer, gjenstridige problemer, og institusjonell teori har masteroppgaven sett på grunnlaget for vindkraftmotstanden, og hvorfor vindkraftmotstanden har økt i tidsperioden 2017-2020. Det studien viser er at den hyppige utbyggingen av vindkraftverk fra 2017 og utover intensiverte vindkraftmotstanden, men det var ved etableringen av Motvind i 2019 at dynamikken i vindkraftdebatten ble endret. Som en aktør taler Motvind de absolutte vindkraftmotstanderne sin sak, og kanalisere den motstanden inn i konfrontasjoner med de allerede etablerte aktørene på feltet. Vinkdraftdebatten kommer i krysningspunktet mellom natur- og klimahensyn. Det er en konflikt mellom globale hensyn, lokale ulemper og sentrum-periferiskillelinjer. Det er mange grunner til motstand, og den motstanden Motvind representerer har endret hvordan vindkraft som et klimatiltak implementeres. Det som er verdt å forske videre på er om denne vindkraftmotstanden vil fortsette ved utbyggingen av havvind, og om myndighetene kommer til å komme motstanderne mer i møte i fremtiden.Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskapAORG350MASV-AOR

Vindkraft og Motkraft. En studie av norsk vindkraftmotstand

Denne studien forsker på norsk vindkraftmotstand. Vindkraft har vært et av de mer intense debattemaene de siste årene, og fra et statsvitenskapelig perspektiv er det interessant å se på hvorfor et klimatiltak som vindkraft har blitt møtt med mye motstand. Som forskningsdesign har studien brukt en kvalitativ casestudie. Datamaterialet har kommet ifra intervjuer med respondenter fra energiselskapene Østfold Energi og Zephyr, og fra interesseorganisasjonene Naturvernforbundet og Den Norske Turistforening, samt fra dokumenter. Ved å bruke teorier om politiske skillelinjer, gjenstridige problemer, og institusjonell teori har masteroppgaven sett på grunnlaget for vindkraftmotstanden, og hvorfor vindkraftmotstanden har økt i tidsperioden 2017-2020. Det studien viser er at den hyppige utbyggingen av vindkraftverk fra 2017 og utover intensiverte vindkraftmotstanden, men det var ved etableringen av Motvind i 2019 at dynamikken i vindkraftdebatten ble endret. Som en aktør taler Motvind de absolutte vindkraftmotstanderne sin sak, og kanalisere den motstanden inn i konfrontasjoner med de allerede etablerte aktørene på feltet. Vinkdraftdebatten kommer i krysningspunktet mellom natur- og klimahensyn. Det er en konflikt mellom globale hensyn, lokale ulemper og sentrum-periferiskillelinjer. Det er mange grunner til motstand, og den motstanden Motvind representerer har endret hvordan vindkraft som et klimatiltak implementeres. Det som er verdt å forske videre på er om denne vindkraftmotstanden vil fortsette ved utbyggingen av havvind, og om myndighetene kommer til å komme motstanderne mer i møte i fremtiden

New methods for user driven innovation in the health care sector

This project aims to draw attention to user driven innovation in the health care sector. The goal is to develop and test methods for user driven innovation in the context of health care. Methods which have proven valuable in industrial contexts may lack suitable counterparts within the health care sector